Prosjektperioden. I en prosjektperiode er det ofte mye midler. Bruk midlene du/dere har fått til å lage noe som tåler drift i etterkant.



Like dokumenter
Språkløftet i Harstad kommune

Kort botid i Norge hva gjør skolene? Prosjektsamling i nettverksprosjekt ledet av HiØ og NAFO med deltakelse fra Hafslund ungdomsskole,

«Språkløyper» i Pasvik barnehage

Årsplan for 2013/2014

LANGMYRA OG BANEHAUGEN BARNEHAGER Årsplan 2017

Hvordan snakker jeg med barn og foreldre?

Vurdering for læring Andre samling for pulje 7 8. og 9. september 2016

VENNSKAPSVEVEN -lokal prosjektplan for Inkluderende barnehage- og skolemiljø på Vestby skole

Innholdsfortegnelse. Dette er metaforen for vår måte å tenke på. Dere kan lese mer om den i ideologien vår eller på

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. praktiske undervisningsopplegg

OBS! Overgang barnehage-skole

GLIMMERSTUA BARNEHAGE - BEREDSKAPSPLAN VED ULYKKE OG DØD.

Revidert rammeplan for. Aktivitetsskolen i Oslo. Avd. for pedagogisk utvikling og kvalitet. Sist oppdatert 4. oktober 2018

Leseglede i Jakobsnes barnehage

En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen

Må nedsbrev til foreldre på åvdeling: Drå pen

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

Bakgrunn for prosjektet

Leseglede i Sunde barnehage PROSJEKTPLAN FOR SPRÅKLØYPER

BEREDSKAPSPLAN SOLHOV BARNEHAGE FOR VED ALVORLIGE ULYKKER, DØDSFALL OG KRISER UTARBEIDET AV PERSONALET I SOLHOV BARNEHAGE

Vurdering for læring Andre samling for pulje 6 9. og 10. september 2015

Individuell vekst i et sosialt fellesskap

ÅRSPLAN ÅSGÅRD SKOLE 2011

Andedammen. Hva har vi gjort i september?

Fag- og svenneprøver. Cecilie Dangmann

Prosjektskisse: Romanifolket/tatere som tema i lærerutdanningene

Veileder for klassens time ved Thor Heyerdahl vgs.

Rapport barnehage: Nebbestølen barnehage

PROSJEKTPLAN. Forskning viser at barnehagebarn med godt språkmiljø har bedre forutsetninger ved skolestart enn barn uten et godt barnehagetilbud.

Leseglede i Jakobsnes barnehage

alle barn har rett til a bli hort i alt som handler om dem. - FNs barnekonvensjon - EN BROSJYRE OM FAMILIERÅD

VELKOMMEN TIL GRÅKALLEN BARNEHAGE

Alle barn og unge skal få den støtten de trenger for å ha det bra hjemme, i barnehagen, på skolen, og i fritiden.

Ask barnehage Månedsbrev for avdeling Dråpen.. Oktober måned 2016

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i engelsk for 7. trinn 2017/18. Gjennomgående mål hele året: Språklæring:

Skjema for egenvurdering

Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel

Vurderingsgruppa Midtregionen i Agder

Sluttrapport for Skolestartpakken

Formidling til folket! Tanker, erfaringer, lure tips og grove tabber Ragnhild, 2017

Samtale med barn. David Bahr Spesialpedagog. Fagdag

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst

Språkløype i Prestefjellet barnehage

Alna Åpen barnehage - Tveita

Rapporteringsskjema for mottatt prosjektmidler fra Oppland fylkesbibliotek

Periodeplan for juni 2019

Leseverksted i biblioteket

Temaene i Lærerundersøkelsen. En beskrivelse av noen av temaene i Lærerundersøkelsen. Ledelse og samarbeid ARTIKKEL SIST ENDRET:

«Alle mennesker har rett til et mobilisert nettverk» Hva er et familie- og nettverksråd?

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

KLEPPESTØ BARNEHAGE. Prosjekt for utvikling av Norges første Relasjonsbarnehage

-hva har vi gjort i pilotåret? -hvorfor har vi gjort det slik? -hvilken effekt har det hatt?

KOMPETANSE FOR MANGFOLD 2016/2017

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/ DRAMMEN

Barnehage Drama 1-6 år 2014 TROLLFJELL HER NORD

REFLEKSJONSBREV FOR SLEIPNER OKTOBER 2012

Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner

Fra baby til barnehagebarn til elev

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

TIMSS & PIRLS Spørreskjema for elever. 4. trinn. Bokmål. Identifikasjonsboks. Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger

Mal for vurderingsbidrag

Plan for prosjektdeltakelse

Hadsel kommune Rutine for overgang barnehage-skole

Veien til god informasjonskompetanse

Språkglede i en mangfoldig barnehage

HANDLINGSPLAN MARIHØNA

Aktiviteter for å nå målene Milepælplan Ståsted/ tilstand høst Ukentlige obligatoriske økter med avislesing.

Mal for vurderingsbidrag

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling

Månedsrapport for Noor, mai 2015

SKJØNNLITTERATUR - NOVELLE En nesten pinlig affære (Johan Harstad, 2004)

Satsingsområder Foto: Carl-Erik Eriksson

I MONETS HAGE blomsterprosjekt med toving

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015

Plan for sosial kompetanse ved Fagertun skole

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO

1 MÅL OG RAMMER ORGANISERING BESLUTNINGSPUNKTER, OPPFØLGING OG MILEPÆLER RISIKOANALYSE GJENNOMFØRING AVTALER...

FORORD. Karin Hagetrø

ET EKSEMPEL FRA. Kjerringøy Skole. tirsdag 20. september 2011

Prosjektrapport for Hempa barnehage, Antall, rom og form og Engelsk

Frøystad Andelsbarnehage

Nordby barnehage. Visjon: Hjerterom for alle

PERIODEPLAN FOR LUNTA

BJØRNENYTT JANUAR 2014

KOMPETANSEMÅL. Gjennomføre aktiviteter som stimulerer barns språklige, intellektuelle, emosjonelle og motoriske utvikling.

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER

UTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole

Plan for overgang barnehage - skole

Foreldremøte Velkommen «Å skape Vennskap»

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Aursmoen skole - 7. trinn (Høst 2014) Høst 2014 Aursmoen skole trinn (Høst 2014) Høst 2014

Mye skjer i løpet av ett år, det kan derfor komme endringer på planene

Bjørndal skole. Et godt sted å være for å lære! Læringsresultater grunnleggende ferdigheter. Felleskulturell skole læringsmiljø

Oppgaveveiledning for alle filmene

Furuhuset Smart barnehage

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Berglund Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 14/868-1 Klageadgang: Nei

Strategiplan språkkommune Språklig kompetanse for barnehage, skole og oppvekst i Drammen kommune

FAGPLAN. Planlegging, dokumentasjon og vurdering

Kvalitets- og utviklingsmelding for Selvik skole Tilstandsrapport

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX

Transkript:

Prosjektperioden I en prosjektperiode er det ofte mye midler. Bruk midlene du/dere har fått til å lage noe som tåler drift i etterkant. Tenk at det er drift dere skal komme frem til i prosjektperioden. Det er det vi skal bruke tid på.

Kriterier for levedyktighet etter en prosjektperiode: Det må være struktur på prosjektet (en prosjektplan) Rolleavklaringer Tidsplan med milepæler Gode samarbeidspartnere i prosjektgruppa (videre arbeid også?) Osv. Du må hele tiden være i forkant og tenke neste trekk. «Filme» hvordan det skal bli i eget hode. Det må være enkelt Det må holde uavhengig av en primus motor. Flere må være ansvarlige. Prosjektgruppa må være lydhør og fange opp endringer Ikke vær redd for kaos i en viss periode. Det blir det, med kreativitet. Det må forankres hos personalet. Prosjektet skal gå bra dersom gruppa med personale et spesielt år ikke er nevneverdig interessert. Mot slutten av perioden må det lages et årshjul

Hva er målet vårt? Hvordan planlegger vi det? Hvordan gjennomfører vi det? Hvordan evaluerer/kontrollerer vi det? Hvordan korrigerer vi det?

Læringshjul Målsetting Endret målsetting? Korrigering Planlegging Med endringer Evaluering/kontroll Utføring

Hva tenker du nå? Ikke noe nytt! Hørt om det før!

Men bruker du det? Har du prøvd det ut over tid? Har du tatt en vurdering etter å ha prøvd ut over tid og justert? Med hånden på hjertet: Virkelig kan du dette?

Mål: Lag et klart mål (klare mål) Planlegging: Hvordan er det mulig å nå målet? Bruke en prosjektskisse Idemyldring, velg ut vei Hva må vi gjøre for å gå den veien? Lage en god plan. Utføring Informere og motivere dem som skal utføre jobben i god tid og gi dem oversikt. Tenke alle eventualiteter som kan skje.

Evaluering/kontroll Definere når/hvem/hvordan evaluering skal foregå. Fremskaffe informasjon. Korrigering Endre på det vi eventuelt har erfart at ikke var gunstig, og sette inn nye ideèr. Målsetting: Finne ut om vi jobber etter målet, eller/og om målet skal endres grunnet erfaringer vi har gjort.

Årshjul

Kontinuerlig Passe på motivasjonen til alle Følge med på pulsen Justere tilrettelegginger underveis Kunnskap som skal formidles? Passe på årshjulet Minne hverandre på ting vi glemmer

Ansvarlige for denne konferansen skriver: Prosjektmidler må til for å få prøvd ut nye tilbud, ulike former for samarbeid med andre instanser, formidling av litteratur. Utfordringer; for lite personal, prosjektarbeid kommer i tillegg til ordinær drift, sjelden blir noen ansatt for å lede prosjektet. Det er i liten grad midler til utvikling innenfor eget budsjett, derfor søker man eksterne prosjektmidler.

Spørsmål de stiller: Hva kan gjøre et prosjekt til en suksess, hva må til? Hva kan eventuelt virke motsatt, hva «dreper». Hvordan var grunnleggende prosjektgjennomføring i ditt prosjekt? Hva fungerte i prosjektperioden, og hva fungerte ikke? Hva ville du gjort annerledes, er det noe du ville forberedt bedre? Hva sier evalueringene av prosjektet? Ble prosjektet videreført som fast tilbud? Hvordan ser framtida ut?

Endringer så langt: Språkene elevene/barnehagebarna har, meldes inn tidlig hver høst. 170 barn mikses av barnehagestyrerne. Vi passer på at elever som har det vanskelig får lette barnehagebarn og motsatt. Elevene får brev med hjem god tid i forkant Elevene og lærerne ser på pp-presentasjon om lesevenner sammen, ser film om lesevenner sammen. (Ikke egne forberedleser med lærerne) Lærere/barnehageansatte kommer sammen på biblioteket for å se på bøker. Mer ansattestyrt enn tidligere.

Forts. Endringer så langt Vi har forbedret det å administrere lånesystemet (50 elever 4 barnehager) Elevene låner 3 bøker på biblioteket. Fokus på at det skal være bøker tilpasset barnehagen. Elevene simulerer at de er elev/bhgbarn og trener på oppgaven. Elevene får drikke etter gjennomføringen. De leker sammen (men inne)

Forts. Endringer så langt Elevene/bhgbarn får felles lunsj. Vi låner ofte de samme bøkene flere ganger (gjensyns- og gjenkjennelsesglede) Minner foresatte i bhg om når det er lesevenner. Voksne mer aktive når lesingen gjennomføres. Er rundt og trygger barna. Når i løpet av lesevenntimene skal personalet få spist? (Lærere ønskes også velkommen, spiseinfo) Deler ut BRA-kort 4 lesevenndagen. Elevene skriver brev til lesevennbarna.

Forts. Endringer så langt Festen i mai Varer kun en halv time Bibliotekar/elev leser en bok sammen Noen elever forteller om det å være lesevenn Vi synger sanger/bevegelsessanger sammen Vi viser bildepresentasjon med lesevenner gjennom året (gjensynsglede) samtidig som alle får litt å drikke. Deler ikke ut diplomer denne dagen, men på avdelingene.