Sårbehandling via MMS

Transkript

1 Sårbehandling via MMS Statusrapport november 2012

2 1. Bakgrunn for prosjektet: I Listerregionen er det avdekket behov for enklere kommunikasjon mellom fagpersoner i primær- og spesialisthelsetjenesten mht oppfølging og diagnostisering av ikke helende sår. Det er behov for mer effektiv kommunikasjon mellom fagpersoner i 1. og 2. linjetjenesten med hensyn til diagnostisering og oppfølging. For fagpersonell i sykehuset er det viktig å holde ventetiden nede, samtidig som det er ønskelig med en tett og strukturert oppfølging av alle pasienter. For fagpersoner i primærhelsetjenesten er det behov for økt kunnskap om behandling og oppfølging av pasienter med ikke-helende sår, noe som også forutsetter mulighet for å kunne konsultere spesialist ved endringer/forverringer. For pasienter er det viktig at sårutvikling og endringer i ikke-helende sår følges nøye opp av helsepersonell for å unngå komplikasjoner i form av amputasjoner eller dødsfall. Dansk telemedisin har utviklet en elektronisk sårjournal som har vist seg å ha svært gode dokumenterte resultater, både med hensyn til samfunnsøkonomisk bruk av ressurser, økt kompetanse blant personell og mindre lidelser og varige komplikasjoner blant pasienter og brukere. Kommunene Farsund og Lyngdal har sammen med Sørlandet sykehus Helseforetak investert i sårjournalen fra Dansk Telemedisin. Anskaffelse av en elektronisk sårjournal utgjør en liten del av kostnadene ved prosjektet. De største utgiftene er knyttet til implementering og administrative og organisatoriske utfordringer knyttet til hvordan man anvender journalen i praksis og hvordan den implementeres i den daglige driften. Gjennom prosjektet skal det vurderes og utredes om Elektronisk sårjournal er hensiktsmessig å ta i bruk som et telemedisinsk tiltak. 1.1 Hovedmål jfr. prosjektbeskrivelse/søknad: Utvikle og implementere en helhetlig behandlingslinje for pasienter med ikke-helende sår på Agder ved hjelp av telemedisin. Det arbeides parallelt med å utvikle et valgfritt emnestudium i sårpleie til desentralisert sykepleie utdanning gjennom Lister kompetanse. Innføring av sårbehandling via MMS kan åpne for spennende praksisplasser i kommunene. Resultatene vil antas å ha overføringsverdi for pasienter, helseforetak og kommuner i hele landet. Prosjektet skal dokumenteres og evalueres. 1.2 Delmål jfr prosjektbeskrivelse/søknad: 1. Utarbeide og implementere felles prosedyrer for behandling av sår (behandlingslinje) 2. Utrede administrative, økonomiske og organisatoriske utfordringer knyttet til å ta i bruk sårjournalen i eksisterende organisasjon, både i primær- og spesialisthelsetjenesten 3. Gjennomføre nødvendige justeringer mht. organisering og nye arbeidsrutiner 4. Ta i bruk sårjournalen inntil 20 aktive brukere fordelt på to kommuner innen Sikre kompetanseheving økt kunnskap om ikke helende sår og telemedisin 6. Evaluere og dokumentere resultatene og kost-nytteverdi. 7. Vurdere å utvide prosjektet til å omfatte de øvrige 4 kommunene i Lister

3 1.3 Resultatmål jfr prosjektbeskrivelse/søknad: a. Pasienter med ikke-helende sår gis et bedre tilbud mht kortere ventetid og færre reiser og/eller konsultasjoner/innleggelser i sykehus. Dette vil igjen kunne resultere i mindre lidelser, færre amputasjoner og mindre risiko for dødsfall som følge av komplikasjoner. b. Økt kompetanse og en mer hensiktsmessig bruk av ressurser både i spesialist- og primærhelsetjenesten gjennom å implementere en telemedisinsk løsning som åpner for bedre kommunikasjon på tvers av nivå. For primærhelsetjenesten betyr dette raskere tilgang på medisinskfaglig kompetanse i spesialisthelsetjenesten for veiledning og dermed økt kompetanse mht sårbehandling. For spesialisthelsetjenesten betyr det at antall polikliniske konsultasjoner vil reduseres og at man dermed vil få frigjort tid til oppfølging av flere pasienter mer inngående og dermed vil kunne ta i mot nye og vanskelige pasienter og å drive med mer avansert sårbehandling c. Samfunnsøkonomisk bruk av ressurser gjennom en mer hensiktsmessig organisering av arbeidet knyttet til diagnostisering, utredning og oppfølging av sårpasienter ved at spesialistheletjenesten kan behandle og følge opp flere pasienter, samtidig som transportkostnadene reduseres. For hjemmesykepleierne i kommunene vil innføring av telemedisinske løsninger for sårbehandling kunne redusere antall timer man bruker til å følge pasienter/brukere til konsultasjoner og oppfølging i sykehus For helseforetaket vil bruk av sårjournalen kunne redusere transportutgifter til polikliniske kontroller betydelig. For pasienten betyr det at man kan spare masse tid i reise til polikliniske kontroller, om pasienten arbeider vil det bety lavere fravær fra jobb. d. Forebygge alvorlige forverringer i tilstanden. Behandlende lege kan følge utviklingen av såret over tid ved hjelp av billedmateriale som sendes via MMS fra primærhelsetjenesten. Dette vil igjen føre til lavere risiko for forverringer, og dermed også lavere antall amputasjoner og færre som blir varig ufør som følge av amputasjoner mv. e. Konsolidere Sørlandet sykehus sin posisjon som ett av landets ledende fagmiljø innen behandling av ikke-helende sår. Bruk av elektronisk sårjournal gjør det mulig for fagmiljøet ved SSF å følge opp pasienter fra hele landet og således kunne ivareta områdefunksjon for hele Helse Sør-Øst og deler av Helse-Vest. 2. Prosjektorganisering jfr prosjektbeskrivelse/søknad: I søknad om midler var følgende organisering av prosjektet skissert: Prosjektansvarlig: Marcus Gürgen, avdelingsleder kirurgisk avdeling SSF Styringsgruppe: Helsenettverk Lister Prosjektgruppe: Marcus Gurgen Sårsykepleier SSF 2-3 fagpersoner fra pilotkommunen/pilotkommunene 2-3 fagpersoner fra øvrige kommuner i Lister Brukerrepresentant

4 På bakgrunn av innspill fra lege ved SSHF, Marcus Gürgen, har organiseringen blitt noe endret og forenklet underveis i forhold til det som var skissert i søknade, med ønske om å ikke forsinke og vanskeliggjøre det daglige praktiske arbeidet. Det praktiske arbeidet med gjennomføringen har involvert følgende personer: 1. Marcus Gürgen, avdelingsleder kirurgisk avdeling SSF 2. Prosjektleder, enhetsleder og sykepleier Birte Aa. Rafoss, Farsund Kommune 3. Kari Nilsen, sykepleier, Lyngdal Kommune 4. Oddveig Stavrum, sykepleier, Lyngdal Kommune 3. Status november 2012: 3.1 Prosjektleders vurdering av status i prosjektet: Egen kompetanseheving: Som prosjektleder har jeg måttet bruke tid på å skaffe meg kompetanse i forhold til temaet. Dette har skjedd via gjennomgang av tilgjengelig materiell/dokumenter, kurs, besøk ved sårpoliklinikken og informasjon via nettet. Jeg har besøkt Universitetssykehuset i Nord- Norge (UNN) og tilbrakt en arbeidsdag der for å drøfte ulike utfordringer og for å få økt kunnskap om den praktiske bruken av systemet. Samarbeid: Forberedelser til møter: Prosjektleder har hatt ansvar for planlegging og forberedelser av møter/opplæring/kurs av sykepleiere i kommunene. Møter i prosjektgruppa: Det har vært avviklet 4 møter i prosjektet, og flere treff med noen i prosjektet underveis, samt kontakt gjennom å treffes, epost og telefon mellom sykepleierne i Farsund og i Lyngdal underveis. Kontakt med Danmark: samarbeidet med Dansk Telemedisin har bestått i avklaringer, orientering om sårjournalen, brukerveiledning og opprettelser av profiler og tilganger. Kontakt med UNN: har i hovedsak vært gjennom telefonkontakt i tillegg til en dags besøk ved UNN i juli Målet er bl.a. å få tilgang til erfaringer ved bruk av systemet. Kontakten med UNN er nyttig for prosjektet. De har brukt tid på avklaringer knyttet til samtykke samt utarbeidet egen forenklet veileder på norsk til pasienter og ansatte. Dette benyttes nå som grunnlag for utarbeidelse av vår egen veileder. Kontakt med SUS: Prosjektleder har avtale med prosjektleder i Stavanger om et dagsbesøk i Stavanger den 4. desember 2012 for gjennomgang av erfaringer i bruk av systemet og utveksling av informasjon. Har fått orientering om deres organisering av bruk av sårjournal, avklaringer i forhold til økonomiske perspektiver og bruk av takster ved oppfølging av telemedisin Testing: Test av utstyr: Det har vært utfordringer i forhold til testing av utstyret. Passord og tilgangsstyring har ikke fungert som forutsatt for flere av de ansatte som har fått opprettet profil. Dette har medført forsinkelser og venting for å få kontakt med Dansk Telemedisin og venting på at tilganger har blitt åpnet igjen. Det er dette som har vært den mest forsinkende faktor i testingen og igangsettingen. I tillegg lærer vi underveis ved bruk av sårjournalen, prøving og feiling for å gjøre alt riktig ved sending av bilder, notater og meldinger. Testpasienter: Vi har opprettet 2 fiktive testpasienter. Teknologien er testet ut på reelle pasienter både i Farsund og Lyngdal. Totalt i prosjektet har teknologien vært benyttet i forhold til 8-10 pasienter i disse to kommunene.

5 Rutiner: Informasjon om behandlingslinjer: Utarbeidet av Marcus Gürgen Enkel bruksanvisning til ansatte: Under utarbeiding. Her tas det utgangspunkt i dokument fra UNN i Tromsø. Det er laget en egen veileder for å ta bilde og sende bilde med notat og motta notat ved bruk av mobiltelefon Samsung Galaxy2S og sårjournalen. Rutine for kvalitetssikring av bruken av systemet og oppfølging av brukere : Under utarbeiding. Opplæring av ansatte: Det har vært avviklet en felles fagdag for alle sårkontakter i Lyngdal og Farsund, totalt 9 kontakter fra hver kommune. Opplæringen bestod i opplæring fra Marcus Gurgen og sårsykepleier Jorunn Maude Nedland. Det ble også gitt opplæring i praktisk bruk av sårjournalen, samt bruk av doppler og kompresjonsbehandling. Det ble lagt vekt på konkret og praktisk opplæring. I tillegg har prosjektleder gjennomført opplæring i Farsund og en i Lyngdal der sykepleierne/sårkontaktene selv prøver ut systemet i praksis. Utover dette har det vært gitt en til en veiledning for flere sykepleiere. Gevinstvurdering: Marcus Gurgen har utarbeidet en oversikt over mulig økonomisk gevinst med prosjektet. Utfordringer: Tilgang til leverandør: Tilgang til leverandør har vært en utfordring som har forsinket prosjektet, en del venting på tilbakemelding ved spørsmål. Tilgangsstyring: Tilgangsstyringen har vært en utfordring så lenge som Dansk Telemedisin står som administrator. Prosjektleder har i slutten av oktober fått administratortilgang for sykepleierne i Farsund i forhold til tilgangsstyring for sårkontakter. Utstyr: Programmet benyttes på mobil (Samsung Galaxy 2S) som ble anbefalt av Dansk Telemedisin. Noen sårkontakter synes det er utfordrende å arbeide på en så liten skjerm. Fremover må det arbeides med å få programmet over på nettbrett for å få bedre oversikt og forenkle bruken. Kompetanse: Det har vært utfordrende at enkelte ikke stoler på egen kompetanse i forhold til bruken av programmet. Dette har medført behov for en til en veiledning av enkelte.

6 3.2 Framdriftsplan: Aktivitet: Ansvar: Tidspunkt for gjennomføring: Oppdatere og gi tilganger til Birte November 2012 alle sårkontakter i Farsund Utarbeide egen veileder for Birte November 2012 bruk av system og mobil Lokalt oppslagsverk for Birte Desember 2012 riktig sårbehandling bygd på undervisningsmateriell fra Marcus Gürgen Rutine for kvalitetssikring i Birte Desember 2012 Farsund Kommune Utvikle fagnettverk sårkontakter Birte Delvis iverksatt. Desember 2012 Rapportering helsedialogmidler Birte Innen 1. Desember Kostnader prosjektledelse: Område: Beskrivelse: Sum: Lønn frikjøp prosjektleder inklusiv sosiale utgifter 15 % st til dokumentasjon, fremdrift, testing m.v Reiseutgifter prosjektleder: Gardermoen/Farsund t/r 920 kmx3,90 med bil Bompenger Farsund-Oslo Fly Gardermoen/Tromsø t/r Transport Tromsø (buss) Hotell Tromsø 2 netter Reiseutgifter Flekkefjord og Lyngdal og Stavanger Undervisning: Gjennomføring av dagskurs for 20 ansatte fra Farsund og Lyngdal. Forberedelse og gjennomføring 6000 Sum: