Med hjerte for tarmen

Like dokumenter
Persontilpasset tarmfloramedisin klinisk relevant eller science fiction?

Slank eller tykk, -er det tarmbakteriene som styrer oss?

Bakteriesamfunn og betydning for helsa vår. Tor Lea Gruppe for molekylær cellebiologi

FOREDRAG Overvekt, gener og tarmflora. Stig Bruset Fastlege og spesialist i allmennmedisin Regnbuen Helsesenter

Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie

Litt om ernæringsepidemiologi Resultater fra ernæringsepidemiologien. Hvorfor er ikke disse samsvarende?

Kosthold ved diabetes - bra mat for alle

Intensiv trening ved spondyloartritt

Del Diabetes mellitus

Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

Betydningen av lavkarbokosthold ved behandling av diabetes type 1 og type 2

Tarmfloraen på helsa løs


Tarmbakterier som årsak til diabetes? Frida van Megen Klinisk ernæringsfysiolog

NYTTIG INFORMASJON OM. Svangerskapsdiabetes

Diabetes i kombinasjon med andre sykdommer. Kristian Furuseth. Diabetes øker sjansen for andre sykdommer Type 2 diabetes

Når man likevel ikke går ned i vekt

Helse, fysisk aktivitet og ernæring hva sier forskningen?

Autoimmun sykdom. Genetikk, epigenetikk og miljø KETIL STØRDAL S E N I O R F O R S K E R, F O L K E H E L S E I N S T I T U T T E T

Vektøkning som en av våre største helseutfordringer - og hva vi kan gjøre med det

Komplikasjoner og hvordan de kan forebygges

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter

Hvorfor er kondisjonstrening viktig for den revmatiske pasienten? Silje Halvorsen Sveaas, fysioterapeut, PhD, NKRR

Kosthold og diabetes type 2: Hva er nytt om kosten og vektreduksjon i de nye behandlingsretningslinjene?

Ernæring under og etter svangerskap: Kostråd i svangerskapet Anbefalt vektoppgang

Utfordringer med kiloene:

Hvordan og hvorfor finne dem som har diabetes uten å vite det? HbA1c og diabetes diagnose

Svangerskapsforgiftning og hjertesykdom

BAKGRUNN. Samhandlingsreformen Dagens helsetjeneste er i for liten grad preget av innsats for å begrense og forebygge sykdom

Tuberkulose.

Diabe koronarsykdom hjertesykdom hjertesvikt hjerneslag

Kosthold ved diabetes type 2. Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer

Levevaner (kosthold) ved diabetes. Kirsti Bjerkan

Antioksidanter: mat eller tilskudd?

Fysisk aktivitet, kosthold og metabolske risikofaktorer

HbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene?

Cøliaki og livskvalitet. Kari Tveito, Gastromedisinsk avdeling, Oslo Universitetssykehus

Last ned Tarmens medisin - Berit Nordstrand. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Tarmens medisin Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Forskning på helseeffekter av sjømat -Et komplekst fagfelt

Kardiorenalt syndrom. Undervisning Vinjar Romsvik

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

HbA1c Standardisering og bruk Høstmøtet 2011 Norsk indremedisinsk forening

Bruk av ultralyd som hjelpemiddel ved hjertesviktpoliklinikken

Marin tilnærming til tarmplager. Oddrun Anita Gudbrandsen Klinisk institutt 1, UiB

Persontilpasset medisin

Drikkevannet, vårt viktigste næringsmiddel

3omDAGEN er en konkretisering av myndighetenes kostråd om melk og meieriprodukter. Dagens kostråd om melk og meieriprodukter:

Fettstoffer og kolesterol

Er mat medisin? Alle vet at ernæring og helse henger nøye sammen. Kliniske ernæringsfysiologer kan forklare hvordan.

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås

Oversikt. Høy intensitets intervall trening. Egne forskningsdata Fysiologiske mekanismer for trening Compliance/motivasjon Sikkerhet Oppsummering

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF

Pasienter med hjertesvikt- Hvordan ta hånd om? Lars Gullestad Dagens Medisin 6/9-2018

Mann 50 år ringer legekontoret

Hanna Dis Margeirsdottir Barnelege, ph.d. Barne- og ungdomsklinikken, Ahus

Har økt inntak av protein en gunstig effekt på muskelmasse og muskelstyrke hos eldre hjemmeboende over70 år?

Uspesifiserte smertetilstander Jostein Sauar

NORRISK 2 Hva betyr det for oss? Norsk kardiologisk Høstmøte 2018 Fornebu. Prof Henrik Schirmer Ahus / UiO

Hva vet vi om helseeffekter knyttet til konsum av laks? Hvilke kunnskapsbehov har vi?

Om statistikken Rapport oppdatert:

Om statistikken Rapport oppdatert:

Årsaker til overvekt. Torunn Kristin Nestvold Seksjonsoverlege ved Regionalt senter for behandling av sykelig overvekt. Nordlandssykehuset Bodø HF

AAP180 Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Diagnose detaljer. Tidsserie måned

AAP180 Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Diagnose detaljer. Tidsserie måned

Om statistikken Rapport oppdatert:

Inflammasjon og frailty. Siri Rostoft Kristjansson, MD, PhD Diakonhjemmet sykehus

HVA ER EMS? Equint Metabolsk Syndrom (EMS) ABCD

Preventiv kardiologi Lipider. Serena Tonstad Oslo universitetssykehus

180 cm = 97 kg. 190 cm = 108 kg 200 cm = 120 kg. Broen mellom fysisk aktivitet og folkehelse. Hva vil det si å være fet (KMI=30)?

Kosthold og ernæring ved nevromuskulære sykdommer

Om statistikken Rapport oppdatert:

Trening øker gjenvinning i celler Natur og miljø

Sjømat er sunt og trygt å spise. Dr Lisbeth Dahl Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES)

Diagnostikk av diabetes: HbA1c vs glukosebaserte kriterier

Ernæringsutfordringer ved utviklingshemming. Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser

Brukerveiledning. Slim Guide fettkaliper

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

PKU TEMPLE. Tools Enabling Metabolic Parents LEarning BASERT PÅ DEN ORIGINALE TEMPLE SKREVET AV BURGARD OG WENDEL VERSION 2, FEBRUAR 2017.

Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter

Den epigenetiske klokken. GerIT 1. november 2016

KURS I IKKE-NEOPLASTISK GASTROINTESTINAL PATOLOGI AHUS Mikroskopisk kolitt. TOR J. EIDE Oslo Universitetssykehus

Epidemiologi ved ankyloserende spondylitt og spondyloartritt

PCOS. Johan Svartberg Seksjonsoverlege, dr.med. Endokrinologisk seksjon Universitetssykehuset i Nord-Norge

Velkommen til kurs! Et tilpasset ernæringskurs for deg med Diabetes 2, Hjerte- og karsykdom eller KOLS. Kursdag 1

KAM- studien Komplementær og Alternativ Medisin (KAM) blant pasienter med inflammatorisk tarmsykdom, helse, mestring og livskvalitet

Fish Intervention Studies (FINS) - Hva har vi funnet så langt? Øyvind Lie, prosjektleder

Camilla Bæck Hennig, Klinisk ernæringsfysiolog AFR/ BUA

HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys


Kosthold og diabetes type 2. Avdeling for klinisk ernæring og logopedi, Klinikk for kliniske fellesfunksjoner

Eksomsekvensering og MODY Nålen i høystakken eller nyttig diagnostisk verktøy?

Forslag til nasjonal metodevurdering

Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet

Hva er diabetes? Type-1 og type 2-diabetes. Trond Jenssen

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Er det mulig å forebygge demens? Overlege Arnhild Valen-Sendstad Klinikk for medisin v/ Lovisenberg Diakonale Sykehus

Lav-karbokost og diabetes;

Fekal kalprotektin. Fagmøte for sykehuslaboratorier/større medisinske laboratorier,

Koronarsykdommens epidemiologi

Transkript:

Med hjerte for tarmen Marius Trøseid Seksjon for klinisk immunologi og infeksjonsmedisin, RHI og Institutt for klinisk medisin, UIO

Disposisjon Kort intro til tarmflora/mikrobiomet Tarmflora ved ulike sykdommer Kan vi bruke metabolitter fra tarmfloraen som biomarkører på sykdom? Kan vi manipulere tarmfloraen for å behandle sykdom På en persontilpasset måte?

Mikrobiomet Mikrobiota = summen av mikrober i en spesifikk lokalisasjon Mikrobiomet = det totale geninnholdet til disse mikrobene

Mikrobiomet Mikrobiota = summen av mikrober i en spesifikk lokalisasjon Mikrobiomet = det totale geninnholdet til disse mikrobene Stor variasjon fra individ til individ 117 antatt friske individer Bacteroides

Bakteriene utkonkurrerer oss 100 trillioner bakterier 300-500 ganger flere gener enn det humane genom Sonnenburg, Nature 2016

En kompleks bioreaktor Hver mikrobe kan produsere 200 ulike metabolitter Vårt største immunologiske organ Kommuniserer med andre organer Sonnenburg, Nature 2016

Teknologi-drevet forskningsfront Treff på microbiome in PubMed Sekvenseringskostnad per genom Illumina

Tarmfloraens kraft: Smittsom overvekt Økning i kroppsfett (%) Overvektige mus hadde en annen sammensetning av tarmflora Slanke mus som fikk overført denne tarmfloraen ble selv overvektige Turnbaugh et al. 2006

Tarmflora og kronisk sykdom Fedme Diabetes Inflammatorisk tarmsykdom Reumatoid artritt Redusert biodiversitet

Tarmflora og kronisk sykdom Fedme Diabetes Inflammatorisk tarmsykdom Reumatoid artritt Hva med hjerte- og karsykdom? Redusert biodiversitet

Vinje, Eur Heart J 2013 The way to a man`s heart is through his gut microbiota! Tuohy, Proc Nutr Soc 2014

Troseid M, Editorial Eur Heart J 2017

Troseid M, Editorial Eur Heart J 2017

LPS øker hos friske frivillige Ghanim, Diabetes Care 2009

Jo høyere LPS, jo mer bukfedme r=0.61, p<0.001 LPS korrelerte til alle komponenter av det metabolske syndrom Trøseid, Diabetes Care 2013

Troseid M, Editorial Eur Heart J 2017

Kosthold, tarmflora og hjertesykdom 1. Nutrients 2. Gut microbiota 3. Oxidation -Reverse cholesterol transportation reduced -Foam cell formation Trimethylamine N-oxide = TMAO Backhed, Nat Med 2013

TMAO som biomarkør Aterosklerotisk hjertesykdom Akutte hendelser 30 dager etter akutt coronarsyndrom Tang, NEJM 2013 Li, Eur Heart J, 2017

TMAO som biomarkør Hjertesvikt Markør på ischemisk hjertesvikt? Trøseid, J Int Med 2014

Tarmfloraen ved hjertesvikt Redusert biodiversitet Kummen et al, JACC 2018

Tarmfloraen ved hjertesvikt Butyrate producing genes Butyratproduserende bakterier redusert Kummen et al, JACC 2018

Relatert til prognose? Biodiversitet Butyrat-produserende bakterier Kummen et al, JACC 2018

Butyrat demper inflammasjon Kummen et al, JACC 2018

Endret tarmflora ved hjertesvikt er delvis relatert til lavt inntak av kostfiber Mayerhofer C, manuscript

Disposisjon Kort intro til tarmflora/mikrobiomet Tarmflora ved ulike sykdommer Kan vi bruke metabolitter fra tarmfloraen som biomarkører på sykdom? Kan vi manipulere tarmfloraen for å behandle sykdom På en persontilpasset måte?

Strategies to target the gut microbiome Lynch SM, NEJM 2016

Strategies to target the gut microbiome Lynch SM, NEJM 2016 FATLOSE: Fecal transplantation to lose metabolic syndrome -Normalisert insulin sensitivitet -Effekten varte noen uker Vrieze, Gastroenterology 2012

Strategies to target the gut microbiome Lynch SM, NEJM 2016 Drug the bug! -TMA-inhibitorer reduserte TMAO og reverserte atherosklerose -Uten å drepe bakteriene Wang, Cell 2015

Menn er ikke mus: meget variabel tarmflora Bacteroides 1 individual 117 individuals

Kosthold påvirker tarmflora Diett-indusert vekttap økte diversiteten Men kun hos de som hadde lav diversitet i utgangspunktet Cotillard, Nature 2013

Hva med kostholds-intervensjoner? Medium High adherence Low Omnivore Vegan Middelhavskost assosiert med lave TMAO-nivåer Uavhengig av andre kostholdsvaner (veganer, vegetarianer) Vegetarianere hadde høyere butyratnivåer Vegetarian De Filippis, Gut 2015

Øker fiberrik kost butyrat? Kostholdfibre øker butyratproduserende bakterier Bedret blodsukkerkontroll ved type 2 diabetes Dall Àlba V, Br J Nutr 2013

Two intervention arms Probiotics (Saccharomyces Boulardii): øke butyratproduserende bakterier? Non-absorbable oral antibiotics (Rifaximin): redusere TMAO? End point: improved heart function (ejection fraction)

Vil samme intervensjon virke hos alle? Stor variasjon i butyratproduserende bakterier hos hjertesviktpasienter Må vi persontilpasse?

Forsøk på persontilpasset kostveiledning basert detaljerte individdata Hva er sunt for deg? Zeevi, Cell, 19. november 2015

En banan er ikke alltid en banan! Stor individuell variasjon i blodsukkerstigning etter inntak av ulike matvarer Zeevi, Cell, 19. november 2015

Justere for tarmflora? Tarmflora, blodprøver, kostdata, kroppsform

Persontilpasset kostholdsveiledning? Noen ble anbefalt poteter, andre pizza for å stabilisere blodsukkeret Zeevi, Cell, 19. november 2015

Konklusjon Tarmfloraen er endret ved en rekke sykdomstilstander, men variasjonen mellom individer er om mulig enda større Dersom tarmfloraen skal ha en plass innenfor klinisk praksis er persontilpasning sannsynligvis en forutsetning

Takk til Johannes Hov Pål Aukrust Kaspar Broch Lars Gullestad Sigrun Halvorsen Hedda Hoel Kristian Holm Silje Jørgensen Tom H Karlsen Dag Kvale Martin Kummen Ingjerd Manner Cristiane Mayerhofer Susanne Dam Nielsen Karin Pedersen Dag H Reikvam Anne Ma Riise Ingebjørg Seljeflot Deji Awojemi Espen Melum Piotr Nowak Birgitte Stiksrud Anders Sonnerborg Beate Vestad