Eksomsekvensering og MODY Nålen i høystakken eller nyttig diagnostisk verktøy?

Transkript

1 Eksomsekvensering og MODY Nålen i høystakken eller nyttig diagnostisk verktøy? Lege og stipendiat Henrik Irgens KG Jebsen Senter for diabetesforskning HUS/UIB

2 MODY Klassiske kliniske kriterier: Dominant arvegang Diabetes debut før 25 års alder Ikke-ketotisk diabetes Kriterier for henvisning til MODY-diagnostikk: Førstegrads slektning med diabetes Diabetes debut før 25 år hos minst ett familiemedlem Lavt insulinbehov Uvanlig type 1 diabetes (insulinbehov <0,5E/kg/døgn, antistoff negativ, atypisk historie) Kriteriene er veiledende, og ikke absolutte

3 HVORFOR DIAGNOSTISERE MODY? Behandlingskonsekvens For MODY 1 og 3 samt neonatal diabetes: overgang fra insulin til sulfonylurea-tabletter Bedret metabolsk kontroll Færre diabetesrelaterte senskader Bedret livskvalitet Oppfølgingskonsekvens Prognose Slektninger med diabetes Diagnose og mulighet for bedret behandling Slektninger uten diabetes Avklare risiko for diabetes Oppfølging og tidlig intervensjon

4 HVA GJØRES I DAG MODY diagnostikk utføres ved KG Jebsen Senter for diabetesforskning i Bergen Undersøker regelmessig MODY 1, 2, 3, 5 samt insulingenet (> 90% av alle med kjent diagnose i Norge) Undersøker også tre gener for neonatal diabetes DNA-sekvensering med rutinemetode (Sanger) Sjekker ett og ett gen Ressurskrevende Gullstandard

5 HVORFOR SKIFTE TIL NY TEKNOLOGI? Ny teknologi: «Eksomsekvensering» Undersøker alle kjente gener (eksomet) samtidig Relativt rask Ikke like nøyaktig som Sanger pr i dag ~40 % av de med klinisk MODY har ikke forandringer i de vanligste MODY-genene. Disse kan ha forandringer i sjeldne eller nye MODY-gener Summen av de med sjeldne diagnoser kan dermed være høyere enn tidligere antatt, særlig med tanke på at en hittil ikke har testet for dem. Med ny teknologi vil vi kunne teste alle gener som er kjent å være assosiert med diabetes.

6

7 VÅR ERFARING MED EKSOMSEKVENSERING Ni familier med klinisk MODY, men uten forandringer i de vanligste MODY genene. Fant diagnose i tre familier PPARG Lipodystrofi, insulin resistens, høy forekomst av diabetes assosierte senkomplikasjoner ABCC8 MODY12 Vanligvis årsak til neonatal diabetes HNF4A MODY1 Var oversett ved vanlig sekvensering, og ble i retrospekt funnet ved gjennomgang av gamle data. Johansson et al.,plos One, Exome sequencing and genetic testing for MODY.

8 VÅR ERFARING MED EKSOMSEKVENSERING Svært viktig med utfyllende klinisk informasjon Grunnlag for bestemmelse av fenotype Familietre, gjerne med utfyllende klinisk informasjon Viktig for å kunne vurdere arvegang

9

10

11 DIAGNOSTIKK SOM GJØRES I DAG MODY Opphopning av diabetes i familien Neonatal diabetes Diabetes-debut før 1 års alder

12 DIAGNOSTIKK SOM GJØRES I DAG Svar fra Senteret Sender ut brev der den aktuelle forandringer i det aktuelle gen spesifiseres. Henviser da til litteratur som beskriver tilstanden. Avhengig av aktuelle gen, legger vi ved råd om behandling og viser til litteratur som beskriver dette.

13 DIAGNOSTIKK OM 5 ÅR? Helt klart eksomsekvensering. Muligens hele genomet (helgenomsekvensering) Vil dermed kunne gå fra å undersøke 4 gener til å undersøke alle gener assosiert med diabetes

14 DIAGNOSTIKK OM 5 ÅR? Utfordring (Nålen i høystakken) Vi finner mange sjeldne forandringer som ikke nødvendigvis fører til diabetes Undersøker relevante databaser Internasjonalt samarbeid Viktig å sjekke om genforandringen finnes hos alle med diabetes samtidig som den ikke gjenfinnes hos de uten diabetes. For å finne riktig nål er vi mer enn noen gang avhengig av gode kliniske opplysninger for å kunne bestemme en fenotype og endelig en genetisk diagnose

15 Utfordringen blir dermed ikke bare å finne nålen, men å finne rett nål Dette klarer vi kun med tett samarbeid med behandlende lege

16

17

18

19

20

21 DIAGNOSTIKK Liv Aasmul Monica Ringdal og Kine Alme Janne Molnes Christine Andersen Bente Berg Johansson, Laeya Najmi og Pål Njølstad