3.sakspapirbunke: Endringsforslag til sak 8 Arbeidsprogram

3.sakspapirbunke: Endringsforslag til sak 8 Arbeidsprogram Forslag til ny tekst er understreket Forslag til fjernet tekst er overstrøket Tekst som er uendret står uten formatering 1) Hovedaktiviteter 2012-13 Forslag 8.1 Side 3 Linje 44 Forslagsstiller: Oddvar Skre, Hordaland Sette inn nytt punkt: (5) Stoppe raseringen av norsk vassdragsnatur. Kampanje for å hindre utbygging av de siste gjenværende vassdrag, og informere om konsekvensene av utbygging. 2) Satsingsområde organisasjon Forslag 8.2 Side: 4 Linje 21-23 Forslagsstiller: Et mindretall på 6 i landsstyret Punkt (4) strykes (1) Sentralleddet skal planmessig besøke alle lokallag, fylkeslag og studentlag i perioden. Antall lag som jobber med minst én konkret sak og har aktiviteter har økt, og aktive fylkeslag er etablert i alle fylker. 1

Forslag 8.3 Side: 4 Linje : 32 Forslagsstiller: Et mindretall på 2 i landsstyret Erstatte første setning Regionsatsingen skal føres videre til én ny geografisk region utvalgt av Landsstyret. med følgende setning: Ordningen utvides til tre regioner i 2012, fem regioner i 2013 og alle syv regioner i jubileumsåret 2014. Forslag 8.4 Side: 4 linje 32-36 Forslagsstiller: Naturvernforbundet i Oslo og Akershus Nytt punkt 2.a.7 Erstatte avsnittet (7) Regionsatsingen skal føres videre til én ny geografisk region utvalgt av Landsstyret. Støtten til trøndelagsfylkene videreføres på dagens nivå i hele eller deler av perioden dersom dette vurderes som nødvendig for å sikre bærekraftig drift på lengre sikt. Et utvalg skal vurdere hvordan satsingen kan videreføres for å styrke hele den landsomfattende organisasjonen og legge fram sine anbefalinger på landsmøtet i 2013. Med det følgende avsnittet: Regionsatsingen skal videreføres og utvides til 3 regioner i 2012 og 5 regioner i 2013. Stillingene finansieres sentralt, men styres av de involverte fylkeslag. Ordningen evalueres på Landsmøtet 2013. Dersom ønskelig med en finere oppdeling av regioner, utvides ordningen ytterligere, slik at Naturvernforbundet i jubileumsåret har regionsekretærer i hele landet. 2

Forslag 8.5 Side: 4 Linje 36 Forslagsstiller: Et mindretall på 1 i landsstyret Legge til følgende setning: Regionssatsingen legges til grunn for videre lokal satsing med i første omgang sentrale midler, med oppgave å bygge organisasjonen og hjelpe lokallagene. Forslag 8.6 Side: 5 Linje: 13 Forslagsstiller: Et mindretall på 12 i landsstyret Legge til et nytt punkt: (9) Arbeide for offentlig støtte lokalt og regionalt til naturvernarbeid i de allmenne frivillige organisasjoner. Forslag 8.7 Side: 5 Linje 47 Forslagsstiller: Et mindretall på 11 i landsstyret Sette inn et nytt punkt e) Nordområdesatsningen i organisasjonen er styrket For å bidra til at dette oppnås vil Naturvernforbundet at: En Nordområdeplan for NNV skal være utarbeidet. Organisasjonen i Nord-Norge skal spille en aktiv rolle og delta i de regionale prosesser der nordområdepolitikken utformes. Det må ansettes en nordområdesekretær, eller nordområdekoordinator i Tromsø, som arbeider i nært samarbeid med fylkeslagene i nord. Stillingen forutsettes i hovedsak eksternt finansiert. 3

Forslag 8.8 Side: 6 Linje: 12 Forslagsstiller: Naturvernforbundet i Finnmark Sette inne et nytt punkt e) I neste landmøteperiode settast det av på budsjettet kr. 50000,- pr. år for tolking og oversetting mellom norsk og samisk. 3) Satsingsområde energi, klima og samferdsel Forslag 8.9 Side: 7 Linje: 9-10 Forslagsstiller: Et mindretall på 8 i landsstyret Stryke siste del av punktet: (2) Utarbeide og spille inn krav til Nasjonal Transportplan sammen med lokallag og fylkeslag for å påvirke beslutningstakerne, særlig med tanke på å øke bevilgningene til jernbane og fremme annen miljøvennlig transport, samt fremme folkehelsen gjennom å arbeide for ei samfunnsplanlegging som tilrettelegger for fysisk aktivitet gjennom de daglige gjøremål Forslag 8.10 Side 7 Linje 28 Forslagsstiller: Torgeir Havik, Nord-Trøndelag Sette inn et nytt punkt: (4) Arbeide for CO2 avgift som virkemiddel for å redusere klimagassutslippene. 4

4) Satsingsområde naturmangfold Forslag 8.11 Side: 8 Linje: 27 Forslagsstiller: Et mindretall på 11 i landsstyret Stryke punkt 4) Ta initiativ til at det utarbeides en supplerende nasjonalparkplan. Forslag 8.12 Side: 8 Linje: 28 Forslagsstiller: Et mindretall på 10 i landsstyret Sette inn et nytt punkt: (2) Arbeide for opprettelse av den prioriterte kystnasjonalparken, Storheia. Forslag 8.13 Side: 8 Linje 39-43 Forslagsstiller: Oddvar Skre, Hordaland Tillegg i punkt 4 b, 1-3 For å bidra til at dette oppnås vil Naturvernforbundet: (1) Se hovedaktivitet 5 om Stopp raseringen av norsk vassdragsnatur (2) Styrke støtten til lokalt vassdragsarbeid i samarbeid med andre organisasjoner gjennom anvendelse av vannforskriften og naturmangfoldloven, gjennom vassdragsvernrådet og Samarbeidsrådet for vassdragssaker. (3) Engasjere fylkes- og lokallag i arbeidet for å innhente aktuell informasjon fra sine områder, og i arbeidet med å skaffe eksterne midler til utredning av verneverdier. 5

Forslag 8.14 Side: 8 Linje: 44 Forslagsstiller: Et mindretall på 8 i landsstyret Stryke siste del av punkt (4): (4) Arbeide for å hindre nye større vannkraftutbyggingsprosjekter og få flere vassdrag vernet. Forslag 8.15 Side: 9 Linje: 2-7 Forslagsstiller: Et mindretall på 12 i landsstyret Fjerne hele punkt 4 c) c) Motorferdselsloven må ikke åpne opp for fornøyelseskjøring og økt bruk av motorisert transport til fritidsaktiviteter. For å bidra til dette oppnås vil Naturvernforbundet: (1) Styrke motorferdselsnettverket og samarbeide nært med FRIFO, SRN og andre organisasjoner i påvirkningsarbeid. 6

Vedlegg: Begrunnelse for innsendte endringsforslag Forslag 8.1 og 8.13 Se begrunnelse for forslag 7.43 og 7.45 i vedlegget til saks 7, prinsipprogram Forslag 8.4 Begrunnelse og konsekvenser NOA har anmodet Landsstyret om å fremme et forslag til styrking av fylkeslagene, slik at et forslag kunne være skikkelig bearbeidet før landsmøtet. Da det ikke er skjedd, fremmer NOA forslag om et høyere ambisjonsnivå for den oppstartede ordningen med regionsekretær. Med personalkostnader på kr 500.000 pr år, og en forutsetning om at kontorkostnader og minimum 20% av personalkostandene forutsettes dekket av fylkes- og lokallagene, vil merkostnadene for NNV med 4 nye regionsekretærer bli kr 1,6 millioner i 2013 en fornuftig investering i bevaring og styrking av organisasjonens identitet og legitimitet før jubileet. Med et slikt økonomisk nivå ligger sammen av utgifter til regionsekretær og vedtektsfestede kontingentandeler innenfor rammen av samlede kontingentinntekter. Dersom man ønsker en satsing på NNVs særpreg og vår samfunnslegitimitet i form av en velfungerende landsdekkende organisasjon basert på frivillighet, er dette en liten investering innenfor et samlet regnskap på i størrelsesordenen 40 45 millioner kroner. Det forutsettes selvsagt vilje, og at styrende organer og sekretariat legger skulderen til for å skaffe ekstra midler til å kompensere for denne nye prioriteringen av eksiterende midler. Forslag 8.7 Naturen i Arktis er utsatt for et større press enn noen gang før. Det gjelder dimensjonen i utviklingen, det politiske press på alle nivå, og de uerstattelige verdier som trues av de tiltak som regjeringens økonomiske politikk kan resultere i. Som intensjon er regjeringens nordområdesatsing ikke noe nytt, på samme måte som NNV, så har regjeringen snakket i flere år om dette, brukt lite penger og egentlig oppnådd små resultater. Men akkurat nå begynner de offensive tiltakene å komme: Det er nå Gidske har bevilget hundrevis av millioner til mineralleting, det er nå kampen står om utslipp i to nasjonale laksefjorder, det er nå de omstridte områdene i Barentshavet er åpnet, det er nå det er gjort drivverdige oljefunn i Barentshavet, det er nå det er åpnet for nye leteblokker, det er nå sikkerhetsmarginene for oljeindustrien i nord er redusert, det er nå monsterlinjene er på tur også i nord 7

det er nå oppdrettsnæringen rømmer fra ødelagte fjorder på vestlandet og kommer nordover. Det er en sammenheng i alt dette. Verden er sugen på råvarer, og nå er det de hittil lite berørte og ressursmessig verdifulle områdene i nord som står for tur til å utnyttes.det er behov for en sterk og samordnet innsats mot farene ved regjeringens utbyggingspolitikk i nordområdene. Presset på ressursene er ikke bare av lokalt, regionalt eller nasjonalt format, men gjelder også Barentshavet og Arktis. Trusselen kan ikke møtes av sekretariatet i sør alene, heller ikke alene av fylkeslagene i nord. Det må jobbes mot nasjonal opinion og sentrale beslutningstakere, og det må jobbes mot regionale institusjoner og politikere i nord og det press som utbyggerne og de enøyde arbeidsplassforkjemperne utøver der. Vår strategi må handle om å være der slaget står, og det må utkjempes på fire nivå, for det internasjonale må vi heller ikke glemme. Norges Naturvernforbund må som en landsdekkende demokratisk organisasjon med internasjonalt ansvar, styre og koordinere arbeidet vårt. I tillegg til den nasjonale dimensjonen i satsinga fra sekretariatet må arbeidet også utøves gjennom lokal- og fylkeslag i de tre nordligste fylkene. Det er de som representerer befolkningen og nord, og som kan utøve den demokratiske påvirkning på de lokale og regionale aktører i regionen. Slaget vil stå internasjonalt, nasjonalt, regionalt og lokalt, og kan bare vinnes hvis vi er sterke nok og kjemper en koordinert kamp på alle nivå. Derfor trenger vi en overordnet plan for arbeidet. For å kunne møte den lokale og regionale utfordringen må arbeidet i nord styrkes, og det haster, for det er nå det skjer. Derfor et nytt pkt 2 e om en Nordområdeplan. Gunnar Reinholdtsen Naturvernforbundet i Sør-Varanger Forslag 8.8 Grunngiving frå fylkeslaget i Finnmark: Samiske spørsmål og samisk språk i Naturvernforbundet Naturvernforbundet sin politikk for vern og forvaltning av norsk natur bygger på at den norske staten er grunnlagt på territoriet til to folk, det norske og det samiske. Nesten halve Noreg er samisk bruksområde, fleirtalet av nasjonalparkane i landet er i område som er brukt til reindrift eller anna samisk næring og utmarkshausting. Naturen i samiske bruksområde er i dag truga på mange måtar, gjennom klimaendringar, gruvedrift, utbygging av vindkraft, vasskraft og kraftlinjer, olje- og gassproduksjon, motorferdsel i utmark m.m. Dette blir no skjerpa av regjeringa si nordområdesatsing. Samane sin eigen naturbruk har tradisjonelt sett lite spor i naturen, slik at mange har tatt dei samiske bruksområda for urørt villmark. Men i seinare år har moderniseringa av reindrift og utmarksnæringar ført til at også den samiske bruken fører til stadig større slitasje på naturen. Denne situasjonen gjør at spørsmål om bruk og vern av samiske bruksområder er svært viktig for Naturvernforbundet, både på landsplan og for fylkeslag og lokallag i område med samisk busetting. 8

For vel to år sidan var det for første gang møte mellom representantar for Naturvernforbundet og Sametinget, og vi ønsker å bygge denne kontakten vidare ut. I januar 2011 arrangerte Naturvernforbundet i Finnmark eit seminar om bruk og vern av naturen i Finnmark, der samisk naturbruk og natursyn sto sentralt, og der representantar for forskjellige samiske miljø deltok. Landsmøtet i Naturvernforbundet 2009 vedtok at forbundet skal ha offisielt namn på nordsamisk; Norgga Luonddugáhttenlihttu. Fylkeslaga i Finnmark og Troms har også tatt i bruk samiske namn. Forøvrig har vedtaket hatt svært små konsekvensar så langt. Naturvernforbundet har til no ikkje gitt ut prenta materiale på samisk. På nettsidene finst det samiskspråklig stoff bare under fylkeslaget i Finnmark, og sjølv der er dette avgrensa til at ein har lagt ut informasjon om seminar og fire seminarinnleiingar som er helde på samisk, samt eit par debattinnlegg skrive av lokallaget i Guovdageaidnu og einskildmedlemmar. Så langt er ikkje noko materiale omsett frå norsk til samisk. Derimot er dei nemnde seminarinnlegga omsette frå samisk til norsk. Det er ønskelig at Naturvernforbundet sentralt og i nokre fylkes- og lokallag kan gi ut informasjon også på samisk, generelt og om konkrete saker. Samiskspråklige media (radio og aviser) har dei siste åra vist stor interesse for naturvernspørsmål og Naturvernforbundet sitt arbeid. Det har gitt seg utslag i bl.a. reportasjer frå fylkesårsmøte i Finnmark, intervju med våre tillitsvalde og debattinnlegg frå medlemmane våre. For Naturvernforbundet er dette viktige kanalar å nå ut gjennom, på linje med tilsvarande norskspråklige aviser og etermedia. Der er ofte informasjon og diskusjonar som ein ikkje finn i norskspråklige media. Vi bør framover ha eit nært forhold til samiskspråklige media. Samtidig er norsk fellesspråket til Naturvernforbundet på landsplan, til fylkeslaga og dei fleste lokallaga. Det er eit behov for at den debatten og informasjonen om Naturvernforbundet sitt arbeid som kjem fram i samiske media også blir gjort tilgjengelig på norsk, slik at våre medlemmar og tillitsvalde som ikkje kan samisk kan følge med på denne. Naturvernforbundet har i dag ein del samiske medlemmar og tillitsvalde, med varierande samiskkunnskapar og også ikkje-samiske medlemmar som kan meir eller mindre samisk. Men omsetjing mellom samisk og norsk er eit arbeid som krev både tid og kompetanse, og ein kan ikkje vente at våre tillitsvalde skal gjøre dette gratis på fritida. I hovudsak må omsetjingsarbeidet gjørast av profesjonelle omsetjarar, som skal ha betalt etter vanlige satsar for omsetjing. Det nemnde seminaret var første gong Naturvernforbundet sto som arrangør av eit ope møte med samisk/norsk simultantolking, slik at alle innleiarar og deltakarar kunne uttale seg på eige språk. Utgiftene til tolk og tolkeanlegg var da ein stor del av seminarutgiftene, men vi meiner dette var nødvendig og at ein bør ha tolking ved tilsvarande møte også i framtida. Å fungere på ein god måte i eit tospråklig samfunn kostar. På offentlig plan har staten tatt ansvar for dette, gjennom at sentrale statlige organ gir skriftlig informasjon på samisk, og gjennom at fylke og kommunar i forvaltningsområdet for samisk språk får dekka utgifter til tospråklig administrasjon. Liksom det ville vere urimelig å pålegge kommunane å ta det økonomiske ansvaret for tospråklig administrasjon sjølv, kan ein heller ikkje vente at fylkeslag og lokallag i Naturvernforbundet skal ta det økonomiske ansvaret for oversetting av informasjon. På dette grunnlaget ber vi om at landsmøtet 2011 setter av eit beløp øremerka for omsetjing og tolking mellom samisk og norsk. Denne potten skal da kunne brukast både av forbundet sentralt og av fylkes- og lokallag etter søknad. I landsmøteperioden vil vi foreslå kr. 50000 pr. år. 9