Innlegg for Finanskomiteen Fredag 14. februar 2003 Professor Arne Jon Isachsen VIRKNINGER AV EUROEN PÅ EUROPEISK OG NORSK ØKONOMI 1. Litt om hvorfor vi fikk ØMU 2. Hva man forventet 3. Bedriftsøkonomiske erfaringer 4. Samfunnsøkonomiske erfaringer 5. Den europeiske sentralbanken 6. Vekst- og Stabilitetspakten 7. Vedvarende forskjeller i inflasjon 8. Utsiktene fremover 9. Virkningene for norsk økonomi 1
1. Litt om hvorfor vi fikk en Monetær Union Politisk prosjekt Kohl: Fred gjennom integrasjon Tyskland er vårt Vaterland men Europa er vår fremtid 1970 Werner plan OPEC I ødela for planen 1991 Maastricht Internasjonal uro i finansmarkedene 1992/1993, men ØMU overlevde. 1/1/99 ØMU med 11 land 1/1/02 Sedler og mynt Faste kurser Fri kapitalbevegelser Felles valuta 2
Figur 1: Sammenheng mellom kapitalmobilitet og valutakurssystem Panama Denmark USA Argentina Iceland, Norw ay, Sw eden Konvertibilitet China Fri flyt 3
2. Hva man forventet Fordeler: Sparer vekslingskostnader Lettere å vite hva ting koster - Sterkere konkurranse - Bedre utnyttelse av ressursene Økt handel Ulemper: Felles rente Kan ikke devaluere Men: Unngår at markedet påfører et land en altfor sterk (eller svak) valuta 4
Forskjell USA og dollaren Felles forsikring ved at amerikanske stater i oppgangskonjunkturer automatisk støtter dem i nedgangskonjunkturer Mer fleksibelt arbeidsmarked og større mobilitet 5
3. Bedriftsøkonomiske erfaringer Økende handel Mer direkte investeringer i Euroland, på bekostning av Storbritannia Konsolidering av banksektoren innen land Sammenfallende renter 6
Figur 2a: Renter på 3-måneders stat, Januar 1994 - Januar 2003, daglige observasjoner, for fire Euroland Figur 2b: Renter på 10-års stat, Januar 1994 - Januar 2003, månedlige observasjoner, for fire Euroland 14 14 12 Tyskland Italia 12 Irland Frankrike Tyskland Italia Irland Frankrike 10 10 8 8 6 6 4 4 2 jan.94 jan.96 jan.98 jan.00 jan.02 2 jan.94 jan.96 jan.98 jan.00 jan.02 7
Rivende utvikling i markedet for private obligasjoner - Letter med strukturelle endringer som fusjoner og oppkjøp Ex. Olivetti lånte 15.65 mrd. euro (rundt 170 mrd. kr.) for å ta over Telecom Italia Men: Pantelån til 4.5% rente i Finland mot 6.3% i Frankrike - Stort arbeid for harmonisering av regelverk, bla. for pantstillelse, for å øke denne konkurransen. 8
4. Samfunnsøkonomiske erfaringer Arbeidsløsheten ned og dernest opp. Tyskland og Spania har problemer. Bedre utvikling i USA og Storbritannia. Figur 3.a: Utviklingen i arbeidsløsheten for ØMU-området, Tyskland, Irland, og Spania, 1990-2002. Månedlige data. Figur 3.b: Utviklingen i arbeidsløsheten for ØMU-området, Storbritannia og USA, 1990-2002. Månedlige data. 20 20 17,5 ØMU 17,5 ØMU Tyskland US Irland UK 15 Spania 15 12,5 12,5 10 10 7,5 7,5 5 5 2,5 jan.90 jan.92 jan.94 jan.96 jan.98 jan.00 jan.02 2,5 jan.90 jan.92 jan.94 jan.96 jan.98 jan.00 jan.02 9
Den realøkonomiske veksten var i gjennomsnitt 2% pr. år for Euroland for perioden 1990-1998. Noe høyere i USA og Storbritannia Figur 4.a: Realøkonomisk vekst for ØMU-området, Tyskland, Spania og Irland, for årene 1990-2002 Figur 4.b: Realøkonomisk vekst for ØMU-området, Storbritannia og USA for årene 1990-2002 12 ØMU Tyskland 12 ØMU Spania UK 10 Irland 10 US 8 8 6 6 4 4 2 2 0 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 0 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002-2 -2 10
Inflasjonen ned mot samme nivå, mellom 1.5% og 2.5% pr. år før euroen kommer. Med euro på plass, økende forskjeller i inflasjon Figur 5.a: Årlig priststigningstakt (KPI) for Tyskland, Spania, ØMU-området og Irland, 1990-2002, månedlige observasjoner Figur 5.b: Årlig priststigningstakt (KPI) for ØMU-området, Storbritannia, USA, 1990-2002, månedlige observasjoner Inflasjon (KPI) Inflasjon (KPI) 7,5 6,5 Tyskland Spania ØMU Irland 7,5 6,5 ØMU UK US 5,5 5,5 4,5 4,5 3,5 3,5 2,5 2,5 1,5 1,5 0,5 0,5-0,5 jan.90 jan.92 jan.94 jan.96 jan.98 jan.00 jan.02-0,5 jan.90 jan.92 jan.94 jan.96 jan.98 jan.00 jan.02 11
5. Den europeiske sentralbanken (ESB) Bankers are supposed to be safe not smart ESB bedre enn sitt rykte Gode rentebeslutninger noen ganger i seneste laget. Som andre sentralbanker Mindre dyktig i kommunikasjon utad 12
Spesiell konstruksjon: - Ikke ansvarlig overfor politisk valgt myndighet - Bestemmer selv hva som skal menes med prisstabilitet. ESB: mellom 0% og 2% inflasjon. Storbritannia og Norge: 2.5% +/- 1% Internt arbeid i gang i ESB for å vurdere egne prosedyrer og mål Ny sjef til sommeren 13
Figur 6: Signalrenten for ESB 1999-2002 4,75 4,50 4,25 4,00 3,75 3,50 3,25 3,00 2,75 2,50 2,25 jan.99 jul.99 jan.00 jul.00 jan.01 jul.01 jan.02 jul.02 jan.03 17/9 2001: Koordinert rentebeslutning med den amerikanske sentralbanken September 2000: Koordinerte intervensjoner i valutamarkedet med andre lands sentralbanker, for å stanse fallet i EUR mot USD. 14
6. Vekst- og Stabilitetspakten Romani Prodi har kalt den en Stupidity pact Begrenser underskuddet i de offentlige finansene til 3% av BNP, og offentlig bruttogjeld til 60% av BNP Poeng: Dempe lånelysten til off. sektor. Fristende å låne mer når renten ikke stiger. Vil Tyskland (3.8% av BNP i underskudd i fjor) oppleve press om en bedring? Og vil det bety et bedre fungerende arbeidsmarked? 15
7. Vedvarende forskjeller i inflasjon I gjennomsnitt 2.2% inflasjon. Irland over 4%, Tyskland under 2% 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 Figur 8: Gjennomsnittlig årlig prisstigningstakt i de tolv ØMUlandene for årene 1999-2002, målt ved konsumprisindeksen (KPI) 0 Irland Portugal Spania Nederland Hellas Luxembourg Italia Finland Belgia Tyskland Frankrike 16
Lett å vise at Irland gjerne kan ha høyere gjennomsnittlig prisstigning uten at konkurranseevnen svekkes. - Sammenheng med mye raskere vekst i produktiviteten i irsk industri enn i irsk tjenesteyting. Samme lønn i begge sektorene, og prisene i tjenesteyting, eller skjermet sektor, stiger kraftig. 17
8. Utsiktene fremover I juni bestemmer Blair og Brown om britene skal ha folkeavstemning om euro. Not no, but not now I september skal svenskene ha det. Hvis ja, medlem av ERM 2004-2006, og euro i bruk tidligst i januar 2006. Danskene har kortere vei om de vil Med sterkere euro og svakere dollar, vil andre lands sentralbanker etter hvert skifte mer over i euro? Etter hvert vil nye EU-land også ta euroen i bruk 18
9. Virkningene for norsk økonomi Euroen har vært anker for NOK. Men de senere år, i strammeste laget Figur 9: NOK/EUR 1990-2003 9 8,5 8 7,5 7 01.01.90 01.01.92 01.01.94 01.01.96 01.01.98 01.01.00 01.01.02 19
1994-2001, alt i alt stabil kurs. Tilbake til utgangsleiet. Stor frihet i rentepolitikken Euro, og det blir færre valutaer å velge blant - Kan gi mer ustabil NOK Om Norge tar euroen i bruk: - Slipper at valutamarkedet påfører oss en for sterk NOK, med tilhørende problemer for konkurranseevnen - Vil tidvis kunne få en altfor lav rente 20
8,8 8,6 8,4 8,2 8 7,8 Figur 10: Kronekurs og rentedifferanse (3 mnd) Januar 1999 oktober 2000: NOK styrker seg kraftig samtidig som rentedifferansen mot utlandet halveres 7,6 EURO-NOK 7,4 7,2 2 01.01.99 01.01.00 01.01.01 01.01.02 01.01.03 4,5 Rentedifferanse 4 3,5 3 2,5 01.01.99 01.01.00 01.01.01 01.01.02 01.01.03 Oktober 2000 november 2001: NOK er stabil samtidig som rentedifferansen øker med ett prosentpoeng November 2001 januar 2003: NOK styrker seg og rentedifferansen øker. Siste tiden: Rentedifferansen reduseres og NOK svekker seg 21