Vedlegg 1: Høringsuttalelse til regional vannforvaltningsplan for Agder vannregion.

Vedlegg 1: Høringsuttalelse til regional vannforvaltningsplan for Agder vannregion. Innspillene er sortert etter kapittlene i vannforvaltningsplanen. Hvert innspill er kort oppsummert som en rad i en tabell slik at dette kan brukes i vannregionmyndighetens oppsummering av alle høringsuttalelsene. Innspill nr Kort om innspillet Gjelder kapittel # Tekst Kapittelhenvisning 1. Planbeskrivelsen # 1 Planbeskrivelsen bør kompletteres med oppsummering av mengde/antall/type/gruppe tiltak og samlede kostnader for disse. Gjennomgang og beskrivelse av nasjonale og regionale rammer og retningslinjer som gjelder for regionen mangler. Kap 1. Planbeskrivelsen Planbeskrivelsen bør inneholde en oppsummering av mengde/antall/type/gruppe av tiltak og samlede kostnader for disse. Dette mangler i planbeskrivelsen for Agder, og bør tas inn i den endelige versjonen av planen før den går videre til fylkestingsbehandling. Etter plan- og bygningslovens 4-2 skal planbeskrivelsen særskilt gjøre rede for «planens forhold til rammer og retningslinjer som gjelder for området». 1 I planen finner vi ingen gjennomgang av hvilke nasjonale og regionale rammer og retningslinjer som gjelder for området fra før. Se i tillegg innspill #19 (nasjonale føringer i tiltaksprogrammet). Det er viktig å få fram i hvilken grad den regionale vannforvaltningsplanen er i tråd med og støtter opp om tidligere vedtatte regionale og nasjonale føringer. Det bør også opplyses om den regionale vannforvaltningsplanen allerede er tatt inn i regional planstrategi for de aktuelle fylkene, eller om dette gjenstår. Vi ber derfor vannregionutvalget om å arbeide videre med å klarlegge hvilke føringer som gjelder, og beskrive om planforslaget er i tråd med disse føringene. Dersom planforslaget går ut over eller er i strid med nasjonale eller regionale føringer, bør det diskuteres hva dette innebærer, for eksempel om andre planer i regionen bør revideres, og eventuelt hvordan man sikrer sammenheng i plansystemet regionalt. 1.8 Uenighet mellom sektormyndigheter # 2 Ved uenighet om påvirkningsgrad (også fra akvakultur) skal det registreres ukjent påvirkningsgrad, med mål om at dette avklares i nærmeste framtid. Kap 1.8 1 Se også Veileder nr. 01:2013.

Miljøverndepartementet gav i brev av 15.juli 2013 føring om at der det er uenighet om påvirkninger fra akvakultur så skal disse registreres med ukjent påvirkningsgrad: I det praktiske karakteriseringsarbeidet håndteres vannforekomster der man er uenige ved at man setter påvirkningsgrad fra lus og rømming til ukjent, og både miljøtilstand og risikovurdering til udefinert i Vann-Nett. Det hvor man har vært enige, har man lagt inn resultatet av slik enighet i Vann-nett. mener derfor fylkesmannen her har fulgt nasjonale føringer for denne problemstillingen. Det er enighet om tiltakstabellene i St. prp. 32 Om vern av villaksen og ferdistilling av nasjonale laksefjorder og laksevassdrag på nasjonalt nivå. Fiskeridirektoratet har fulgt opp denne proposisjonen og vedtatt en forskrift om særskilte krav til akvakulturrelatert virksomhet i eller ved nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder. Tiltak i forhold til akvakulturvirksomhet i tråd med disse dokumentene bør derfor beskrives. På kort sikt har fått i oppdrag av KLD å vurdere tilstand i de anadrome vassdragene der det finnes tilstrekkelig med overvåkingsdata. Oppdraget omfatter også å gå gjennom øvrige anadrome vassdrag sammen med relevante sektormyndigheter, for å vurdere om påvirkningsdata kan brukes for å fastsette tilstand for anadrom fisk. Dette arbeidet er ennå ikke sluttført og resultater for vannregion Agder vil bli oversendt så snart de er klare. # 3 Vannregionens forslag til prioriteringer er ikke i tråd med de nasjonale føringene fra OED og KLD 2. Forslag til endrede prioriteringer er mulig men må nøye begrunnes. Kapittel 1 om uenigheter Det er beskrevet at NVE er uenig i vannregionens prioriteringer av tiltak i vassdrag med vannkraftreguleringer, slik de er formulert i plandokumentene. Vi ser at vannnregionens prioriteringer ikke er i tråd med de nasjonale føringene fra OED og KLD (brev av 24.1.2014). Brevet åpner imidlertid for at man kan foreslå andre prioriteringer enn de som er presentert i rapport 49:2013, og vannkraftanlegg uten konsesjon kan også prioriteres for tiltak som påvirker kraftproduksjonen. Hovedsakelig vil dette være for å omprioritere mer enn å foreslå mange flere revisjoner/omgjøringer med tiltak som påvirker kraftproduksjonen fram mot 2021. Forslag til endret prioritering bør begrunnes nøye og beskrives. Begrunnelsen må minst inneholde tilsvarende vurderinger som i rapport 49/2013 3, gjerne med utgangspunkt i metodikken som ble brukt i arbeidet med rapporten og i det som står i relevant faktaark i revisjonsrapporten. Mange uklare eller uferdige begrunnelser for endring i prioriteringen,, gjør det vanskelig for å komme med utfyllende høringsuttalelse om de foreslåtte endringene til 2 KLDs og OEDs brev av 24. januar 2014 med nasjonale føringer. 3 Rapport 49/2013 Vannkraftkonsesjoner som kan revideres innen 2022. Nasjonal gjennomgang og forslag til prioritering. 2

prioritering, da det er uklart hva som er vekttlagt. Vi anbefaler derfor at man i mellomperioden videreutvikler begrunnelsene, gjerne sammen med sektormyndighetene. ser eksemplevis at forslaget fra regionen om å omprioritere Nidelva og Mandalselva kan ha gode begrunnelser. Vi har kommentert dette under kapittel 4.3. NVE og utviklet og benyttet en overordnet kost-/nyttevurdering for å finne de vannkraftkonsesjonene som har et stort potensial for forbedring av viktige miljøverdier, som samtidig antas på en relativ skala få et lite eller moderat tap av kraftproduksjon, sammenlignet med den forventede gevinsten for miljøet med tiltak som påvirker vannkraftproduksjonen. I denne sammenhengen er det i liten grad henspeilt på kroneverdi, men snarere forsyningssikkerhet og grovt anslått mulig reduksjon i GWh, mens %-vis GWh- reduksjon er integrert i krafttapsgruppen pr revisjonsobjekt. Rapporten omhandler også til en viss grad magasiners betydning for flomdemping. Således er det hovedsakelig lagt vekt på de samfunnsmessige kostnadene (kraftforsyning) mer enn evt inntektsulemper for regulanten. mener at avklaringer og tilgjengelige verktøy gjør at relevante sektormyndigheter bør kunne tilstrebe enighet om miljømålene for regulerte vassdrag i Agder. Se for øvrig omtale av sterkt modifiserte vannforekomster (innspill #9) og miljømål (innspill #25). 3. Hvordan står det til med vannet vårt? 3.1. Påvirkninger # 4 En oversikt over de viktigste påvirkningene i form av figurer for elv, innsjø og kystvannsforekomster bør inkluderes. Kapittel 3.1 Planen har ingen overordnet oversikt over påvirkningene kun en opplisting av de viktigste påvirkningene i sammendragskapitlet med aktuelle tiltak. Det er hensiktsmessig med figurer som viser en rangering av påvirkningene etter hyppigheten i regionen, basert på antall vannforekomster som påvirkes, gjerne også basert på elvelengde eller areal som påvirkes. Agder har dissetilsvrende figurer på side 25 i tiltaksprogrammet. Vi anbefaler at slike figurer også tas inn i planen for Agder for elv, innsjø og kystvannforekomster. 3.1. Miljøtilstand og 3.2. Risiko for å ikke oppnå miljømål #5 Kategorien mulig risiko skal ikke brukes. Bruk av flere figurer bør vurderes i disse kapitlene. Pålitelighetsgrad for miljøtilstandsvurderinger bør angis. Kvalitetsnormen for villaks er kommentert. Grunnvann må inkluderes i vannforvaltningsplanen og tiltaksprogrammet i større grad. Kap 3.1 og 3.2 3

Miljøtilstand og risiko for ikke å nå miljømålet har en god fremstilling i planen. Agder er et område der ferskvannsforekomstene er strekt påvirket av forsuring. Både miljøtilstand og risiko avspeiler selvsagt dette. Det er derfor informativt i forhold til andre påvirkninger at risiko som skyldes sur nedbør er skilt ut i kakediagrammene for innsjø og elv i fig. 7. Det mangler et diagram for risikovurderingen i kystvann. Kategorien «mulig risiko» skal ikke lengre brukes. Det er snakk om få lokaliteter som har denne kategorien, men en fordel om disse kan avklares i forhold til risiko. Det kan vurderes om risiko og miljøtilstand også bør framstilles med basis i areal for innsjø og kyst og elvelengde. Dette kan ofte gi et mer riktig bilde av situasjonen. Kartframstillingene i planen er gode og illustrative og vi legger merke til at Agder også har en relativt sett bra dekning for kjemisk tilstand. Vannområdevise oppsummeringer av risiko kan også være interessant å ha med. Pålitelighetsgrad for miljøtilstandsvurderingene bør angis. Vi kan ikke se at det sies noe om dette i forvaltningsplanen for Agder. Angi andel av vannforekomster som er vurdert til miljøtilstand med overvåkingsdata. Grunnvann Grunnvann er lite omtalt i forvaltningsplanen. Vi vil anbefale at en i det videre arbeidet med forvaltningsplan og tiltaksprogram ser hen til for eksempel Trøndelag, Nordland og Glomma som har en god tilnærming til omtale av grunnvannet. De har satt miljømål, omtaler grunnvannsforekomstene som er i risiko, satt utsatt frist og legger tiltaksovervåkning av disse (eller et utvalg) vannforekomstene inn i overvåkningsprogrammet. Siden det er flere vannregioner som er i villrede angående sektormyndighet for grunnvann så vil vi påpeke at NGU ikke er sektormyndighet men et kunnskaps- og rådgivende organ. Mattilsynet er myndighet for drikkevann. NVE er sektormyndighet for uttak av grunnvann. Når det gjelder forurensning av grunnvann så følger myndigheten samme prinsipp som for overflatevann og i de fleste tilfellene vil det si fylkesmannen eller kommunene. For enkelte industrivirksomheter og gruver er myndighet. I den grad det er aktuelt med tiltaksorientert overvåkning av grunnvann innenfor vårt myndighetsområde vil vi følge det opp. 3.3. Klimaendringer og flom #6 Vurderinger knytta til klimatilpasning bør få en større del av planen. Vi anbefaler å ta inn vurderinger knytta til hvordan klimaendringer kan påvirke målene i vannforskriften, og en vurdering av om de tiltak som foreslås vil være robuste i et endret klima. Kap 3.3 Det er positivt at klima er vurdert i eget kapittel i planen, og at klima er kommentert også i kapittel 5 om grunnlag for prioriteringer. Klimaendringer er her tatt med i forhold til avløp, fra spredt bebyggelse og renseanlegg, avrenning fra landbruk, avrenning fra tette flater og eutrofiering av 4

havet/kysten. Flom nevnes i delen som omhandler fysiske inngrep i vassdrag. Det er i hovedsak effekter av et endret klima som beskrives, ikke hvordan disse effektene skal adresseres. Selv om det innledningsvis i kapitlet står at: «Samfunnet må tilpasse seg et nytt klima» er ikke dette reflektert i særlig grad videre utover i planen. Unntaket er at det i tabells form er foreslått som tiltak å utrede behov/mulighet for lokkeflom i midtre del av Mandalselva. I vannforvaltningsplan for Agder kan kapittel om klimaendringer og flom leses som en trendanalyse, jf. malens kapittel 2.3. I malen bes man beskrive utviklingstrekk som har betydning for vannbruk, vanntilgang og investeringer som kan påvirke vannmiljøet. Klimaendringer og flom er et av flere slike elementer og anbefaler at en ser til andre regioner for gode eksempler på hvordan man også kan si noe om befolkningsutvikling og arealbruk. Dessuten bør en si noe om betydningen for vannbruk. anbefaler å ta inn vurderinger knyttet til hvordan klimaendringer kan komme til å påvirke målene i vannforskriften, og en vurdering av om de tiltak som foreslås vil være robuste i et endret klima. Det er viktig at både dagens klima og framtidige klimaendringer blir tatt med i vurdering av miljøtilstanden og utviklingen av klimarobuste tiltak for å sikre fremtidig god økologisk tilstand. Selv om de store endringene i klima er forventa i fremtiden og planene rulleres hvert 6 år, må man vurdere klima i planer og tiltak fram mot 2021 og i kommende planperioder fordi: Klimaendringer har effekter allerede i dag, disse forventes forsterket av framtidige klimaendringer i tillegg til at vi kan få nye utfordringer, og det er per i dag generelt i samfunnet et klimatilpasningsetterslep Vannforvaltningsplanene og tiltaksprogrammene legger føringer og rammer utover 2021, både fordi planen vil legge rammer for annen planlegging i regionen og fordi tiltakene som iverksettes og planlegges i inneværende planperioden kan vare lenger enn til 2021. 4. Miljømål, unntak og tiltak 4.1. Miljømål etter vannforskriften #7 Beskrivelsen av miljømål er essensiell for planen og må inkluderes. Dette gjelder særlig vannforekomster med svært god tilstand som miljømål, vannforekomster med tidsutsettelse, mindre strenge miljømål eller miljømål for SMVF. Oversikt over lokaliteter som kalkes bør inkluderes. Kap 4.1 Planen har en generell beskrivelse av miljømål etter vannforskriften og mulighetene for å bruke unntak og strengere miljømål men konkret omtale av miljømålene for vannforekomstene i vannregion Agder mangler. Det står i kap. 4.3.1 at det arbeides videre med kandidatene til sterkt modifiserte vannforekomster og miljømålene for de som blir SMVF. 5

Planen må inneholde en oversikt over de konkrete miljømålene i vannregionen. Vær oppmerksom på at «standard miljømål» kan bety både god og svært god økologisk tilstand. Vannforekomster som har svært god tilstand i dag skal ikke forringes og vil dermed ha svært god tilstand som miljømål. Det er ikke hensiktsmessig å ha lange lister med vannforekomster som har miljømålet god økologisk tiltand (GØT), men disse bør oppsummeres eller henvis til Vann-Nett. Det vil være informativt å framheve de vannforkomstene som vil ha svært god tilstand som miljømål, i det minste angi hvor mange dette gjelder for de ulike vannkategoriene. Vi antar at Agder kan ha mange unntak pga av forsuringsproblemene. I forsurede vannforekomster vil vi ikke være forpliktet til å nå god økologisk tilstand innen tidsfristen fordi påvirkningen ligger utenfor Norges grenser. Mange lokaliteter i Agder kalkes og der vil miljømålene kunne nås. Det bør lages en oversikt over hvor mange dette gjelder. Likeså bør det angis hvor mange vannforekomster, også med andre påvirkninger, som vil ha utsatt frist for å oppnå miljømålene, eventuelt mindre strenge miljømål. 4.2.1. Beskyttede områder #8 Oversikt over beskyttede områder i Agder, herunder kart, må inkluderes. Beskrivelsen av miljømål er essensiell for planen og må inkluderes. Kap 4.2.1 Under dette avsnittet er hensikten å gi en oversikt over beskyttede områder i vannregionen og miljømålet for disse. En generell beskrivelse av hva som inngår i de ulike kategoriene er strengt tatt unødvendig, og kan ikke erstatte en oversikt over beskyttede områder i regionen. Beskrivelsen av beskyttede områder er i stor grad kopi av omtalen av beskyttede områder på vannportalen. Vannforskriften krever at planen skal inneholde en oversikt over beskyttede områder i vannregionen, dvs kart som viser beliggenheten til hvert område og en beskrivelse av de bestemmelser eller vedtak som ligger til grunn for beskyttelsen (hjemmelsgrunnlag). Regonal vannforvaltningsplan for Agder oppfyller ingen av disse kravene. Selv om registeret formelt sett enda ikke er etablert, så vil kartløsningen som ligger på vannportalen fungere som en kilde til informasjon for vannregionene inntil registeret foreligger. Vi anbefaler at det tas inn en oversikt over beskyttede områder i Agder vannregion. Det kan gjøres ved at områdene listes opp under de ulike kategoriene, sammen med en oversikt over hjemmelsgrunnlaget. En annen måte å gjøre det på, er den måten vannregion Glomma har benyttet (der alle områdene inngår i en og samme liste med angivelse av kategori i egen kolonne, se vedlegg 4 til planen). I tillegg må det tas inn et kart som viser områdene. Det mangler konkrete miljømål for beskyttede områder/ vannforekomstene i vannregion Agder, og som nevnt ovenfor må planen inneholde en oversikt over de konkrete miljømålene også for 6

slike vannforekomster. Miljømålet for beskyttede områder er standard miljømål som for andre vannforekomster. I tillegg kan det foreligge særskilte miljømål utover disse som kan utledes av beskyttelsesgrunnlaget. Dette vil danne grunnlaget for fastsettelsen av miljømålet for beskyttede områder. For områder utpekt til beskyttelse av arter og habitater (i praksis verneområder) vil miljømål - ut over standard miljømål (etter vannforskriften) - måtte utledes av hjemmelsgrunnlag, forvaltningsplaner eller handlingsplaner for området. For nasjonale laksevassdrag og -fjorder foreslår at dere omtaler beskyttelsesregimet som ligger i St.prp. nr. 32 (2006-2007) Om vern av villaksen og ferdigstilling av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder, der det er av betydning for miljømålet i vassdraget eller fjorden. Dette jfr. brev fra Direktoratet for naturforvaltning datert juni 2013, der det framheves at forvaltningspraksis, tiltak og mål for anadrome vassdrag kan tilsi strengere mål enn det som innebærer god økololgisk tilstand for fisk. 4.3. Sterkt modifiserte vannforekomster #9 Det må settes konkrete miljømål for de sterkt modifiserte vannforekomstene med utgangspunkt i SMVF-veilederen og de nasjonale føringene. Agder bør gjennomgå aktuelle tiltak i ksmvf med mål om 1) GØP endelig SMVF, 2) GØT ikke SMVF eller 3) mindre strenge miljømål jfr 10 dersom fungerende akvatisk økosystem ikke er realistisk. For utvalgte vannforekomster i høyt prioriterte vassdrag bør miljømålet være minst god økologisk tilstand. Kap 4.3 Det må settes konkrete miljømål for de sterkt modifiserte vannforekomstene. For utvalgte vannforekomster i vassdrag som prioriteres for vannslipp/magasinrestriksjoner før 2021, så mener at miljømålet som hovedregel bør være god økologisk tilstand, i noen tilfeller også svært god tilstand for fisk. I vår høringsuttalelse har vi listet opp de vassdragssegmentene som dette kan være realistisk i vedlegg 4 (Excel). Merk at vassdragene her er delt i øvre og nedre strekning og ikke på vannforekomst. Vi legger til grunn at det i revisjonsprosjektet er tatt ulike hensyn til ulike segmenter av vassdraget og at man må ta utgangspunkt i dette for å komme ned på vannforekomstnivå og miljømål. For utvalgte vannforekomster i vassdrag i som prioriteres lavere for vannslipp/magasinrestriksjoner (tilsvarende kategori 1.2 i revisjonsrapporten) mener at miljømål som forutsetter vannslipp først kan nås etter 2021. Således må vannforskriftens 9 om utsatt frist for å nå endelig miljømål til 2027 evt 2033 benyttes. Disse vannforekomstene må da eventuelt vurderes for miljøforbedring ved vannpåslipp/magasinrestriksjoner ved revisjon av planen i 2021. Vi har eksemplifisert dette for de vassdragene som dette kan gjelde i vedlegg 4. 7

Det er ikke gjennomført noen nasjonal gjennomgang av regulerte vassdrag uten revisjonsadgang innen 2022. finner det naturlig at regulerte vassdrag med tilsvarende restaureringspotensial som de reviderbare høyt prioriterte vassdragene (1.1), vurderes for vannslipp dersom miljøforbedringene tilsier dette. Vi har ikke foretatt noen uttømmende gjennomgang av dette for Agder, men med metodikken fra revisjonsgjennomgangen, tilsier dette at de anadrome delene av Nidelva i Arendal og deler av Mandalsvassdraget eventuelt bør omprioriteres før 2021. Dette er vassdrag som trolig er særlig aktuelle for vannslipp men forbedringspotensialet må begrunnes og vurderes nærmere ift bl.a. konsekvenser for kraftsystemet før endelig prioritering kan skje. Innlegging i Vann-Nett bør skje i dialog med de tre som er myndighet for og har virkemidler i regulerte vassdrag: Fylkesmannen, og NVE. Samtidig er det viktig å ivarete medvirkningen. Slik høringsversjonen foreligger kan det bl.a. virke uklart hva f.eks regulanter og interesseorganisasjoner skal gi innspill på. Vår høringsuttalelse knyttet til SMVF har i varierende grad tatt hensyn til hvordan andre påvirkninger virker inn på tilstanden og forutsetter at andre myndigheter setter inn tiltak for sine påvirkninger. Forslag til magasinrestriksjoner er i stor grad av hensyn til friluftsliv mer enn viktige akvatiske verdier. I den grad viktige landskaps- og friluftsverdier kan bedres med liten konsekvens for kraftproduksjon eller flomdemping bør dette innarbeides som tiltak for å nå øvrige mål. Se for øvrig våre kommentarer til SMVF i tiltaksprogrammet (innspill #25). 4.4. Unntaksbestemmelser # 10 Det må settes inn en oppsummering av antall vannforekomster der man vil benytte unntaksbestemmelsene i vannforskriften samt en kort beskrivelse av dette. Kap 4.4 Kapittelet inneholder kun definisjoner/beskrivelse av de ulike unntaksbestemmelsene som vannforskriften åpner for. Det påpekes at man i høringsperioden skal arbeide med hvilke vannforekomster som skal ha utsatt frist. I den endelige vannforvaltningsplanen må det lages en oppsummering av vannforekomster der man vil benytte de ulike unntaksbestemmelsene. Oppsummeringen utfylles med en kort beskrivelse og begrunnelse. 4.4.4 Ny aktivitet eller nye inngrep ( 12) #11 Vannforskriftens 12 skal benyttes i planperioden Kap 4.4.4 8

Dersom det er gjort bruk av vannforskriftens 12 i vannregionen som påvirker mulighetene for å nå målet om god tilstand siden utarbeidelsen av forrige forvaltningsplan, skal det gis en oversikt over vannforekomster det gjelder og begrunnelse for unntak etter 12. Oversikten kan presenteres i form av en tabell med navn og nummer på vannforekomsten, miljøtilstand før/etter inngrep og hvilke tiltak som er pålagt og begrunnelse for unntak etter 12. Det forutsettes at myndigheter som benytter 12 oversender en oversikt til vannregionmyndigheten. 5. Grunnlag for prioriteringer og 6. Prioriteringer #12 Planen bør inneholde en redegjørelse for hvordan ulike hensyn er vurdert og eventuelt hvilke konsekvenser prioriteringene har ført til. Kap 5 og 6 Kapittel 5 inneholder en oppsummering av vurderinger i prioriteringsprosessen men dette er for langt og omfattende (10 sider). En kort fremstilling av vesentlige vannforvaltningsspørsmål er nok, med en eventuell konklusjon at man har prioritert ytterlige og endt opp med fem hovedprioriteringer. Kapittel 6 omhandler de prioriterte påvirkningene og hvilke grupper av tiltak man har med i tiltaksprogrammet for disse påvirkningene. Prioritering av tiltak er ikke inkludert annet enn en kategorisering av om tiltak anses som nasjonalt eller regionalt. Vi savner et mellomledd mellom kapittel 5 og 6 som burde inneholde en redegjørelse for hvordan ulike hensyn er vurdert og hvilke eventuelle konsekvenser prioriteringene har ført til. Bruk av unntak, og dermed periodisering av når miljømål skal nås er også en prioritering som kunne inkluderes her, men kan også henvise til kap 4.4. Ulike samfunnshensyn som eventuelt er prioritert foran oppnåelse av miljømål kunne vært omtalt mer. Vannforskriften har ikke noe spesielt fokus på trua arter i vann gjennom f.eks. klassifiseringssystemet for økologisk tilstand. Men generelt er akvatiske arter, naturlig hjemmehørende i Norge, og som er trua av utryddelse et viktig vannforvaltningsspørsmål. Av trua arter som er viktige for Norge er f.eks. ål og elvemusling. Elvemusling er det vedtatt en egen handlingsplan for. Planen bør inneholde en omtale av eventuelle trua akvatiske arter i vannregion Agder og en omtale av eventuelle tiltak eller planer som foreligger eller er planlagt. 6.1 Prioriteringer i vannregion Agder For Krypsiv, Forsuring, Vannkraftregulering Se innspillene #22, #23 og #25. 9

Forurensa sedimenter #13 Den Nasjonale Handlingsplanen for opprydding i forurenset sjøbunn skal være førende for prioritering av tiltak. Det må være samsvar om prioriteringer i vannforvaltningsplan og tiltaksprogram og det som er foreslått av tiltak i tiltakstabellene. Kap 6.1 Kristiansandsfjorden, Farsund og Arendal er blant de prioriterte områdene i den Nasjonale Handlingsplanen for opprydding i forurenset sjøbunn jf. St.meld. 14 «Sammen for et giftfritt miljø» 2006-2007. Utredninger har pågått i flere år og pågår fremdeles i de fleste av disse områdene. Det er gjennomført mange tiltak i Kristiansandsfjorden. Fedafjorden og Flekkefjord som er blant de prioriterte områdene. Grimstadfjorden og Tvedestrandsfjorden er også nevnt i Handlingsplanen, men disse området har i planen lavere prioritet. Handlingsplanen er førende for s prioriteringer. Det må være samsvar mellom prioriteringer i vannforvaltningsplanen og tiltaksprogrammet og det som er foreslått av tiltak i tiltakstabellene. Fremmede arter #14 Beskrivelse om fremmede arter kan utvides til å også gjelde stillehavsøsters. Mer konkrete tiltak bør vurderes. Kap 6.1 Stillehavsøsters burde ha blitt nevnt som en påvirkning i vannregionen. Vannregionen har mange kjente lokaliteter av arten med relativt tette bestander. Agder vannområde har mange registreringer av fremmede fiskearter. Tiltakene som er foreslått er av generell karakter. Det ser ikke ut som hvert enkelt tilfelle er vurdert, den samme formuleringen er benyttet på samtlige registreringer. Det er ikke foreslått et eneste utryddelsestiltak eller sperretiltak for å hindre spredning. Det er særlig mange registreringer av gjedde, sørv og suter. Her kan det nevnes at NINA har utgitt en Rapport 669 i 2012: «Gjedde, sørv og suter: status, vektorer og tiltak mot uønsket spredning». 7. Regionalt tiltaksprogram #15 Oppsummeringen av regionalt tiltaksprogram skal følge kravene i vannforskriftens 25 og Vedlegg VII. Mangler i kapittelet må rettes opp, ved å sammenstille tiltak og si noe om hvilke (grupperte) mål som skal nås når. Kap 7 Målet er at informasjonen i dette kapittelet i forvaltningsplanen skal kunne stå på egne ben, og at Regjeringen ved forberedelse av Kongelig resolusjon for godkjenning av planen skal kunne bruke 10

informasjonen i kapittelet som beslutningsgrunnlag uten å måtte gå inn i selve tiltaksprogrammet. Tiltaksprogrammet skal som kjent ikke til Kongen i statsråd. Vannforskriftens 25 gir føringer for hva som skal inn i tiltaksprogrammet og Vedlegg VII gir føringer for hva som skal være med i oppsummeringen av tiltaksprogrammet i forvaltningsplanveilederen. Det vannforskriftens 25 sier er egentlig at planen skal inneholde grunnleggende tiltak dvs lovpålagte tiltak. Disse er listet opp i 25 men i en slik form at de kan være vanskelige å forstå. I tillegg til grunnleggende tiltak skal også supplerende tiltak framgå av sammendraget. Som orientert om på Nasjonal høringskonferanse arbeider direktoratene med å gruppere alle tiltakstyper som ligger i tiltaksmodulen i Vann-Nett inn i grunnleggende og supplerende tiltak. Vannregionmyndighetene vil derfor i løpet av vinteren 2015 kunne ta ut rapporter/tabeller som grupperer tiltakene i grunnleggende og supplerende tiltak. Det blir da viktig å ta en kvalitetssikring av om de tiltak som er listet opp i 25 er med i oppsummeringstabellene. Samtidig er det viktig at sammendraget også gjengir viktige elementer i sammendraget i selve tiltaksprogrammet. savner oversikt over hvor mange tiltak og hvilke (grupperte) mål som skal nås når. Eksempler på hvordan dette kan framstilles kan hentes fra høringsversjonen til for eksempel vannforvaltningsplanen for Vest-Viken. Det er naturlig at dette oppsummeres ift påvirkningstype (gruppert) og/eller sektormyndighet, gjerne fordelt pr vannområde og planperiode. Dette forventet vi å finne i oppsummeringen av det regionale tiltaksprogrammmet eller i et av de andre kapitlene i forvaltningsplanen. Se innspill # 38 vedrørende kostnader og nytte. Dette bør reflekteres i kapittel 7 i forvaltningsplanen. 8. Regionalt overvåkingsprogram #16 Kommentar til oppsummeringen av regionalt overvåkingsprogram som er for omfattende. Kap 8 mener at regionalt overvåkingsprogram gir en god oversikt over eksisterende og behovet for ny overvåking i regionen. Det er lagt ned et stort og viktig arbeid i å sette sammen overvåkingsprogrammet. Alle tre typer overvåking (basis- og tiltaksorientert overvåking, samt problemkartlegging) er inkludert. Likeledes er det foreslått overvåking som i stor grad inkluderer biologiske kvalitetselementer slik det er forutsatt i vannforskriften. Dette vil gi klassifiserbare resultater som gjør det mulig å si om vannforekomsten er i god eller bedre tilstand, og dermed slipper tiltaksgjennomføring, eller om den er i moderat eller dårligere tilstand, og følgelig må vurderes for miljøtiltak. Det er bra. Vi ser også at det er gjort forsøk på benytte representativ overvåking, og at det for deler av programmet er forsøkt gitt et kostnadsoverslag. 11

Allikevel er det klart at dette forslaget må regnes som en «rammeplan», som dere selv kaller det, med andre ord en relativt grov oversikt over behovet for videre overvåking. Slik programmet framstår nå så er det for omfattende. Forslaget vil allikevel fungere som et godt utgangspunkt for videre arbeid og den prioritering og bruk av representativ overvåking som vil måtte skje når delprogrammene skal operasjonaliseres og iverksettes. Når påleggsbrevene til de forskjellige sektorer er skrevet, og når frivillig deltakelse er kartlagt, vil man få en helt annen oversikt over hva som er mulig å finansiere. Samarbeid og involvering av andre sektorer vil da også måtte gjennomføres. Se kommentarer til tiltaksprogrammet angående omfang av foreslått problemkartlegging (#41) #17 Kart over eksisterende og planlagt overvåking bør inkluderes i planen, likeledes kart over tilstandsvurderte vannforeskomster. Kap 8 Med utgangspunkt i planveilederen skulle det i forvaltningsplanen vært laget kart over overvåking som er oppretta i regionen. /NVE har laget kart over eksisterende og planlagt overvåking, men som ble ferdigstilt for sent til at alle regionene fikk innarbeidet dem. Disse kartene kan tas inn i planen etter høringsperioden. Ulempen med disse kartene er at det ikke skilles på det som allerede er operativt (og finansiert), og hva som er planlag. Hvis disse kartene skal brukes, bør det derfor opplyses om dette forholdet, og gjerne kommenteres hva som evt. allerede er operativt. Andre kart med presentasjon av resultatene av den overvåkingen som er gjennomført mangler. Kart over tilstandsvurderte vannforekomster vil kunne tas ut av Vann-nett, selv om tilstandsvurderingen kun til en viss grad hviler på overvåkingsresultater. Dette må det i tilfelle opplyses om. Det kan eventuelt vises til slike kart annensteds i forvaltningsplanen. Vi ser at det kan bli vanskelig å presentere kart over progresjon i måloppnåelsen for vannområder som var med i pilotfasen, all den tid karakterisering og tilstandsvurdering er endret mellom disse to planfasene. Det må imidlertid kommenteres og forklares dersom man velger å ikke presentere kart her. 12