Sidsel Natland Fra idemyldring til ferdig prosjekt forskningsprosessens ulike faser Holbergprisen i skolen, Sosiologisk institutt, Universitetet i Bergen 2.-3. april 2008
Forskning vs hverdagsfilosofi Forskning kjennetegnes av 1. Systematikk 2. Åpenhet
To krav til empiri Empirien må være gyldig og relevant Empirien må være pålitelig og troverdig
Fasene i en forskningsprosess 1. Utvikle problemstilling 2. Velge undersøkelsesopplegg 3. Velge metode for dataproduksjon 4. Velge ut enheter 5. Analysere data 6. Vurdere kvaliteten på funn og konklusjoner 7. Vurdere gyldighet av endelig resultat
1. Utvikle problemstilling Hypotese påstand om hvordan virkeligheten er Vi bærer med oss historiske og kulturelle forestillinger om sammenhengen mellom kjønn og vold. Disse forestillingene legger begrensninger på hvordan vi oppfatter voldsutøvende jenter.
1. forts. Problemstillingen må være konkret og gjennomførbar Innebærer en avgrensning vi velger bort noe når vi velger! Hva slags forestillinger om sammenhengen mellom kjønn og vold kommer til uttrykk i den dominerende diskurs om jenter som utøvere av vold? Hvordan opplever og vurderer jentene selv vold og egen bruk av vold?
1. forts. Analyse av problemstilling: 1. Forstående eller beskrivende? (Hvordan opplever jenter sin voldsbruk? Hvor mange jenter i bydelen har vært involvert i vold- og gjengproblematikk?) 2. Forklarende? (Hvorfor øker jenters voldsbruk?)
Tre enkle krav til problemstilling! Spennende / overraskelsesmoment Enkel Fruktbar skal tilføre oss ny kunnskap/utfordre eksisterende kunnskap
2. Velge undersøkelsesopplegg Krever problemstillingen et kvalitativt eller kvantitativt undersøkelseopplegg? Kvalitative forskningsdesign: mer åpne Kvantitative forskningsdesign: data er mer forhåndsstrukturert Kvalitative design vil som regel være formålstjenlig når man har en forstående problemstilling
2. forts. Kvalitativt undersøkelsesopplegg: Åpent og fleksibelt Åpenheten gjør ideelt sett data svært nyanserte det nære, spesifikke og unike Fleksibelt ): problemstillingen kan files til i møte med ny empiri / skillet mellom datainnsamling og analyse er noen ganger vagt. Vi er ikke en gjeng, men venner
2. forts. Når egner kvalitative metoder seg? Når vi har lite kunnskap om fenomenet Når vi skal utvikle nye teorier og hypoteser Når vi har ønske om mye informasjon om få enheter Når vi vil finne ut hva som er innholdet i et fenomen
3. Velge metode for å skape/produsere data Tre kvalitative teknikker: 1. Intervju 2. Observasjon 3. Dokumentanalyse - kombinasjon
4. Velge ut enheter Vi kan bare undersøke et utsnitt av virkeligheten Hvem skal vi intervjue (individuelt/gruppe?) Hvem skal vi observere? Hvilke tekster skal vi undersøke?
4. forts. Utvalget bør være formålsorientert Dvs. det må være styrt av den informasjon vi ønsker å få/den problemstillingen vi skal besvare
5. Analysere data Materialet består nå av tekster dokumentasjon av data Hvordan skal vi forstå og fortolke materialet? Hvordan skal vi systematisere data? Mange måter å analysere på (narrativ analyse, innholdsanalyse, kontekstuell analyse kombinasjoner )
6. Vurdere kvalitet på funn Testing av gyldighet - internt & eksternt Vurdere pålitelighet Åpenhet som ideal
7. Vurdering av endelig resultat Tolkning, feilkilder, total gyldighet Sette resultatene inn i en større sammenheng Kan gjøres ved: Sammenligning Bruk av teori
Anvendt litteratur Jacobsen, Dag Ingvar 2003. Forståelse, beskrivelse og forklaring. Innføring i samfunnsvitenskapelig metode for helse- og sosialfagene. Kristiansand: Høyskoleforlaget Natland, Sidsel 2006. Volden, horen og vennskapet. En kulturanalytisk studie av unge jenter som utøvere av vold. Universitetet i Bergen: Avhandling (dr.art.)