Small Step programmet. Overordnet mål. Generelle prinsipper

Like dokumenter
Nye internasjonale retningslinjer. Hvor tidlig bør behandling starte? Tidlig diagnose. Tidlig diagnose. Nye internasjonale retningslinjer

en ny håndfunksjonstest for barn med bilateral cerebral parese Ann-Kristin G. Elvrum Britt-Marie Zetrhæus Torstein Vik Lena Krumlinde Sundholm

Program undervisning K 2

Egenledelse. Undervisning PIH. Egenledelse PIH

Plan for arbeid med førskolegruppa 2018 og 2019

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen

Håndfunksjon hos barn med bilateral cerebral parese Ann-Kristin G. Elvrum

Rapport Effekt av nevrosensomotorisk trening. Oppsummering av eksperiment i perioden 30. april 3. juni 2016

Modell for Intensiv habilitering- motorisk trening for barn med CP i gruppe

Håndfunksjon og tiltak for førskolebarn med unilateral eller bilateral CP

Styrketrening for eldre lev lengre og bedre!

Program Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon Gruppearbeid i teamene

De yngste barna i barnehagen

Individuell intensiv motorisk trening

Pedagogisk plattform for Frelsesarmeens barnehager

EGENLEDELSE. Kristian Sørensen / Marianne Godtfredsen Prosjekt Egenledelse, Kristiansand

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN

- som barn! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG BARNS HELSE

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens

Effekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem

-den beste starten i livet-

EIBI EARLY INTENSIVE BEHAVIORAL INTERVENTION. Tidlig og intensiv opplæring av barn med autisme basert på anvendt atferdsanalyse

fysioterapeut og stipendiat Universitetsseksjonen, Oslo universitetssykehus, Ullevål

Egenledelse. Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår.

VIDERE VEILEDNING I EIBI FOR BARN I ALDEREN 0 6 ÅR MED AUTISMESPEKTERFORSTYRRELSER.

Program undervisning gruppe vår samling

Overgang fra barnehage til skole - læring og muligheter ved skolestart

Veiledning av foreldre med fokus på deres nyfødte barns uttrykk og behov. Etter Prosjekt tidlig intervensjon 2000 i Tromsø

Egenledelse. Undervisning PIH. Egenledelse PIH gruppe W KOMMUNIKASJON EGENLEDELSE MOTORIKK

Autismespekterforstyrrelse: Hvilke behandlingstilbud finnes?

Enkel filosofi bak kvalitetsplanen: «Jo dyktigere vi gjør våre ansatte, jo dyktigere gjør vi vårebarn og unge i barnehage og skole».

BRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER. Årsplan «Vi vil gjøre hver dag verdifull» DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER

Program Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv Gruppearbeid i teamene rundt hvert barn Evaluering med lokale fagfolk

Årsplan Båsmo barnehage

Veiledning Scheins konsultasjonsmodell

«Et blikk for suksess erfaringer ved bruk av blikkpeking og øyestyring» og Tveiterås skole. Lyn Kristin Weatherhead og Kristian Solheim

Nedsatt kognitiv funksjon

Vi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i. ulike situasjoner og gjennom ulike tilnærminger og metoder.

PEDAGOGISKE IMPLIKASJONER VED CdLS

Epilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014

Refleksjonsnotat Februar Tellus og Luna Relasjoner

Coachende trenerstil

Hva er å kommunisere?

Styrketrening i rehabilitering NSH

Årsplan for Trollebo 2016/2017

Barnehagens visjon er Kjærlighet Mot og Begeistring. Dette ligger i bunnen for alt vi gjør.

Program samarbeidsdager V3

«Det skal være godt å være barn»

EGENLEDELSE I PIH - Arbeid med eksekutive funksjoner hos førskolebarn med CP

Fra trening til læring i hverdagslivet? CP konferansen

Hva er kognisjon og nevropsykologi?

Å fremme mestring hos førskolebarn med funksjonsnedsettelse.

Årsplan, Ebbestad barnehage. Ebbestad Barnehage Årsplan 2010/ 2011

Plan for arbeid med førskolegruppa 2019 og 2020

Flerspråklighet, relasjoner og læring. Espen Egeberg Seniorrådgiver Statped sørøst

PTØ Norge- tilbud om intensiv trening

Relasjonens betydning for trivsel og læring i barnehage og skole. May Britt Drugli, RKBU, NTNU og SePU, INN Hamar, 14/3-2017

Fladbyseter barnehage 2015

Årsplan Verdier. Lytte Respekt Samarbeid Nysgjerrighet

LEK - Livsstilendringskurs

Urolige sped- og småbarn Regulering. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse

Egenledelse Tiltak S2 uke

PERIODEPLAN FOR SEPTEMBER OG OKTOBER 2017

Tilknytning som forståelse for barns behov. Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor.

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage

VELGER DU STUDENTBARNEHAGEN VELGER DU LEKEN!

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Væremåte hos barn og unge med Cornelia de Langes syndrom. Monica Andresen Spesialpedagog 18.april. 2018

PERIODEPLAN FOR SEPTEMBER OG OKTOBER 2018

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Bilder til dialog og opplevelse. Jørn Østvik, Trøndelag kompetansesenter

Temadag for de gode hjelperne ASK

Kvalitet versus intensitet utfordringer og dilemmaer knyttet til familier som ønsker et annet tilbud enn hva det offentlige kan tilby

Kartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet)

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Hva kan endre seg i hode og kropp når man blir voksen, eldre og gammel og har CP?

MARS PÅ RUFFEN TILBAKEBLIKK PÅ FEBRUAR

Arbeidsmetode: Dagstavle: Vi bruker dagstavle i samling. Der henger det bilder av barna og hva de skal gjøre. Bilder av voksne henger også der.

Lære om ulike teknikker innenfor kunst og håndtverk. Digital kreativitet. Musikk, Drama Bruke fantasi og skaperglede

De Utrolige Årene: Foreldre, barn og lærere -

Program Målsetting i et langsiktig tidsperspektiv: -motorikk -kommunikasjon -egenledelse

Tidlige opplæringsprogrammer

Egenledelse Tiltak V2 uke

Isabell. Dagsplan Fra frustrasjon til. Kommunikasjon. Erfaringer

Fall, brudd og trening eller. trening, færre fall, ingen brudd? Universitetsseksjonen, ger. avd. Oslo universitetssykehus, Ullevål

LEDERUTVIKLINGSPROGRAM

Ikke bare greit å være tidlig ute! Signalene, reaksjonene, tiltakene og erfaringene

Handlingsplan for Siggerud område

Miljøterapeutiske utfordringer ved utviklingshemming og/eller autismespekterforstyrrelse. Nann C. Ek Hauge 2018

Motivasjon og Målsetting Veilederkompendium

Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014

Innledning Hva dreier boken seg om, og hvem er den for? Hvordan er innholdet organisert?... 14

Metodikk Musikanten og læring Dirigentnettverk Sør Birgitte Grong, april 2018

Få bedre livskvalitet! INNOWALK Up, Stand and Move

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?

ABUP Arendal - en traumebevisst enhet. Psykolog Inge Bergdal Barnepsykolog Anette Andersen

Oppstartsmøter gruppe S

Statped Nord. Statlig spesialpedagogisk støttesystem

Transkript:

Internasjonale anbefalinger Small Step intensiv trening for babyer med høy risiko for CP Ann-Kristin G. Elvrum Ergoterapispesialist i barns helse, PhD Diagnose < 6 mnd Spesifikk behandling Unilateral CP Bilateral CP Hvorfor tidlig behandling? Cerebral parese skyldes en skade tidlig i hjernens utvikling Etter en skade har hjernen evne til å forandre seg og reorganisere nervebaner (plastisitet) Størst potensiale for forandring tidlig etter skaden Hjernens plastisitet ofte større i unge hjerner Hjernens plastisitet Aktivitetsavhengig Egenaktivitet Lærer det man øver på Spesifikk trening Tilstrekkelig repetisjon og intensitet Passe vanskelig Motivasjon oppmerksomhet Novak et al, 2017 Kleim & Jones, 2008 Forskning Motorikk og kognisjon Barnets egenaktivitet Oppgavespesifikk trening Tilrettelegging av omgivelsene Stimulere selvstendig utføring av oppgaver Kommunikasjon Foreldre-barn samspill ASK Small Step Karolinska Institutet, Stockholm RCT: Small Step vs. vanlig oppfølgning Novak et al, 2017 1

Small Step ved St. Olavs Hospital Small Step programmet Undersøker individuelle forskjeller i forhold til effekt Single Subject Research Design Alle får tilbud om Small Step programmet Repeterte målinger - hver enkelt er sin egen kontroll Har noen bedre effekt enn andre? 5 treningsperioder Hver treningsperiode varer i 6 uker 3 fokusområder Forflytning Håndfunksjon (kognisjon) Kommunikasjon Small Step programmet Treningen gjennomføres av foreldrene 30 min/dag Coaching/veiledning hver uke av ansvarlig terapeut Small Step programmet Hvorfor tre separate fokusområder? Forenkler innlæringen innen hvert område Lite tid tilgjengelig for trening i løpet av en dag Overordnet mål Generelle prinsipper Styrke foreldrene i rollen som den som vet hva som er best for barnet sitt Delmål: Støtte foreldrenes egen problemløsning Støtte foreldrene i å skape et hjemmemiljø som fremmer egenaktivitet og kommunikasjon Støtte foreldre i å finne en balanse mellom spesifikk trening for barnet, hverdagens krav og familiens behov 1. Felles målsetting 2. Stimulerende hjemmemiljø 3. Barnets egenaktivitet 4. Intensitet og repetisjon 2

1 Felles målsetting 2 a) Stimulerende hjemmemiljø Spesifikke mål for hvert fokusområde Funksjonelle og meningsfulle mål Tid og kjærlighet Ha det artig sammen «Prate» sammen Hvilke aktiviteter liker barnet? Hvilke aktiviteter liker foreldre? 2 b) Stimulerende hjemmemiljø 3 Barnets egenaktivitet Hvilke muligheter finnes hjemme? Valg av leker Andre gjenstander som kan være interessante for barnet? Tilpassing av de fysiske omgivelsene Motiverende og meningsfulle aktiviteter Kjente omgivelser og aktiviteter for å støtte utvikling Klare og forståelige stimuli relater til utviklingsnivå Tilpasse respons til barnets initiativ og evner 4 Intensitet og repetisjon Terapeutens rolle: Repetisjon er nødvendig for vedvarende læring Ulike oppgaver må læres godt for å kunne utføres effektivt Barnets neste utviklingssone Coache foreldrene Emosjonell støtte Informasjonsutveksling Sørge for en strukturert prosess 3

Coaching Emosjonell støtte Coaching - informasjonsutveksling Hensikt: Økt selvfølelse og selvinnsikt Positiv tiltro til foreldrene Bekrefte og ta på alvor Respektfull væremåte og samtaleteknikk (motiverende intervju) Bygg en relasjon Møtes på samme nivå Vær nysgjerrig åpne spørsmål Hva, hvor, hvordan, når, på hvilken måte Bekrefte Reflektere Sammenfatte Coaching ved motstand Coaching strukturert prosess Unngå «ryggmargsrefleksen» Ønske om å fikse det som er galt ved å fortelle foreldre hva som er riktig Evaluer hvordan vi selv møter familien Legg vekt på at det er foreldrene som bestemmer Still åpne spørsmål og spør om lov til å komme med forslag Felles målsetting Utforsking av muligheter Planlegging av tiltak Gjennomføring av planer Sjekke utførelse feir framskritt selv de små!! Generalisering Mobilitet Mobilitet Antagelse: Alle barn har et indre driv i forhold til bevegelse og utforsking av omgivelsene Overordnet mål: Fremme postural kontroll og mulighet til å bevege seg rundt for å utforske omgivelsene Eksempler på mål: Følge storesøsters lek med blikket Snu seg på siden og rulle for å få tak i spennende leker Sitte på kne ved lekekasse og ta ut leker Gå fra møbel til møbel for å få tak i spennende leker 4

Håndfunksjon Håndfunksjon Antagelse Alle barn har et indre driv i forhold til ta på gjenstander og utforske leker med hendene Overordnet mål Fremme utvikling av håndfunksjon og kognitiv utvikling slik at barnet kan utforske omgivelsene Eksempler på mål Strekke ut armen(e) for å ta på ansiktet til mamma eller pappa Slå til ballong i snøre for å få den til å røre på seg Gripe leker som er lette å gripe og utforske ved å føre dem til munnen Utforske leker ved å holde med en hånd og manipulere med den andre Kommunikasjon Kommunikasjon/samspill Antagelse Alle barn har et indre driv i forhold til å kommunisere Overordnet mål Hjelpe foreldrene til å legge merke til små signaler på kommunikasjon fra barnet for å stimulere til kommunikasjon mellom foreldrene og barnet Eksempler på mål Se på foreldrenes ansikt og herme ansiktsuttrykk Lage lyder for å få en reaksjon Delt oppmerksomhet i lek Turtaking med foreldrene i forhold til å lage lyder Så langt 1 pilot + 8 barn inkludert Foreldresamarbeid Foreldre en stor ressurs! Meningsfullt å støtte foreldrenes egen problemløsning Krever trening å være «coach» Viktig med fleksibilitet Barnet må være «klar for lek!» 5

Utfordringer Repeterte baselinemålinger Ustabil helsesituasjon Barnehageoppstart Teamarbeid Informasjonsutveksling Lærer av hverandre Konstruktiv tilbakemelding ut i fra video «Problem» «Suksess» 3 separate fokusområder Positive foreldre «Framsnakking» av neste fokusområde Sørger for fokus også på barnets ressurser 6