Geerell øymdell fr frerkere (M Kap.) år e frear øyaalyer av re yemer vl de være uprakk å aalyere med dealjere øymdeller fr alle mulge øyklder. velger ede å bruke freklede mdeller m repreeerer flere mulge øyklder. ppulær mdell er -I-mdelle m beår av bare parameere: øypege g øyrømme I.
-I mdelle Geerel ka øy e mdul repreeere av fre øyklder: på gage g på ugage. av de på gage g e av de på ugage er øypeg me de adre er øyrøm. Med de øykldee å berake ree av mdule m øyfr. øye frerkere ka fe repreeere av e øypeg g øyrøm på gage g e kmplek krrelajkeffe (plu elve mdule). øypege g øyrømme I varerer med frekve, perajpuk g frerkere elemeer g arkekur. år de gjelder frerkere å vl de før g frem være gagelemee (valgv e rar) m har ør flyele.
Mdelle (lk m på fgure) ka bruke fr alle yper frerkere. (Fgure ver gå e galklde V, e øyklde g e kldemad. Krrelajkeffee er kke ag/ege.)
Måle øy på ugag eller gag? Valgv er de på ugager v måler gale g gå pplever de amlede øye l yeme. Me av flere gruer ka de uder krukj være prakk å rege øy fremver m gag. Ved r frerkg frfrerker vl øybdrage fra elekrkke hvedak kmme fra frfrerkere. ege øy m gag behøver e bare rege på e begree aall ledd. Ofe vl de være erea å ammelge med øybdrage fra elve klde. De vl f.ek. være le å hee på å reduere øybdrage fra elekrkke veelg uder de klde elv bdrar med. eger v m gage ka v gjøre uavhegg av frerkeree pegfrerkg g gagmpeda.
kvvale gagøy Mede: V vl fe e ekvvale øy m ka erae alle re øyklder (,, g I) g plaere ere med V. V vl da le kue berege /-frhlde. Fremgagmåe:. Før fer v yem pegfrerkg. å fer v øye på ugage 3. å deler v ugagøye på yem pegfrerkg g får da ekvvale øy på gage.
yem pegfrerkg: K V V O K : yem pegfrerkg, V : galpeg ugag, V : galpeg klde (Ikke gag på frerker!!) V O A V v Z Z Av : pegfrerkg frerker, (galpeg på frerkergag er: V Z/(+Z).) eer de e urykke de e e g får: K Av Z Z
øy på ugag: (Bruker rm beregg). A v : øy på ugag, : øy på gag av frerker. Z Z I Z øye på frerkergage er her uryk ved de re øykldee. B: De e kvadrae er kvadrae av Z g parallell. eer v e urykk de e e å får v: Z A I A Z v Z v
kvvale gagøy. U fra urykkee fr g K å fer v : K Dee er e vkg urykk!! plaere ved ( ere) med V. eraer alle øykldee. Urykke er uavhegg av Av g Z!! I Me frerkere I g er kakje kke hel uavhegge av hveradre. Har de e v krrelaj å må v uvde urykke lk a v får. I C I
Målg av I g. ae årak l I g mdelle ppulare er a de er ekel å fe ørrelee ved målg: K : Fe ved uregg: 4kT f : Fe ved å la gå m ull. ( reger v u g vrkge av I vl gå m ull.) I : Fe l lu ved å la gå m uedelg. I
kempler på gagøy: B! fgure er hva v har kal de fregåede. (B! Kurvee er frekveavhegge.)
øyall (F) g gal-l-øy frhld () I-adardee: The e facr f a w-pr devce he ra f he avalable upu e pwer per u badwdh he pr f ha e caued by he acual urce ceced he pu ermal f he devce, meaured a he adard emperaure f 90K. ller: F Hvr F er øyfakre. Hv elemee kke bdrar med e øy å vl: A D.v.. frhlde mellm øy på ugag g gag vl være lk frhlde mellm gal på ugag g gag. Her er A frerkge l elemee. år å er lfelle vl F være lk. Bdrar elemee med øy vl F være ørre e.
øyall øyfakre ka urykke decbel g kalle da øyall (gelk: F : e Fgure). F 0lg F år øyllegge er mmum (d.v.. 0) å er F= g F=0dB. kempel: Fr øymdelle v gkk gjem dlgere å ka v ee pp øyalle m følger: F 0lg 0lg Hva har v gjr her? I ellere har v øye på ugage rege lbake l gage.d.v.. øye på ugag del på yemfrerkg. yemfrerkge er /. D.v.. a ellere beår av /(/) me evere beår av. (Bemerk a v har 0 fra lg-fukje d.v.. effek: P=V²/. pege er kvadrak d.v.. OK. Me made? Fr å kue elmere made må de være amme mad fr urykke eller m ever.) I
øyalle er frhlde mellm de plede kurve g gagøypege. Frhlde vl være ør fr le, ærme på mde, g e mellm fr re. øyalle er ærme år =I. D.v.. elekrkke bdrag er m her relav l gagøye. Me de er gå verd å merke eg a mmum aløy ppå med mmum gagmad. Me de kmmer adre krav m eer e begreg på de mulghee
Defje av F m ag ver baerer eg på e emperaur på 90ºK7ºC. år dee defje bruke på erer m er kjøle ed å ka e få egave verder på F. p e Facr er øyfakre m e fukj av frekve. m fe agr de øye e bådbredde på Hz. F bruke gjere m e beegele fr Hz bredde rud 000Hz. ller å bruke F(f) fr å ag e varabel frekve (me fra med Hz bredde). øyfakre er før g frem yg fr å ammelge frerkere. Fr å pmaler fr mmum øy å ka de være dreke mvede. F.ek. ka e økg av g mdre øyfakr me vrkelghe øker både bdrage fra frerker g klde. Fr mmalerg av øy er g / bedre ege m mål.
Opmal kldemad. år kurve fr ekvvale gagøy er ærme kurve fr de ermke øye å er øyalle m g de relave bdrage fra elekrkke m. Made ved dee puke kalle p eller. V har da: I where øyfakre ved dee made ka v kalle Fp. De ka urykke m: F I ktf p I De er kke bare vkg hvr lav øyall e ka ppå me gå hvrda øyalle fradrer eg med varajer.
øymad g øyemperaur e gager akker e m e erek øymad m repreeerer all øye e mdul. ørrele på øye blr mdeler ee ved made hmke ørrele eller ved made emperaur. Uregg mad: g 4kTf I I 4kTf Uregg emperaur: 4kT f I g T I 4k f
øy kakadekblede everk V vl e på hvrda e ka defere de vkge øybdragyeree yeme. Fr å gjøre de deler v yeme pp mduler g deferer bdrage fra de frkjellge mdulee. epej (q. -5) klde øy: f kt f kt L L 4 0 epej defj øyfakr: f GkT G F f FGkT
Ugag r : FG ktf øye ver er umme av kldeøye g bdrage fra føre r. Ugag geerel r j (j): F j ' j G j ktf Her er ktf øy e hypek gagla fr r j. øye j er de øye v vlle ha på ugage hv gagøye bare var dee hypeke gagøye. Bdrage fra r j alee ka berege m følger: ' j G jktf FjG jktf G jktf F j G jkt ubrahede er de hypeke gaglae alee lk de vl være på ugage. f
Ugag r : V eer pp e urykk fr aløye på ugage av r : _ Tal GF GkTf F G ktf GG F GF G ktf Føre ledd er øy r g øy klde, adre ledd er bdrage fra r. Me v ka gå ee pp e urykk fr hele lk: F O _ Tal G G ktf F G G F G G ktf F G G ktf F Her har v eer hver a evere urykke fr aløye v fa ver. Ugag r 3: O _ Tal G3G F GkTf G3F G ktf F3 G 3kT G3GG F G3GF G3G G3F3 G3 ktf V eer urykke fr aløye følgede urykk l vere g får reulae l høyre: O _ Tal F F F 3 G G G ktf 3 Geerel: F... j F F G F F j G... G G G 3 G j G G f