Hva er PALS? Mål for presentasjonen. Mål for presentasjonen



Like dokumenter
I-PALS. Integrert skoleomfattende læringsstøtte: Skolefaglig og sosial mestring, to sider av samme sak. Wilhelm Meek-Hansen og Anne Arnesen

I-PALS. Skolefaglig kompetanse Problem atferd Sosial kompetanse

PALS i barnehage Integrert tiltaksmodell for positiv læringsstøtte. Danning, omsorg, lek og læring

Stord 6. februar 2009

PALS Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen. en innsats for barn og unge med atferdsproblemer

PALS i barnehage. Utvikling og tilpasning av tiltaksmodellen PALS i barnehage

PROSJEKTET LÆRINGSMILJØ, SPRÅK OG LESING

PALS - Implementering og metodeintegritet En opplæringsmodell for veiledere og skoler

Innhold. Forord Innledning... 13

Skolefaglig kompetanse Problem atferd Sosial kompetanse

Implementeringsplan for den skoleomfattende tiltaksmodellen PALS

Hvilken effekt har PALS for elever i høyrisiko

Proaktive strategier hva er dét, og

Strategisk plan Hordvik skole Del 2 Arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse

PALS-konferanse

Proaktive strategier hva er dét, og

AVTALE OM IMPLEMENTERING AV DEN SKOLEOMFATTENDE MODELLEN POSITIV ATFERD, STØTTENDE LÆRINGSMILJØ OG SAMHANDLING (PALS)

Alternative opplæringstiltak / smågruppebaserte opplæringstiltak - fakta og perspektiver. Svein Nergaard Lillestrøm 17.

Forebyggende tiltak i undervisningsrommet

Funksjonsbasert vurdering og planlegging: Basis for individuelle støttetiltak. Læringsmål: Hovedprinsipper

En forskningsbasert modell

Tiltakskomponenter. Kapittel 5-1

Inkluderende fellesskap i barnehage og skole? John Kristoffersen, kommunalsjef

kvalitet. Implementeringskvalitet: Implementering. PALS- konferanse Hvordan få PALS til å virke? Med vekt på :

Barn og ungdom med atferdsvansker hva virker?

Varför tidiga insatser?

Implementering hvordan omsette kunnskap til praksis

«Jeg passer ikke inn noe sted jeg» Forskning om hva som virker i skolen

Frode Heiestad Hvilke verktøy har vi i PALS-modellen for å drive godt forbyggende arbeid mot mobbing?

Psykisk helsearbeid som er og integrert med skolens kjerneoppgaver

Porsgrunn Kommune. Porsgrunn Åge Lundsholt fagleder

Å fremme respekt, ansvar, omsorg og trygghet i skolen

Oppvekstkomiteen Læringsmiljø i askerskolen -resultater og tiltak

Kjennetegn ved effektiv behandling/opplæring

PROBLEMLØSNINGSMODELL - TBP. Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis

Erfaringer med tiltaksprogrammet

ÅRET 2013 VED ATFERDSSENTERET: UTVIKLINGSAVDELING BARN

Å sikre bærekraftige miljø: Hvordan forstå og bekjempe negative prosesser og mobbing. Thormod Idsøe og Frode Heiestad, NUBU

Ledelsene betydning for familie-, barneog ungdomstjenester med høy kvalitet

Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring. Lars Arild Myhr 16. Februar 2016

Tertnes skole. Plan for et godt psykososialt læringsmiljø ved. 1. Innledning. Visjonen for Tertnes skole er «Aktiv læring med varme og tydelighet».

St.meld. nr 18 ( ) Læring og fellesskap. Unni Dagfinrud, seniorrådgiver, Fylkesmannen i Hedmark

Kartlegging evaluering Videreføring av LP-modellen. Trondhjem 18. og 19. juni 2013 Hanne Jahnsen og Janne Støen

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Skjønnhaug skole

Sted ANBEFALING AV INTERVENSJON FOR., F..

UTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole

Kultur for læring Kartleggingsresultater. Thomas Nordahl

Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy PPS. Kjetil Andreas Hansen

Grunnleggende prinsipper i LP-modellen og resultater. Professor Thomas Nordahl Aalborg

Hverdagslivets utfordringer. Jannike Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune

Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Lilleborg skole

Bygge kultur bygge bygd!

Skolelederkonferansen. Johans Tveit Sandvin

ilj betydning i skolen

Zippys venner. For hele småskoletrinnet. Kommunal forankring og tverrfaglig samarbeid. Forankring og organisering i kommunen.

Vurdering for læring Nedre Eiker kommune. Prosjektsamling UDIR 16. januar 2017

Bygge kultur bygge bygd!

Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring, pulje 4: Mal for lokal plan og underveisrapport

Inkludering holdninger, ledelse og kompetanse

Skolens betydning og bidrag i arbeidet for utsa3e barn og unge

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar

Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO)

Harstad kommune. Kommune i Troms med innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler

Hvem er Voksne for Barn? o Ideell medlemsorganisasjon o Etablert i 1960 o Fremmer barns psykiske helse i Norge o Løfte fram «barn og unges stemme»

Alle skal med - inkluderende fellesskap for barn og unge. Aalborg

Implementering fra forskning til praksis

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Sagene skole

God praksis er ikke smittsomt FLiK ( ) Thomas Nordahl Høgskolen i Innlandet

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kultur for læring et forbedringsarbeid i Hedmark

Hva kjennetegner virkningsfulle tiltak for barn i førskolealder?

«Glød og go fot Hele dagen!»

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato. Komite Levekår

Gode læringsmiljø skapes av kompetanse og god samhandling. Kristiansand,

Erfaringer med implementering av MST i Norge

Li skoles strategiske plan 2012/ /16

Nasjonal nettverkskonferanse for PPT-ledere 21. September 2016

PALS på Mysen skole Informasjonshefte AUGUST 2013

Implementeringskvalitet: Bruk av måleinstrumenter for vurdering av implementeringsgrad. Implementering

LP-modellen. En strategi for å utvikle gode læringsmiljø i skoler med hensiktsmessige betingelser for både skolefaglig og sosial læring hos elevene

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Gamlebyen skole

Kultur for læring. Lars Arild Myhr

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Professor Thomas Nordahl, Hamar

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Manglerud skole

Hverdagslivets utfordringer. Jannike Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune

Handlingsplan for tiltak mot aggresjon og vold i Askøyskolen

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler Morten Vedahl Arkiv A20 Arkivsaksnr. 19/1279. Saksnr. Utvalg Møtedato / Kultur- og oppvekstutvalget

MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE. Mal for skoleeier

INFORMASJON TIL VIRKSOMHETSPLANEN 2013 ÅSKOLLEN SKOLE Med kunnskap strekker vi oss inn i fremtiden og gjør hverandre gode!

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Lutvann skole

Porsgrunn Kommune SPESIALPEDAGOGISK RESSURSTEAM PLAN DEL 1 ARBEID RETTET MOT ELEVER SOM VISER PROBLEMATFERD I GRUNNSKOLEN Porsgrunn 17.

TIDLIG INNSATS på mellomtrinnet

Ungdomstrinn i Utvikling

Handlingsplan mot mobbing og krenkelser. Bergeland videregående skole. Skoleåret

Evalueringsrapport - DUÅ Verdal kommune

Thorfinn Oustorp. Arild Sandvik HVORDAN SIKRE GOD IMPLEMENTERING AV PALS PÅ KOMMUNENIVÅ? Thorfinn Oustorp Arild Sandvik

Fylkesmannen i Finnmark viser til brev av 19.mars 2015 der NOU-2015 :2 «Å høre til» ble sendt ut på høring.

Virksomhetsplan for Varden SFO

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN

Transkript:

Hva er PALS? Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling (PALS) Anne Arnesen & Wilhelm Meek-Hansen, Atferdssenteret Mål for presentasjonen Gi et overblikk over PALS-modellens mål, innhold og utvikling Beskrive PALS-modellens tre hovedinnsatser: Tiltaksprogram: Vurdering intervensjon oppfølging Implementeringsstrategier Opplæringsprogram Mål for presentasjonen Gi et overblikk over PALS-modellens mål, innhold og utvikling Beskrive PALS-modellens tre hovedinnsatser: Tiltaksprogram: Vurdering intervensjon oppfølging Implementeringsstrategier Opplæringsprogram

Kjerneelementer Lederskap; oppslutning, delaktighet og støtte Teambasert implementering Databasert beslutningstaking Evidensbasert praksis Systembasert; familie- og nettverk Kompetanseutvikling; opplæring og veiledning PALS en skoleomfattende tiltaksmodell Målsetting: Fremme et trygt læringsmiljø for alle gjennom utvikling av en felles positiv sosial kultur Fremme elevenes sosiale og skolefaglige kompetanse Forebygge og avhjelpe problematferd Sikre vedvarende kompetanseutvikling for skolens ansatte Involvere skolens foreldre/foresatte Målgruppe: Skolens elever (alle, noen, få) Alle ansatte i skolen Målområde: Alle settinger i og utenfor skolens undervisningsrom Skolefaglig Skolefaglig FÅ 1-5% av elevene får mer intensive tiltak NOEN 5-10% av elevene får supplerende målrettede tiltak ALLE 80-90% av elevene gjør og presterer som forventet Alle ansatte møter alle elever med forebyggende tiltak Tilrettelegge læring ut fra elevens utviklingsbehov Tilrettelegge læring ut fra elevens utviklingsbehov Atferd Atferd Tilrettelegge læring ut fra elevens utviklingsbehov Veiledning

PALS-modellens tre hovedinnsatser Tiltaksprogram Vurdering beslutning - intervensjon Implementeringsstrategier Opplærings rings- program Familie Skolens helhetlige læringsmiljø Individuell støtte Støttesystem ttesystem Skolehelsetjeneste Psyk h-tjeneste Buf-tjeneste PP-tjeneste

160 Antall skoler som implementerer PALS 2002/03-2009/10 Igangværende Nye PALS-"komprimert" ca. 35 000 elever ca. 5% av alle grunnskoler 140 120 100 Antall 80 60 40 20 0 2002-04 2004-06 2006-07 2007-08 2008-09 2009-10 4 skoler 152 skoler* * 123 B-tr + 29 U-tr 150 100 50 0 2002-04 2004-06 2006-07 2007-08 2008-09 2009-10 Fylke 3 3 12 14 15 15 Kommune 3 4 25 41 48 54 Veileder 1 2 21 29 34 41 Skole 4 6 51 91 103 135 PALS-"komprimert" 17 17 Mål for presentasjonen Gi et overblikk over PALS-modellens mål, innhold og utvikling Beskrive PALS-modellens tre hovedinnsatser: Tiltaksprogram: Vurdering intervensjon oppfølging Implementeringsstrategier Opplæringsprogram

PALS en skoleomfattende tilnærming med et kontinuum av vurderinger og intervensjoner på tre ulike innsatsnivå for å fremme motivasjon for læring, ferdigheter og mestring Positiv atferd, støttende læringsmiljø og god samhandling (PALS) RESULTATER Kompetanseutvikling og støtte til skolens ansatte, foresatte og støtteapparat SYSTEM PRAKSIS DATA Støtte til beslutning, utforming og oppfølging av tiltak/ intervensjon på individ- klasseel. skolenivå Støtte elevenes utvikling av positiv atferd, sosiale- og skolefaglige ferdigheter Intervensjonsnivåer Støtte til utvikling av skolefaglige ferdigheter Indikert intervensjonsnivå Få elever (høy y risiko) Basert påp kartlegging og vurdering Intensiv, langsiktig oppfølging Selektert intervensjonsnivå Noen elever (moderat risiko) Effektive støttetiltak ttetiltak Tidsavgrenset intervensjon 1-5% 1-5% 5-10% 5-10% Støtte til utvikling av sosiale ferdigheter Indikert intervensjonsnivå Få elever (høy y risiko) Basert påp kartlegging og vurdering Intensiv, langsiktig oppfølging Selektert intervensjonsnivå Noen elever (moderat risiko) Effektive støttetiltak ttetiltak Tidsavgrenset intervensjon Universelt intervensjonsnivå Alle elever Undervisningssettinger Forebyggende Proaktiv Universelt intervensjonsnivå Alle elever Alle settinger Forebyggende Proaktiv

Motivasjon Mestring - Prestasjon Skolefaglig kompetanse Problem atferd Sosial kompetanse Gresham, 2005 Tiltakskomponenter Innlæring av fåf definerte positivt formulerte regler/forventninger Anerkjennelse: ros/oppmuntring/belønning/positive nning/positive konsekvenser (5:1) Effektive og gode beskjeder Sosial ferdighetstrening (samarbeid, empati, selvkontroll, selvhevdelse, evdelse, ansvarlighet, kommunikasjon, inkludering: Steg for steg ) Positiv involvering Grensesetting/forutsigbare negative konsekvenser (1:5) Regulering av følelser f Problemløsning prosedyrer Veiledning - Tilsyn Oppfølging Klasse- og undervisningsledelse, organisering og struktur Kartlegging og identifisering vurdering, beslutning, oppfølging lging Universelt (alle elever) 12.11.2009 Side 17 Skoleomfattende tiltak PALS er. Hva foreldre, lærere, kamerater og andre gjør for å øke elevens mulighet til å lykkes En for alle alle for en! LYKKES 5 : 1 FEILE

Anerkjennelse og oppmuntring Skolefaglige ferdigheter Sosiale ferdigheter Individuelt elevnivå Alle elever på hvert klassetrinn Alle skolens elever Selektert (noen i moderat risiko) Klasseroms- og gruppetiltak Økt sosial ferdighetstrening - selvkontroll Økt oppfølging og støtte tte ( sjekk( sjekk-inn/sjekk-ut ) Økt skolefaglig støtte tte og tilrettelegging Økt foreldresamarbeid Forebyggende klasseromstiltak 12.11.2009 Side 20 Indikert (få i høy h y risiko) Individuell intervensjon Individuell atferdstøtteplan, tiltak og oppfølging Intensiv sosial ferdighetstrening - selvkontroll Intensiv skolefaglig ferdighetstrening PMTO/foreldresamarbeid/veiledning til lærer Samarbeid ulike tjenesteområder (støttesystemer) 12.11.2009 Side 21

Hovedprinsipper for Respons til intervensjon (RtI) Kartlegging for å vurdere elevenes skolefaglige og sosiale/atferdsmessige ferdigheter. Systematisk oppfølging/evaluering for å avgjøre effekten av de skolefaglige og sosiale/atferdsmessige intervensjonene. Tradisjonell tilnærming Spesialundervisning Gråsonen Ordinær undervisning RtI Spesialundervisning Intervensjon Ordinær undervisning

Respons til intervensjon (RtI) Tradisjonelt syn er basert på å identifisere elevenes funksjonssvikt som hinder for utvikling og læring (sykdom) RtI er basert på risikovurdering med utgangspunkt i at alle barn har muligheter for positiv utvikling og læring (mestring) RtI identifiserer risikofaktorer og intervenerer tidlig for å forebygge negativ utvikling Steg 1 Steg 2 Steg 3 Steg 4 Alle elever på hvert trinn Tilleggsvurdering Undervisning Resultater/ oppfølging Høst Universell screening Vår Intensiv 1-5% Supplerende 5-10% Individuell vurdering Gruppe vurdering Individuell undervisning Differensiert smågruppeundervisning i forhold til ferdigheter Ukentlig 2 x måned Kjerne 80-90% Ingen Fortsetter med kjerneundervisning Trinnvis vurdering i klasserom % elever med alvorlige hendelser pr. år 9,5 10,5 5,3 8,1 3,4 5,8 80,1 86,6 90,8 2003-04 2004-05 2005-06 % av alle skolens elever med 6 mer alvorlige hendelser pr.år % av alle skolens elever med 2-5 mer alvorlige hendelser pr.år % av alle skolens elever med 1 mer alvorlig hendelse pr.år

Mål for presentasjonen Gi et overblikk over PALS-modellens mål, innhold og utvikling Beskrive PALS-modellens tre hovedinnsatser: Tiltaksprogram: Vurdering intervensjon oppfølging Implementeringsstrategier Opplæringsprogram Implementeringsstadier: Etablere et forpliktende samarbeid Utvelgelse, tilpasning og igangsetting Opplæring og veiledning Evaluere effekt Evaluere fidelity Sikre varig opprettholdelse Prioritering Synliggjøring Politisk og adm.støtte Aktiv koordinering og rekruttering Atferdssenteret Regionale PALS-koordinatorer (Statped) Lokale PALS-veiledere (PPT) Sikre veiledere Opplæring/ veiledning Oppfølging/ vedlikehold Evaluering Effekt/implementering Skolens PALS-team Skoleomfattende implementering Positiv støtte tte til alle skolens elever. Forebygge og avhjelpe atferdsproblemer

Implementering hva er det? Implementering er spesifiserte handlinger utformet for å omsette en aktivitet eller et program med kjente/beskrevne komponenter til praktisk handling (Fixsen et al., 2005) Men; elevene kan ikke nyttiggjøre seg intervensjoner de ikke erfarer å få (Fixsen 2008) Implementeringsstrategier Informasjon til ledere og fagmiljøer i kommune og region Skole, skoleeier, PP-tjeneste Statped Rekruttering Readiness -kriterier for skoler og veiledere Intensjonsavtaler med deltakende skoleeiere ledelsens forpliktende støtte og deltakelse Implementeringsstrategier forts. Etablering av og rolleavklaring for Team (intern coaching) Veileder- og mentorstrukturer (ekstern coaching) Kvalitetssikringssystemer for implementering og metodeintegritet på veileder-, skole- og elevnivå

anne.arnesen@atferdssenteret.no wilhelm.meek-hansen@atferdssenteret.no