Bruk av Manchester Triage System ved en legevakt og et aku8mo8ak, en erfaringsstudie Grethe Dølbakken, Marit Røed Halvorsen, Trine Staff og SBne Engebretsen (OUS)
Bakgrunn for studien Helse&lsynets rapport 2007 Økt pågang av pasienter &l aku8mo8ak og legevakter Internasjonalt er det utarbeidet flere triagesystemer Oppsummert forskning ihht GRADE- systemet kan ikke tydelig anbefale en av disse som bedre enn de andre Lite studier i Norge på triage sammenlignet med andre land Ingen forskning på MTS i Norge per i dag, men et godt utvalg av internasjonal forskning foreligger E8er mange års bruk av MTS, nysgjerrige på bruk og sammenlikning av erfaringer
Bakgrunn for studien Manchester Triage Scale (MTS) Klinisk risikostyringsverktøy for sykepleiere. 5 hastegrader Symptombasert 53 flytskjemaer 250 diskrimininatorer Reduk&vt Inneholder generelle og spesifikke diskriminatorer (symptomer) Angir &d &l første legekontakt. Lisensierte i Norge i 2010/2011 som et samarbeidsprosjekt mellom ulike aku8mo8ak og Oslo Kommune, allmenlegevakten. MTS brukes av 8 aku8mo8ak og 7 legevakter i Norge per i dag
Hensikt Beskrive et av triagesystemene brukt i Norge, Manchester Triage System (MTS) Vise bruk av MTS gjennom ulike ak&vitetsdata fra aku8mo8ak og allmennlegevakt, nærmere bestemt: Fordeling av: Hastegrader per år i 2012 Hastegrader i mars mnd. 2013 Flytskjemaer (pasientens hovedsymptom) Diskriminatorer (symptomet som førte &l hastegraden) Vitale parametere for pasienter med hastegrad 2 i mars mnd. 2013
Metode Et kvalitetsutviklingsprosjekt En retrospek&v, observasjonell tverrsni8s studie av prioritering av hastegrad 2 pasienter ved en legevakt og et aku8mo8ak i Norge. 797 (397 for aku8mo8ak, 400 for legevakt) triage journaler innenfor hastegrad 2 fra mars mnd 2013. Deskrip&v sta&s&kk presentert gjennom prosenter og frekvenser. Godkjent av REK som et kvalitetsutviklingsprosjekt
Resultat - fordeling av hastegrad 2012 Fordeling av hastegrad i % for 2012 45 42,6 40 38,5 35 30 31,6 32,6 25 20 15 17,9 15,9 16 Aku8mo8ak Legevakt 10 5 0 2,5 0,5 1,3 0,5 0 1 2 3 4 5 Annet Hastegrad 1-5
Fordeling av hastegrad 2012 og mars 2013 Hastegrader 1 2 3 4 5 Annet Totalt Akuttmottak 2012 % 2,5 31,6 32,6 15,9 1,3 16 n 357 4579 4729 2309 192 2329 14495 mar.13 % 3,1 32,8 31,3 20,6 0,9 11.0* n 38 404 386 254 11 136 1233 Legevakt 2012 % 0,5 17,9 42,6 38,5 0,5 0 n 445 15934 37921 34271 445 0 89017 mar.13 % 0,3 15,9 47,1 36,6 0,1 0 n 14 741 2194 1706 5 0 4660
Fordeling av flytskjema ved hastegrad 2 Flytskjema valgt ved hastegrad 2 120 107 100 80 75 67 60 40 20 0 4 21 57 52 0 14 10 22 1716 26 0 0 42 45 40 37 18 13 0 14 14 6 46 15 0 0 10 4 Legevakt Aku8mo8ak
Fordeling diskriminator ved hastegrad 2 Diskriminator valgt for hastegrad 2 90 87 80 70 60 50 63 49 66 64 56 44 52 59 40 35 36 33 30 27 Aku8mo8ak 20 10 11 7 8 19 11 8 12 4 3 8 1 Legevakt 0
Vurdering av vitale parametre Parameter en del av vurderingen for valgte hastegrad 2 350 300 311 311 297 277 294 250 243 200 Aku8mo8ak 150 123 115 110 Legevakt 100 50 46 0 RF Puls SpO2 Temp GCS
Vurdering av vitale parametre Parameter utslagsgivende for valgt hastegrad 2 90 82 80 70 60 50 49 56 52 Aku8mo8ak 40 Legevakt 30 20 10 11 1 2 8 19 11 0 RF Puls SpO2 Temp GCS
Betraktninger Mulig andre resultater e8er implementering av 3. utgave av Aku8medisinsk Triage og ny manual Diskriminatorer listet i ABCD rekkefølge Valgte enheter for sammenlikning, en stor legevakt og et vanlig aku8mo8ak Mulig andre resultater ved å sammenlikne andre Kunne være interessant å gjøre et større prosjektet sammen med flere
Konklusjon Vitale parametre er for en stor andel pasienter vurdert (76,7 %), dokumentert og utslagsgivende (37%) for valg av hastegrad 2 Hastegradene fordeler seg ulikt mellom allmennlegevakt og aku8mo8ak Ulike bruk av flytskjemaer og diskriminatorer ved hastegrad 2 Gir en refleksjon av at pasientene blir sortert rik&g i den aku8medisinske kjeden I et ledelsesperspek&v; bruk av MTS kan bidra &l å forbedre logis&kk, drih, kompetanse og kvalitetssikring.
Referanser i arbkkelen 1. Statens helseblsyn. Oppsummering av landsomfa8ende &lsyn i 2007 med forsvarlighet og kvalitet i aku8mo8ak i soma&ske spesialisthelsetjeneste MENS VI VENTER. forsvarlig pasientbehandling i aku8mo8akene?. Rapport 2/2008. 2. Gøransson, K. Eldh, A. C. &Jansson, A. (2008b). Traige på aku8mo8agning. Lund: Studentli8eratur. 3. Engebretsen, S. (2010). Triage in Norwegian Emergency Departments. Master thesis. 4. Farrahknia N. Castern, M Eherenberg. Lind L. Oredsson, S Jonsson, H Asplund. (2011). Emergency Department Triage Scales and Theri components; A systema&c Review of the Scien&fic Evedence. Emergency Medicine 19:42. 5. Manchester Triage Group (2006). Emergency Triage. (2nd ed.). Oxford: Blackwell Publishing Ltd 6. Norwegian Manchester Triage Group (2013). Årsrapport 2012/13. 7. StaBsBsk sentralbyrå. Befolkningsantall for 2013. 8. Kunnskapssenteret. Systema&sk kunnskapsoversikt Kunnskapssenteret nr 08 2011. 9. Manchester Triage Group. (2011). Aku8medisinsk triage. Norwegian Manchester Triage Group. Unipub, Akademica forlag AS. 10. Dale J. (2013). RETTS. Erfaringer St. Olavs hospital. Presentasjon, 19.03.2013. Mo8aksavdelingen, klinikk for aku8 og mo8aksmedisin. 11. Kunnskapssenteret (2011). Intermediærenheter og hjemmesykehus ved behandling av pasienter med aku8 kols forverring. Systema&sk kunnskapsoversikt, rapport 08-2011.
Referanser i arbkkelen 12. Sandvik H, Hunskår S. (2012). Nasjonalt kompetansesenter for legevaktsmedisin. Årssta&s&kk for legevakter. Rapport nr. 3-2013. 13. Burman R A, Zakariassen E, Hunskaar S. (2011): Acute chest pain - A prospec&ve popula&on based study of contacts to Norwegian emergenc medical communica&on centres. Emergency Medicine 2011, 11:9. 14. Husby M, Gjøen B, Sundet I J, Børset I, Hårstad, Mehus K, Pedersen M, Si8er M, Pedersen B P, Bremnes R, Nilsen M S, Lilleeng S, Saltnes T.(2012). Samdata spesialhelsetjenesten. Helsedirektoratet. 15. Oslo Universitetssykehus, HF. (2012). Ambulansetjenester i Oslo og Akershus, medisinsk og opera&v manual. Versjon 7. 16. Rønning O M. (2007). Kvalitetsindikatorer for aku8 behandling av hjerneslag. Tidsskrihet for Norsk Lægeforeningen nr. 9, 2007; 127. 17. Tanabe P, Buschmann M B. (2000). Emergency nurses' knowledge of pain management principles. Journal of Emergency Nursing. Volume 26, Issue 4, Pages 299-305, August 2000. 18. Nortvedt F, Nortvedt P. (2001). Smerte- fenomen og forståelse. Gyldendal Akademisk. 19. Norsk Elektronisk Legehåndbok. (2012). h8p://legehandboka.no/ 21.Triage och flödesprocesser på akutmo8agningen. (2010). Swedish Council on Health Technology Assessment. En systema&sk li8eraturöversikt. 22. Mackway- Jones K. (2011). The Manchester Triage System: Why, How and Where. Presentasjon fra Legevaktskonferansen. Oslo, 2011.
Erfaringer RETTS ambulanse- MTS aku8mo8ak Se8 på 35 dokumentasjoner 17; samme hastegrad, der 11 ORANGE, 5 Gul, 1 GRØNN 14 få8 laver hastegrad i aku8mo8ak, der 6 fra RØD &l ORANGE, 4 fra ORANGE &l GUL, 2 fra GUL &l GRØNN og 2 fra ORANGE &l GRØNN 4 har få8 høyere hastegrad i aku8mo8ak, der 2 fra GUL &l ORANGE og 2 fra GRØNN &l GUL
Erfaringer ved Sørlandet Sykehus KRS Bruk av MTS raskt &l hastegrad og gir et godt øyeblikksbilde, &d fra ankommet &l triagert innen 10 min. Retriage og observasjon av pasienten under oppholdet i aku8mo8ak og obsposten urordring! Innførte TILT høsten 2014 T Tidlig I Iden&fisering L av Livstruende T Tilstander TILT score av alle pasienter innen 30 min e8er triagert. Naturlig oppfølging av triage urøres av neste sykepleier
TILT kort Erfaringer ved Sørlandet Sykehus KRS
Dokumentasjon - triage og TILT Erfaringer ved Sørlandet Sykehus KRS