Evalueringsrapport for samarbeidsavtalen mellom HiST og Trondheim kommune 2007-2011.

Evalueringsrapport for samarbeidsavtalen mellom HiST og Trondheim kommune 2007-2011.

Forord I forbindelse med utløpet av avtaleperioden mellom Trondheim kommune og HiST har det blitt bestilt en evaluering som beskriver status for implementeringen av avtalen, og gir anbefalinger for videreutvikling av samarbeidet. Denne rapporten legger frem resultatene av evalueringen, med fokus på anbefalinger for neste avtaleperiode. En kort oppsummering av de viktigste elementene i rapporten følger: - Samarbeidet mellom de to partene har økt siden samarbeidsavtalen ble etablert, og anbefales videreført. - Et ønsket fokus for kommende periode er å imøtekomme felles nasjonale utfordringer og reformkrav gjennom tettere samarbeid og en større involvering i den andres prosesser. - Foregående avtaleperiode fokuserte på helse og utdanning. Det er ønskelig at flere fagområder prioriteres i den kommende avtaleperioden. - Arbeidet med å implementere samarbeidsavtalen har vært organisert ulikt på de ulike fagområdene. Det har også vært noen uklarheter rundt forventninger til samarbeidsorganets, koordinatorenes og samarbeidsforaenes roller og ansvar. Det anbefales å gi tydelige føringer på dette i neste avtaleperiode. Trondheim, januar 2012. Koordinatorene: Kirsten Ballo, Høgskolen i Sør-Trøndelag. Ellen Edvardsen, Trondheim kommune. Marit Larsen, Høgskolen i Sør-Trøndelag. Anne Reinton, Trondheim kommune. 1

Innhold 1. Innledning... 3 2. Datagrunnlag... 4 3. Analyse... 4 3.1 Overordnete mål... 4 3.2 Samarbeidsorganet... 5 3.3 Koordinatorene... 5 3.4 Samarbeidsforaene... 6 3.5 Teknologi- og økonomiområdet... 8 3.6 Kontaktpersoner... 8 4. Anbefalinger... 8 4.1 Overordnet anbefaling... 8 4.2 Samarbeidsområdene... 8 5.2 Organisering... 11 5. Oppsummering: ny samarbeidsavtale mellom HiST og TK... 13 Vedlegg 1: Vedlegg 2: Vedlegg 3: Samlet oversikt over samarbeid TK-HiST Organisasjonskart samarbeidsforum for helse- og sosialfag Avtale mellom TK, virksomhetsområde oppvekst og utdanning og HiST, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning, 2011 2

1. Innledning Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) og Trondheim kommune (TK) inngikk 01.01.2007 en samarbeidsavtale med intensjon om å skape gode forutsetninger for kunnskapsutvikling og kunnskapsoppbygging som kan nyttiggjøres i såvel den kommunale virksomheten som i forskning, utviklingsarbeid og undervisning ved HiST. De to virksomhetene ønsket videre at samarbeidet skulle bidra til at Trondheim skulle utvikles til et godt bymiljø og en fremragende utdannings- og kunnskapsby. For å bidra til å oppfylle dette, tok avtalen for seg følgende samarbeidsområder: Forskning og utvikling Utdanning Formidling Rekruttering By- og regionutvikling I tråd med avtalen ble det i 2007 etablert et samarbeidsorgan mellom HiST og Trondheim kommune, bestående av tre representanter fra hver av institusjonenes strategiske ledergrupper. Det ble også oppnevnt to koordinatorer fra hver av institusjonene, som blant annet, har fungert som sekretariat for samarbeidsorganet. Samarbeidsorganet satte ned to bredt sammensatte arbeidsgrupper som skulle konkretisere samarbeidsavtalen. Den ene gruppen utredet studentfokus med tanke på praksis. Den andre gruppen som ble nedsatt, skulle konkretisere samarbeidet med tanke på FoU/ faglig utvikling. Som et resultat av rapport Studentfokus ble det i 2008 opprettet to egne samarbeidsfora: ett for helse- og sosialfag og ett for lærerutdanning. Samarbeidsforaene skal bidra til at samarbeidet mellom HiST og Trondheim kommune utvikles i forhold til studentpraksis, studentoppgaver og FoU innenfor sitt fagområde. Det ble også drøftet hvorvidt en skulle opprette samarbeidsfora på teknologiområdet og økonomi/ledelse, men dette ble ikke gjennomført. Samarbeidsavtalen utløper 31.12.2011. Samarbeidsorganet har i den forbindelse bestilt en evaluering som beskriver status for implementeringen av avtalen, og gir anbefalinger for videreutvikling av samarbeidet. Koordinatorene for HiST og TK legger med dette fram resultatene i denne evalueringsrapporten. 3

2. Datagrunnlag Evalueringen er gjort av koordinatorene. Det er gjennomført intervjuer/samtaler med: De to som har fungert som ledere for Samarbeidsorganet i perioden: rådmann (tidligere kommunaldirektør for organisasjon) Elin Rognes Solbu, TK, og prorektor Arnulf Omdal, HiST Representanter fra HiST og TK i samarbeidsforum for lærerutdanning Representanter fra HiST og TK i samarbeidsforum for helse- og sosialfag Representanter fra TK byutviklingsområdet Rådgiver i rådmannens fagstab på organisasjonsområdet I tillegg er det snakket med ulike ressurspersoner i begge organisasjoner. Koordinatorene har analysert innkommet materiale og kommer med anbefalinger og vurderinger for videre fremdrift. I de tilfeller hvor intervjuobjekter har kommet med anbefalinger går dette tydelig frem av teksten. 3. Analyse 3.1 Overordnete mål I samarbeidsavtalen er det formulert følgende overordnete mål: Formålet med samarbeidsavtalen er å oppnå gjensidig kunnskapsoverføring for å videreutvikle og heve kvaliteten på samhandlingen mellom partene. Gjennom samarbeidet vil en fastholde og videreutvikle Trondheim som landets mest attraktive studiested. Samarbeidsavtalen skal sikre at Trondheim kommune kan rekruttere tilstrekkelig antall kandidater med riktig kunnskap og kompetanse, og at HiST sikres tilstrekkelig antall praksisplasser av høy kvalitet. Partene har en samfunnsrolle som kompetanseressurs og skal utfylle hverandre og bidra til ytterligere nyskaping og regional utvikling. Partene har som formål at de sammen skal bidra til å fremskaffe forskningsbasert kunnskap som kan bedre de kommunale tjenestene og høyne kvaliteten på profesjonsstudiene. Samarbeidet skal også bidra til styrket innsats om felles utviklingsoppgaver, og formidling av kunnskap og kompetanse mellom partene. Det har vært arbeidet med mange av de overordnete målene i andre samarbeidsorganer og fellesprosjekter som HiST og Trondheim kommune er involvert i. Denne rapporten er konsentrert om det arbeidet som er gjort i den organisasjonen som er etablert gjennom samarbeidsavtalen; samarbeidsorganet og samarbeidsforaene 4

3.2 Samarbeidsorganet Samarbeidsorganet har bestått av tre personer fra ledergruppene i de respektive organisasjoner: prorektor og dekanene for henholdsvis sykepleie og lærerutdanning fra HiST, og kommunaldirektørene for henholdsvis organisasjon, oppvekst og utdanning og helse og velferd fra TK. Samarbeidsorganet har i avtaleperioden hatt to møter per år. I avtalen står det følgende, som kan tolkes som Samarbeidsorganets mandat: Samarbeidsorganet skal bidra til godt samarbeidsklima, og at samarbeidet blir resultatorientert. Hver av partene plikter å bringe inn saker av felles interesse i samarbeidsorganet på et tidlig tidspunkt og før beslutninger treffes i partenes respektive beslutningsorganer. Samarbeidsorganet skal evaluere det overordnete samarbeidet årlig. Samarbeidsorganet opplever at samarbeidet mellom de to partene har økt siden samarbeidsavtalen ble etablert. De gode møtene har vært når man har evnet og løfte diskusjonene til å dreie seg om nasjonale føringer og viktige strategiske valg for partene. Samarbeidsorganet ønsker mer forpliktende prioriteringer gjennom handlingsprogram og mer systematisk rapportering. Sammensetning og møtehyppighet oppleves som hensiktsmessig. Det kan vurderes om dekanene fra ASP og AHS skal rullere for å skape bedre forankring. Det understrekes imidlertid at de tre medlemmene fra henholdsvis HiST og TK representerer hele virksomheten og dermed har ansvar for at helhet og bredde i samarbeidet ivaretas. Der det er hensiktsmessig inviteres andre dekaner/kommunaldirektører inn på sak. Det anses som avgjørende for Samarbeidsorganets funksjon at kommunaldirektørene og dekanene faktisk møter. 3.3 Koordinatorene I 2007 ble det oppnevnt to koordinatorer fra hver av institusjonene for å ivareta sekretær- og utredningsarbeid samt koordineringsoppgaver i samarbeidet mellom partene. Koordinatorene har opplevd mange utskiftninger i avtaleperioden. Lenge var det også bare en representant fra HiST. Koordinatorene har gjennomsnittlig møttes ca. sju ganger i året. Dette oppleves som en god møtefrekvens. 5

Forventingene til rollen som koordinatorer har tidvis blitt opplevd som uklar. I hvilken grad forventes det at koordinatorene skal være pådrivere for samarbeidet? Og hvor mye arbeidsinnsats skal settes inn i forberedelse og oppfølging knyttet til samarbeidsorganets møter og oppfølging av samarbeidsforaene? Koordinatorenes rolle i avtaleperioden må karakteriseres mer som praktisk tilrettelegger enn offensiv pådriver. Hvis det er ønskelig at rollen går mer i retning av offensiv pådriver, mener koordinatorene det er avgjørende å ha mer kontakt med samarbeidsforaene og kontaktpersoner for fagområdene for å få input. Koordinatorene må i tilfelle få satt av tilstrekkelig tid til denne oppgaven. 3.4 Samarbeidsforaene Etter at de to samarbeidsforaene for hhv helse- og sosialfag og for lærerutdanning ble opprettet i 2008, har representanter fra foraene møtt jevnlig i samarbeidsorganet og lagt frem status fra arbeidet. Samarbeidsforum for helse- og sosialfag Forumet har bestått av fire representanter fra helse- og sosialfagsområdet i hver av institusjonene. For grafisk fremstilling av forumets oppbygging og sammensetning, se vedlegg 2. Samarbeidsforumet for helse- og sosialfag har i perioden jobbet ut fra gitte mandat: Gruppen skal bl.a. - Sørge for at det eksisterer samarbeidsrutiner for utarbeidelse av samarbeidsavtaler, påse at disse blir utformet - Godkjenne avtalene (anbefale dem for kommunaldirektør og dekan) - Påse oppfølging av arbeidet. - Ta ansvar for det overordnede arbeidet vedr. avtaler. - Myndighet til å sikre signatur på avtaler fra dekaner/kommunaldirektør - Utarbeide årshjul for forumet. - Bidra til å videreutvikle Idéportalen Samarbeidsforumet for helse- og sosialfag opplever at samarbeidet om praksis er styrket og nå fungerer godt. De har fått på plass rutiner og avklart ansvarsforhold. Forumet har etablert undergrupper for hvert enkelt studieprogram. Disse har også i hovedsak hatt fokus på praksis og arbeidet frem egne avtaler mellom Helse og velferd og hvert studieprogram. I tillegg har både forumet og utvalgene jobbet med gjennomgang og innspill til fagplaner for grunnutdanninger og videreutdanninger, samt FOU- prosjekter initiert via samarbeidsmidlene. Samarbeidsforumet har opplevd ulike problemstillinger om tolking av avtalen og har brakt disse inn for samarbeidsorganet for avklaring. Enkelte av disse sakene tyder på at det er uklarheter i hvordan samarbeidsforumets rolle skal forstås. 6

Samarbeidsforum for helse- og sosialfagsutdanningene har prøvd å ta tak i FoU-arbeid, men opplevde dette som problematisk. Dette skyldes nok i stor grad at verken samarbeidsforaene eller samarbeidsorganet oppleves som en naturlig del av FoU-apparatet ved HiST. Samarbeidsforum for helse- og sosialfag fremmer ideen om en FOU-gruppe under samarbeidsavtalen med representanter fra Trondheim kommune og HiST. Samarbeidsforumet har stilt spørsmålstegn ved punktet i mandatet om å videreutvikle Idéportalen. Deres forslag er å arbeide videre med problemstillingen om å knytte studenter til arbeids- og næringsliv mer generelt, og behandle Idéportalen som ett av flere mulige verktøy i den sammenhengen. Samarbeidsforum for helse- og sosialfagsutdanningene mener at samarbeidsstrukturen bør fortsette slik den har vært. Det er imidlertid ønskelig at samarbeidsorganet tar en tydeligere bestiller- rolle overfor samarbeidsfora og utvalg. Organet bør utforme tydelige mål, strategier og peke ut innsatsområder for både organet og fora. Forumets oppgave blir da å operasjonalisere strategiene og oppgaver knyttet til innsatsområdene gjennom årlige handlingsplaner. Samarbeidsforum for lærerutdanning Samarbeidsforum for lærerutdanning har i avtaleperioden jobbet mest med praksis. De opplever å ha fått på plass et godt system for praksis, og har fått gode tilbakemeldinger for å ha taklet overgangen til ny grunnskoleutdanning på en glimrende måte. Forumet har gått ut over samarbeidsavtalens rammer ved at andre kommuner er tatt inn i forumet. Det er etablert en avtale mellom HiST og alle de involverte kommunene inkludert TK. Denne utviklingen oppleves som nyttig for HiST, mens TK opplever dette som problematisk. Utvidelsen av forumet har ikke blitt lagt frem for samarbeidsorganet. Det siste året har det vært jobbet med en ny avtale mellom TK, virksomhetsområde oppvekst og utdanning og HiST, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning, se vedlegg 3. Denne avtalen ble underskrevet 27. juni 2011, og omfatter følgende områder: - Praksisopplæring - Etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere - FoU-arbeid - Lærerutdanning Praksis har vært hovedområdet for begge fora i avtaleperioden. Det er på mange måter naturlig siden utgangspunktet for avtalen i første omgang var å styrke samarbeidet mellom HiST og TK om praksisplasser for studenter. HiST savnet en kanal for å skaffe tilstrekkelig 7

ttall praksisplasser og tilbakemelding om kvalitet på praksissteder. TK savnet en kanal for tilbakemelding vedrørende oppfølging av studenter og praksissteder. 3.5 Teknologi- og økonomiområdet Teknologi- og økonomiområdet har ikke hatt noe samarbeid i tilknytning samarbeidsavtalen i avtaleperioden. 3.6 Kontaktpersoner Det ble i 2008 utnevnt kontaktpersoner fra Trondheim kommune i forhold til de enkelte avdelingene ved HiST. Koordinatorene har ikke oversikt over om disse har vært aktive. 4. Anbefalinger Dette kapittelet oppsummerer anbefalingene knyttet til videreføring av samarbeidsavtalen som har kommet frem i løpet av evalueringen. 4.1 Overordnet anbefaling Det anbefales at HiST og TK involverer hverandre bedre i hverandres strategiarbeid i tidlig fase. 4.2 Samarbeidsområdene Utdanning Både HiST og TK jobber innenfor sektorer som står ovenfor en rekke utfordringer og endringer. Samhandlingsreformen vil aktualisere nye samarbeidsfelt innenfor de kommunale sektorene. Dette vil sette krav, ikke kun til ansatte, men også til utdanningene. Eksisterende utdanninger må endres i takt med omverdenen. Det etterspørres et større fokus på de nye velferdsutdanningene ved HiST. Samhandlingsreformen vil også føre til behov for nye utdanningsløp. Særlig vil dette være aktuelt med tanke på ledelse og interkommunalt samarbeid. Det oppfattes som svært viktig å få formalisert samarbeidet mellom TK og HiST på feltet økonomi og ledelse og å øke fokuset fra Samarbeidsorganet på dette feltet. TK må trekkes mer med i utforming av utdanningene gjennom utforming av studieplanene før høringene. 8

Etter- og videreutdanning er et svært viktig område hvor HiST og TK kan samarbeide mer og bedre. Dette innebærer at TK gjennomgår sine behov og i større grad etterspør. Dette kan bidra til at HiST gjennomgår sine tilbud og tilpasser og utvikler tilbud. HiST utreder og vedtar sin strategiske satsing på etter- og videreutdanning våren 2012. TK bør inkluderes i dette arbeidet. Det anbefales videre å etablere egne etter- og videreutdanningsgrupper under både samarbeidsforum helse og sosial og samarbeidsforum lærer, med representanter fra TK og HiST, som skal videreutvikle etter- og videreutdanningsarbeidet innenfor sine fagområder. Det er viktig at en her benytter seg av allerede eksisterende strukturer for etter- og videreutdanning på avdelingene. Praksis Det anbefales at ordningene som er etablert i tilknytning til praksis på helse og sosial og lærer følges opp og videreutvikles i samarbeidet. Forskning FoU-rapporten fra 2008 sier følgende: gjennomgangen av tidligere og eksisterende felles forskningsaktiviteter mellom HiST og TK har avdekt et behov for å styrke koordineringen av pågående og planlagt forskning/utvikling. En samlet forskningsinnsats vil sette oss i stand til å jobbe mer målrettet og koordinert, med bedre ressursutnyttelse som resultat. Formidling av oppnådde resultater fra forskning og utvikling er så vesentlig at det anbefales at det i alle framtidige samarbeidsprosjekter blir spesielt vektlagt formidlingsaspektet og anbefalinger om felles formidlingsarenaer. Det pekes også på verdien ved implementering av ny kunnskap, så vel som evaluering og følgeforskning ved innføring av nye tiltak. KS-prosjektet Storbyene og kunnskapsinstitusjonene fra 2010 påpekte at Trondheim kommune har et stort potensial i å utnytte kunnskapsmiljøene bedre til kompetanseheving og tjenesteutvikling i egen virksomhet. Det utarbeides i disse dager en FoU-strategi for regionen, knyttet opp mot de regionale forskningsfondene, som også skal ha fokus på offentlig virksomhet. Videre gjennomfører TØH prosjektet Forskning og innovasjon i offentlig sektor i Midt-Norge i samarbeid med HiNT, Høgskolen i Molde og European Institute of Public Administration i Maastricht, Nederland. Formålet med prosjektet er å utrede potensialet for forskningsprosjekter i offentlig sektor med sikte på å stimulere til innovasjon i kommunal og fylkeskommunal tjenesteproduksjon. På bakgrunn av dette anbefales det at TK oppretter et FoU-utvalg, som utvikler en FoUstrategi for kommunens virksomhet. HiST har nylig opprettet et strategisk FoU-utvalg, og det anbefales at de to utvalgene samarbeider. 9

Det anbefales at både samarbeidsorganet, fora og utvalgene skal ha FoU som innsatsområde de neste to årene. Tiden er moden for dette ettersom avtalene om praksis er på plass, selv om det er viktig å følge opp og sikre at ting fungerer. Det må formuleres målsettinger med FOU knyttet til samarbeidsavtalen mellom HiST og TK, for derigjennom å identifisere tydeligere oppgavene til fora og utvalg. Samarbeidsforaene må vurdere hvordan arbeidet med å videreutvikle FoU-arbeidet bør legges opp innenfor sine fagområder. Det er viktig at en her benytter seg av allerede eksisterende strukturer for FoU på avdelingene. Det anbefales også å se på FoU-potensialet på andre områder. FoU-rapporten fra 2008 anbefalte mer samarbeid og fellessatsninger på blant annet teknologi og miljø og organisasjonsutvikling. Hospitering kan være et godt virkemiddel for å styrke samarbeidet mellom TK og HiST. Dette vil kunne føre til økt forståelse og kunnskap om henholdsvis utdanningssiden og arbeidslivssiden. Koordinatorene anbefaler at man jobber aktivt med dette, spesielt innenfor områdene helse og skole. Vi tror at for å lykkes med hospitering som virkemiddel må det gjennomføres via konkrete prosjekter, med kombinerte stillinger eller oppgaver samt med dedikerte medarbeidere. Formidling Koordinatorene anbefaler at det presiseres i avtalen hva en legger i punktet om formidling. Det anbefales at det etableres gode systemer for kunnskapsformidling knyttet til praksis, studentoppgaver og forskning. FoU-rapporten foreslår at alle fellesprosjekter bør ha et særskilt punkt der en vurderer modeller for videre samarbeid mellom fagmiljøene, og alle samarbeidsprosjekter bør inneholde ressurser for felles formidlings- og kompetanseoverføringsaktiviteter. Det anbefales også å jobbe videre med ekstern formidling. bruke biblioteket som arena (senioruniversitetet, barneuniversitetet), delta på Forskningsdagene og andre lignende arrangement. Koordinatorene foreslår at HiST bør vurdere å innføre incentiver for formidling både internt og eksternt. Koordinatorene mener at nettsiden om samarbeidsavtalen kan brukes mer aktivt for å synliggjøre partenes virksomhet, både for interne og eksterne aktører. Koordinatorene foreslår at avtalen endres slik at den inneholder et punkt om omdømme som omhandler både rekruttering og forventningsgapet. 10

Rekruttering Det er viktig for begge parter å se helheten i rekrutteringsløpet: fra grunnskolenivå via videregående skole til studier på HiST, Og fra HiST til TK som arbeidsgiver. Koordinatorene anbefaler HiST å utarbeide en rekrutteringsplan som også omfatter ungdomstrinnet. TK bør gis muligheten til å markedsføre seg på alle HiSTs karrieredager (ASP, TØH, Kalvskinnet). Begge parter anbefales å jobbe videre med rekruttering av innvandrere og menn til de kvinnedominerte linjene/yrkene. TK starter i høst arbeidet med en temaplan om et mangfoldig arbeidsliv. HiST skal involveres i arbeidet, særlig med vekt på hvordan man skal rekruttere de aktuelle gruppene. HiST oppfordres til å utarbeide en omfattende likestillings- og likeverdstrategi. Begge parter bør jobbe videre med å koble studenter til TK under studieløpet gjennom for eksempel praksis, studentoppgaver, sommerjobber og deltidsjobber, og kvalitetssikre og videreutvikle disse koblingspunktene, slik at studentene får gode erfaringer. By- og regionutvikling Koordinatorene anbefaler at området by- og regionutvikling avgrenses og omformuleres i avtalen. 5.2 Organisering Samarbeidsorganet Det anbefales å videreføre Samarbeidsorganets sammensetning med prorektor og dekanene for henholdsvis sykepleie og lærerutdanning fra HiST, og kommunaldirektørene for henholdsvis organisasjon, oppvekst og utdanning og helse og velferd fra TK. Det kan vurderes om dekanene fra ASP og AHS skal rullere for å skape bedre forankring. Det anbefales å invitere andre dekaner/kommunaldirektører inn på sak der det er hensiktsmessig. Møtefrekvensen på to ganger årlig anses som fornuftig. Det anbefales at Samarbeidsorganet tydeliggjør rollen som styringsgruppe som skal tilse at samarbeidsavtalen følges opp. Det innebærer at Samarbeidsorganet foretar prioriteringer gjennom handlingsprogram og evaluerer dette etter rapportering. 11

Samarbeidsorganet bør jevnlig drøfte nasjonale føringer og viktige strategiske valg for partene i forhold til å følge opp disse lokalt. Problemstillinger knyttet til oppfølging av avtalen, enten de kommer fra Samarbeidsforaene eller andre i de to institusjonene, tas fortløpende opp i Samarbeidsorganet for avklaring. Koordinatorene Det anbefales å videreføre ordningen med to koordinatorer fra hver av institusjonene, som bør møtes 6-8 ganger i året. For å sikre en bedre oppfølging av avtalen mellom HiST og TK, anbefales det at koordinatorenes rolle styrkes som aktiv pådriver for samarbeidet. Det innebærer mer arbeidsinnsats i forhold til forberedelse og oppfølging knyttet til samarbeidsorganets møter, og oppfølging av samarbeidsforaene. Koordinatorene må i denne forbindelse spille på samarbeidsforaene og kontaktpersoner for fagområdene for å få input. Koordinatorene foreslår at lederne for samarbeidsforaene deltar på planleggingsmøtet i forkant og oppfølgingsmøtet i etterkant av møter i Samarbeidsorganet. Samarbeidsforaene Helse- og sosialområdet Det anbefales at det videreføres et samarbeidsforum for helse- og sosialområdet, som består av representanter fra helse- og sosialområdet i hver av institusjonene. Minst en av representantene fra hver part må være på strategisk nivå; dvs fra henholdsvis dekanens eller rådmannens fagstab. Samarbeidsforumet skal se til at helheten i samarbeidsavtalen for helse- og- sosialområdet følges opp; dvs alle områdene Forskning og utvikling, Utdanning, Formidling og Rekruttering. Koordinatorene anbefaler at samarbeidsforumet utarbeider en plan for hvordan de vil jobbe med dette i perioden og hvordan de vil organisere arbeidet. Lærerutdanning Det anbefales at det videreføres et samarbeidsforum for lærerutdanning, som består av representanter fra utdanningsområdet i hver av institusjonene. Minst en av representantene fra hver part må være på strategisk nivå; dvs fra henholdsvis dekanens eller rådmannens fagstab. Samarbeidsforumet skal se til at helheten i samarbeidsavtalen for utdanningsområdet følges opp; dvs alle områdene Forskning og utvikling, Utdanning, Formidling og Rekruttering. 12

Koordinatorene anbefaler at samarbeidsforumet utarbeider en plan for hvordan de vil jobbe med dette i perioden, og hvordan de vil organisere arbeidet. Teknologiområdet På teknologiområdet mangler samarbeidsforslag og samarbeidsarenaer direkte mellom HiST og TK. Det anbefales å etablere en arbeidsgruppe med representanter fra de teknologiske fagmiljøene ved HiST og byutviklingsområdet i Trondheim kommune med sikte på å identifisere felter der samarbeid vil gi merverdi for begge institusjoner. Arbeidsgruppa bes vurdere om det bør etableres et fast samarbeidsforum. Organisasjon og ledelse FoU-rapporten fra 2008 peker på en del interessante utfordringer innen FoU på organisasjonsfronten, som ville være særdeles utviklende for begge parter. Vi vil anbefale at en gruppe bestående av fagpersoner fra TØH, AITeL (IKT-systemer) og organisasjonsdirektøren i TK går nærmere gjennom dette feltet med tanke på å prioritere fellessatsninger, eksempelvis innen fag- og styringssystemer.. Arbeidsgruppa bes vurdere om det bør etableres et fast samarbeidsforum. Koordinatorene anbefaler videreføring og kontinuerlig oppdatering av kontaktpersonlisten. 5. Oppsummering: ny samarbeidsavtale mellom HiST og TK HiST og TK opplever at samarbeidet mellom de to partene har økt siden samarbeidsavtalen ble etablert. Det anbefales å videreføre samarbeidet gjennom en ny avtale. Formålet med avtalen bør være å forplikte partene til samarbeid for å bedre utnytte muligheter og møte utfordringene framover. Selve samarbeidsavtalen bør formuleres på et overordnet nivå som en rammeavtale. Denne bør konkretiseres i rullerende handlingsplaner. 13