STRATEGI FOR BYGNINGSDELEN I MATRIKKELEN FORMÅL/HENSIKT/RAMMER

Transkript

1 STRATEGI FOR BYGNINGSDELEN I MATRIKKELEN FORMÅL/HENSIKT/RAMMER STEDSDATA - TIL NYTTE FOR SAMFUNNET Heming Herdlevær Gardermoen februar 2011

2 BYGNINGSDELEN Bakgrunn Etablert fra SSBs bygningsregister Bl.a. utformet med tanke på boligskatt (boligskatteutvalg) Komplett rapportering fra ~1983 Oppdatert gjennom MABYGG-prosjektet Usystematisk komplettert i kommunale prosjekter

3 MATRIKKELEN SI ROLLE (KAP 8) (I) Departementet støttar synet til utvalet om at matrikkelen bør opprettast på same nivå som grunnboka i eit nasjonalt system for eigedomsinformasjon. Prinsipielt er funksjonsdelinga mellom grunnboka og matrikkelen klar. Grunnboka skal vere eit reint rettsvernregister som gir opplysningar om rettar og plikter knytte til matrikkeleiningar, mens matrikkelen skal gi faktiske opplysningar. I sum skal eigedomsinformasjonssystemet innehalde dei opplysningane om eigedommar som offentlege styresmakter, næringslivet og enkeltpersonar treng for vanlege hendingar og transaksjonar som gjeld fast eigedom. Når det gjeld dei data som skal inngå i matrikkelen, meiner departementet at siktemålet må vere at eigedomsmeklarar skal kunne hente opplysningane ved direkte oppslag i matrikkelen, utan at opplysningane må verifiserast særskilt av kommunen.

4 MATRIKKELEN SI ROLLE (KAP 8) (II) Matrikkelen skal gi dei offisielle nemningane på matrikkeleiningar, bygningar, husvære og adresser. Departementet meiner at det på sikt vil kunne vere aktuelt at matrikkelen også skal gi att andre offisielt fastsette verdiar knytte til objekta, slike som: Offisielt utrekna areal for bygningar og lokale, til bruk ved kjøp, sal o.a. Om bygning er tillaten brukt som heilårsbustad eller som fritidsbustad Om eigedommen skal reknast som landbrukseigedom etter føresegnene i jordlova Om eigedommen har eit areal som er større enn konsesjonsgrensa på staden Bygningsareal som blir lagt til grunn for utrekning av kommunale avgifter Areal og andre opplysningar om bygning og grunn som blir lagt til grunn for kommunal eigedomsskatt

5 GENERELLE KRAV TIL MATRIKKELSYSTEMET (KAP 13) Fleksibelt system Døgnopen forvaltning Landsdekkane

6 KRITERIUM FOR AVGRENSING AV INNHALDET I MATRIKKELEN (KAP 8) (I) Matrikkelen skal innehalde data som dekkjer dei offisielle nemningane for matrikkeleiningar, bygningar, husvære og adresser. Matrikkelen skal gi tilstrekkelege opplysningar for at offentlege styresmakter kan utføre standardiserte oppgåver knytte til fast eigedom, utan å måtte innhente opplysningar i tillegg frå kommunen, andre offentlege styresmakter, eller eigar. Matrikkelen må dekkje informasjonsbehovet for vanlege private handlingar knytte til fast eigedom, der behovet er rimeleg fast og standardisert. Innhaldet i matrikkelen må i hovudsak avgrensast til opplysningar som offentlege styresmakter kan halde à jour som ledd i ordinær saksbehandling.

7 KRITERIUM FOR AVGRENSING AV INNHALDET I MATRIKKELEN (KAP 8) (II) Informasjon som blir lagt i matrikkelen må vere hyppig etterspurt. Informasjon som er meir sjeldan etterspurt bør hentast inn særskilt når behov oppstår. Det må vere mogleg over tid å gjere innhaldet så komplett at det vanlegvis ikkje er nødvendig å gå til andre kjelder for å innhente opplysningar som ordinært skal registrerast i matrikkelen. Matrikkelen skal omfatte opplysningar som det er formålstenleg og kostnadseffektivt å leggje i eit nasjonalt einsarta EDB-basert informasjonssystem for online bruk, uavhengig av administrative grenser. Matrikkelen skal ikkje innehalde gradert informasjon. Målet er ei klar funksjonsdeling mellom grunnboka og matrikkelen. Hovudoppgåva for grunnboka er å vere eit register for opplysningar om heimelsforhold og hefte som gjeld fast eigedom. Grunnboka er eit rettsregister der det er rettsvernfunksjonen som skal takast vare på. Matrikkelen skal vise opplysningar som ikkje treng rettsvern gjennom tinglysing, og opplysningar om offentlege rettar i fast eigedom som er sikra rettsvern gjennom alminneleg lovgiving, og der grunnboka elles berre dekkjer behovet for publisitet.

8 KRITERIUM FOR AVGRENSING AV INNHALDET I MATRIKKELEN (KAP 8) (III) Departementet meiner dessutan at det ikkje er rasjonelt å fastsetje datainnhaldet i matrikkelen ein gong for alle no, og at systemet må utformast slik at det kan ta inn nye typar informasjon i takt med nye behov.

9 FRA STRATEGISEMINARET MED MD Samspill med andre systemer Matrikkelen kan tenkes som: Et enkeltsystem (omfattende) Et system som samspiller med grunnboka Et system som samspiller med grunnboka og planregister Et system som samspiller med grunnboka, planregister og ett / noen konkrete registre til Et system som samarbeider i alle retninger Når vi vurderer videre utvikling må vi se på matrikkelen som del av et større system, matrikkel, grunnbok, planinformasjonssystem, generell geografisk informasjon. Viktig å vurdere: Hva må være i matrikkelen? Hva kan være i andre tilknyttede systemer?

10 FRA STRATEGISEMINARET MED MD Hvilken info skal være i matrikkelen Målet er ikke å putte alt inn i matrikkelen. Matrikkelen er basisregister hvor informasjonen skal brukes av mange andre registrere. To typer faktiske opplysninger: de som kommer fra søkeprosesser i kommunen, lovlig bruk de opplysninger jeg må melde til kommunen reell bruk Skille mellom informasjon i forhold til lovlig bruk og faktisk bruk, bl.a. i forhold til bygning. Skal en endre lovlig bruk krev dette en saksbehandling. Endring av faktisk bruk styres av eieren selv. Det som legges i matrikkelen må være den informasjonen som skal ha eller trenger et litt mer offisielt preg Arealene Skatteetaten samler inn, haster det ikke med å legge i matrikkelen. De kan overføres ved et senere tidspunkt.

11 FRA STRATEGISEMINARET MED MD Fra diskusjonen omkring bygning Kopling mot andre registre: MD ser for seg bygningsregistre et annet sted og at matrikkelen kan tilby kopling av informasjon mot betaling Matrikkelen må være koblingssystem, slik at matrikkelen f.eks. ikke nødvendigvis har informasjon som meglerne etterspør. Informasjon i andre systemer om bruksenhetnivå eller bygningsnivå må kunne søkes frem ved hjelp av at matrikkelen har nødvendige identifikasjoner (kan gjøre kall ut fra disse). KRD er tilbakehalden med å integrera byggesakshandsaminga for innsamling av data til B-delen

12 FRA STRATEGISEMINARET MED MD Fra diskusjonen omkring bygning Hva skal ligge i matrikkelen?: Analyse må gjøres: Hva skal konkret føres av bygningsopplysninger i matrikkelen og hva kan ligge andre steder, andre registrere, arkiver. SSB sitt behov vil være på objektnivå, og kan slik sett ikke hentes fra arkiver Det er ikke SSB sitt behov som skal bestemme hva som skal ligge i matrikkelen Det må avklares om informasjonsbehovet er på enhetsnivå Konseptet rundt nye elementer på bygningssiden blir enklere om man ser systemet på konseptuelt nivå. Registrene snakker sammen Hvilken info MÅ ligge i matrikkelen? Hvilken informasjon kan hentes ved samspill med andre registre/systemer

13 FRA STRATEGISEMINARET MED MD Fra diskusjonen omkring bygning UU: Viktig at matrikkelen har informasjon om UU, dette vil være etterspurt Registrene (matrikkelen?) må kunne vise nivå/status på Universell utforming, ikke detaljinformasjon. Det er viktigere å få til UU enn å registrere opplysninger om denne i matrikkelen. UU i matrikkelen må være på et realistisk nivå, kategorier eks ABC nivå er ok. Offentlige bygg og mulig generasjonsboliger Det kan tenke seg i fremtiden at informasjon om en bolig er generasjonsbolig vil være viktig, i forhold til å planlegge behovet for omsorgsboliger Å markere i matrikkelen om det er heis i bygget, kan være en start på UU

14 FRA STRATEGISEMINARET MED MD Fra diskusjonen omkring bygning Eierskap til opplysningene: Det må også for bygg gjøres en analyse av hvem som eier informasjonen som registreres, i forhold til hvem som kan kreve og hva som kreves for å gjøre endringer i informasjonen. En slik analyse vil hjelpe oss i å avgjøre om informasjonen skal inn i matrikkelen eller ikke (det som skal være i matrikkelen må eies av det offentlige). Hvem eier opplysningene? Hvem skal vedlikeholde dem? Kommunen Rettighetshaver

15 FRA STRATEGISEMINARET MED MD Fra diskusjonen omkring bygning Detaljeringsgrad: Neppe vilje i systemet til å gi ressurser til omfattende bygningsinformasjonsregistrering. Det må derfor satses på nødvendig informasjon og da med kvalitet. Matrikkelen er et offisielt register. Datatilsynet vil nok kjempe hardt i mot registrering på romnivå, de er også svært kritiske til registrering på bruksenhetsnivå.