Saksdokument Forslag til kommuneplan for N ittedal 201 8-2030 - offentlig ettersyn Arkivsak: 16/02549-85 Arkivkode: Saksbehandler: Astrid Slettemoen Saksgang Eldrerådet Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Hovedutvalg for oppvekst og utdanning Hovedutvalg for helse og Velferd Hovedutvalg for miljø og samfunnsutvikling Møtedato 18.10.2018 18.10.2018 22.10.2018 22.10.2018 22.10.2018 Formannskapet 22. 10.2018 Kommunestyret 29.10.2018 Sammendrag Forslag til k ommuneplan for Nittedal 2018-2030 er revidert med utgangspunkt i vedtatt plan strategi fra 2015 og stadfestet planprogram for revisjon av kommuneplanen. I henhold til planstrategien er det vedtatt at kommuneplanens arealdel skal revideres i planperioden. Det er derfor denne som legges frem. I henhold til planprogrammet skal ikke k ommuneplanens samfunnsdel revideres, men vi dereføres med kun oppdateringer og mindre justeringer. En oppdatert versjon av Kommuneplanens samfunnsdel følger som vedlegg i denne saken. Forslag til Kommuneplan ens arealdel angir hovedutfordringene knyttet til arealdisponeringen, rammer og betingelser for iverksetting a v ny arealbruk og nye tiltak samt ivaretakelse av viktige hensyn. Forslag til revidert arealplan inneholder revidert areal og transportstrategi for Nittedal som en prem iss for utforming av arealplaner. Nye
føringer er gitt i form av Regional plan for areal- og transport (RP-ATP), og lokale føringer fra flere parallelle planprosesser i kommunen. Arbeidet med temaplaner og kommuneplan er kontinuerlige prosesser som griper inn i hverandre og er et kontinuerlig arbeid. En viktig konsekvens av RP-ATP er at 80 % av fremtidig vekst skal skje på Rotnes, samt et sterkere fokus på at all økning i persontransportvekst skal tas med sykkel, gange eller kollektiv transport. Et viktig fokus ved revisjonen har vært utvikling og rammebetingelsene for Rotnes som tettsted og utvikling av nye Nittedal sentrum som et attraktivt og klimavennlig tettsted for Nittedals befolkning. Kommunen har kommet godt i gang med dette arbeidet, men vil først ved neste planrevisjon mer konkret tegne opp den langsiktige strategien for Rotnes. Det har nylig blitt gjennomført et parallelloppdrag for sentrum som gir faglige innspill til sentrumsutviklingen. Dette er tanker og ideer som må modnes og bearbeides både politisk og administrativt før de kan vedtas. For øvrige utviklingsretninger på Rotnes må det gjøres flere analyser knyttet til bl.a. fortetting i eksisterende tettsted, kapasitet på teknisk infrastruktur og fremtidig behov for areal til tjenesteyting, næring og bolig. Vektlegging av Rotnes som prioritert tettsted innebærer at innspill om omdisponering til boliger utenom Rotnes ikke er anbefalt tatt inn i planen ved denne revisjonen. Dette er delvis også på grunn av at arealreserver de første årene utenom Rotnes i snitt i perioden allerede utgjør ca. 25 % av den totale boligreserven i kommuneplanen. Rådmannens innstilling Forslag til revidering av kommuneplanens arealdel og oppdatering av samfunnsdelen for perioden 2018-2030 med tilhørende vedlegg sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn i henhold til PBL 11-14. Kommuneplanarbeidet er et kontinuerlig arbeid. Veksthastighet, vekstfordeling, parametere for god økonomi og delmål og strategier må være under kontinuerlig utvikling i en tid med skiftende rammebetingelser. Revisjon av planstrategi og planprogram for neste planperiode får parallelle løp, slik at det sikres mer tid til god prosess og gode analyser i den neste 4-årsperioden. Dette arbeidet startes umiddelbart. Rådmannen bes presentere et løp for involvering av politikere, innbyggere og andre aktuelle bidragsytere i arbeidet med langsiktig utvikling av Rotnes som prioritert tettsted i løpet av 1. kvartal 2019. Rådmann i Nittedal Finn Christian Brevig Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevet signatur.
Vedlegg 1. Kommuneplan for Nittedal 2018-2030-planbeskrivelse 2. Forslag til kommuneplankart 2018-2030 3. Forslag til kommuneplanbestemmelser 4. KU og ROS av enkeltinnspill 5. Forslag til revidert samfunnsdel 2018-2030 6. Temakart Reguleringsplan fortsatt skal gjelde 7. Temakart holdningsklasser avkjørsler 8. Temakart byggegrenser 9. Temakart Sentralitetssirkler 10. Temakart dreneringslinjer Skytta 11. Temakart dreneringslinjer Rotnes 12. Temakart Biologisk mangfold 13. Temakart Risiko- og sårbarhetskart 14. Temakart Jord- og skogressurser 15. Temakart friluftslivsområder, inkludert utfartsparkeringer 16. Temakart Kulturmiljøsoner 17. Temakart innfartsparkeringer 18. Analyseområde grønn grense 19. Innspill om arealbruksendringer 20. Kart over private innspill 21. Vedtatt planprogram kommuneplan 2018-2030, vedtatt 19.06.2017 22. Ny vurdering av innspill til kommuneplan 2014 markert som «gule» i silingsrapport 2014 23. Veileder - Grønn grense - Akershus fylkeskommune.pdf Øvrige dokumenter 1. Skriv inn vedlegg eller slett punktet Øvrige dokumenter kan bestilles fra politisk sekretariat politisk.sekretariat@nittedal.kommune.no
Saksframstilling BAKGRUNN FOR SAKEN Kommunestyret vedtok høsten 2015 Planstrategi for 2016-2019, hvor en av hovedkonklusjonene var at kommuneplanens arealdel skulle revideres. Kommuneplanens samfunnsdel skulle ikke revideres, men det var behov for oppdatering og justering med utgangspunkt i at enkelte forutsetninger, utviklingstrekk, rammebetingelser og sentrale føringer har endret seg i løpet av de fire årene som er gått siden kommuneplanens samfunnsdel ble utarbeidet i 2014. Forslag til Planprogram for kommuneplanrevisjonen ble utlagt til høring i formannskapsmøte den 27.02.17 og det ble samtidig åpnet for innspill til arealdelen. Planprogrammet ble stadfestet 10.06.2017. Planprogrammet redegjør for hvordan arbeidet med kommuneplanen skal gjennomføres, hva som er fokusområder samt opplegg for medvirkning og framdrift. Hensikten er å sikre en mest mulig målrettet og effektiv kommuneplanprosess. Forslag til kommuneplan følger i hovedlinjene i gjeldende kommuneplan fra 2015. Plan- og bygningsloven krever at kommuneplanen skal omfatte langsiktige og viktige mål og strategier for Nittedalsamfunnets utvikling, og for kommunen som organisasjon. Kommuneplanens samfunnsdel med overordnede mål og strategier legges til grunn for revisjon av arealdelen. Kommuneplanens hovedmål og strategier står fast og er ikke endret. I kapittel 2 er blant annet nye befolkningsprognoser tatt inn. Ved vedtak av kommuneplanen i 2015 ble det lagt til noen punkter til oppfølging i neste kommuneplanrevisjon: 1. Etterbruken av Glittre. 2. Løsninger for massehåndtering. 3. Etablering av flere innfarts- og utfartsparkeringsplasser. 4. Forslag til utbyggingsområder som i tabellene er grønne i rådmannens silingsrapport datert 22.08.14.», planstrategi og planprogram I planbeskrivelsen kap. 2.4 er det redegjort for hvordan disse er fulgt opp i kommuneplanen. Forhold til eksisterende plandokument Bevaring av de grønne arealverdiene er videreført fra kommuneplan 2015. De strategiske styringsmålene har vært førende for arealstrategien som har vært avgjørende for forslag til arealbruksendringer. Endringer i plankart og bestemmelser er det redegjort for i planbeskrivelsen. I forslag til ny arealdel er regulerte områder
generalisert og vist med hovedformålet og gjeldende reguleringsplaner er vist på eget temakart. Som oppfølging av RP-ATP og prinsippsak fra desember 2017 er arealer avsatt i kommuneplan som ikke er utbygd og ikke regulert gjennomgått og vurdert på nytt. Dette gjelder Kirkebylia og Brannfjell som er avsatt til LNF-område med tillatt spredt boligbebyggelse, og byggeområder for boliger på Kjul. For Kirkebylia og Brannfjell er det ikke gjort endringer i omfang. For Kjul foreslås en tilbakeføring av deler av arealene fra bolig til LNF-område, samt at det foreslås ett maksimalt antall boenheter pr felt. Et større utbyggingsvolum ville medført større krav til opparbeidelse av infrastruktur. Se kap 6 i planbeskrivelsen. SAKSOPPLYSNINGER Det har vært gjennomført tverrfaglige arbeidsgrupper for ulike tema, og gjennom prosessene er det bl.a utarbeidet forslag til arealbruksendringer for å legge til rette for flere barnehager. Forslag til kommuneplan 2018-2030 består av en rekke dokumenter. Plankartet og planbestemmelsene er juridisk bindende for fremtidig arealbruk. Planbeskrivelsen beskriver de viktigste rammebetingelsene og føringene for planforslaget og angir langsiktig arealstrategi. Temakart, konsekvensutredningen og ROS-analysen danner beslutningsgrunnlag for den langsiktige arealstrategien. Alle innkomne arealinnspill er gjengitt i eget vedlegg «Innspill om arealbruksendringer». Nedenfor følger kort resyme av innholdet i de enkelte dokumentene og vesentlige fokusområder i denne revisjonen av kommuneplanen. Forslag til kommuneplanbestemmelser Alle arealkategorier har egne bestemmelser. Det er foreslått mange oppdateringer og nye bestemmelser i forhold til gjeldende plan, ikke minst i fellesbestemmelser. Vesentlige endringer i planbestemmelsene: Rekkefølgekravet til boligområder sør for Svartkruttveien foreslås ikke videreført for B4 og B5 fra kommunedelplan sentrum/kommuneplan 2015. Spesifikke formål pr. felt er heller ikke videreført, da arealbruken sør for veien påvirkes av forslag til trase for Nittedalsbanen og området må sees på nytt som en helhet. Det er ønskelig å komme i gang med utvikling av arealer i sentrum og tett inntil sentrum. J. fr. kap. 5 i planbeskrivelsen. For områdene sør for Svartkruttveien er det krav om områdeplan for at Nittedal kommune skal kunne ha styring på utviklingen. I bestemmelsene er
det foreslått at det sør for Svartkruttveien ikke kan tillates utbygging av andre formål enn kommunale tiltak som barnehage, brannstasjon og teknisk drift før trase for Nittedalsbane er fastlagt i plan. Forslag til planbeskrivelsen for kommuneplanens arealdel Planbeskrivelsen beskriver de viktigste rammebetingelsene og føringene for planforslaget og samlede konsekvenser av planen. Oppfølging av RP-ATP og kommunens reviderte langsiktig arealstrategi er de viktigste føringene for disponering av arealbruken i kommunen. Arealstrategien, j.fr. kap 4 i planbeskrivelsen, danner grunnlaget for siling av arealbruksinnspill og er i større grad enn tidligere basert på RP- ATP og våre strategiske styringsmål, med oppfølging i temaplaner. Planbeskrivelsen har også en oversikt over de endringene som er gjort i denne revisjonen. Konsekvensutredning og ROS-analyse Utredningen er et beslutningsgrunnlag og viser konsekvenser for flere tema og samlet vurdering av hvert delområde. Konsekvenser for planforslaget samlet og ROS-analyse for kommuneplanforslag er beskrevet i planbeskrivelsen. Temakart Det er flere typer temakart knyttet til arealdelen. Blant annet er det ROS-temaer: 200-årsflomsone Nitelva, aktsomhet flom langs Ørfiskebekken og Glanerudbekken, aktsomhetssoner skred (snø, jord- og flomskred, steinsprang), områder under marin grense o dreneringslinjer/flomveier, Sentralitetssirkler/lokaliseringssirkler med 500 m fra barnehage, skole, sentrale daglige funksjoner som butikker- kulturtilbud- idrett, kollektivpunkt, Biologisk mangfold videreført fra 2015 Friluftsliv, basert på Friluftslivskartlegging 2017 Inn- og utfartsparkeringer, basert på pågående kartlegging 2018 Sone for gjeldene reguleringsplaner Byggegrenser Holdningsklasser avkjørsler De tre siste er gjort for å få frem et tydelig og lesbart arealplankart. Boligbyggeprogram Boligbyggeprogrammet frem til 2025 er i stor grad basert på vedtatte reguleringsplaner. Etter 2025 er tallene basert på anslag om realisering og volum, hvor det er få arealer inne. Dette medfører at det er vesentlig færre boliger fra 2025 til 2030. Store deler av boligvolumet er i sentrum og nær sentrum. En realisering av disse er i stor grad avhengig av planlegging og gjennomføring av infrastrukturprosjekter, hovedsakelig omlegging av Rv 4 rundt sentrumskjernen og planlegging og fastsetting av Nittedalsbanen. Frem til neste revisjon skal det arbeides med en mer konkret og langsiktig strategi for utviklingen av Rotnes som prioritert tettsted.
Forslag til arealplankart Den vesentligste endringen i hvordan arealplankartet ser ut, er generaliseringen av gjeldende reguleringsplaner, som i gjeldende plan er hvite felt på kartet. Nå er planenes hovedformål lagt inn, for at kartet skal være bedre lesbart og lettere å bruke. Nye områder som er lagt inn i arealdelen De vesentligste omdisponeringene av nye arealer fra LNF-områder til utbyggingsformål er: Barnehageareal nord for Rotnes skole (BOP1) Areal for ny og større Tøyen barnehage på oversiden av MS senteret (BOP3), som en fremtidig reserve Areal for utvidelse av idrettsanlegg i Varingskollen, arealene ligger innenfor marka Trasé for Nittedalsbane er lagt inn som hensynssone infrastruktur Ny arealbruksformål av allerede omdisponerte arealer Nytt arealformål for deler av arealene sør for Svartkruttveien (nåværende B4 og B5 og OP5), endres til kombinasjon offentlig eller privat tjenesteyting og boligbebyggelse (BKB1). Vurdering av konsekvenser Konsekvenser av endringer i planforslaget er beskrevet i eget vedlegg, «Konsekvensutredning og ROS-analyse» Økonomi Kommuneplanen er et viktig verktøy for styring av vekst. Veksten påvirker kommunens økonomi på flere måter, flere innbyggere gir mer skatteinntekter men øker også tjenestebehovet. Alderen på de som flytter inn har stor betydning for om det er netto pluss eller minus for kommunens økonomi. I tillegg kan kommunen motta veksttilskudd fra staten dersom veksten over en 3-årsperiode ligger på 1,4% eller høyere i snitt. Det er komplisert å anslå hva som er økonomisk mest gunstig vekstrate for kommunen. Vedtatt vekstmålet p.t. på 1,7% i kommuneplanen skal sikre skatteinntekter. Det kommunen ikke har kontroll på er om enkelte forslag til byggeområder kan møte innsigelse hos regionale og statlige myndigheter. Et annet viktig forhold er at vekstrate henger sterkt sammen med konjunkturene i boligmarkedet. Som det framgår av forslaget til kommuneplanens arealdel, Planbeskrivelsen side 5, reises det spørsmål om det være grunn til å vurdere vekstmålet, sett til investeringsbehov etc. Forslaget slik det fremkommer legger til grunn en vekst de nærmeste årene ved realisering av allerede vedtatte planer, men har ikke en langsiktig og avklart utvikling i Rotnesområdet som bygger nok opp rundt ønsket vekst i tråd med vedtatt mål, kravene i R-ATP og muligheten for å få veksttilskudd.
Kommunen er inne i en periode med store investeringer. Det er derfor et spørsmål om kommunen bør nedjustere vekstmålet for å redusere behovet for ytterligere investeringer i et 8-10 års perspektiv. Miljø Det vises til konsekvensutredningen. Risiko- og sårbarhetsanalyse Beredskap og samfunnssikkerhet er omtalt i et eget kapittel. Beredskap og samfunnssikkerhet griper inn i de fleste samfunnsområder og påvirkes av arealdelens utvikling. Risiko og sårbarhetsanalyse er gjennomført for alle nye forslag til utbyggingsområder. Universell utforming (Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) Universell utforming ligger til grunn i alle framtidige reguleringsplaner og utbygginger, men grunnet topografien i kommunen, kan det i enkelte tilfeller unnvikes fra kravet. Folkehelse Folkehelse er et underliggende tema i flere deler av kommuneplanen. I konsekvensutredningen gjennomgås eksempelvis sikkerhet, støy, luftforurensning, stråling, tilgang til friluftsområder. Temaplan for Boligutvikling og boligsosial virksomhet 2018-2027 Flere av tiltakene i forslag til temaplanen er utforming av bestemmelser og føringer for boområder. Et annet tiltak er at det skal utarbeides et boligtypeprogram for å avdekke og kunne følge opp kartlagte behov gjennom reguleringsplaner for boområder. Et annet grep i planen er å legge ut boområder som kombinerte formål (bolig og tjenesteyting) for å kunne integrere tjenestebaser for eksempelvis et bokollektiv på ett eller flere steder på et felt. Hensikten er å kunne integrere boliger med ulike tjenestebehov i den ordinære boligmassen og gi mulighet for inkludering og deltakelse i bomiljøer. Folkehelsearbeidet er helhetlig og et viktig grunnlag for all virksomhet og planlegging. Kommuneplanen legger på denne måten til rette for gjennomføring av boligpolitikken, hvor regulering og utbyggingsavtaler er sentrale virkemidler for å nå målene. Tilgang til friluftsområder Tilgang til større friluftsområder eller korridorer for nye boområder er et prioritert tema. Det er et mål at avstaden til disse områdene eller korridorene ut til områdene skal være maksimun 500m. Dette er fulgt opp som en viktig premiss ved lokalisering av utbyggingsområder som inneholder boliger, eksempelvis kombinerte områder for bolig og tjenester og sentrumsområder.
Forebygging av kriminalitet Utvikling av rammer for bomiljøer som fokuserer på variert boligtypestruktur med vekt på fysisk utforming, med grønne områder, gode felles oppholdsarealer som inviterer til aktivitet, deltakelse og inkludering er viktig. Målet er å bygge opp og sikre attraktive bomiljøer. Dette vil også være positivt for kriminalitetsforebygging. Barn og unges interesser Barn og unges interesser ivaretas på mange måter i kommuneplanen, ved vurderinger av lokaliserings- og fasilitetskrav til nye barnehager og skoler, tilrettelegging for leke- og oppholdsarealer, idrettsanlegg, sykkelveier. I en videre detaljregulering vil også barn og unges interesser bli ivaretatt. Forslag til alternativer Kommuneplanen rulleres ikke. Konsekvens Gjeldende plan med tilhørende bestemmelser videreføres. Man får ikke gjort de endringene som foreslås, og må da avvente til neste revisjon med å få oppdatert bestemmelser og få nødvendige hjemler i plankartet til å iverksette regulering til ulike formål.
Rådmannens vurdering De strategiske styringsmålene, tildligere vedtatte planer, sentrumsutvikling og ny regional plan med sterkere fokus på kort avstand til sentrale funksjoner har vært sterke føringer og påvirket planforslaget i stor grad. Det er en avveining hvor mye arealreserver det skal legges inn i forhold til kapasitet, ønsket veksttakt og realisme både i forhold til tid og kostnader. Bakgrunn for ikke å legge ut flere arealer eller gjøre vesentlige endringer, er både arealreservene som allerede finnes i Hakadal og i søndre, og realisering av en lokalt og regionalt ønsket utbyggingstakt og styrking av Rotnes som prioritert tettsted, med hovedvekt på sentrum. I Rotnesområdet er det av ulike grunner ikke klart for en storstilt utvidelse av arealer utover det som er vedtatt frem til ca. 2025. Slik arealdelen ser ut nå vil ikke kommunen klare å oppfylle målet om vekstfordelingen 80/20 før godt ut på 2030-tallet. Forslaget slik det fremkommer legger til grunn en vekst de nærmeste årene ved realisering av allerede vedtatte planer, men har ikke en langsiktig utviklingsmulighet i Rotnesområdet som bygger nok opp rundt ønsket vekst i tråd med vedtatt mål, kravene i R-ATP og muligheten for å få veksttilskudd. Dette vil være en viktig oppave i det arbeidet som rådmannen ønsker å starte j.fr. vedtakspunkt nr to. Rådmannen finner utfordringen i R-ATP om å tegne en langsiktig grense mellom vekstog grøntområder på Rotnes som krevende. En utfordring er at regional plan ikke forventer et lengre tidsperspektiv enn 12 år for denne grensen. Med tanke på hvor lang tid det tar å gjennomføre både en fullendt planprosess med kommuneplan, områdeplan og detaljreguleringsplan, pluss prosjektering og utbygging, anser ikke rådmannen at 12- årsperspektivet gir gode nok forventningsavklaringer og strategier i det som kan kalles et langsiktig grep. Det er viktig for grunneiere, andre innbyggere, politikere og myndigheter å ha et bilde av hvordan et tettsted skal utvikle seg på lengre sikt. Med moderne krav til arealeffektivitet betyr dette like mye at kommunen må utvikle en strategi for fortetting og transformasjon som at man må ha klart for seg hvordan tettstedet skal vokse utover. Rådmannen anser at kommunen bare er i startgropa på dette arbeidet, og at vi frem til neste revisjon må gjennomføre tyngre analyser for å få til en god og langsiktig arealstrategi for Rotnes. Samfunnsdelen revideres ikke i denne omgangen. Rådmannen ser det som naturlig, og nødvendig, at samfunnsdelen får en full revisjon sammen med resten av kommuneplanen så raskt som mulig etter valget 2019. Forarbeidet til neste revisjon foreslås igangsatt allerede første kvartal 2019. Rådmannen vil også foreslå for neste revisjon at planstrategi og planprogram får parallelle løp, slik at det sikres mer tid til god prosess og gode analyser i den neste 4-årsperioden. Styringselementer som veksthastighet, vekstfordeling, parametere for god økonomi og delmål og strategier må være under kontinuerlig vurdering og utvikling i en tid med skiftende rammebetingelser. I og med at kommuneplanen nå fremmes sent i perioden, vil det ikke være rom for større endringer enn det rådmannen nå legger frem, dersom planen skal vedtas i
inneværende periode. Rådmannen mener det er gjort et betydelig arbeid i å forbedre og videreutvikle kommuneplanen som kommunens viktigste styringsverktøy, og foreslår at foreliggende planforslag med vedlegg kan legges ut på høring.