B. Makroøkoom Oppgave: Forklar påstades hold og drøft hvlke alteratv v står overfor: Fast valutakurs, selvstedg retepoltkk og fre kaptalbevegelser er kke forelg på samme td. Makroøkoom Iledg Mudells trlemma går ut på følgede: Fast valutakurs, selvstedg retepoltkk og fre kaptalbevegelser er kke forelg på samme td Av de tre faktoree er hypotese at v ku ka velge to av dem. Dette åper da for tre mulge scearoer: 1. Fast valutakurs og selvstedg retepoltkk, ute fre kaptalbevegelser. 2. Fast valutakurs og fre kaptalbevegelser, ute e selvstedg retepoltkk. 3. Selvstedg retepoltkk og fre kaptalbevegelser, ute fast valutakurs. På tdlg 60-tallet hadde de aller fleste lad e fast valutakurs koblet tl de amerkaske dollare. Kaptalflyte på tvers av ladegresee var begreset delvs på gru av statlge regulerger og de fleste økoomer så for seg at dee ordge vlle fortsette å fugere all overskuellg fremtd 1. Jeg vl dee oppgave se på hva som skjer et slkt scearo år kaptale frgjøres for å søke høyest mulg avkastg på tvers av ladegresee. Utgagspuktet vl da være scearo 2, e fast valutakurs med fre kaptalbevelser. I drøftelse vl jeg trekke Mudell-Flemmg modelle 2 for å forklare hvorda ma et slkt scearo mster mulghete tl å føre e selvstedg retepoltkk. Det forutsettes at leser kjeer de setrale begrepee som brukes. Begrep Fast valutakurs betyr at ma fra poltsk hold av bestemt at valutakurse skal holdes fast opp mot e ae bestemt valutakurs eller et veet gjeomstt av flere adre valutakurser. Dette ka gjøres ved at setralbake kjøper og selger s ege valuta på det åpe marked 3. Ved e slk ordg vl da setralbake kke kue ha oe kotroll over pegemegde de stter på. Selvstedg retepoltkk betyr at setralbake har mulghet tl å sette styrgsrete tl det de meer er beste for å å det mål de skulle ha. I orge er det vedtatt at styrgsrete skal brukes tl å styre flasjoe 4. Fre kaptalbevegelser betyr at det kke er restrksjoer mot vekslg mellom ulke valuater, Avedt økoom og ledelse Makroøkoom - B1
uasett formål 5. Dette er e forutsetg efor de europeske uo, og EØS som Norge er e del av. Grue tl at dee dee står så sterkt er delvs på gru av at de tlgjegelge ressursere letteres allokeres der de ka avedes best, og mulghete tl å frkoble tekter et lads utgfter fra tekter 6. Ved e massv oppbyggg av e dustr er dette veldg aktuelt (som for eksempel oljedustre Norge). Mudell-Flemmg modelle Dee modelle består av at e deler et lads økoom opp tre markeder; vare- og tjeestemarkedet, pegemarkedet og valutamarkedet. Vdere tar ma utgagspukt at markedee er lkevekt. Faste prser (kort td), fre kapalbevegelser, og ledg kapastet tl å produsere de varer som det er etterspørsel etter, er e forutsetg. Når dette er gtt ka ma beskrve lkevekte vare- og tjeestemarkedet med følgede lkevekts formel: =C + I + G + EX IM Der er BNP, C er kosum, I er vesterger prvat sektor, G er alle offetlge utgfter og EX-IM er dfferase mellom mport og eksport. Ved hjelp av forskjellge lgger for dsse faktoree 6 ka e utlede rete som e fuksjo av BNP, for gtt valutakurs, offetlge utgfter og verdes BNP. = a* + b*r + c*i + d*g + c Resultatet kalles kurve og er vst uder 7 : "" er rete. Ved e økg av valutakurse(r), offetlge utgfter (G) og verdes BNP parallelforskyves lkevektskurve seg opp/mot høyre, og omvedt. Dee kurve kalles -kurve og beskrver lkevekt for vare- og tjeestemarkedet. E økt rete vl g reduserte vesterger og og Avedt økoom og ledelse Makroøkoom - B2
dermed redusert BNP ved lkevekt. Sammehege mellom økt rete og redusert BNP kommer frem ved de fallede kurve. Dette er for gtt valutakurs, offetlge utgfter og verdes BNP. Kosum elmeres fra lgge ved å ata at de er proporsjoal med BNP (C=a*). For pegemarkedet går e frem på samme måte 8 med utgagspukt pegeetterspørsele og får rete som e fuksjo av BNP og pegemegde 9. Dette gr LM kurve som beskrver lkevekt mellom pegeetterspørsele og tlbud for forskjellge rete og BNP kombasjoer, vst uder. LM Økt BNP gr økt pegeetterspørsel (økt volum på trasaksjoer) og økt rete gr mdre (dyrere å ha peger). Dette ka utrykkes som følger: L = a* b*. Ved å sette pegeetterspørsel lk tlbud(m), og solere rete får ma =c*-d*m 9. Dette gr kurve over. Økt pegeetterspørsel og tlbud forskyver lje der dsse er lkevekt edover og vce versa (pga. Sste ledd lgge for ). Det er tdlgere atatt fr kaptalmobltet. E rete som lgger ørlte over verdesrete vl da g e eorm tlførsel av kaptal ladet, og omvedt. Dette medfører at lkevektslje for valutatlbud og etterspørsel (FE) blr e varett lje der = verde. Hvorfor e fast valutakurs og fre kaptalbevegelser er uforeelg med e selvstedg retepoltkk Som evt tdlgere var de fleste lad på 60-tallet e ordg med fastkurs-poltkk. Sde de td har mage lad mer e fordoblet s eksport og mport over ladegresee. For Norge utgjorde dsse ca. 40% av BNP 2006 10. I 2006 var valutadele 40 gager så stor som 1980. I 2006 tlsvarte omsetge på valutamarkedet på e måed over ett års BNP verde. Verde har bltt globalsert og kaptales mobltet har eksplodert. Jakte på høyere avkastger er terasjoal og kke legre lke buet av ladegresee som før. V tar utgagspukt e økoom lkevekt, som har fast valutakurs og fre kaptalbevegelser. Hva skjer da med retepoltkke? Ka retepoltkke påvrke og lage e y lkevekt for markedee v Avedt økoom og ledelse Makroøkoom - B3
har delt ladets økoom? Slår v samme de to kurvee fra Mudell-Flemmd modelle får v følgede oppsett for et lads marked balase: LM verde Der hvor alle grafee krysser hveradre er lkevektspuktet for alle de tre markedee, og dermed for hele markedet som helhet. Å edre pegemegde er ett av setralbake se verktøy. Aveder e Mudell-Flemg modelle så kommer følgede hadlsrekke frem: 1. Pegemegde ka økes ved hjelp av kjøp av statsoblgasjoer. Ved økt pegemegde så forskyves LM kurve mot høyre på gru av adre ledd lgge =c*-d*m. 2. De økte pegemegde gjør at retee går ed og vestorer søker ut av ladet og vekk fra ladets valuta. Da ladet har fast valuta presses setralbake tl å kjøpe stt egets lads valuta. Dermed reduseres pegemegde og LM kurve detter tlbake gje. Uder vses de to skrttee grafsk ved hjelp av kurvee beskrevet modelle. 1. 2. LM 0 LM 0 verde verde Pegepoltkke får altså ge flytelse da lkevektspuktet kke edrer seg. Avedt økoom og ledelse Makroøkoom - B4
Skulle setralbake utøve samme poltkk et flytede valutakurs system tlser modelle følgede hedelsesforløp: 1. E økt pegemegde forflytter LM kurve mot høyre (forklart tdlgere). 2. Kue e se vekk fra FE lkevektskurve, ka e s at rete vl presses ed, me det vl da strømme peger ut fra utladet. Dette vl føre tl e depresserg av valutae (som gje leder tl bllgere eladsvarer og dermed høyere eksport). Dette gr e forskyvg av kurve mot høyre som evt tdlgere. 3. Et ytt lkevektspukt er etablert. LM 0 verde verde verde 0 1 1 Pegepoltkke har altså ført tl et ytt lkevektspukt ved e høyere BNP. Dette er ku oppåelg ved hjelp av pegepoltkke et system med fr valutakurs. Avslutg Avedt økoom og ledelse Makroøkoom - B5
1 Paul Krugma, "O Caada, a egelected ato gets ts obel", http://slate.com/d/36764 2 Macroecoomcs, Mafred Garter 3th edto, 2009, kap 3-5 3 Macroecoomcs, Mafred Garter 3th edto, 2009, s. 127. 4 Syestvedt, Terje 2009. Makroøkoom korte trekk 1.utgave. Zgma Forlag 5 http://www.ecoresource.o/prt.aspx?d=1116, 6 Macroecoomcs, Mafred Garter 3th edto, 2009, s. 77-80 7 Macroecoomcs, Mafred Garter 3th edto, 2009, s. 80 8 Macroecoomcs, Mafred Garter 3th edto, 2009, kap 3.1 9 Macroecoomcs, Mafred Garter 3th edto, 2009, lg. 3.2 10 Macroecoomcs, Mafred Garter 3th edto, 2009, s. 101