NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, høsen 2005 Siviløkonomuredning i fordypningsområde: Økonomisk Syring (BUS) Veileder: Knu Boye Regnskapsanalyse og verdseelse av Gresvig ASA Av Roger Linnerud Denne uredningen er gjennomfør som e ledd i siviløkonomudanningen ved Norges Handelshøyskole og godkjen som sådan. Godkjenningen innebærer ikke a høyskolen innesår for de meoder som er anvend, de resulaer som er fremkomme eller de konklusjoner som er rukke i arbeide.
Innholdsforegnelse: 1. Innledning... 3 2. Presenasjon av sporsbransjen i Norge og Gresvig... 4 3. Rammeverk... 9 4. Sraegisk analyse... 11 5. Trailing, omgruppering og jusering av regnskap... 21 6. Analyse av risiko... 27 7. Analyse av lønnsomhe og veks... 33 8. Framidsregnskap... 46 9. Fundamenal verdseing... 52 10. Supplerende verdseing... 56 11. Oppsummering/Konklusjon... 58 Kildehensvisning:... 59
1. Innledning Med denne oppgaven, ønsker jeg å analysere bedrifen Gresvig ASA. De vil jeg gjøre ved hovedsakelig å veklegge fundamenal verdseing, men også sammenligne med komparaive bedrifer. Oppgaven er bygd opp med en kor presenasjon av bransjen, og bedrifen. Videre vil jeg vise rammeverke for fundamenal verdseing, og bruke rammeverke. De vil hovedsakelig være en sraegisk analyse av markede, og en sraegisk analyse av regnskapsdaa. Til slu vil jeg kunne danne meg e framidsregnskap, og verdsee på bakgrunn av de. Den sise delen av oppgaven vil være alernaive verdiesima, og en kjøps/salg anbefaling. Jeg har valg å begrense analysen il de norske markede, eersom Gresvig har solg al av uenlandske engasjemen. De norske markede har jeg definer som bedrifer som selger spors- og friidsproduker il slubrukere. All analyse om markede og Gresvig er baser på offenlig informasjon, noe som kan gjøre analysen overfladisk. Hovedmåle med analysen er å finne e verdiesima for Gresvig. Dee verdiesimae dannes med bakgrunn i min kunnskap, og vil være min subjekive mening av markedsverdien.
2. Presenasjon av sporsbransjen i Norge og Gresvig I dee kapiele vil jeg presenere sporsbransjen i Norge, og de børsnoere selskape Gresvig ASA. 2.1 Sporsbransjen i Norge Min definisjon av sporsbransjen i Norge er alle forhandlere som ilbyr spors- og friidsproduker. Produkene som selges, er forbruksarikler som brukes il al av spor- og friidssysler. De oale sorimene er enorm, og de kan nevnes a de selges al fra sokker il kajakker. Bransjen er sor, buikkene er mange og bransjegrensene er nokså glidende. Prooypen av en buikk i bransjen er en fullsorimensbuikk med uvalg kun knye il spors- eller friidsbransjen med en eller annen form for spesiell kompeanse. Denne kompeansen kan være ski, sykkel, kajakk, klaring osv. Ofe er de en sammenheng mellom kompeansen og beliggenheen il buikken, for eksempel spesiell kompeanse på ski hvis buikken ligger ved en alpinbakke. De senere år har ilveksen av bedrifer som vil selge spors- eller friidsproduker vær sor. Sormarkeder som COOP Obs har egne avdelinger i buikkene med spors- og friidsproduker. Mange eablere forhandlere har sare med inernebaser salg, som e supplemen il eksiserende drif. De har også komme rene inernebasere salgsseder. De er en økning i nisjebedrifer som saser kun på en kundegruppe. G-spor og Inerspor har lenge vær de mes kjene og eablere kjedene i Norge. De senere år har kjeder som Spor1, MX-spor, Sadion, XXL og Sporshuse komme inn på markede. Disse øker i omfang, og de blir færre og færre selvsendige forhandlere rund i Norge. Mi hovedfokus i denne uredningen vil være knye il alle kjedene som finnes i Norge, og de forhandlerne som vil være av ineresse for disse kjedene. 2.2 Gresvig ASA Visjonen 1 il Gresvig ASA er som følger: Vi skal ha de mes fornøyde kundene og de mes lønnsomme forhandlerne i sporsbransjen. 1 Årsrapporen il Gresvig for 2004
Dee er en klar og god visjon, som viser hvilken posisjon Gresvig ønsker å ha i sporsbransjen. Videre har de valg noen forreningsmessige mål: Selskapes vikigse mål er å skape veks i omsening og å øke lønnsomheen for Gresvig og forhandlerne. For å møe ufordringene, må Gresvig øke sin konkurransekraf gjennom fokus på vikige veksdrivere som kjøpslojalie, buikkomsening, eableringer og rekruering, sam produkuvikling. Gresvig er allerede den sørse akøren i sporsbransjen. Hvis de når de målene selskape har sa seg, vil de forsa kunne være den sørse akøren i årene framover. 2.2.1 Hisorien 2 om Gresvig ASA I 1901 sarer Aksel Gresvig opp forrening med salg av sykler og sporsusyr. Flere buikker blir sare, og produksjon av ski og sykler blir hovednæringen il Aksel Gresvig. Eer hver eksporeres ski, og bedrifen vokser sadig. 1969 blir selve kjeden G-spor eabler, med 200 buikker over hele lande. 1. mai 1994 blir Gresvig ASA børsnoer, og i 1997 kjøper Gresvig opp Inerspor. Gresvig ASA eier dermed både den sørse og den nes sørse sporskjeden i lande. De er med dee den klar sørse akøren innen sporsbransjen i Norge. 2000 avvikler Gresvig alle sine virksomheer i Lavia, Polen og Danmark og saser full og hel på de norske markede. De forserker denne sasingen med å legge il enda e konsep i 2002. De fikk navne Super-G, og skal dekke markedes eerspørsel eer sormarkeder. 2.2.2 Organiseringen av Gresvig ASA Gresvig ASA er den delen som er børsnoer, og hele konserne er del i 4 hovedområder. Den sørse delen av selskape er Gresvig AS. De er den delen av selskape som ar seg av kjededrifen. Videre er de Gresvig Service AS, Gresvig Dealj AS og deleide buikker. Nedenfor er en oversik som viser inndelingen av Gresvig ASA. 2 www.g-spor.no
Figur 2.1 Organiseringen av Grevig ASA 3 Gresvig AS Dee er kjedesenral il G-Spor, Super G og Inerspor i Norge. En senral produk- og innkjøpsfunksjon skal sørge for a forhandlere i begge kjeder opplever og oppnår en effekiv varefly. Dee er den delen av Gresvig ASA som har mes omsening, og hadde i 2004 en drifsinnek på 1,44 milliard kroner. I illegg besår kjedesenralen av kjedeadminisrasjon for begge kjeder. De er separae markedsavdelinger for G-Spor og Inerspor, som videreuvikler og forserker de o kjedeprofilene. Logisikkdivisjonen er ansvarlig for lagerdrif, disribusjon, salg- og kundeservice, innkjøp- og planlegging. Produkdivisjonen har ansvar for varesorimene og varemerkesraegi. Gresvig Service AS Dee virksomhesområde sår il rådighe med jeneser; regnskapskonor og konsulenselskap for kjedemedlemmer. Gresvig Dealj AS Virksomhesområde Dealj besår av 16 egeneide buikker i Norge. Deleide buikker 3 Årsrapporen il Gresvig for 2002
49% Deleide buikker er de buikkene hvor konserne har eienandeler på mellom 10% il 2.2.3 De re kjedekonsepene il Gresvig Gresvig er den ledende bedrifen innen sporsbransjen i Norge, med e kjedekonsep besående av 3 forskjellige konseper: G-spor: G-spor er de opprinnelige kjedenavne som Gresvig ASA var baser på fram il 1997. Eersom dee navne har en forankring hel ilbake il 1959, og enda lengre ilbake under navne Gresvig, vil de være kjen for flere generasjoner. G-spor har 220 buikker fordel over hele lande, noe som gir en markedsandel på ca 30% 4 av de oale sporsmarkede i Norge. Disse buikkene har som hovedmål å serve hele familien med sporsarikler. Vareuvalge i G-spor buikkene skal passe il familien, og de akivieer som en vanlig familie vil ha behov for. Alle buikkene il G-spor skal være veldig like, og måle er a kunden skal kjenne seg igjen i hvilken som hels G-spor buikk. Med dee søker G-spor en klarere profil, og forsøker å forserke merkenavne G-spor. Alle medlemsbuikkene i denne kjeden kjøper sor se varene senral, og med dee har de mulighe il å unye sordrifsfordeler. Sordrifsfordelene vil blan anne være a de siller mye serkere ved e forhandlingsbord, og kan presse prisene fra leverandørene. Inerspor: Reigheene il å bruke navne Inerspor i Norge ble kjøp opp av Gresvig i 1997, og Gresvig fikk da en enda serkere plass i markede. Merkenavne Inerspor er veldig serk over hele verden, noe som kommer av a de er verdens sørse sporskjede, 4700 buikker fordel på 28 land 5. I Norge har Inerspor nå 110 buikker, som gir en markedsandel på ca 17% 6 av de oale sporsmarkede. Kjedeprofilen il Inerspor er mye friere enn G-spor kjeden. Her har hver forhandler si spesialfel, eller e vareuvalg som er ilpasse lokaliseringen av buikken. Hovedmåle il 4 www.gresvig.no 5 www.inerspor.com 6 www.gresvig.no
Inerspor er å serve den akive spors- og frilufsineressere kunden, noe som krever mer av varesorimene og fagkunnskapen il bejeningen. Super G: Super G er de nyese kjedekonsepe il Gresvig, med 5 buikker. Disse buikkene skal ha samme målgruppe, vareuvalg og likhe som G-spor. De som er spesiel med Super-G, er a buikkareale er på oppil 2000 m². Omseningen er 40-50 millioner kroner. Super-G har bli il eer e økende behov for sormarkeder.
3. Rammeverk I min verdivurdering av Gresvig ASA vil jeg benye o forskjellige verdivurderingsmodeller. Den verdivurderingen jeg vil legge mes vek på, er fundamenal verdseing og en supplerende verdseing vil være baser på forholdsall fra komparaive bedrifer. 3.1 Fundamenal verdseing Gresvig ASA har eksiser i mange år, og omseningen de sise årene har vær noenlunde jevn. De finnes årsrapporer fra mange år ilbake. Mi valg av verdseingsmodell for denne bedrifen vil dermed være fundamenal verdseing. Under kommer en figur som viser oversiken og sammenhengen i fundamenal verdseing. Verdiesima Sraegisk budsje Regnskapsbaser budsje Risiko og presasjon Underliggende økonomiske forhold Analyse og jusering Sraegisk analyse Offenlig informasjon Framidsregnskap Regnskapsanalyse Figur 3.1 Rammeverk for fundamenal verdseing 7 Figuren over viser a al er baser på offenlig ilgjengelig informasjon. Denne informasjonen vil i mi ilfelle dreie seg om årsrapporer fra Gresvig, og il dels rapporer fra deres konkurrener. Informasjon som jeg finner på hjemmesider, aviser, idsskrif og annen offenlig informasjon vil også bli bruk. Eer a informasjonen er samle, må maeriale bearbeides. Årsrapporer må omgrupperes il e mer invesorvennlig regnskap, for dereer å juseres for målefeil som har 7 Palepu, Healy og Bernard 2000
oppså i bokføringen. Dereer gjøres analyser for å få fram underliggende økonomiske forhold, som senere vil bli bruk il å predikere e framidsregnskap. De må også uarbeides en sraegisk analyse på bakgrunn av informasjonen som er ilgjengelig. Her analyseres både bransjen og bedrifen. U fra denne analysen kan man også få en viss indikasjon på hvordan markede vil bli i framiden. Sammen vil en regnskapsanalyse og en sraegisk analyse gi en mulighe for å lage e framidsregnskap for bedrifen. Denne budsjeeringen av framiden vil kunne gi e verdiesima baser på forskjellige verdseingsmodeller. Jeg velger å bruke o modeller baser på oalkapialen i bedrifen il å beregne mi verdiesima av Gresvig ASA. 3.2 Komparaiv verdseing Som e supplemen for den fundamenale verdseingsmodellen vil jeg bruke enkle alernaive verdseingsmeoder. De alernaive verdseingsmeodene finner e verdiesima ved hjelp av muliplikaorer fra komparaive bedrifer. Disse selskapene må være børsnoere, slik a man kan bruke markedsverdien il disse.
4. Sraegisk analyse I dee kapiele følger en sraegisk analyse av Gresvig og sporsbransjen i Norge. Alle opplysninger denne analysen er baser på er offenlig informasjon. 4.1 Eksern analyse: Den ekserne analysen er baser på Porer sin bransjeanalyse. Sammenhengen i denne bransjeanalysen er beskreve i figuren nedenfor. Poensielle akører i bransjen Leverandørers forhandlingssiuasjon Dagens konkurrener Trusselen fra nye akører som ønsker å eablere seg i bransjen Leverandører Trusselen om a subsiuerbare produker skal ersae våre varer eller jeneser Rivalisering blan eksiserende bedrifer i bransjen Subsiuer Kunder Kundenes forhandlings - siuasjon Figur 4.1 Porers five forces 8 Porers five forces beskriver fem konkurransekrefer som er avgjørende for lønnsomheen i en næring. Gjennom en analyse av disse 5 konkurransekrefene kan man få e bilde av hvor lønnsom en næring er. Om man prøver å få fram hvordan uviklingen i disse krefene vil bli framover, kan man si noe om hvordan lønnsomheen sannsynligvis vil uvikle seg. 4.1.1 Risiko for nyeableringer: Sporsbransjen besår av mange akører, men bare noen få kan beegnes som sore. Faren for nyeablering av foreak som vil kunne ukonkurrere de sore allerede eksiserende 8 Hill & Jones, 2004
akørene, vil jeg beegne som lien. Sannsynligheen er sørre ved eablering i Norge av e allerede eksiserende uenlandsk selskap. De jeg ser på som mes sannsynlig, er en eablering av de svenske selskape Sadium, som ekspanderer krafig uenfor Sveriges grenser. 4.1.2 Kundenes forhandlingskraf: Kundene i dealjhandelen er små og mange. Ingen av disse har noe særlig påvirkningskraf overfor prisene på produkene som selges. De enese kan være lag, foreninger eller spesielle kundegrupper som sudener som har mulighe il å presse fram særavaler med de forskjellige buikkene. Ser man uelukkende på kjededrifen i selskape, vil hver buikk som er ilknye kjeden, være en kunde for kjeden. Dee gjelder de buikkene som er selvsendige aksjeselskaper, som kun kjøper reigheer il å bære navne il kjeden. Disse er forholdsvis små i forhold il e selskap som Gresvig, men en avale med disse vil være gjensidig gunsig for begge parer. Så selvsendige forhandlere, har en viss forhandlingsmak overfor kjedekonsepene. 4.1.3 Leverandørenes forhandlingsmak: Når de gjelder leverandørenes forhandlingsmak, er den li varierende med anke på sørrelse og innflyelse. Leverandørene er avhengig av å få produkene sine u i så mange buikker som mulig, for dereer å ha mulighe il å selge sørs mulig kvanum. Her vil små og mellomsore bedrifer ha relaiv lien forhandlingsmak, mens de sørre og mer kjene bedrifene ha sørre forhandlingsmak. Jeg kan nevne leverandørene av foballusyr som e eksempel på dee makforholde. De små og mellomsore leverandørene som Umbro, Puma og Loo har ikke så sor forhandlingsmak overfor de forskjellige kjedene. Mens jeg vil ro a giganer som Nike og Adidas har en sørre forhandlingsmak. Disse giganene har konraker med de sørse sjernene, høye markedsføringskosnader og oppnår sor eerspørsel eer sine varer som følge av denne markedsføringen. Eerspørselen eer produkene il Nike og Adidas er gull verd for kjedene, som de kan nye god av i form av kundesrøm il buikkene. Kjedene vil i ilfellene med Nike og Adidas ikke presse så mye på prisene, men kanskje heller gå med på en mindre avanse for å kunne selge disse produkene. Selv om Umbro, Puma og Loo ikke er så sore a de kan sloss direke med Nike og Adidas, kanskje er mer fornøyde med bare å komme inn på markede.
Al i al vil nok de flese leverandører være mer avhengig av å kunne komme inn i buikkene og dermed u på markede, enn buikkene i bransjen er avhengig av disse merkene. Subsiusjonsmuligheen il varene fra leverandørene er i denne bransjen sor innen de flese yper ineresseområder. Kvalieen på er ofe veldig lik på samme vare fra de forskjellige leverandørene. E eksempel på dee er a Ole Einar Bjørndalen har vunne World Cup renn med både Madshus ski og Aomic ski. 4.1.4 Konkurranse fra subsiuer: Dealjforhandlerne i sporsbransjen selger produker fra leverandører il slubruker. Kjedeprofilene fungerer sor se som e bindeledd mellom leverandørene og dealjforhandlerne. Klare subsiuer il dealjforhandlerne eller kjedeprofilene finnes ikke eer min mening. De som er mulig å definere som konkurranse fra subsiuer, er glidningen som bransjen opplever. De finnes vel ikke noe klar definisjon på en sporsbuikk lengre, ei heller ikke hva som kreves som varesorimen i en sporsbuikk. COOP Obs har mer og mer få ypiske sporsarikler inn i si varesorimen, mange selskaper selger sporsarikler over ne, og de finnes lag og foreninger som har direke avaler med leverandører. Selv om de ikke finnes noe klar definisjon på sporsbransjen, kan disse defineres som mulige subsiuer il en radisjonell sporsbuikk. 4.1.5 Rivalisering blan eksiserende akører: 4.1.5.1 Anall akører: De er cirka 600-700 sporsbuikker i Norge, mens de finnes 6-7 sore kjedeprofiler. I denne markedsanalysen er de kjedeprofilene som er mes ineressan, og her er vel hovedkonkurrenene G-spor, Inerspor, Spor1, XXL, Mx-Spor, Sadion og Spor Direk. De o førsnevne eies av Gresvig, mens de o sisnevne er under Sadion. Alle er kjeder med forskjellig profil, men mye er lik og konkurransen er nokså hard mellom de forskjellige kjedene. 4.1.5.2 Konkurrenenes sørrelse og innflyelse Spor1 og XXL blir rukke fram i Gresvig ASA sin årsrappor fra 2004 med denne begrunnelsen; Spor1 u fra sørrelse og XXL u fra veks, markedsprofil og kosnadseffekivie
G-spor er den sørse akøren i markede med ca 220 buikker, som dekker ca 31% 9 av markede. Inerspor er den nes sørse akøren i Norge med sine 110 buikker, noe som dekker ca 17% av markede. Spor1 176 10 buikker, XXL 5 11 sormarkeder, MX-spor 116 12 buikker, Sadion(inkl. SporDirek) ca 65 13 buikker. Gresvig er forsa en klar markedsleder, men som vi ser av oversiken i forrige avsni, har også konkurrenene mange forhandlere i sine kjeder. 4.1.5.3 Markedsveks Fra 1971 il 2000 har iden vi bruker il idre og frilufsliv øk med 6% for menn og 17% for kvinner. De skal nevnes a i samme idsrom øke friiden med 22% for menn og 28% for kvinner. Dee viser a vi sadig får mer friid, og bruker noe av den økningen il idre og frilufsliv 14. Økningen i friid kan føre il øk forbruk av spors- og frilufsproduker og dermed en økning i markede. Økningen i friid er ikke den enese grunnen il markedsveks. Velsanden i Norge er sadig økende, og flere har mulighe il å forbruke mer spors- og friidsproduker. Dee kan være en annen årsak il markedsveks. Spors- og frilufsusyr kan regnes som luksusgoder, så økningen i kjøp av disse produkene vil øke med øk innek. En konsumen enderer ofe il å ha en høyere relaiv økning i forbruk av luksus goder enn andre goder ved inneksøkning. Trendene innen spor og frilufsliv er nå bli flere, og ofe mer usyrsrengende. Eksempelvis kan jeg nevne noe som er in nå for iden er klaring, kiing, jibbing og eksremsykling. Alle krever invesering i usyr, ofe kosbar usyr. De er særlig den yngre delen av befolkningen som uøver de nevne sporsgrenene. De vil absolu være posiiv for framiden il bransjen. Spor1, MX-spor og Sadion har alle ha en høy veks i omseningen de sise årene. Grunnen il dee ror jeg er a flere og flere forhandlere i bransjen går over fra å drive selvsendig il å bli en del av en kjede. Gresvig har ha jevn omsening i samme periode, med en lien omseningsøkning i kjededrifen. De er mulig økningen i omseningen il alle disse kjedene kan få en sopp, når de ikke er flere selvsendige forhandlere igjen. De blir mer og mer innvikle for en forhandler å så på egne bein, uen noe form for kjedeilknyning i årene framover. 9 Hjemmesiden il Gresvig 10 Hjemmesiden il Spor1 11 Hjemmesiden il XXL 12 Hjemmesiden il MX-spor 13 Hjemmesiden il Sadion 14 Trening, mosjon og frilufsliv, Odd Frank Vaage 2004
Hvordan markedsveksen vil være i årene framover, er vanskelig å foruse, men jeg har roen på a veksen i bransjen vil overgå normal veks de nærmese årene. Nye render oppsår sadig, så markede har forsa sor mulighe il å vokse. 4.1.5.4 Produkfokus og produkdifferensiering Hver av kjedene har forskjellig profil, og ønsker å framså på forskjellige måer. Som nevn under presenasjonen av Gresvig, vil G-spor forsøke å holde e produkspeker som reffer hele familien, mens Inerspor forsøker å ilfredssille de akive spors- og frilufsineressere menneskene med e mer spisse vareuvalg. Spor1 har som mål å være oalleverandør av spor- og frilufsproduker, opp produker il gunsige priser som ilfredssiller både elie og mosjoniser. Dee gjør Spor1 il en direke konkurren med både G-spor og Inerspor. Mx-Spor har som si kjedekonsep e løfe om å bevare særprege il alle buikker som inngår i deres kjedekonsep. De kan bevare si opprinnelige navn, og sin lokale ilpasning, noe som er veldig lik filosofien il Inerspor. Sadion er også e fullsorimen kjedekonsep som gir forhandlerne full frihe il å bevare si særpreg og lokale merkenavn. Alså mege lik kjedekonsepene il Mx-Spor og Inerspor. Forskjellen fra Mx-spor og Inerspor er a Sadion ikke krever felles produkkampanjer, noe som brukes mye i de o andre kjedekonsepene. De ser også u il a Sadion regner de allerede eksiserende merkenavne il forhandleren som serkere enn merkenavne Sadion. Spor Direk har e mer snever kjedekonsep enn de andre kjedene, for de søker mer direke mo foballklubber. Vareuvalge il dealjforhandlerne i denne kjeden er dermed veldig snever, og forhandlerne kan beegnes som nisjeforhandlere. XXL spor forsøker å holde e vareuvalg som dekker de aller flese behov il kundene. Al skal befinne seg under samme ak, og buikkene finnes kun i område rund Oslo. De forskjellige kjedene har il dels forskjellig visjon og mål når de gjelder produkfokus og produkdifferensiering. Alle er rivaler il Gresvig sine o kjedekonsep. MXspor og Spor1 er de sørse konkurrenene på landsbasis, mens XXL er en russel i Osloområde. 4.1.5.5 Kapasie og lagring Kjedene i sporsbransjen er alle kunder av leverandører, og fungerer som e mellomledd il kjøper. En sor endring av eerspørselen il e kjedekonsep vil alle kjedene
kunne akle. Enen de skulle være flere kunder hos deres forhandlere, eller pågang fra andre buikker for å komme inn i kjeden. Problemer vil oppså hvis en av kjedene har konrak med leverandører som ikke klarer å skaffe nok varer. Denne bransjen har som nevn idligere subsiusjonsmuligheer på de flese vareyper. De kjedene som har konrak med flere leverandører, vil ikke komme i noe problem ved en uvene veks i salge. Skulle de bli noe uvene økning i salge il Gresvig, har de både egne merkevarer de kan selge, samidig som de har supplerende leverandører for de flese vareyper. 4.1.5.6 Ugangsbarrierer/byekosnader for dealjisene For en vanlig kunde i en spors/friidsbuikk er ikke forskjellene mellom kjedene så veldig sor. Forskjellene kan være ved behov for spesielle varer, kunnskap eller lokalisering. Derfor er ikke ugangsbarrierene for en vanlig kunde særlig sor. Når de gjelder buikkene som er knye il de forskjellige kjedene, kan ugangsbarrierene være av sørre beydning. Hver av kjedene har forskjellige innkjøpsordninger, plassering av grossislager, kassesysem, design, il dels produkfokus og differensiering av varer. Ved skife av kjedeilhørighe må designe av buikken endres, noe som vil føre il øke kosnader. Likevel er de usikker om de er buikken eller kjeden selv som dekker kosnadene, og hvis de er kjeden som dekker disse vil ikke de ha beydning for buikken. Innkjøpsordninger og kassesysem innbærer en forandring for de ansae, og krever a de må lære noe ny. Sore endringer kan skape misnøyde blan de ansae, så de er en barriere som gjør de vanskelig å brye u av e kjedekonsep. De å følge en kjedeprofil og de produksorimene som følger med kjedeprofilen, renger ikke være en fordel for forhandlerne. De kan mise kunder, men også få nye kunder, så oal endring i kundemasse er vanskelig å foruse. Likevel mener jeg a en slukunde i Norge ikke har den sore kjedeilhørigheen når de gjelder sporsbuikker, men mer en leverandørilhørighe. Så hvis e skife av kjedeilhørighe fører il forandring av merkene som føres i buikkene, kan dee være en barriere for forhandleren. En ing Sadion rekker fram som er ineressan, er a de gir sine forhandlere mulighe il å bli medeiere i kjededrifen. De gir forhandlerne enda sørre inensiver for a kjededrifen fungerer, og a den uvikler seg i rikig rening. Ved en invesering i aksjekapialen il kjedekonsepe, vil ilhørigheen il kjeden være serkere enn ved en vanlig franchiseavale. De gir dermed forhandlerne sørre barrierer for å brye med kjededrifen.
4.1.5.7 Ugangsbarrierer ved å forlae bransjen Ugangsbarrierene il kjedene ved å forlae spors- og frilufsbransjen ser jeg på som sore. De har ofe lange konraker med sine forhandlere, og er veldig knye il bransjen. Hvis de så velger å gå fra bransjen, vil all goodwill de har opparbeide seg gjennom kjedenavnene være bore. Spesialieen il kjedene er selve kjededrifen, med salg il slubruker, logisikk, økonomisyring som vikige komponener. Ved avvikling i en bransje og bevegelse over i en annen bransje er de sor se kun kompeansen ved å drife en kjede som er igjen. De vil kreve lang id å komme seg u av denne bransjen og over il en annen bransje. 4.1.6 Konklusjon av eksern analyse: Akørene som befinner seg i bransjen har nokså sor forhandlingsmak overfor både kunder og leverandører. De er e viss press fra subsiuer som prøver å vinne deler av markede ved å ilføre spors- og frilufsproduker i allerede eksiserende vareuvalg. De er en fare for a uenlandske selskaper kan eablere seg på de norske markede. De kan eablere seg ved enen å komme inn med ege merkenavn, eller kjøpe opp eksiserende akører på de norske markede. Gresvig befinner seg i en bransje der konkurransen er sor, og sadig økende. Selve markede har ikke sore uviklingsmuligheer. De gjelder for Gresvig å holde på de forhandlerne de har i sin porefølje og prøve å vinne forhandlere fra konkurrenene ved å gi bedre avaler enn sine konkurrener. 4.2 SVIMA analyse: SVIMA er e verkøy for å analysere ressurser, og dermed danne forsåelse for hvilke av bedrifens ressurser som er dens varige konkurranseforrinn. Sjeldenhe: A konkurrenene ikke har ressursen i like mengder og kvalie som bedrifen selv Vikighe: Om ressursen er vikig for bedrifen Imierbarhe: Om ressursen er le å kopiere
Mobiliserbarhe: Om ressursen kan omdannes il økonomisk overskudd Approprierbarhe: Om bedrifen selv sier igjen med forjenesen eller om de er andre som sikker av med gevinsen 4.2.1 Merkevarer: Gresvig besår som idligere nevn av o kjedekonseper, nemlig G-spor og Inerspor. Begge disse represenerer e serk merkenavn, som har eksiser i mange år. G-spor har vær kjen i Norge hel siden 1969, og sadig øk i anall buikker. Nå har de som idligere nevn i oppgaven ca 220 buikker over hele lande. I en undersøkelse ble Gresvig kåre il de 6. serkese merkenavne 15 i Norge, noe som sier mye om verdien av dee merkenavne. Inerspor er som nevn i e idligere kapiel verdens sørse sporskjede med buikker over hele verden. De alene indikerer a Inerspor er e serk merkenavn som vil vare lenge, og noe Gresvig kan dra nye av i framiden. Gresvig har vær dykig i sin sammensening av kjedene G-spor og Inerspor. Begge opererer i samme bransje, men likevel uen å være direke konkurrener. Grunnen il a de ikke er direke konkurrener, er a de saser på forskjellige kundesegmen. Gresvig klarer med kombinasjon av disse o kjedeprofilene å serve alle segmenene som søker spors- og frilufsusyr i Norge. Dee gir Gresvig en mulighe il å jene penger på hele spors- og frilufsbransjen. 4.2.2 Egne produker: Gresvig har i dag egne merkevarer som ugjør 30 16 prosen av omseningen. På sik ønsker de å oppnå hele 50 prosen av omseningen dekke av egne merkevarer. Mange av disse er produser i Kina eller andre lavkosnadsland, noe som gir en lav innkjøpspris. De kan dereer oppnå høyere avanse ved salg av egne produker, enn ved salg av produker fra andre leverandører. G-spor har egne produker som Diaman, Head og Fjellspor Inerspor har egne produker som Firefly, Pro Touch, McKinley, eirel, TECNOpro, CrazyCreek, Nakamura og Online. 15 www.g-spor.no 16 Dagens Næringsliv 25/11-05
Mange av disse merkene hos både G-spor og Inerspor er mer eller mindre e billig alernaiv il produkene fra de kjene inernasjonale leverandørene. Dee er mye av de samme vi ser i dagligvarebransjen, hvor kjedene prøver å selge sine egne varer som gir sørre profi. Gresvig har solg egne merkevarer i en lengre periode, og har e forsprang i forhold il mange av sine konkurrener. 4.2.3 Erfaring: Gresvig har en lang hisorie som srekker seg hundre år ilbake. De har vær sadig endringer i selskape, og de har vær mye endringer de sise 10 år. Gjennom alle årene de har dreve, og endringene de har gjennomfør, har Gresvig få solid erfaring som selskap. Særlig erfaringen il organisasjonssrukuren de har bygd opp. Gresvig har uvikle egen logisikk, daasysemer, regnskapshjelp og ruiner ved drif for sine kjedekonseper. Denne erfaringen som har før il uviklingen av organisasjonen vil sadig uvikles videre eersom de får ny erfaring. I 2002 gjorde Gresvig en effekiviseringsendring av hele konserne, noe som er e klar eksempel på a de sadig må forbedre seg for å oppreholde konkurranseforrinn. 4.2.4 Volum: Gresvig gir alle sine forhandlere mulighe il å besille varer fire ganger i åre. Varene blir besil på varemesser som eksiserer kun med dee som formål. På varemessene er varesorimene besem, og varene vil ha en 10-12 måneders ledeid. Dee gir Gresvig mulighe il å besille sore kvanum, som gir dem en serk posisjon ved prisfasseelse. Reduser innkjøpspris gir påfølgende mulighe il å holde lav pris, eller få høyere avanse ved salg av produkene. De sore kvanume som blir kjøp og videre solg hos forhandlerne, kan også gi Gresvig en enere på salg i Norge. E eksempel på dee er de svenske urusyrsmerke Hagløfs, som kun selges i G-sporsbuikker. 4.2.5 Lokalisering: Både G-spor og Inerspor har forhandlere over hele Norge, og når dermed u il hele befolkningen. Dee er unik i forhold il mange av deres konkurrener som ofe kun konsenrer seg om visse områder. Spor1 er vel den enese av konkurrenene som er represener over hele Norge.
4.2.6 Oversik: Sjelden Vikig Ikke imierbar Mobiliser Approprierbar Merkevare Ja Ja Nei Ja Nei Egne produker Nei Ja Delvis Ja Nei Erfaring Ja Ja Ja Delvis Delvis Volum Ja Ja Ja Ja Ja Lokalisering Delvis Ja Nei Ja Delvis 4.2.6 Oppsummering svima: Gresvig har mange ressurser som gir dem konkurranseforrinn, og mulighe for å være mer lønnsomme enn konkurrenene. Særlig har de forrinn ved si sore volum og erfaring. De kan unye sine o serke merkenavn og videreuvikle egne produker. Egne produker gir penger inn il Gresvig, i sede for il andre merkeleverandørene. Al dee kan gjøre Gresvig mer lønnsomme enn sine konkurrener i framiden. 4.3 Oppsummering og konklusjon av sraegi Eer bransjeanalysen og en inern ressursbaser analyse av Gresvig kan jeg nå si li om hvordan muligheene il Gresvig vil være i framiden. Gresvig er i dag klar markedsleder i bransjen, men begynner å få mange og serke ufordrere. Nesen alle forhandlerne i markede er knye il en kjede, og de blir sadig hardere kamp om de sise selvsendige forhandlerne. De er vikigere nå enn noen gang a Gresvig har en mer lønnsom kjedesrukur enn noen av sine konkurrener. Denne lønnsomheen kan de oppnå ved å unye sin erfaring og volum il de yerse ved å gi konkurransedykige innkjøpspriser il sine forhandlere. Merkenavnene er vikig å oppreholde, så de forsa kan rekke kunder il sine buikker. Lønnsomheen fra kjededrifen skal økes i framiden med blan anne økning av egne merker. Gresvig har absolu en mulighe il å holde unna for konkurrenene, og kan få en resulaveks i årene framover. Men de foruseer a de unyer sine ressurser full u, og oppreholder sin posisjon som markedsleder.
5. Trailing, omgruppering og jusering av regnskap I dee kapiele vil jeg endre de rapporere regnskape il Gresvig il å bli mer invesororiener. Førs må jeg gjøre en railing av de sise regnskapsåre, for å kunne få represenaive all for 2005. Trailingen vil bli bruk i min analyse videre i oppgaven. Jeg skal også omgruppere regnskape il å skille mellom drif og finansiering. Til slu vil jeg jusere for målefeil, for å oppnå e bes mulig analysegrunnlag. 5.1 Trailing av årsregnskap Årsregnskape il Gresvig ASA er ikke ferdig for 2005, derfor må jeg a ugangspunk i kvaralsrapporene. 3.kvaralsrappor har nå komme, men da min uregning av railing ble gjor hadde jeg bare 2.kvaralsrappor som hjelp for railing. Mine beregninger er av den grunn baser på informasjon fra 2.kvaral. Kvaralsrapporene er li mindre dealjere enn årsrapporene, så mange av posene i railing regnskape er baser på bese skjønn fra min side. Førs vil jeg vise fra railingen av resularegnskape for Gresvig. Denne er baser på 3. og 4. kvaral for 2004 og 1. og 2. kvaral for 2005. Vikige punker jeg har gjor for å forme railingen er som følger: Alle unormale poser fra 2004 regnskape er fjerne. De unormale posene gjelder kun for 2004, og vil ikke finne sed i 2005. Gresvig har forandre regnskapsrapporering fra NGAP il IFRS, noe som blan anne fører il a Gresvig ikke forseer å avskrive goodwill. Dee vil være omdiskuer, men kan forsvares u fra e invesors synspunk. De kan gjelde hvis bedrifen sadig generer ny goodwill, eller klarer å oppreholde eksiserende goodwill. Gresvig har o serke merkenavn i G-spor og Inerspor, og jeg foruseer a de vil oppreholder sin eksiserende goodwill. Skaekosnaden for railing åre er baser på skaesasen fra 2.kvaralsrappor, og mulipliser med resula før ska i hele railingsåre.
Trailingregnskape for 2005 1.1-30.6 2005 1.7-31.12 2004 2005T DRIFTSINNTEKTER Neo salgsinneker 675 597 812 372 1 487 969 Andre drifsinneker 55 904 77 046 132 950 Drifsinneker 731 501 889 418 1 620 919 DRIFTSKOSTNADER Varekosnad 501 130 622 794 1 123 924 Lønnskosnad 71 376 99 084 170 460 Avskrivning drifsmidler, øvrige immaerielle eiendeler 8 660 14 385 23 045 Andre drifskosnader 105 036 94 067 199 103 Drifskosnader 686 202 830 330 1 516 532 Drifsresula før unomrale drifsposer 45 299 59 088 104 387 Unormal drifs res ula 0 0 0 Drifsresula 45 299 59 088 104 387 FINANSINNTEKTER/KOSTNADER Innek fra invesering i ilknye selskap 24 1 443 1 467 Annen finansinnek 3 661 6 495 10 156 Finanskosnader 4 994 10 006 15 000 Neo finansposer -1 309-2 068-3 377 Ordinær resula før skaekosnad 43 990 57 020 101 010 Skaekosnad på ordinær resula 11 506 13 821 26 435 Resula før minoriesineresser 32 484 43 199 74 575 Minoriesineresser 0 0 0 Årsresula 32 484 43 199 74 575 Ta bell 5.1 Trailing av resulae il Grevig 2005 Trailingen av balansen il Gresvig ar ugangspunk i allene presener i 2.kvaral. Tallene som er presener i 2. kvaralsrappor er sammenslåe ved noen anledninger og ikke så dealjere som idligere årsregnskap. Jeg har derfor veke saldoposene med samme vek som for 2004 der de er nødvendig, kun for å få e bedre bilde av den omgrupper balanse for railingåre 2005. Vekingen har vær gjor på finansielle anleggsmidler. På langsikig gjeld har jeg baser railing allene på skjønn. Balansen for Gresvig ble som følger:
BALANSE FOR GRESVIG Eiendeler: 2004 2005T Gjeld og Egenkapial 2004 2005T ANLEGGSMIDLER EGENKAPITAL Varemerker 2 331 0 Aksjekapial 99 132 99 419 Andre immaerielle eiendeler 39 478 57 166 Overkursfond 182 401 0 Usa skaefordel 9 917 0 Sum innsku egenkapial 281 533 99 419 Goodwill 104 449 125 968 Avsa ubye 89 477 0 Sum immaerielle eiendeler 156 175 183 134 Annen egenkapial -30 965 203 269 Bygningsinnredning 6 337 6 745 Minoriesineresser 0 0 Drifsløsøre,invenar og lignende 40 399 42 000 Sum egenkapial 340 045 302 688 Sum varige drifsmidler 46 736 48 745 GJELD Invesering i ilknye selskap 29 346 30 388 Pensjonsforplikelser 9 965 10 000 Lån il ilknye selskap 3 803 3 938 Usa ska Invesering i aksjer og andeler 4 678 4 844 Andre avseninger for forplikelser 700 700 Andre fordringer 39 919 41 336 Konveribel obligasjonslån Sum finansielle anleggsmidler 77 746 80 506 Gjeld il krediinsiusjoner 204 605 200 000 Sum anleggsmidler 280 657 312 385 Øvrig langsikig gjeld 1 836 12 786 OMLØPSMIDLER Sum langsikig gjeld 217 106 223 486 Varer 240 571 254 576 Gjeld il krediinsiusjoner 0 56 410 Kundefordringer 153 893 150 694 Leverandørgjeld 93 123 42 239 Andre fordringer 25 398 0 Bealbar ska 5 060 0 Inveseringer 0 0 Skyldig offenlige avgifer 40 854 0 Bankinnskudd, konaner og lignende 86 277 211 Annen korsikig gjeld 90 608 93 043 Sum omløpsmidler 506 139 405 481 Sum korsikig gjeld 229 645 191 692 SUM EIENDELER 786 796 717 866 SUM EGENKAPITAL OG GJELD 786 796 717 866 Tabell 5.2 Trailing av balansen il Gresvig 2005 5.2 Omgruppering 17 Årsrapporene il Gresvig framsiller e resula og balanse som er kredioriener. For å vurdere Gresvig si regnskap u fra e invesors såsed må jeg omgruppe regnskape. Denne omgrupperingen foregår i fire seg: 1. Omgrupper de avsa ubye fra korsikig renefri gjeld il egenkapial. 2. Karlegg diry surplus og dermed de fullsendige neoresulae il egenkapialen. Med diry surplus mener jeg direke føringer mo egenkapial som ikke har bli resulafør i resularegnskape. 3. Skill mellom de normale og de unormale resula i uvide beydning, og fordel skaekosnaden på de normale og unormale resulae. 4. Grupper poser i resularegnskape og balansen klar i drifs og finansposer, og fordel skaekosnaden på drifsresulae, finansinneker og -kosnader. Omgrupperingen jeg har gjor, har fulg de 4 segene ovenfor. Spesielle poser jeg kan nevne er førs i resula regnskape: Normal skaesas har jeg sa il 28%. Tidligere drifsskaesaser spriker mye og jeg kom fram il e gjennomsni på 63%. Dee føler jeg er unormal høy, så jeg velger derfor å bruke 28% i de omgruppere regnskape. De vil bli en differanse mellom 17 Forelesningsnoaer BUS 425, forelesning 5, plansje 9, vår 05
bokfør drifsskaesas, og den skaesasen jeg har valg å bruke. Denne differansen vil bli ilfør de unormale resulae, som unormal ska på normal resula. Andre poser som er sa il unormale, er nedskriving og omsrukurering. De normale posene har jeg fordel på drif og finans Resula fra ilknyede selskaper kommer som egen pos i drifsresulae. De er på grunn av a man må skille dee u fra egenvirksomhe. Neo beal ubye blir beregne u fra endringen i egenkapial og fullsendig resula il egenkapial. Omgrupper resularegnskap: 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005T Drifsinneker DI 1 939 655 1 907 636 1 646 010 1 581 517 1 562 818 1 581 494 1 630 716 1 620 919 - Drifskosnader DK 1 958 437 1 876 557 1 647 003 1 554 269 1 466 520 1 510 025 1 537 234 1 516 532 = Drifsresula i egen virksomhe DR -18 782 31 079-993 27 248 96 298 71 469 93 482 104 387 - Drifsrelaer ska i egen virksomhe DSK -5 259 8 702-278 7 629 26 963 20 011 26 175 29 228 = Neo drifsresula i egen virksomhe NRD -13 523 22 377-715 19 619 69 335 51 458 67 307 75 159 + Neoresula fra drifsilknyede virksomheer NRT -3 092 1 542 1 021 522 125 720 714 1 467 = Neo drifsresula NDR -16 615 23 919 306 20 141 69 460 52 178 68 021 76 626 + Neo finansinnek NFI 10 932 14 255 6 728 8 634 5 877 6 448 6 315 7 312 = Neoresula il sysselsa kapial NRS -5 683 38 173 7 034 28 775 75 337 58 625 74 336 83 938 - Neo finanskosnad NFK 41 466 41 633 34 461 39 031 24 082 18 012 10 825 10 800 - Neo minoriesresula NMR 1 126-122 -603 0-125 0 0 0 = Neoresula il egenkapial NRE -48 274-3 337-26 824-10 256 51 380 40 614 63 511 73 138 + Unormal neo drifsresula UNDR -133 399-15 974-32 276-18 597-3 312-3 265-5 670-41 762 + Unormal neo finansresula UNFR 0 0 0 0 0 0 0 0 = Fullsendig neoresula il egenkapial FNR -181 673-19 311-59 100-28 853 48 068 37 349 57 841 31 376 - Neo beal ubye NBU -6 136 13 711 3 018-240 -121 035 33 754 20 223 68 733 = Endring i egenkapial ^EK -175 537-33 022-62 118-28 613 169 103 3 595 37 618-37 357 Tabell 5.3 Omgrupper resularegnskap for Gresvig 98-05 Den omgruppere balansen skiller eiendeler og gjeld som er knye il drifen av selskape med eiendeler og gjeld som kun er finansielle. For Gresvig har dee vær nokså grei å skille med bakgrunn av allene i årsrapporene. Fordelingen il drif og finansiering har jeg forusa il å bli som følger: Drifsrelaere anleggsmidler Drifsrelaere omløpsmidler Finansiell anleggsmidler Varemerker Varer Invesering i ilknye selskap Andre immaerielle eiendeler Kundefordringer Lån il ilknye selskap Usa skaefordel Andre fordringer Invesering i aksjer og andeler Goodwill Andre fordringer Bygningsinnredning Drifsløsøre,invenar og lignende Finansielle omløpsmidler Egenkapial Langsikig drifsrelaer gjeld Inveseringer Aksjekapial Pensjonsforplikelser Bankinnskudd, konaner og lignende Overkursfond Usa ska Minoriesineresser Avsa ubye Andre avseninger for forplikelser Minoriesineresser Annen egenkapial Korsikig drifsrelaer gjeld Langsikig finansielle gjeld Korsikig finansiell gjeld Leverandørgjeld Konveribel obligasjonslån Gjeld il krediinsiusjoner Bealbar ska Gjeld il krediinsiusjoner Annen korsikig gjeld Skyldig offenlige avgifer Øvrig langsikig gjeld
Gruppering ovenfor gir denne omgruppere balansen: SKK - BALANSE 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005T Drifsrelaere anleggsmidler DAM 353 711 319 462 286 878 253 541 232 097 213 905 202 911 231 879 - Langsikig drifsrelaer gjeld LDG 11 687 14 164 14 057 11 545 12 108 10 373 13 529 13 564 = Neo anleggsmidler NAM 342 024 305 298 272 821 241 996 219 989 203 532 189 382 218 315 Drifsrelaere omløpsmidler DOM 616 211 509 900 495 344 404 705 374 814 450 640 419 862 405 270 - Korsikig drifsrelaer gjeld KDG 133 914 73 914 94 940 102 103 138 101 129 393 139 037 42 239 = Drifsrelaer arbeidskapial DAK 482 297 435 986 400 404 302 602 236 713 321 247 280 825 363 031 NETTO DRIFTSEIENDELER NDE 824 321 741 284 673 225 544 598 456 702 524 779 470 207 581 346 Finansielle anleggsmidler FAM 20 807 62 537 67 900 65 811 78 617 95 395 77 746 80 506 + Finansielle omløpsmidler FOM 34 476 17 829 14 418 12 898 65 758 1 160 86 277 211 = FINANSIELLE EIENDELER FE 55 283 80 366 82 318 78 709 144 375 96 555 164 023 80 717 SYSSELSETTE EIENDELERSSE 879 604 821 650 755 543 623 307 601 077 621 334 634 230 662 063 EGENKAPITAL EK 236 350 217 116 155 210 130 580 294 002 303 189 337 181 299 824 MINORITETSINTERESSER MI 14 102 874 307 0 4 657 0 0 0 Langsikig finansiell gjeld LFG 371 862 335 360 301 534 356 525 213 376 200 402 206 441 212 786 + Korsikig finansiell gjeld KFG 257 292 268 300 298 492 136 202 89 042 117 743 90 608 149 453 = FINANSIELL GJELD FG 629 154 603 660 600 026 492 727 302 418 318 145 297 049 362 239 SYSSELSETT KAPITAL SSK 879 606 821 650 755 543 623 307 601 077 621 334 634 230 662 063 Tabell 5.4 Omgrupper balanse for Gresvig 98-05 5.3 Analyse og jusering av målefeil 18 De omgruppere regnskape er ikke perfek for invesor analyse, for de vil høys sannsynlig inneholde målefeil. Eersom ikke alle verdiene er sa il virkelig verdi, må noen juseringer gjøres for å få e mer virkelighesnær bilde av de underliggende økonomiske forholdene i bedrifen. Målefeil kan deles inn i re yper. Type 1 er målefeil mellom korrek hisorisk kos og virkelig verdi. Type 2 er målefeil mellom god regnskapsskikk og korrek hisorisk kos. Type 3 er målefeil på grunn av kreaiv regnskapsføring. Når de gjelder Gresvig ser jeg ikke noe i årsrapporene som ilsier a bokføringen fører il så mye målefeil i analysen min. Gresvig har eksiser i mange år, og jobber sadig for å bli mer effekive. I bedrif som Gresvig kan dermed målefeil av ypen 1 og 2 ofe viske hverandre u, så de er bedre å la være å jusere for disse målefeilene. Målefeil av ype 3, kreaiv regnskapsføring, ser jeg ingen klar grunn il a skal eksisere. Jeg ser heller ingen egn il opplåse poser i regnskape. E ilfelle vil jeg uanse jusere, som hel klar er bokfør il feil verdi, nemlig pensjonsforplikelsene. Her er den virkelige verdien oppfør i noene i årsrapporen, men ikke bokfør il virkelig verdi. Denne juseringen har jeg vis nedenfor, og disse juseringene er allerede før inn i de omgruppere regnskape fra forrige delkapiel. 18 Forelesningsnoaer BUS424, høs 05
Jusering av pensjonsforplikelsene il Gresvig 1) Balansen 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Virkeligverdi pensjonskrav 11 786 21 357 25 093 24 276 23 455 26 204 24 303 31 937? - Virkeligverdi pensjonsfond 4 682 9 191 10 669 9 821 12 940 14 730 14 926 17 995? = Neo pensjonskrav il virkelig verdi 7 104 12 166 14 424 14 455 10 515 11 474 9 377 13 942 13 978 - Ikke balansefør gjeld 891 4 209 3 430 3 923 (1 182) 240 (1 058) 3 978 3 978 = Balansefør neo pensjonskrav 6 213 7 957 10 994 10 532 11 697 11 234 10 435 9 964 10 000 --> Gir effek på: neo drifseiendeler før ska (891) (4 209) (3 430) (3 923) 1 182 (240) 1 058 (3 978) (3 978) usa ska (249) (1 179) (960) (1 098) 331 (67) 296 (1 114) (1 114) - neo drifseiendeler (642) (3 030) (2 470) (2 825) 851 (173) 762 (2 864) (2 864) = egenkapial (642) (3 030) (2 470) (2 825) 851 (173) 762 (2 864) (2 864) 2) Resula 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 --> Gir effek på: unormal drifsresula (3 318) 779 (493) 5 105 (1 422) 1 298 (5 036) - - endring i usa ska (929) 218 (138) 1 429 (398) 363 (1 410) - = unormal neo drifsresula (2 389) 561 (355) 3 676 (1 024) 935 (3 626) - Tabell 5.5 Jusering av pensjonsforplikelser Som abellen ovenfor viser har denne juseringen en endring av egenkapialen. Den vil få mosa endring på langsikig drifrelaer gjeld. De unormale resulae vil også bli påvirke av denne endringen.
6. Analyse av risiko I denne analysen av risiko, vil jeg med bakgrunn i de omgruppere rapporere regnskapsdaa vise noen forholdsall som indikerer likvidie, solidie og renabilie hos Gresvig. Tallene gir lien informasjon i absolu form, derfor vil jeg knye dem opp mo ommelfingerregler, uvikling og bransjedaa. Gresvig er den hel klar sørse akøren i de norske markede. Se i forhold il andre kjedekonsepene har de drifsinneker fra kjededrif som er ca 10 ganger så sore som nærmese konkurren. Dee kan virke som de er i en hel annen liga, og dermed ikke mulig å sammenligne forholdsall med de andre i bransjen. Dee mener jeg er feil. Konkurrenene il Gresvig i Norge har alle voks de sise 5-6 årene, og kan bli en russel for Gresvig i framiden. De jeg har bruk som grunnlag for e bransjesni er rapporere regnskapsall fra Spor1, MXspor og Sadion fra 2000-2004. Disse regnskapene er hovedsakelig kun veklag kjededrifen, noe som igjen gjenspeiler Gresvig si regnskap. Her burde jeg også ha med regnskapene il XXL, men de rapporere allene har for mye søy il a jeg kan bruke dem il sammenligning. Alle formeler som er bruk i dee kapiele, bruker all fra de omgruppere regnskape vis i kapiel 5. Formlene inneholder mange resula- og kapialbenevnelser, og de omgruppere regnskape viser sammenhengen mellom disse. 6.1. Likvidiesanalyse Likvidiesanalysen vil gi meg e bedre innblikk i hvordan den korsikige likvidiesilsanden er hos Gresvig. Jeg har valg å se nærmere på likvidiesgrad 1 og renedekningsgraden. Likvidiesgrad1 viser om bedrifen har nok likvide midler il å bejene den korsikige gjelden. Likvidiesgrad1 finner jeg ved hjelp av denne formelen: Likvidiesgrad1 = DOM KDG + FOM + KFG DOM = Drifsrelaere omløpsmidler FOM = Finansielle omløpsmidler KDG = Korsikig drifrelaer gjeld KFG = Korsikig finansiell gjeld Diagramme som følger under, viser uviklingen i likvidiesgrad1 hos Gresvig og bransje snie i Norge.
Likvidiesgrad 1 Verdi 2,5 2 1,5 1 0,5 Bransjesni Gresvig 0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005T År Diagram 6.1 Likvidiesgrad 1 il Gresvig og Bransjen Diagramme over sier mye om likvidiesuviklingen il Gresvig de sise årene. Den har vær sigende, og har nå verdier over 2. Dee beyr a Gresvig sine omløpsmidler er de dobbele av den korsikige gjelden il bedrifen. De viser a den korsikige likvidieen il Gresvig er bra, og ser u il å være mer likvide enn sine konkurrener. I årsrapporen for 2004 rekker Gresvig fram a likvidieen er bedre som e av hovedpunkene. De yder på a de har en ønske uvikling på dee område, og vil fokusere på dee i framiden også. Likevel kan de diskueres om de er behov for så mye likvide midler. Gresvig har relaiv se mye mer enn sine konkurrener, og kanskje den opimale mengden likvider vil være lavere enn dagens mengde. På grunn av a de er drifsrelaere inveseringer som genererer avkasning i bedrifen. Oslo Børs har e sni(median) på 1,759 19 for bransjen handel, som vil være e naurlig sammenligningsgrunnlag for Gresvig ASA. Dee indikerer a Gresvig de sise årene har uvikle en likvidiesgrad som er høyere enn snie i bransjen, og har kanskje en høyere likvidie enn nødvendig. Jeg bruker også renedekningsgraden for å få e bedre innblikk i Gresvigs likvidie. Den vil si meg om bedrifens evne il å dekke renekosnadene. Renedekningsgraden finner jeg ved hjelp av denne formelen: Re nedekningsgrad = NRE + NMR NFK + NFK NRE = Neoresula il egenkapial NMR = Neoresula il minorie NFK = Neo finanskosnader Renedekningsgraden, er som formelen foreller en indikaor på hvor sor neoresulae il egenkapial og minoriesineresser er i forhold il neofinansielle kosnader. 19 BUS425 Forelesning 9, plansje 39 vår 05
Renedekningsgrad Verdi 10 8 6 4 2 Bransjesni Gresvig 0-2 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005T År Diagram 6.2 Renedekningsgrad for Gresvig og bransjen I diagramme over ser vi a Gresvig har en posiiv uvikling i analyse perioden. De har gå fra å være ca 0 il gode posiive verdier. Bransjeallene ligger li over Gresvig sine all, og uviklingen har vær nokså parallell med Gresvig sin uvikling. Selv om Gresvig har en renedekningsgrad som er lavere enn sine konkurrener, er de vanskelig å si noe konkre i dee ilfelle eersom uviklingen er lik. Oslo Børs har for bransjen handel en median for Renedekningsgrad lik 0,996 20 i årene 1999-2003. Dee er skremmende lav for hele bransjen handel. I samme periode som allene fra Oslo Børs hadde Gresvig e høyere sni, dee var på 1,65. 6.2 Solidiesanalyse Denne analysen viser hvor god ruse Gresvig er il å åle ap i framiden. Analysen beregnes på bakgrunn av denne formelen: Egenkapialprosen = EK + MI SSK + NUS + DG EK = Egenkapial MI = Minoriesineresser NUS = Neo usa ska SSK = Sysselsa kapial DG = Drifsrelaer gjeld Egenkapial uviklingen il Gresvig og den analysere delen av bransjen ble som følger: Egenkapialprosen 45 % 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005T År Bransjesni Gresvig Diagram 6.3 Egenkapialprosen for Gresvig og bransjen fra 1998-2005T 20 BUS425 Forelesning 9, plansje 42 vår 05
Likvidiesuviklingen il Gresvig har, som vis i forrige delkapiel, vær posiiv. Dee gjelder også for egenkapialprosenen, noe som viser a Gresvig har bli mer solid de sise årene. Gresvig ble ilfør en del kapial i 2002. Som diagramme viser forbedre egenkapialprosenen seg mye dee åre. Årene eer 2002 har egenkapialprosenen vær sabil, og Gresvig har vær mer solid enn sine konkurrener. Egenkapialprosenen på Oslo Børs for bransjen handel (1999-2003) var på ca 40% 21. Gresvig har i samme idsrom e sni på 28%. Dee snie er klar lavere enn bransjen, og viser a Gresvig hadde e problem med solidieen. 6.3 Renabilie Renabilie er e mål på hvor mye verdi som skapes av kapialen som finnes i bedrifen. De er o yper renabilie jeg vil analysere, nemlig avkasningen på egenkapialen, og avkasningen på drifskapialen. Renabilieen il neodrifskapial finner jeg ved hjelp av denne formelen: Neodrifskapialrenabilie = NDK 1 NDR ΔNDK NDR + 2 NDR = Neo drifsresula NDK = Neo drifskapial Renabilieen fra drifskapialen vises i diagramme under. Neo drifsrenabilie 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % Bransjesni Gresvig 0 % -5 % 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005T År Diagram 6.4 Neodrifskapial for Gresvig og bransjen fra 1998 il 2005T Diagramme ovenfor viser a neodrifsrenabilieen il Gresvig har sege gjennomsnilig fra 1998 il 2005T, noe som er mege posiiv. Verdiene Gresvig hadde fram il 2001 var virkelig dårlige, og ga ingen avkasning på kapialen som er inveser i bedrifen. Endringen som skjedde i 2002 virke som de ga en posiiv ringvirkning. De sise årene ser de 21 BUS425 Forelesning 9, plansje 57, vår 05