En modell for utvikling av GOD PRAKSIS v/ Gerhard Heilmann Spesialrådgiver i KS og Bærum Kommune 1
En refleksjonsmodell for gjennomgang (diskurs) av etiske dilemma 1) Persepsjon: Hva er det etiske problemet? (slik vi ser det foreløpig = for-forståelse) 2) Refleksjon: Fakta i saken? Involverte parter og deres interesser? Etiske grunnprinsipper/ Verdier på spill? Hva slags skjulte verdier / motiver kan være inne i bildet? Relevant Juss/ Normer? Hva slags handlingsalternativer? Helhetsvurdering og konklusjon 3) Handling: Hva bør gjøres og hvem har ansvar? Hvordan bør saken følges opp? 2
En bok om praktisk etikk-arbeid «La etikken blomstre i praksis» er en bok om systematisk refleksjon i arbeidshverdagen og skal være et inspirerende verktøy for alle som arbeider med et etikkperspektiv på sitt arbeid. Den er utgitt med støtte fra Smartprisen / Innovasjon Norge, Universitet i Oslo, Senter for medisinsk etikk og Helse og omsorgsdepartement og er gratis! Du finner den også her: http://np.netpublicator.com/netpublic ation/n91504744
«Bærumsmodellen» for utvikling av etikk-kompetansen Grunnkurs i etikk for alle ansatte Etikkskolen for ressurspersoner Etisk refleksjon i grupper for ansatte Felles klinisk etikk-komité
5
Utgangspunktet for etisk refleksjon er ikke TEORI, men vår egen PRAKSIS Siktemålet er å ENDRE / FORBEDRE PRAKSIS kanskje også BEKREFTE god praksis Etisk refleksjon forbedrer vår egen VURDERINGSEVNE og det ETISKE SKJØNNET 6
7
8
Vi trenger et felles etisk språk og begrepsforståelse For eksempel: Hvorfor er vi så opptatt av gode og slitesterke HOLDNINGER? Hva skjuler seg bak et ord som heter PATERNALISME? Hva er en verdi? Hvorfor er vi levende opptatt av verdier? 9
Vi trener vår verdisensibilitet HENSIKTEN er å kunne se hva slags verdier som står på spill i en gitt situasjon (=verdi-identifisering) 10
Du må aldri glemme at dine verdier ikke nødvendigvis er de samme som mine! Dette innebærer at vi må kunne skifte perspektiv når vi drøfter verdiene som står på spill 11
Når du snakker om verdier, prøv alltid å svare på disse spørsmålene: Hva betyr denne verdien for meg personlig? Hvordan ønsker jeg at denne verdien skal vise seg i praksis hos oss? (hvordan operasjonaliserer vi denne verdien?) i forhold til våre brukere? i forhold til våre kolleger? i forhold til pårørende? 12
Våre SKJULTE VERDIER, UBEVISSTE HOLDNINGER og SKJULTE AGENDA De ubevisste motivene er antagelig de sterkeste og de virkelig bestemmende. Jens Bjørneboe 13
Praktiserer vi verdien ÅPENHET når vi reflekterer sammen? Etisk refleksjon skal være en kritisk og ofte en selvkritisk øvelse Men det utelukker ikke at vi bekrefter hverandre på de riktige tingene vi gjør 14
«Det er tilgivelig å feile, men det er utilgivelig ikke å reflektere over feilene.» Peder F. Hjort, Lege, professor og folkehelseopplyser 15
«Bærumsmodellen» for utvikling av etikk-kompetansen Grunnkurs i etikk for alle ansatte Etikkskolen for ressurspersoner Etisk refleksjon i grupper for ansatte Felles klinisk etikk-komité
Etikkskolen for ressurspersoner = metodekurset 3-delt mellom 9 12 timer med ca. 1 måneds mellomrom ØVE! ØVE! ØVE! «Learning by doing» VEILEDNING på VEILEDNING 17
Når dere planlegger utdanning av etikkveiledere Legg mest vekt på øvelse! Teorien som vi har tilgjengelig er utmerket. Les den som hjemmelekse. Prat om den når dere møtes 18
Metodemangfold er bra! Aadland/Eide-modellen SME-modellen Trekk-et-kort-modellen Fishbowlmetoden Problemløsningsmetoden Gestaltsolen Men husk: vi har metodefrihet! Velg hva som er mest hensiktsmessig for dere! Start med det som du som veileder er mest trygg på 19
En personlig anbefaling Bruk en analyse/diskurs/kartleggingsmodell særlig når dere har en kompleks problemstilling Ådland/Eide og SME-metoden «tvinger» oss til en systematisk gjennomgang slik at vi ikke «går oss bort» på villspor og «sideveier» (parallellhistorier) 20
Unngå misbruk av dyrebar tid En etisk refleksjonsgruppe er ikke en prateklubb der en skravler om alt mellom himmel og jord er ikke noe pausefyll 21
22
Fra et kurs i Namsos kommune: «Mange ganger mener vi at vi reflekterer.. men ofte er det en diskusjon over noe vi er frustrert over. Når vi snakker om hvor travelt vi har det eller umulige pårørende eller kollegaer er det IKKE refleksjon det er kos med misnøye. Det gjør bare at vi får tømt litt frustrasjon og kanskje gjør oss enda flere frustrerte. DERFOR..Refleksjon skal ikke være kos med misnøye, et sted vi lufter frustrasjon, det må være et sted for oppdragelse og læring.
Ressurspersonene trenger regelmessig oppfølging og påfyll Eksempler: Erfaringsutveksling Innøving av nye refleksjonsmetoder eller kommunikasjonsverktøy eller mer innholdsmessige saker som f.eks Brukermedvirkning Unngå bruk av tvang Avslutning av livsforlengende behandling etc. 24
«Vi er stolte, men ikke fornøyde» Oppfriskningskurs for etikk-veiledere i Asker Kommune v. Gerhard Heilmann Spesialrådgiver i Bærum Kommune og KS
Fra hjemmesiden til Utviklingssenter for hjemmetjenester i Akershus om et etikk-oppfriskningskurs for etikk-veiledere: «Etikk-oppfriskningskurs er en god idé. Den handler om kompetansemobilisering, fordi den kompetansen som veilederne har fått, egner seg ikke for langtidslagring. Skal våre dyktige etikk-ressurspersoner bli enda dyktigere og mer engasjerte, trenger de en påfyll-dag i ny og ne.» 26
Gi etikkveilederne STATUS! De er god som gull Helst i form av belønning! Gi dem en kontrakt / avtale som beskriver og synliggjør deres stilling og rolle Asker og Bærum har laget hver sin mal som vi har «sydd sammen» til utdeling for alle 27
Noen SUKSESSFAKTORER (1) Etikkarbeidet er forankret, både hos ledere og hos medarbeidere. En leder som er engasjert i etikk- og kvalitetsarbeid og som legger til rette for etisk refleksjon. Lederen er «kulturminister». En leder som går foran med et godt eksempel i etikkarbeid og som viser medarbeiderne at etikk er viktig. En leder som motiverer sine medarbeidere til å delta i refleksjonsgruppene og som oppmuntrer dem til å dele problemstillinger
Noen SUKSESSFAKTORER (2) En eller flere medarbeidere / ressurspersoner som brenner for etikkarbeidet, som har opplæring i og kan bruke diverse refleksjonsverktøy og som leder / koordinerer denne innsatsen. En leder som ser, støtter og følger opp ressurspersonene og som etterspør resultatene av den etiske refleksjonen. Ressurspersonene / etikkveilederne får kompetansepåfyll og har egne møteplasser (f.eks et etikk-veileder-nettverk sammen med en nabokommune) Medarbeidere som ønsker et ledet samtale- og refleksjonsforum, der de kan drøfte faglig-etiske utfordringer med fokus på god praksis.
Noen SUKSESSFAKTORER (3) Bruk av etiske problemstillinger som engasjerer og som egner seg til refleksjon. Utgangspunkt i faglige utfordringer fra egen praksis gir mest nytte, men i begynnelsen kan det være lurt å bruke andres case, f. eks. verdispill, filmsnutter eller refleksjonskort. Det anbefales å starte opp med metoder og verktøy som er enkle å benytte, som ikke tar for lang tid, som øker mestring og dermed motivasjonen.
Noen SUKSESSFAKTORER (4) Etikkarbeid har en naturlig og integrert plass i det totale / øvrige (tverr-) faglige arbeid. Refleksjonen er praksisnær, knyttet til faglige utfordringer. Etikkarbeid er satt i system, foregår kontinuerlig og planmessig. Det er avsatt tid og sted for refleksjon med «time-out» fra arbeidsoppgaver. Det anbefales å knytte etikkarbeid og etisk refleksjon til allerede etablerte møteplasser, for eksempel personalmøter, rapporter eller lignende. Velg det som er mest hensiktsmessig og realistisk. Systematisk etisk refleksjon skjer ikke av seg selv, selv om en har engasjerte ressurspersoner og kompetanse. Skal denne prosessen etterlate varige spor, må det arbeides systematisk og langsiktig -alltid med fokus på egen praksis. Denne prosessen må òg ledes; etterspørres, utvikles og vedlikeholdes.
32