Vedlegg 2: Høringsuttalelse til regionalt tiltaksprogram for Agder vannregion

Transkript

1 Vedlegg 2: Høringsuttalelse til regionalt tiltaksprogram for Agder vannregion Innspillene er sortert etter kapitlene i tiltaksprogrammet. Hvert innspill er kort oppsummert som en rad i en tabell slik at dette kan brukes i vannregionmyndighetens oppsummering av alle høringsuttalelse: Innspill nr Kort om innspillet Gjelder kapittel # Tekst Kapittelhenvisning 1. Innledning Ingen innspill til kapittel 1 2. Grunnlag for prioritering av tiltak Vesentlige vannforvaltningsspørsmål #18 Tabellen med oversikt over ansvarlig sektormyndighet må revideres. Kap Tabellen med oversikt over ansvarlig sektormyndighet må revideres. Bl.a. er miljøforvaltningen (Fylkesmennenes miljøvernavdeling og ) delegert myndighet fra KLD til å gi pålegg om undersøkelser og tiltak gjennom standardvilkår vannkraftreguleringer. Tabellen på side 15 må vaskes for gamle DN og Klif navn i rubrikken for ansvarlig myndighet Lokale tiltaksanalyser Beskrivelsen av arbeidet med tiltaksanalyser i det enkelte vannområde er nyttig. Men det framstår noe uklart hva som er gjort med de lokale tiltaksanalysene frem til høringsdokumentet. Overgangen fra lokal analyse til regionalt tiltaksprogram bør tydelig fremkomme, uten at vi kommer med et konkret forslag til hvordan dere løser dette. Vannområdet Mandal-Audna har en nasjonal laksefjord og et nasjonalt laksevassdrag som bør omtales i tiltaksanalysen Gjennomførte tiltak og tiltaksovervåking Kapittelet fremstår noe tynt, men som teksten beskriver så han man ikke gode oversikter over tiltak som er gjennomført før oppstart av tiltaksanalysene. Kapittelet er lettere å forstå dersom man samtidig leser Mal for tiltaksprogram. En omskrivning av underkapitlet kan derfor være hensiktsmessig for å bedre lesbarheten og dermed forståelsen av budskapet.

2 2.2 Overordnede føringer Nasjonale føringer # 19 Kapittelet mangler beskrivelse av hvordan man har hensyntatt nasjonale føringer i prioriteringen av tiltak. gir her innspill til handlingsplaner som bør omtales. Kap Nasjonale føringer er oppsummert på en fin måte men vi savner at man sier noe om hvordan man har hensyntatt disse føringene eller noen av føringene spesielt. Den Nasjonale Handlingsplanen for opprydding i forurenset sjøbunn jf. St.meld. 14 Sammen for et giftfritt miljø " bør inkluderes her. Her er det nevnt tre områder i Agder som er prioritert av for oppfølging. Det er, Kristiansandsfjorden, Listerfjordene (Flekkefjord, Kvinesdal og Farsund) og Arendal havneområde. I tillegg er Vikkilen utenfor Grimstad prioritert av for oppfølging og gjennomføring av tiltak for å rydde opp i forurenset sjøbunn i perioden. Se innspill #26 og #38. Handlingsplan mot fremmede arter i Aust-Agder må nevnes. Tverrsektoriell nasjonal strategi og tiltak mot fremmede skadelige arter bør også nevnes. Når det gjelder truede arter bør planen også nevnte handlingsplan for stor salamander og handlingsplan for damfrosk. Det samme gjelder nasjonal plan for våtmarksrestaurering. Strategi for innlandsfiskeforvaltning, Oversikt over norsk innlandsfiskeforvaltning og naturforvaltningens strategier for , bør også nevnes. Av nasjonale føringer som kan komme i vannforvaltningsplanens aktive periode nevnes Nasjonal handlingsplan for biologisk mangfold, som skal erstatte Tverrsektoriell nasjonal strategi og tiltak mot fremmede skadelige arter som et strategidokument på fremmede arter. jobber med ferdigstilling av handlingsplan mot vasspest og smal vasspest og handlingsplan mot fremmede fiskearter. Tiltak mot vasspest og smal vasspest og fremmede fiskearter bør følge prioriteringer av tiltak gitt i disse planene Regionale føringer For regionale føringer henvises det til de respektive fylkeskommunenes nettsider. Vi savner at man trekker frem noen av de regionale føringene som man særlig har lagt vekt på i prioriteringen av tiltak. 2

3 2.3 Klimatilpasninger #20 Klimaendringer bør hensyntas når tiltak skal planlegges/vurderes. Kap 2.3 Innledningsvis i kapittel 3 om tiltak for å nå miljømålene står følgende setning: «Som følge av klimaendringer er det estimert mer ekstremvær og antatt mer nedbør i regionen. Det er imidlertid ikke gjort noen vurderinger opp mot foreslåtte tiltak og om klimaendringene vil påvirke tiltakene.» (side 23). Kapitlet om klimatilpasninger er egentlig en beskrivelse av utfordringer knyttet til klimaendringer, og at dette blir en utfordring for kommuner, private anleggseiere og vannkraftnæringen. Det er positivt at dette er beskrevet i tiltaksprogrammet, men det er samtidig viktig å huske at dersom tiltakene ikke tar hensyn til klimaendringer kan ønsket effekt utebli og tiltakene føre til feiltilpasning eller begrensede muligheter for framtidige tiltak og god økologisk tilstand (dvs. det motsatte av klimarobuste tiltak). Det er samfunnsmessig kostnadseffektivt å vurdere om tiltakene er klimarobuste fordi det er dyrere for samfunnet å rette opp enn å forebygge. Under konsekvenser for vannkraft (kap 2.3.2) bør det nevnes at påvist klimaendring hittil har medført økt nyttbar tilsig, og at klimamodeller tilsier at økningen vil fortsette i de kommende planperiodene. 3 Tiltak for å nå miljømålene #21 Avbøtende tiltak mot påvirkninger som ikke er omtalt i tiltaksprogrammet foreslås som et nytt kapittel 3.4. Innspill og forslag til endringer til konkrete tiltak er gjort gjennom tiltakstabellene (Excel) Kap 3 Fordi planen ikke følger mal for tiltaksprogram, beskrives kun tiltak for de vesentligste påvirkningene. Eksempelvis betyr dette at det ikke finnes en oversikt over tiltak mot punktkilder og diffuse kilder spesielt. forstår at dette er et bevisst valg. Vi har likevel kommentert tiltak mot påvirkninger som ikke dekkes i tiltaksprogrammet som innspill til et eventuelt nytt kapittel 3.4 Øvrige påvirkninger og tiltak. Det er ikke samsvar mellom prioriteringer i vannforvaltningsplan og tiltaksprogram og det som er foreslått av tiltak i tiltakstabellene. Dette gjelder særlig tiltak knyttet til forurensede sedimenter der mange flere tiltak er inkludert uten at dette er omtalt i teksten. Vi har gjort vårt beste for å bidra med forbedringer av tiltakstabellene. Vi vet at informasjonen i tabellene vil bli betydelig forbedret når all informasjon er lagt inn i tiltaksmodulen i Vann-Nett. 3

4 Tabellene må vaskes og ryddes grundig med tanke på at tabellene skal danne grunnlag for forvaltningsplanen og være retningsgivende for sektorens oppfølging av tiltak den kommende perioden. Sjekk språket i annet avsnitt nedenfra på side 23. Avsnittet er upresist og gir uheldige signaler. Vi oppfordrer til å gi en mer nyansert beskrivelse av hvilke miljømål og tidsfrister som gjelder. 3.2 Tiltak mot de viktigste påvirkningene Forsuring #22 Tiltak mot forsuring i det enkelte vannområde bør inkluderes i tabell 4 og langtransportert forurensning bør omtales ytterligere. (Kapittelet erstatter malens kapittel «4.2.3Langtransportert forurensing»). kap Tiltak mot forsuring i det enkelte vannområde bør inkluderes i tabell 4. foreslår i tillegg følgende tekst inn i dette kapittelet: «Kvikksølv er en av de farligste miljøgiftene og utgjør en trussel for miljøet og menneskers helse. Mesteparten av kvikksølvforurensningen i Norge skyldes langtransportert forurensning fra andre deler av verden. Internasjonalt samarbeid er viktig for å redusere kvikksølvbelastningen i Norge. Det er gjennomført en rekke tiltak for å redusere utslipp nasjonalt, deriblant strenge krav til utslipp fra industrien. Det er også forbud mot kvikksølv i produkter. Nasjonale utslipp er derfor kraftig redusert.» Krypsiv Behov for fortsatt å prioritere arbeidet med å finne #23 årsakssammenhengene til problemvekst av krypsiv. (Kapittelet erstatter malens kapittel «4.3.3 Andre biologiske påvirkninger».) kap Krypsivprosjektet følger et arbeidsprogram som så lagt er satt opp fram til og med Prosjektet har to hovedmål: Finne årsakene til problemveksten av krypsiv i Sørlandsvassdragene og begrense problemveksten av krypsiv. Dersom årsaksforholdene blir mer avklart vil vi trolig kunne sette inn mer effektive tiltak mot problemveksten. ser behov for fortsatt å prioritere arbeidet med å finne årsakssammenhengene til problemvekst av krypsiv. 4

5 3.2.3 Fremmede arter #24 Overordnede føringer for prioriteringer av tiltak for å nå miljømålene med hensyn på tiltak mot fremmede skadelige arter nevnes (Kapittelet erstatter malens kapittel «4.3.2 Fremmede arter»). kap Her bør overordnede føringer for prioriteringer av tiltak for å nå miljømålene med hensyn på tiltak mot fremmede skadelige arter nevnes. Føringer for prioriteringer av tiltak finnes i Tverrsektoriell nasjonal strategi og tiltak mot fremmede skadelige arter (s. 35), samt også veiledningsmateriell til artikkel 8h i Konvensjonen om biologisk mangfold (vedtak VI/23). Vedtaket slår fast at tiltak av fremmede arter bør foregå etter en tretrinns tilnærming: (1) først skal man forebygge introduksjoner av skadelige fremmede arter, dersom man ikke lykkes i å forebygge, (2) bekjempe med utryddelse som mål, og i de tilfeller der utryddelse ikke er mulig, (3) iverksette tiltak for å begrense spredning og skade samt overvåke forekomster av fremmede arter. Når det gjelder tiltak i vann innebærer dette blant annet at man både må ha en plan for tiltak mot allerede eksisterende forekomster og beredskap for eventuelle tiltak mot introduserte fiskearter. I mange tilfeller er tidsfaktoren avgjørende for muligheten til å begrense skadene som fremmede arter forårsaker Vannkraftregulering #25 Kapittelet er delvis mangelfullt når det gjelder miljømål i regulerte vassdrag. Vi har forslag til justeringer og rettelser i tiltakstabellen (vedlegg 3 og 4). kap (Kapittelet erstatter malens kapitler «4.4 tiltak mot fysiske inngrep og miljømål, morfologiske endringer og hydrologiske endringer»). Oppsummering av kommentarer i tiltakstabellen (her vedlegg 3): Vedlagte gjennomgåtte tiltakslister (excelark) er kvalitetssjekket og endringene bes gjøres i endelig innlegging av tiltak i Vann-Nett. I tiltakstabellene mangler miljømål og bare i varierende grad utpeking av SMVF. Det mangler også kolonner for tilstand og risiko. Kan ikke se at det er gjort noen tilnærming for å anslå kostnad. Prioriteringene fra revisjonsrapporten er ikke tatt med. Vi har særlig foretatt rettinger i kolonnen for hvem som er myndighet. Særlig gjelder dette mange innlandsvassdrag hvor var oppført som myndighet (istedenfor fylkesmannen). Vi har også lagt til prioriteringer (1.1. og 1.2.) i henhold til revisjonsrapporten. Vi har også kommentert dobbeltføringer. Ellers ser vi at så godt som alle tidligere innspill til tiltak under dette temaet fra til VRM, er tatt med i tabellen. Se ellers vedlegg 3 for øvrige kommentarer/korrigeringer. 5

6 Omtale av tiltak og miljømål i delkapittel Vi savner fokus på miljømål, tidsfrister, og kvalitet/involverte i forslag/analysen som ligger bak de regionale oversiktene (Regional tiltakstabell for vannregion Agder ).Det er ikke gjort forsøk på å sette miljømål og vi kan ikke se at det er foretatt en tilstrekkelige begrunnelser for omprioriteringer, verken i forhold til de nasjonale føringene 1 eller anbefalinger fra revisjonsrapporten 2, eller øvrige vassdrag. Det sies i prosateksten at det ikke er fullt samsvar mellom den nasjonale prioriteringen og den som er gjort i vannområdene, men det omtales ikke hva forskjellene består i. For SMVF skal miljømålet settes lik den forventede effekt av de samlede realistiske tiltakene. Det mangler beskrivelse av aktuelle tiltak i regionen, både som er gjennomført, og som er planlagt. met skal ikke bare være en oppramsing av tenkelige tiltak, men derimot være prioriterte og evt unntak skal begrunnes. Det kan virke som det mest er en liste over mulige tiltak, som det er krevende å få en god regional oversikt over. Vi forventer at tiltaksprogrammet vesentlig forbedres på dette punktet, og at de sentrale aktørene i regulerte vassdrag får medvirke til dette. anser det som helt nødvendig at bruk av tiltaksmetoden for å fastsette miljømål i regulerte vassdrag i større grad må tydeliggjøres i Agder. Slik tiltaksprogrammet foreligger er det krevende for oss som myndighetsutøver å få en tilstrekkelig oversikt over hvilke tiltak som skal leggs til grunn for hvilke konkrete miljømål. I skånsomme vassdragsreguleringer eller regulerte vassdrag med moderne miljøtilpassede tiltak/vannføringer kan standard miljømål (god økologisk tilstand) oppnås. For mange av våre anadrome vassdrag forvalter vi etter å kompensere for effekten av vassdragsreguleringer. Dette kan i noen tilfeller tilsi svært god tilstand for fisk (som kvalitetselement). I vedlegg 4 har vi eksemplifisert bruk av tiltaksmetoden for der vi foreslår miljømål, utpeking av endelige SMVFer og nytte med utgangspunkt i nasjonale føringer og revisjonsmetodikken gitt på vassdragsnivå ned til vannforekomstnivå, med noen eksempler anvendt på vassdrag i Agder. Vi mener dette egner seg til å klarlegge hvilke tiltak som er nødvendige, hvilke mål som skal nås, og for lettere å oppsummere tiltaksprogrammet ang regulerte vassdrag. vil bidra i det videre arbeidet med å kvalitetssikre tiltak og miljømål for regulerte vassdrag, da dette bør gjøres i samarbeid med VRM, NVE og fylkesmannen. Vannregionmyndigheten bør vurdere hvorvidt det bør legges til rette for separate møter/workshops framover, og om tidsfristene er realistiske for å sikre en god nok prosess. 1 KLDs og OEDs brev av 24. januar 2014 med nasjonale føringer 2 Nasjonal revisjonsgjennomgang, rapport 49:2013 6

7 Omtale om nye virkemidler i regulerte vassdrag I dette delkapittelet er det tatt med behov for nye virkemidler. Dette omhandles i delkapittel 5.1. og trenger ikke omtales her. Norge har de nødvendige virkemidler for å iverksette aktuelle miljøtiltak innen vannkraftsektoren. Manglende virkemidler kan derfor ikke begrunne lavere miljømål Forurensa sedimenter #26 Tiltak som ikke inngår i den nasjonale handlingsplanen for opprydding i forurenset sjøbunn må begrunnes godt. Det mangler tiltak i Otra og Kristiansandsfjorden. (Kapittelet erstatter delvis malens kapittel «4.2.2 Avrenning fra diffuse kilder»). Kap I dette kapittelet burde det stått mye mer om hva som er gjennomført av tiltak og hva som gjenstår i de prioriterte områdene jf. «Handlingsplan for opprydding i forurenset sjøbunn". Det er ryddet opp mye i kilder på land og industrien har begrenset sine utslipp de siste årene. Under fanen tiltak på side 30 er det fire kulepunkter. Vi gjør oppmerksom på at dersom det foreslås tiltak for å rydde opp i forurenset sjøbunn som ikke inngår i den nasjonale handlingsplanen, vil forslag vurderes av i egen prosess fram til Nasjonal handlingsplan fravikes kun hvis forslaget er godt begrunnet og dokumentert. Vi ser gjerne at dere begrunner deres prioriteringer ytterligere. S30; Vikkilen; her pågår det utredning av tiltak og punktet bør flyttes opp til første kulepunkt sammen med «de pågående prosjektene». Det er gjennomført flere tiltak i vannområde Otra, Kristiansandsfjorden for å rydde opp i forurenset sjøbunn. Dette bør absolutt tas med, se Se den nasjonale rapporteringen av tiltak 2012 og oppdater informasjon som Fylkesmannen kan bidra med. Tabell 4 lister opp en rekke tiltak (72) knyttet til påvirkning av forurenset sjøbunn. Dette må begrunnes nærmere. tar gjerne en dialog på dette. Ytterligere kommenter til tiltak finnes i vedlegg 3. Det tar tid før miljømål nås selv om tiltak er gjennomført det er derfor greit at det gis utsatt frist for måloppnåelse. Betraktninger knyttet til samfunnsnytte Opprydding i forurenset sjøbunn er omfattende og kostnadskrevende prosjekter særlig for forurensere, berørte kommuner, lokale havnemyndigheter og Kystverket. prøver, i den grad det er mulig, å koordinere våre prosjekter med andre aktører og sektormyndigheter slik at vi oppnår synergi effekt og får "mest mulig miljø" for de statlige midlene som blir bevilget. Vi er opptatt av best mulig samfunnsnytte i alle prosjekter. Derfor søker vi å samarbeide med samferdselsmyndighetene og særlig Kystverket lokalt, regionalt og nasjonalt slik at vi tidlig kan samarbeide og planlegge gode felles løsninger. 7

8 3.2.7 Avløpsutslipp fra spredt bebyggelse og eksisterende anlegg #27 På tross av at spredte avløp er en av hovedutfordringene i vannregionen er tiltak innen spredte avløp i liten grad omtalt. (Kapittelet erstatter delvis malens kapittel «4. forurensning»). kap Spredt bebyggelse: Både i den nasjonale oversikten over påvirkninger og i de fleste vannregionene inkludert Agder framkommer spredte avløp som en av de viktigste påvirkningsfaktorene. Nasjonal ligger den på fjerde plass og om lag 1800 overflatevannforekomster har middels til stor påvirkning fra spredte avløp. Det er derfor positivt at Agder har definert at utslipp fra avløp i spredt bebyggelse som en av hovedutfordringene i regionen. På tross av det synes tiltak innen spredte avløp i liten grad å være omtalt i tiltaksprogrammet. Regionalt og lokalt kan det være store variasjoner i betydningen av spredte avløp både hva angår påvirkning på den økologiske tilstanden og betydning for brukerinteressene. I det videre arbeidet er det viktig at både vannregionmyndighetene og fylkesmennene arbeider sammen med kommunene for å ta gode forvaltningsmessige grep rundt dette viktige området. Her som ellers er det viktig å veilede kommunene i prioriteringer og hvordan rensekravene i lovverket er differensiert etter resipienter og brukerinteresser jf. forurensningsforskriftens kapittel 12. Forurensingsforskriften stiller klare rensekrav også til små avløpsanlegg. finner grunn til å påpeke at tiltak innen spredte avløp er hjemlet i avløpslovverket og er derfor å betrakte som såkalte grunnleggende tiltak i henhold til vannforskriften. Når vannregionmyndighetene reviderer tiltaksprogrammene vil dette framkomme av tiltaksmodulen i Vann-nett. I tiltaksprogrammet for Agder påpekes at det er behov for problemkartlegging før en igangsetter opprydding i spredt avløp. Hvis en med dette mener kartlegging eller tilsyn med det enkelte anlegg er vi enig i dette. Vi finner ellers grunn til å påpeke at tiltaksorientert overvåkning kan være hensiktsmessig å starte med samtidig som kommunen kartlegger, da det gir grunnlag for prioriteringer og er med på å vise målbare effekter av oppryddingen. Blant annet vannregion Sogn og Fjordane har ført opp kontroll og tilsyn med avløpsanlegg som et eget tiltak, og det legges opp til et organisert samarbeid her. Dette er et veldig godt poeng, som trolig også bør vurderes av andre vannregioner. Mange kommuner arbeider godt med avløp fra spredt bebyggelse ved at det settes av godt med ressurser i egen kommune (Tromsø, Gjøvik, Melhus blant andre). Andre kommuner inngår i ulike modeller for samarbeid, vertskommuneprinsippet (Godt Vann Drammensregionen), deling av saksbehandlerkapasitet (Marker og Aremark) eller temagrupper innen avløp som på Jæren, i Morsa og i PURA. 8

9 Kommunalt avløp: #28 met mangler en egen omtale av avrenning fra diffuse kilder. Betydningen av belastning av forurensning fra overvann bør komme tydeligere frem i tiltaksprogrammet. kap Kommunalt avløp er stort sett grundig behandlet i planene og tiltaksprogrammene. ville sett det som svært nyttig om det i tiltaksprogrammene hadde kommet fram i hvilken grad avløpsanlegg hvor kommunen er både forurensningsmyndighet og ansvarlig forurenser (kapittel 13 i forurensningsforskriften) blir fulgt opp. Overvann som problemstilling er i de fleste tilfeller kun beskrevet generelt i tiltaksprogrammene. Det er relativt få forpliktende og konkrete tiltak. Sentralt for håndtering av forurensning fra overvann er å få bukt med kilder til forurensningen. Det er også viktig at overvannet håndteres lokalt, for å unngå spredning av forurensning og overbelastning på avløpsrenseanlegg. Renseanleggene vil i mange tilfeller bli overbelastet som følge av at overvann kommer inn på anleggene. Vi mener den betydningen overbelastning på anleggene kan ha for tilstanden i resipienter, er noe underkommunisert i tiltaksprogrammene. Rogaland er det området som har gått grundigst inn i arbeidet med overvann i tiltaksprogrammet, og vi oppfordrer de andre områdene til å sen hen til dem. I Rogaland har de blant annet lagt vekt på at lokal overvannshåndtering må integreres i alle typer nye utbygginger, og har flere konkrete tiltak for å få bedre kontroll på avrenning. Avrenning fra tette flate s 32: her står det at Fjordgruppa skal kartlegge tette flater i Kristiansand. Fjordgruppa er slik vi forstår det en referansegruppe og har intet ansvar eller myndighet. Vi oppfordrer også vannregionene til å ta i bruk veilederen om lokal overvannshåndtering 3 fra 2013, utviklet av COWI på oppdrag fra Rogaland fylkeskommune, samt se hen til informasjonen som ligger på miljøkommune.no. På miljøkommune vil det blant annet komme en rapport om forurensning fra overvann Avrenning fra landbruk #29 met bør ha litt større fokus på fosforavrenning fra jordbruket og bruk av eksisterende virkemidler. (Kapittelet erstatter delvis malens kapittel «4. forurensning»). kap %20J%C3%A6ren_2013.pdf 9

10 I Agder er det ikke store utfordringer med avrenning fra landbruk og den prioritering tiltaksplanen foreslår virker balansert. På grunn av den spesielle situasjonen i Agder med høy nitrogenavrenning grunnet langtransportert forurensning er en i tiltaksprogrammet med rette opptatt av å redusere nitrogentilførslene. Vi vil allikevel påpeke at det også er viktig å redusere fosforavrenning fra jordbruket. Når det gjelder jordbruk for øvrig henviser vi til generelle kommentarer til kapittel 6 Behov for endring i virkemidlene. Vi finner allikevel grunn til å påpeke at det også i Agder kan være behov for å etterleve det eksisterende lovverket som omhandler jordbrukets påvirkning på vannforekomstene på en bedre måte Avrenning fra tette flater i byer, tettsteder og industriområder #30 Oppsummering av kommentarer til industritiltak i tiltakstabellen der er myndighet samt forslag til supplerende informasjon (Kapittelet erstatter delvis malens kapittel «4. forurensning»). kap For bedriftene Eramet Norway Kvinesdal, Alcoa Lista og GE Healthcare viser vi til tidligere innspill til tiltak. Disse beskrivelsene av tiltak er mer presise enn det som nå står i utkast til tiltaksplan. Vi ønsker derfor at tidligere innspill tas inn slik det ble beskrevet opprinnelig. Vi har lagt inn tiltakene for Saint Gobain Ceramic Materials og Rygene-Smith&Thommesen som er spilt inn tidligere men ikke kommet med. I tillegg har vi tatt med risikovurdering om fare for spredning av forurensede sedimenter som tiltak for Elkem Carbon. Dette er ikke spilt inn tidligere. Til slutt peker på et par uklarheter som bør sjekkes ut og presiseres bedre. GE Healthcare står to ganger med ulik vannforekomst. I rad 1020 og rad 1959 i Excel-arket er oppført tiltak med som ansvarlig myndighet. Det er uklart hva disse tiltakene omfatter og beskrivelsen her bør derfor presiseres Eutrofiering av havet/kysten #31 Vannregionen Agder bør gjennomgår omtale av eutrofi-begrepet i vassdrag og kystvann kap Under dette avsnittet gir vi kommentarer til eutrofiering både på kysten og i vassdragene. Vi vil påpeke at det synes uklart i planen hvorvidt det er nitrogen eller fosfor som er eutrofibegrensende faktor i vassdragene og i kystvann. Under avrenning fra landbruk synes en å være mest opptatt av nitrogen, under omtalen av avrenning fra spredt bebyggelse og renseanlegg er det oksygennivået, og dermed utslipp av organisk stoff. Under overskriften eutrofiering, er det nitrat fra kyststrømmen som sies å være viktig, mens tiltakene synes å være konsentrert om organisk stoff og næringssalter. Det er i seg selv vanskelig å følge et oppsett som blander kilder og stoff, og spesielt blir det vanskelig når det synes uklart hvilke stoff som gir miljøvirkninger hvor. 10

11 Under Vannområdene Lygna, Mandal/Audna sies det at det er nitrogentilførsler som gir eutrofiproblemer og at tiltakene må rette seg inn mot nitrogenutslipp. I kapittel 3.2 listes det opp tiltak mot de viktigste miljøproblemene, som er en blanding av miljøproblemer ( ) og kilder ( ). Under sies det at det er tilførsler fra kyststrømmen som er viktigst (nitrat) sammen med lokale kilder (nitrogen). 3.3 Forebyggende og beredskapsmessige tiltak Forebyggende og beredskapsmessige tiltak mot akutt forurensning #32 Forslag til tekst om beredskap for sjøfugl bør omtales kap Omtalen av forebyggende og beredskapsmessige tiltak slik vi ser det er god. Omtale av beredskap knyttet til sjøfugl mangler. Vi foreslår følgende tekst inn i kapittelet: «Beredskap mhp oljeforurensning av sjøfugl er omfattet av «Samarbeids- og bistandsavtale mellom Kystverket og» (Forebyggende) tiltak for å ivareta beskyttede områder #33 Der det pågår eller er planlagt forebyggende tiltak for å ivareta beskyttede områder, herunder verneområder og nasjonale laksevassdrag og fjorder, må de omtales. kap Vi ser at beskrivelsen av beskyttede områder i stor grad er kopi av omtalen av beskyttede områder på vannportalen. Det samme er gjort i planen, og slik vi ser det er det ikke nødvendig å omtale beskyttede områder på samme måte både i plan og tiltaksprogram. I tiltaksprogrammet skal det fremgå en oversikt over forebyggende tiltak for å ivareta beskyttede områder i regionen. Ingen forebyggende tiltak for å ivareta beskyttede områder er beskrevet. Vi anbefaler at man supplerer tiltaksprogrammet med pågående og/eller er planlagte forebyggende tiltak i beskyttede områder. For eksempel så har Fiskeridirektoratet med hjemmel i akvakulturloven vedtatt en forskrift vedrørende akvakultur i nasjonale laksefjorder. Når det gjelder nasjonale laksevassdrag og -fjorder, foreslår direktoratet at pågående og planlagte tiltak i slike fjorder og vassdrag, beskrives her. Når det gjelder områder utpekt til beskyttelse av habitater og arter (i praksis verneområder), foreslår direktoratet å se hen til nasjonal plan for våtmarksrestaurering, der to områder i Vest-Agder er beskrevet. 11

12 3.4 Øvrige påvirkninger og tiltak #34 Flere påvirkninger for aktuelle tiltak er utelatt i tiltaksprogrammet og vi foreslår nytt kapittel 3.4. Omtale av utfasing av prioriterte stoffer og omtale av fiskeoppdrett bør særlig vurderes. Manglende underkapitler Forsøpling (Kapittel i malen) Det er ingen oppsummering av tiltak for påvirkninger under denne kategorien. Vurder om dette er relevant. Utslipp og utfasing av prioriterte stoffer (Kapittel i malen) #35 Omtale av utfasing av prioriterte stoffer må inkludere alvorlighetsgrad av påvirkningene og koble dem til kilde samt gjøre en risikovurdering. Manglende underkapitler Ut fra klassifiseringsdata er det tydelig at majoriteten av vannforekomster i regionen har udefinert kjemisk tilstand. Samtidig er miljøgifter beskrevet som en av hovedutfordringene, og er det det spilt inn en rekke tiltak som har som mål å redusere tilførsel av miljøgifter. Det må imidlertid bemerkes at selv om dette beskrives som en hovedutfordring har man i liten grad vurdert alvorlighetsgrad av påvirkningene eller koblet dem til kilde. Det er i liten grad gjennomført noen risikovurdering. Planen har svakheter i sin beskrivelse av omfanget av miljøgiftproblematikken. Det er åpenbart at det er kunnskapshull på dette området, og det foreslås problemkartlegging i flere områder, nettopp for å bøte på behovet for data på miljøgifter. Tillatelser til direkte utslipp til grunnvann (Kapittel i malen) Det er ingen oppsummering av tiltak for påvirkninger under denne kategorien. Vurder om dette er relevant. Med bakgrunn i kravene i vannforskriften bør det nevnes dersom det ikke er relevant. Tiltak mot biologiske påvirkninger (Kapittel 4.3 i malen) Det er ingen oppsummering av tiltak for påvirkninger under denne kategorien. Bør omfatte både påvirkning fra fremmede arter og krypsiv, og på sikt genetiske endringer av stedegne bestander. Fiskeoppdrett (Kapittel i malen) #36 Akvakultur bør omtales i tiltaksprogrammet. Generelle kommentarer fra til akvakultur som påvirkning. kap 3 akvakultur Det er ingen oppsummering av tiltak for påvirkninger under denne kategorien. Det er omtalt uenighet om akvakultur mellom fylkesmannen og fiskeridirektoratet i høringsversjonen av vannforvaltnings- planen for Agder. En omtale av akvakultur i tiltaksprogrammet er dermed også naturlig, også om det ikke er foreslått tiltak for denne påvirkningen. 12

13 Fylkesmannen er delegert myndighet etter forurensningsloven på akvakulturområdet. I lys av at ikke har inngående kunnskap om påvirkningen i den enkelte vannforekomst eller vannområde i Agder, har vi ikke grunnlag for å gi detaljerte kommentarer til planene med tilhørende tiltaksprogram. Våre innspill er derfor mer generelle: Omfang: Akvakulturnæringen har vokst betydelig de siste år. I følge beregninger av utslipp/tilførsler av næringssalter (nitrogen og fosfor) til norske kystområder (TEOTIL) utgjør akvakulturanlegg i dag den største menneskeskapte kilden fra Rogaland i sør og nordover til grensa til Russland. Vi registrerer at forurensning/utslipp fra fiskeoppdrett i liten grad er beskrevet i flere av planene, og i den grad påvirkningen er omtalt er den generell. Selv om de fleste større matfiskanlegg i dag er lokalisert i ytre kystområder med god strøm og vannutskiftning hvor effektene av påvirkningen blir mindre, reagerer vi på at omfanget av aktiviteten ikke gjenspeiles bedre. Følgelig er det beskrevet få forpliktende og konkrete tiltak knyttet til aktiviteten. Vi stiller derfor spørsmål om utslipp/forurensning fra fiskeoppdrett er underkommunisert som påvirkningsfaktor i planene. Grad av påvirkning og forslag til tiltak: Vi har merket oss at skalaen for «vesentlig» og «ikke-vesentlig» påvirkning er benyttet ulikt i de forskjellige regionene. Her mener vi det gjenstår å få en mer enhetlig praksis. Det er ikke alltid samsvar mellom påvirkningsgrad i risikovannforekomster og tiltaksprogrammene. Vi registrerer at det mangler forslag til tiltak i enkelte vannforekomster satt i risiko for ikke å nå miljømålene, der utslipp fra akvakultur er satt til middels eller svært stor påvirkning. Roller og ansvar: Selv om fiskeridirektoratet skal ivareta miljøhensyn gjennom sitt regelverk, vil vi understreke at Fylkesmannen er forurensningsmyndighet for akvakulturvirksomhet. Vi mener her at Fylkesmannens rolle i for liten grad er synliggjort i mange av planene, og at det må komme tydeligere frem. Tiltak mot andre påvirkninger (Kapittel 4.5 i malen) Regulering av fiske i sjø og vassdrag savnes som tiltak. #37 kap 3 akvakultur Regulering av fiske i sjø og vassdrag er et viktig forvaltningsverktøy og savnes som et tiltak i tabellene. Der hvor regulering av fiske etter anadrom fisk er et tiltak, så er det formelt sett som er myndighet. Det er fylkesmannen som utarbeider forslag til fisketid for hvert enkelt vassdrag med anadrom fisk og oversender dette til. Der hvor det er fiskereguleringer av hensyn til innlandsfisk er det fylkeskommunen som er ansvarlig myndighet. 13

14 4 Prioriteringer 4.1 Kostnad nytte-vurderinger #38 Kostnader, nytte og fordelingsvirkninger forbundet med foreslåtte tiltak bør vurderes og beskrives ytterligere. Tiltaksprogr am kap 4.1 Verken kostnader, nytte eller fordelingsvirkninger forbundet med foreslåtte tiltak er beskrevet og vurdert i tiltaksprogrammet. Dette bør med for å oppfylle vannforskriften. Vi skjønner at det har vært vanskelig å framskaffe kostnadsestimater for alle tiltak i denne første planperioden, og ser at det er behov for et omfattende og løpende arbeid for å forbedre regional vannforvaltningsplan og tiltaksprogram fram mot neste runde. Det er imidlertid også rom for å forbedre tiltaksprogrammet med informasjon som allerede foreligger i vannområdeanalysene. Kapittel 5 i Mal for regionalt tiltaksprogram etter vannforskriften kan være til god hjelp i dette arbeidet, og viser hva slags informasjon som bør presenteres om kostnader og nytte. I kapittel 4 «Prioriteringer» i foreliggende tiltaksprogram står det at det ikke er gjort prioriteringer basert på kostnader, men at prioriteringer er basert på hovedutfordringer. Kapitlet sier imidlertid ingen ting om hvilke vurderinger som er gjort for å komme fram til disse hovedutfordringene. Selv om det ikke er uttrykt direkte vil det ofte være antakelser om nytte og/eller kostnader som ligger til grunn for valg som gjøres. I grunnlagsanalysene som er gjort i de forskjellige vannområdene ser det også ut til at slike vurderinger i en del tilfeller er gjort, med forskjellige tilnærminger. Der det prioriteres på bakgrunn av «brukermål» og etablerte «fokus områder» ser det ut til at det er gjort en implisitt vurdering av de forbedringene forskjellige tiltak vil bidra til. Der det er gjort forøk på å vurdere kostnader finnes eksempler som indikerer at tiltak er nedprioritert på grunn av antatt høye kostnader. Denne typen vurderinger bør reflekteres i tiltaksprogrammet. Selv om det for de fleste tiltakene ikke foreligger kostnadsestimater i denne planperioden bør kostnader i denne omgangen beskrives i tekst. Det bør diskuteres hvilke typer kostnader det er snakk om og hva som er kostnadsdrivende. Det bør også påpekes hva som bidrar til usikkerhet og gjør at kostnadsestimater er fraværende eller usikre. Det er relevant å synliggjøre de få vurderingene som er gjort av kostnader i vannområdeanalysene, vise hvor mange tiltak som fremdeles mangler kostnadsestimater og si hva som vil bli gjort for å forbedre tiltaksprogrammet i neste planperiode. Selv om det er vanskelig å kvantifisere omfanget av nytten som følger av endret miljøtilstand, bør fordelene av en bedring beskrives i tekst. For eksempel kan bedre vannkvalitet gi mer fisk, genetiske ressurser, biologisk mangfold osv. I tillegg vil det forbedre opplevelsen av aktiviteter som fisking, bading og båtferdsel. Flere av disse verdiene omtales vannområdeanalysene som «brukerinteresser» eller «fokusområder». Det som allerede finnes av informasjon i vannområdeanalysene bør gjenspeiles i tiltaksprogrammet. 14

15 Det framgår av Regional plan for vannforvaltning i vannregion Agder (kapittel 4.4 Unntaksbestemmelser) at «i vannregion Agder er det aktuelt å benytte tidsutsettelse på flere av målene». I tillegg opplyses det at «det vil bli arbeidet med mindre strenge miljømål i høringsfasen». Vurderingene og begrunnelsene som ligger til grunn for bruk av unntaksbestemmelsene bør omtales her dersom unntakene er begrunnet med at det er umulig eller uforholdsmessig kostnadskrevende å nå målet om god tilstand. I henhold til malen mangler det også tekst om kostnadsdekning i forhold til vann og avløp (jf. punkt 7.2 i vannforskriftens vedlegg VII). sendte 19. februar 2014 ut mail med oversikt over kostnadsdekning i hver enkelt vannregion og forsalg til tekst som kan inkluderes. Dette bør innarbeides. Under kapittel Forurensede sedimenter har kommet med noen betraktninger rundt samfunnsnytte og kostnadsvurderinger på overordnet nivå. 4.2 Prioriteringer basert på hovedutfordringer i vannregionen Kommentarer til prioriteringer knyttet til forurenset #38 sjøbunn og til regulerte vassdrag (vannkraft) kap 4.2 Forurenset sjøbunn: I tabellene er det også angitt utsatt frist for en rekke tiltak som er foreslått av VRM. Det er foreslått tiltak i en rekke vannforekomster selv om det ikke finnes grunnlag for å vurdere om tiltak skal gjennomføres. Problem- kartlegging kan være aktuelt tiltak, men det er ikke sikkert at det blir prioritert i perioden. Henvisning til Den Nasjonale Handlingsplanen for opprydding i forurenset sjøbunn jf. St.meld. 14 Sammen for et giftfritt miljø " mangler. Kristiansandsfjorden, Farsund og Arendal er blant de prioriterte områdene i den Nasjonale Handlingsplanen for opprydding i forurenset sjøbunn jf. St.meld. 14 «Sammen for et giftfritt miljø» Utredninger har pågått i flere år og pågår fremdeles i de fleste av disse områdene. Det er gjennomført mange tiltak i Kristiansandsfjorden. Fedafjorden og Flekkefjord er nå blant de prioriterte områdene. Grimstadfjorden og Tvedestrandsfjorden er også nevnt i Handlingsplanen, men disse området har i planen lavere prioritet. Handlingsplanen er førende for s prioriteringer. Regulerte vassdrag; Den nasjonale revisjonsgjennomgangen gjennomgikk alle vassdragskonsesjoner med vanlig revisjonsadgang innen Gjennomgangen viste at det mangler minstevannføringskrav i en rekke eldre vassdragskonsesjoner. De nasjonale føringene ga allikevel føringer for hvordan regionene skal balansere miljøforbedringer og hensynet til kraftproduksjon. På nasjonalt nivå 15

16 innebærer det at det vil være særlig aktuelt med vannslipp for å bedre vannmiljøet i de viktigste delene av vassdragene med høy prioritet fram til 2021, og utvises forsiktighet med innkalling/omgjøring for å begrense det samlede energitapet. Prioriteringene i vannregionene kan være annerledes enn i rapporten, og vannkraftanlegg uten konsesjon kan også tas inn, men føringene gir signaler om at de viktigste må behandles først. Med prioritering henspeiles det på prioritet for tiltak som påvirker kraftproduksjon i vesentlig grad. I den grad andre prioriteringer anbefales regionalt, så bør dette ses i sammenheng med andre konsesjoner/vassdrag som således bør nedprioriteres (i tid eller omfang) jmf at «tiltaksprogrammet skal inneholde prioriterte og realistiske tiltak med gode miljøeffekter i forhold til kostnader» (nasjonale føringer). Men store avvik fra prioriteringene vil være i motsetning til i de nasjonale føringene, enten i form av vesentlig økt antall konsesjoner som bør revideres/kalles inn eller tiltak som forventes å få vesentlig større konsekvenser for kraftproduksjonen, uten at dette er godt begrunnet Det er helt sentralt at regionene forholder seg til en rekkefølge/prioritering av miljørevisjon og tiltak som påvirker kraftproduksjon i tråd med vannforskriftens 5. Samtidig må det tydelig framkomme i tiltaksprogrammet om det med prioritering henspeiles primært på tiltak som påvirker/ikke påvirker kraftproduksjon eller reguleringsevne/flomdemping og presenteres gode oppsummerende oversikter for dette tema. Det er ikke gjennomført noen nasjonal gjennomgang av regulerte vassdrag uten revisjonsadgang innen finner det naturlig at regulerte vassdrag med tilsvarende restaureringspotensial som de reviderbare høyt prioriterte vassdragene (1.1), vurderes for vannslipp dersom miljøforbedringene tilsier dette. Vi har ikke rukket noen uttømmende gjennomgang av dette for Agder, men med metodikken fra revisjonsgjennomganen tilsier dette at de anadrome delene av Nidelva i Arendal trolig bør få høy prioritet før Behov for nye virkemidler 5.1 Vannkraftreguleringer #39 Forslag om innføring av moderne standardvilkår i en rekke regulerte vassdrag i regionen, som grunnlag for å bedre kunnskapsgrunnlaget samt tidsfastsettelse av konkrete miljømål. Kap 5.1 Beskrivelsen av behov for nye virkemidler knyttet til vassdragsreguleringer gjennom økt bruk av 28 og 66 i vannressursloven og innføring av standard naturforvaltningsvilkår i dokumentet er god og vi støtter dette behovet der det trengs. En rekke regulerte vassdrag i regionen har ikke moderne standardvilkår. I tråd med mandat for nasjonal revisjonsgjennomgang, korrespondanse med ESA og påfølgende nasjonale føringer må det klargjøres hvordan og når dette gjøre gjeldende. Dette påvirker mulighetene sektormyndighetene (NVE/miljømyndighetene) har til å gi pålegg om 16

17 1) undersøkelser for å få på plass et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag (problemkartlegging) og 2) pålegg om miljøforbedrende tiltak som ikke påvirker kraftproduksjonen. ser det som ønskelig at innføring av standardvilkår der dette trengs bør skje i god tid før Norge skal foreta neste midtveisrapportering av vannforvaltningsplanene til ESA i Landbruk #40 Generelt innspill til alle vannregioner om meldte behov for nye virkemidler innen jordbruksavrenning samtidig som vi understreker viktigheten av å utnytte handlingsrommet i eksisterende virkemidler. kap 5.2 ser at mange av vannregionene fremhever behov for endringer i virkemidlene for å redusere avrenningen og erosjon fra landbruksdrift til vannforekomstene. Flere påpeker behov for endringer i Gjødselvareforskriften. Gjødselvareforskriften er for tiden under revisjon. ser at det blant annet er behov for å stille strengere krav til lagring av husdyrgjødsel, øke lagerkapasiteten og vurdere om spredetidspunktet skal endres. Dette er tema som vi har til vurdering i revisjonsarbeidet. er enig i at med de juridiske og økonomiske virkemidlene som er tilstede i dag innenfor jordbruksforurensning, vil det i flere vannforekomster bli vanskelig å nå målene i vannforskriften. Det foregår nå en evaluering av virkemidlene under jordbruksavtalen inkludert SMIL og RMP. Dette vil være viktig innspill til jordbruksoppgjøret i Samtidig er det viktig å påpeke at det innenfor dagens virkemidler er muligheter til å gjøre både bedre regionale prioriteringer og å målrette tiltak, samt i økt grad ta i bruk handlingsrommet i lovverket. Eksempler på dette er at fylkesmannen har hjemmel i forskrift om produksjonstilskudd til å gi pålegg om bestemte jordarbeidingsrutiner i sårbare vassdrag. Arbeid med vannmiljøtiltak i blant annet Østfold og Rogaland har også vist at informasjon og rådgivning samt inngåelse av miljøavtaler i utsatte vassdrag har gitt god effekt. Også her er det potensiale til økt innsats innenfor gjeldende virkemidler. 5.3 Forurensede sedimenter met trekker frem behov for økonomiske virkemidler til kartlegging og tiltak i forurenset sediment. Behovet for midler til å gjennomføre nødvendig kartlegging for å fastslå miljøtilstand, omfang og effekt av påvirkninger, samt effekt av tiltak som iverksettes, påpekes i tiltaksprogrammet. 5.4 Overvåking har i flere omganger foreslått økte midler til overvåking overfor eget departement. Samtidig er det viktig å peke på den muligheten som finnes i diverse sektormyndigheters lovverk til å pålegge overvåking av forskjellige virksomheter. Vi ser at det her er et betydelig uutnyttet potensial. Se forøvrig innspill #41 om problemkartlegging. 17

18 6 Problemkartlegging #41 Kommentarer til forslag om problemkartlegging. Det er behov for endring til tiltaksorientert overvåking der kilde/påvirkning er kjent. kap 6 Det er åpenbart at det er et stort behov for kunnskap om vannforekomstenes miljøtilstand i regionen. Likeledes er det også behov for å kartlegge påvirkninger eller kilder som årsak til miljøproblemene. Vi ser at problemkartlegging som overvåkingstype, men også som tiltakstype, er brukt i stor utstrekning i regionen. Vi stiller likevel spørsmål ved om ikke problemkartlegging i litt for stor grad er forslått, også der man har en rimelig grei oversikt over miljøproblemet og hvor påvirkningene/kildene er brukbart kjent. I slike tilfeller bør det settes sammen et opplegg for tiltaksorientert overvåking der også pålagt overvåking evt mer kortvarige undersøkelser, framsatt overfor enkelte av påvirkerne, vil inngå. ber om at balansen mellom disse to overvåkingstyper vurderes på nytt. 18