Mottaksklinikken «et sykehus i sykehuset» Johannes Kolnes, Prosjektleder Haukeland Universitetssykehus

Like dokumenter
«EFFEKTIV ORGANISERING AV ØYEBLIKKELIG HJELP TILBUD. HVORDAN HAR «VI GJORT DET I BERGEN FINANSIERINGSMODELLEN. KOBLING MELLOM ORGANISERING OG

«Mottaks og utredningspost på SUS»

Mottaksklinikk og grenseoppgang til kommunale øyeblikkelig hjelpsenger. Johannes Kolnes Prosjektleder

SAKSFREMLEGG. Mottaksfunksjoner videre arbeid

Presentasjon fra Haukeland Universitetssykehus. Klinikkoverlege Rune Bjørneklett Mottaksklinikken

Bør sykehus ha observasjonsposter? Hans Ole Siljehaug Klinikksjef klinikk for anestesi og akuttmedisin St. Olavs Hospital

Bakgrunn for sakene. 1. Utfordringsbildet; Vi må endre måten vi jobber på! 2. Krav om en «Utviklingsplan for akuttkirurgi»

Døgntilbud for øyeblikkelig hjelp i kommunene Hvordan komme i gang erfaringer med vellykket etablering, implementering og drift

Kreftbehandling innen 20 dager hvordan kan vi nå målet? Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF

Triage i den akuttmedisinske kjede

Hvordan kan radiologi bidra til god diagnostikk i akuttmottaket. Knut Tveit Radiologisk avdeling SSK

Akuttmottak Kvalitetsindikatorer Erfaringer og videre planer

Styresak. Arild Johansen Styresak 06/16 Risikovurdering av overordnede styringsmål Evaluering av måloppnåelse ved årets slutt.

SAKSFREMLEGG. Mottaksfunksjoner St. Olavs Hospital HF - Organisering og dimensjonering Fase II

Etterbehandling av akuttpasienter i helsehus et pilotsykehusprosjekt

Utvikling og status for risikoområder 1.tertial 2010

Voss sjukehus og Kysthospitalet Hagevik er eksempler på Haukeland universitetssjukehus sine enheter som driver pasientbehandling.

Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg. Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF

Kapasitet i Akuttmottaket Del 2: Tiltak som bør vurderes

Pasientflyt inn i sykehuset. v/ avdelingssjef Anestesiologisk avdeling Else-Marie Ringvold Bilder/grafer: Vivvi Bjørnø

Hvordan organisere de indremedisinske avdelinger slik at de gamle pasientenes behov ivaretas?

Døgnopphold øyeblikkelig hjelp

Ikke alle som er syke trenger sykehusinnleggelse

Helsetjeneste på tvers og sammen

Faglige utfordringer i SI. Politisk referansegruppemøte

Fastlege-erfaringer med samhandlingsreformen. Kirsten Rokstad Knut-Arne Wensaas

Oppgavedeling som en løsning på utfordringer i driften ved en kirurgisk klinikk NSH

Handlingsplan for oppfølging av tilsynet etter hendelse i Akuttmottak

Mandat arbeidsgrupper: «Framtidig driftsmodell Orkdal Sjukehus» Delprosjekt 6: «Mottaksfunksjoner og oppgavefordeling i St.

Lokalt samhandlingsutvalg april 2019 Omstilling og planer ved sykehuset i Ålesund

Sykestuemedisin skusler vi bort arven?

Handlingsplan for oppfølging av tilsynet etter hendelse i Akuttmottak

Pakkeforløp i Helse Vest Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF

Samhandling - helsetjenestens største felles utfordring?

Legens rolle i pasientforløpet sett fra sykehusperspektiv. Gunhild Ag Indremedisiner Overlege Geriatrisk avdeling UNN

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Organisering av akutt-tjenester i sykehus Arbeidsnotat fra Kunnskapssenteret 2004

Oslo kommune ditt sikkerhetsnett - alltid. Fremtidens Storbylegevakt i Oslo. Et samarbeidsprosjekt mellom Helse Sør-Øst og Oslo kommune

NSH-konferanse Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett

Kategori 1: Bedre bruk av spesialisthelsetjenesten

Samhandling: En metode for tjenesteinnovasjon

Halvannenlinjetjeneste i Bergen kommune. En seng på veien hjem

Henvisning til radiologisk undersøkelse

LEAN, en kvalitetsgarantist i utredning av lungekreft

Særavtale vedr. Stavanger kommunes tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp

Regional utviklingsplan Helse Sør-Øst. Nicolai Møkleby 15. Januar 2019

Arendal; implementering og evaluering

Akuttutvalgets mandat

Hvilke forventninger har sentrale myndigheter til lovkrav om døgnkontinuerlig øyeblikkelig hjelp - tilbud i kommunene?

Preoperativ poliklinikk Haukeland Universitetssykehus Kirurgisk Service Klinikk (KSK) Ortopedisk Klinikk

# Tema ESO stroke Unit Fakta SSK Vurdering SSK Hva skal til for å oppfylle krav ved SSK? Tilfredsstilles

Disposisjon. Litt bakgrunnsinformasjon Kort om Prosjektkontoret i Helse Bergen Arealutvikling i Helse Bergen. Noen pågående og planlagte byggeprosjekt

Utviklingsplan Tanker om endringer ved St. Olavs Hospital, Orkdal. Versjon 9. desember 2016

Utfordringer og muligheter i samhandling med kommunene, sett frå Helse Bergens perspektiv. Stener Kvinnsland Adm. dir.

Styresak. Gjertrud Jacobsen Funksjonsfordeling Haukeland Universitetssykehus/Haraldsplass. Styresak 030/04 B Styremøte

Prosjekt Samarbeid og kompetanseoverføring mellom første- og andrelinjetjenesten

Akuttmottak i Helse-Bergen utviklinga mot 2016

KORTVERSJON AV KRITERIENE: Er pasienten aktuell for innleggelse ved øyeblikkelig hjelp plasser ved Drammen helsehus?

Ringerike sykehus HF. Hallingdal sjukestugu Ringerike Sykehus HF sin desentraliserte spesialisthelsetjeneste i Hallingdal

Utfordringer og muligheter i samhandling med kommunene, sett frå Helse Bergens perspektiv. Anne Sissel Faugstad, viseadministrerende direktør

IKT i hverdagen. Jon Haakon Malmer-Høvik Avd. sjef, radiolog, Bildediagnostikk VV-HF

SU Vestfold Utfordringer. Per G. Weydahl, klinikksjef kirurgi, SiV

Ledelsens gjennomgåelse (LGG) med risikovurdering 1. tertial 2009

LANGVERSJON KODEVEILEDER. Diagnostisk pakkeforløp alvorlig sykdom

Høringsuttalelse. om kirurgisk akuttberedskap ved Odda sjukehus

Samhandling, jobbglidning og pasientsikkerhet Erfaringer fra St.Olavs hospital

Pasientforløp Cholecystitt

Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik

Særavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp mellom Finnøy kommune og Helse Stavanger HF

Utredning av spesialisthelsetjenestetilbudet i Alta 31/3-14

Kommuner, samhandling og ressursbruk: Hva bruker kommunene samhandlingspengene til?

Oppfølging av styresak 42/2010 pkt. i Tverrfaglige møter

Pasientforløp. Fylkesmannens kurs i offentlig helsearbeid for Lis Svein R. Kjosavik

Utredning og faglig vurdering av framtidig virksomhet ved Orkdal Sjukehus planlagt virksomhet

Nasjonal helse- og omsorgsplan

Kvalitets- og pasientsikkerhetsutvalg STHF

Virtuell avdeling- forsvarlig utskrivning fra sykehuser pasienten klar for innskrivning i kommunen?

Samhandlingsreformen; Mål, virkemidler og muligheter.. Hva skjer? Flekkefjord 28. september 2012 Prosjektdirektør Tor Åm

Meld. St. 26 ( ) Melding til Stortinget. Pasientens helsetjeneste

Ortogeriatri ved St Olavs hospital. Lars G. Johnsen Overlege ort. traumeseksjon. Prosjektleder TOPHIP.

Pasientforløp somatikk Utviklingsplan SSHF v/ gruppeleder Glenn Haugeberg

Fagrådet for GIL Presentasjon for RUG

Saksframlegg til styret

Triage. Akuttdagene Tromsø Ole Christian Langlo

Lindrende behandling hjemme, hva tenker fastlegen?

SAMHANDLINGSREFORMEN OG LOV OM HELSE- OG OMSORGSTJENESTER. LEON OG HALVANNENLINJETJENESTER Plenumsdiskusjon

Rehabilitering. Motto: «Jo tidligere etter et funksjonsfall rehabiliteringen starter, jo bedre blir resultatet»

Gode overganger Erfaring med Virtuell avdeling

Rett pasient på rett plass! eller Er det de pasienter som trenger det mest som får nytte av sykehussengene? Kristin Jordheim Bovim

Nytt pasientforløp for brystkreft

Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner

Pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling

Hjerneslag fire sykehus og en prehospital klinikk

Retningslinjer for øyeblikkelig hjelp innleggelser ved HSS

Hverdagsmestring. Sylvi Sand Fagleder voksne/eldre Enhet for fysioterapitjenester 7 juni Tidslinje.

Samhandlingsreformen i Follo

Framtidens radiologi i Norge. Erfaringer og refleksjoner.

Bruk av Ø-hjelpsenger sett med fastlegens øyne

Styresak 110/13 Møtedato: 12. desember

Vedlegg 1: Detaljerte resultater for landene

Transkript:

Mottaksklinikken «et sykehus i sykehuset» Johannes Kolnes, Prosjektleder Haukeland Universitetssykehus

Litt om ulike prosesser i «medisinen» vår bransje Pasientkategorier Utredning Behandling Rehabilitering

Normalfordeling for, f.eks., tidsbruk i medisinske prosesser

Bildet brukt i litt overført betydning Lokalsykehuspasienten Kompliserte pasienter

De multisyke «passer ikke inn» UMO klientell (lokalsykehuspasienten) Spesialavdeling klientell

Dagens sykehusfunksjon fra et fugleperspektiv Elektiv strøm 1/3 Akuttmottak Spesialavdelinger Akuttstrøm 2/3

Hvor er det svakeste ledd? Elektiv strøm 1/3 Akuttmottak Spesialavdelinger Akuttstrøm 2/3

Hvor er det svakeste ledd? Elektiv strøm 1/3 Akuttmottak Spesialavdelinger Akuttstrøm 2/3

Det svakeste leddet Akuttstrømmen - Elektiv strøm 1/3 Akuttstrøm Skranken Akuttmottak 2/3 Spesialavdelinger Stor variasjon i tilstrømning Usorterte pasienter Uklare diagnoser Uklare problemstillinger Nærmer seg 80% grensen!

Hva er spesielt med Haukeland Universitetssykehus? Har de fleste spesialiteter Utgjør siste ledd i henvisningskjeden Regionalt traumesenter Smale, høyt spesialiserte funksjoner Regionens største lokalsykehus

Lokalsykehuspasientene dominerer øyeblikkelig hjelp strømmen Sentralblokkens kapasitet Øyeblikkelig hjelp 63 % = 30 000 pas 2010 Elektivt 27 % = 13 000 pas

Akuttstrømmen truer spesialfunksjonene Sentralblokkens kapasitet Øyeblikkelig hjelp 45 000 pas i 2025 Lovpålagt ø. hjelp trumfer elektiv aktivitet Elektivt og høyspesialisert???

Hovedproblemene (1): Hver femte akuttinnleggelse har uklare symptomer og gir «ugreie» forløp Mange pasienter med enkle tilstander behandles i spesialiserte sengeposter stor fare for unødvendig ressursbruk Radiologisk undersøkelseskapasitet var betydelig underdimensjonert gav konstant flaskehals Diagnostikken måtte ofte sluttføres i sengepostene Vi viste følgelig ikke hvor lang tid vi brukte på primærdiagnostikken, hvilken kvalitet den hadde eller hva den kostet dårlig grunnlag for styring

Hva var hovedproblemene? (2) 10 % av pasientene bruker > 50% av sengeressursene Disse storbrukerne har noen karakteristika Mange ulike diagnoser Mange medisiner «multifarmasi» Mange akutte reinnleggelser i forskjellige avdelinger Mange overflyttinger Disse pasientene passer ikke inn i systemet de møter en og en spesialist i sekvens tidkrevende og med svekket helhetsforståelse.

Vi startet med spørsmålet: «Hvordan få det beste ut av HUS?» D1 Prehospitale tjenester D2 Mottaksklinikken Hjem Spesialavdelinger: D2 Sykehjem D3

Den høyspesialiserte medisin er vårt fortrinn D1 Prehospitale tjenester D2 Mottaksklinikken Hjem Spesialavdelinger: D2 Sykehjem D3

Mottaksklinikken blir som et nav i Samhandlingsperspektivet D1 Prehospitale tjenester D2 Mottaksklinikken Hjem Spesialavdelinger: D2 Sykehjem D3

Døgnprofil for akuttinnleggelser Antall pasienter pr time 1600 1400 1200 A n t a l l p a s i e n t e r 1000 800 600 400 Grønn Gul Rød 200 0 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 Time på døgnet

Prosjekt Mottaksklinikken Bygningsmessige løsninger

Oversikt over 1. etasje, Mottaksklinikken

Akuttmottak, kritisk syke Recustering

Akuttrommene, 4 stk.

Traumemottek Radiologi Operasjonsstuer Intensivavdeling

Traumerommet

Bildediagnostikk Vegg i vegg med traumerom Rask og korrekt diagnostikk Radiograf / radiolog CT, Ultralyd, rtg.

Eksempel på detaljplanlegging: Dimensjonering av traumeplass

Mottak av vanlig øyeblikkelig hjelp, triage.

Akuttmottak Vaktleder (sykepleier) Koordinerende sykepleier «Triageteam» sykepleier, overlege fra MK og helsesekretær Sykepleiere LIS i fagspesifikke mottak (fra klinikkene/avdelingene) Andre ressurser

Korttidsposten

20 senger Liggetid 24 timer KORTTIDSPOSTEN «Avklarte» diagnoser med kort behandlingstid Lege/sykepleier team Brystsmerteenhet Diagnostisk Senter

Utgreiingsmottak 1 (UMO 1) Åpnet 3. mai 2016 23 senger, kort liggetid Sykepleiere (UMO) Overleger, LIS (MK) Team sykepleier og lege Kirurg Farmasøyt

Fra sekvens til synkront Spesialavdelinger Mottaksklinikkene DAG 1 2 3 DAG 1

Pasientrom 2-senges stue Spisestue / oppholdsrom for pasienter

Tid fra akuttinnleggelse til først radiologiske undersøkelse 9 8 7 6 5 4 Prosent 3 2 1 0 1 3 5 7 9 1113151719212325272931333537394143454749515355575961636567697173

Forutsetter en at første bilde etter en akuttinnleggelse er diagnostisk....og setter maksimaltiden for takning av bilde til 4 timer....er maksimalt rasjonaliseringspotensiale 19 senger Halvparten av pasientene forsinkes > 8 timer på grunn av dette Gjennomsnittlig forsinkelse er 12 timer

Reduksjon i ventetid radiologi 6 Reduksjon i ventetid radiologi 5 4 3 2 1 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25-3 st av Ventetid Gj snitt + 3 st av For hver innleggelse med radiologisk undersøkelse sparer vi 1,3 timer i venting per 135092 u.s ~ 20 senger/år

Reduksjon i sengebruk for pasienter med >3 diagnoser og 4+ liggedøgn 3500 Liggedøgn >3 13,5 senger "spart" pr uke 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 31 33 35 37 39 41 43 45 47 49 51-3 st.av. Sum døgn Gjennomsn +3 st. av.

Reinnleggelse akutt < 30 dager 18 16 Med. avd 2014-2016 Med.avd. 2016-2017 UMO I 2016-2017 14 12 10 8-3 st.av. Gj.sn. Frekvens + 3 st.av. 6 4 2 0 1 3 5 7 9 11131517192123252729313335373941434547495153555759

Mål og fremtidsbilde for Mottaksklinikken Mål for Mottaksklinikken er formulert slik: Få det beste ut av det høyspesialiserte sykehus Håndtere lokalsykehuspasientene på en kostnadseffektiv måte Rask og presis diagnostikk som uten forsinkelse fører pasienten til rett behandling på rett sted, - rett tidig Gi god tverrfaglig utredning av multisyke Optimal logistikk som hindrer tidstap skal gi maksimal sekundærforebygging for store folkesykdommer som slag og hjerteinfarkt Legge til rette for et godt arbeidsmiljø og optimale arbeidsprosesser Fremtidsbilde Ny Mottaksklinikk sikrer en rask og presis diagnostikk og nødvendig behandling av akuttpasienter

Hovedfunksjoner i Mottaksklinikken Akuttmottaksfunksjonen Dimensjoneres for 40-45 000 pasienter per år Øker antall plasser for traume og recusiteringsrom Korttidspost -20 senger Videreføring av dagens OBS-post men med mer spisset lokalsykehusfunksjon Målgruppe: Pasienter med en klar diagnose med forventet kort oppholdstid Utredningspost- 40+ senger Målgruppe: Pasienter som i dag har et lengre pasientforløp enn nødvendig (pga. flytting mellom poster eller venting på tilsyn, undersøkelser osv) Pasientene er betegnet av uklar medisinsk problemstilling/sammensatte problemstillinger, og har behov for et tverrfaglig team i utredning Hovedoppgaven er utredning av pasienter som kommer inn med uklar innleggelsesdiagnose (D1), slik at de gjennom tverrfaglig utredning kan få en arbeidsdiagnose (D2) som plasserer dem på riktig spesialavdeling. Medfører en stor endring i dagens pasientflyt

Hovedfunksjoner i Mottaksklinikken Akuttmottaksfunksjonen Dimensjoneres for 40-45 000 pasienter per år Øker antall plasser for traume og recusiteringsrom Korttidspost -20 senger Videreføring av dagens OBS-post men med mer spisset lokalsykehusfunksjon Målgruppe: Pasienter med en klar diagnose med forventet kort oppholdstid Utredningspost- 40+ senger Målgruppe: Pasienter som i dag har et lengre pasientforløp enn nødvendig (pga. flytting mellom poster eller venting på tilsyn, undersøkelser osv) Pasientene er betegnet av uklar medisinsk problemstilling/sammensatte problemstillinger, og har behov for et tverrfaglig team i utredning Hovedoppgaven er utredning av pasienter som kommer inn med uklar innleggelsesdiagnose (D1), slik at de gjennom tverrfaglig utredning kan få en arbeidsdiagnose (D2) som plasserer dem på riktig spesialavdeling. Medfører en stor endring i dagens pasientflyt!

Organisering av Mottaksklinikken Mottaksklinikken skal være en nivå 2 enhet Klinikken vil bestå av følgende enheter Akuttmottak med 8 integrerte observasjonsplasser Sengeavdeling Korttidspost med 20 senger Utredningspost med 40+ senger Konseptet Mottaksklinikken forutsetter rask og komplett diagnostikk i akuttmottaket. Dette skal oppnås gjennom tilgang til diagnostisk utstyr, radiologisk enhet i Akuttmottak med CT og 2 rtg.lab fremskutt legekompetanse Mottaksklinikken vil ha noen fast ansatte leger og forpliktende samarbeidsavtaler med aktuelle kliniske avdelinger.