REVISJON AV KOMMUNEDELPLAN OPPVEKST OG KOMMUNEDELPLAN KULTUR

Arkivsaksnr.: 15/2157 Lnr.: 17876/15 Ark.: 033 Saksbehandler: rådmann Tore Molstad Andresen REVISJON AV KOMMUNEDELPLAN OPPVEKST OG KOMMUNEDELPLAN KULTUR Lovhjemmel: Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja Oppvekst og kulturkomiteen anbefaler formannskapet å vedta beskrevne endringer i mål, strategiske valg og tiltak i kommunedelplanen for Kultur og kommunedelplanen for Oppvekst med følgende endringer: 1.. 2.. 3.. ::: Sett inn rådmannens innstilling over denne linja Side 1 av 13

... Sett inn saksopplysninger under denne linja Sammendrag: Denne saken inviteres Oppvekst og Kulturkomiteen til å revidere målsetninger og tiltak knyttet til Kommundeledplanen for Oppvekst og Kommunedelplanen for Kultur slik rådmannen har innarbeidet det i forslag til Handlingsprogram/ Økonomiplan 2016-2019 og årsbudsjett 2016. Formannskapet har lagt det ut på høring, slik at Lunners befolkning, organisasjoner og råd kan gi sine synspunkt. Formannskapet vil få Handlingsprogram/Økonomiplan 2016-2019 og årsbudsjett 2016 til behandling på sitt møte 26. november med vedtakene fra komiteen og oppsummering av høringssvarene som er kommet inn. Nevnte oppsummering vil også bli lagt frem for komiteen i komiteens møte. Vesentlige endringer vil kunne medføre at formannskapet velger å legge revisjonen av kommunedelplanene ut på ny høring. Revisjonen av kommunedelplanen er gjort for å få samsvar mellom ambisjoner og tiltak på den ene siden og tiltak og gjennomføring av Varig Balanse 2015 på den andre. Det vil bli gjennomført en helhetlig revisjon av kommunedelplanene i 2016 som en del av den planlagte tjenesteoptimaliseringsprosessen i februar. Saksutredning: 1 KULTUR I dette kapittelet foreslås endringer og tiltak i forbindelse med rulleringen av Kommunedelplan Kultur. 1.1 Tillegg/endringer mål og strategier Ingen endringer foreslås. 1.2 splaner Forklaring til tiltaksplanene: Investeringstiltak vises med beløp per år. Driftstiltak vises med beløp for endring i forhold til foregående år. Side 2 av 13

1.2.1 splan drift (Beløp i hele kroner) Ansvar Tjeneste Kode Type tiltak 2015 Hele effekten 2016 Hele effekten 2017 Endring ift 2016 2018 Endring ift 2017 2019 Endring ift 2018 kommentar Kultur 3831 Økt harmonisering av prisnivået i kulturskolen O Nytt 2016 55 000 For å kunne legge om prisstrukturen og kunne harmonisere prisnivået mellom salg av undervisningstjenester til lag og foreninger og andre, trengs en økning i rammen til kulturskolen. 1.2.2 Milepælsplan investeringer Side 3 av 13

1.2.3 splan investering (Beløp i hele kroner) Kode Plan 2016 2017 2018 2019 KOMMENTAR P 208, Klemmaparken V KU 73 460 000 Fra økonomiplan 2015-2018, og K-sak 16/15. Harestua skole, kultursal V KU 540 000 Fra økonomiplan 2015-2018 Rehabiliteringsprosjekter kirken O KU 400 000 400 000 400 000 400 000 Fra økonomiplan 2015-2018 P 207, Helhetlig Frøystad O KU 3 000 000 18 603 000 18 603 000 Usikre tall, grovt estimat, P2-vedtak, p3 vedtak høst 2016 Grua gravplass O KU 10 000 000 13 441 472 0 Kirkeverge mener beløpet er noe høyt, og det 0 kan trolig nedjusteres noe i 2017 Etablering av kunstgressbane på Grua - Granly V KU 1 375 000 K-sak 79/15 Side 4 av 13

2 OPPVEKST I dette kapittelet foreslås endringer og tiltak i forbindelse med rulleringen av Kommunedelplan Oppvekst. 2.1 Endringer/tillegg til strategier I dette kapittelet er endringer/tillegg foreslått for følgende punkter: 2.4 Barnehage Strategier Endres fra: Barnehagenes åpningstider tilpasses foreldrenes behov Det skal legges til rette for at en barnehage sør og en nord i kommunen har utvidet åpningstid tilpasset pendlere. Endres til: Barnehagenes åpningstider tilpasses foreldrenes behov Det skal legges til rette for at en barnehage sør og en nord i kommunen har utvidet åpningstid tilpasset pendlere. Dette gjennomføres som et prøveprosjekt barnehageåret 2016/2017 i henholdsvis Harestua Arena (sør), og Roa barnehage (nord) Endres fra: Kompetansehevende tiltak for ansatte skal sikre ønsket utvikling av innholdet i barnehagetilbudet i kommunen Personalets kompetanse om barns trivsel økes gjennom deltakelse i Hadelandskommunenes samarbeid med Høgskolen i Hedmark i prosjektet «Barns trivsel 2013 2015». Private barnehager inviteres med. Fokus på forebygging av mobbing fortsetter. Endres til: Kompetansehevende tiltak for ansatte skal sikre ønsket utvikling av innholdet i barnehagetilbudet i kommunen Lunner kommune som arbeidsgiver skal legge til rette for at medarbeidere som ønsker det skal kunne gjennomføre arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning. Endres fra: Det gjennomføres systematisk kartlegging og oppfølging av barns språkferdigheter. Side 5 av 13

Lese- og skriveopplæringsplanen for Lunner kommune følges opp i alle barnehager. Dette skal øke barnas språkforståelse. Det gjennomføres kartlegging med verktøyet «Alle med» to ganger pr år. Barnehagene aktiviseres på en positiv måte i klima- og energiarbeid Systematisk holdningsarbeid om temaet gjennom egnede programmer og aktiviteter Endres til: Det gjennomføres systematisk kartlegging og oppfølging av barns språkferdigheter. Lese- og skriveopplæringsplanen for Lunner kommune følges opp i alle barnehager. Dette skal øke barnas språkforståelse. Det gjennomføres kartlegging med verktøyet «Alle med» to ganger pr år. Endres fra: Kommunen deltar i satsingen «Trafikksikker kommune». Det utvikles felles tiltak innenfor dette området på barnehagesektoren. Endres til: Kommunen deltar i satsingen «Trafikksikker kommune». Det utvikles felles tiltak innenfor dette området på barnehagesektoren. De ikke-kommunale barnehagene inviteres til å være med. Endres fra: Satsing på språkpedagog til minoritetsspråklige som et lavterskeltilbud. Endres til: Større fokus på tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder. Nye strategier: Kommunen legger til grunn en strategisk utvikling for bemanningstetthet, hvor bemanningen innen 2020 (alternativt tidspunkt for ikrafttredelse av ny lov) skal være på maksimalt 6 barn pr. voksen, I 2018 skal bemanningen være på maksimalt 6,2 barn pr voksen Fokus på kvalitet i barnehagen. Kommunen både som eier og barnehagemyndighet har som ansvar å hjelpe til med utvikling av kvalitet i barnehagene i samsvar med nasjonale føringer. Følgende strategi utgår: Endre organisering for støtteassistenter og spesialpedagogisk hjelp i barnehagene for å få en bedre ressursutnyttelse. Side 6 av 13

2.2 Barnevern Følgende strategi går ut: Sette i verk informasjonstiltak om vold i nære relasjoner overfor kommunens enheter - Bidra til kommunal kompetanseheving om tema på lederkonferanser ol - Gi informasjon om tema i FO to ganger pr år - Gi informasjon til skolene/vo to ganger pr år - Gi informasjon til barnehageansatte to ganger pr år Bemanningen styrkes, særlig i forhold til forebyggende arbeid, tverrfaglig arbeid og tiltaksarbeid Økt antall kompliserte saker betinger styrket bemanning i forhold til dagens nivå. Styrket fokus på forebyggende arbeid i barnevernstjenesten vil på sikt redusere antall barnevernssaker. Ny strategi: Iverksette ulike informasjonstiltak om vold i nære relasjoner og annen omsorgssvikt overfor kommunens enheter. evalueres kontinuerlig og endres ved behov. Informasjonsbehovet varierer og må derfor kartlegges og tilpasses behovet i organisasjonen. Kompetanseoverføringen må også evalueres. Kompetanseoverføring fra barnevern til andre oppveksttjenester har vært grundig beskrevet både som ambisjon og strategi, og oppleves som et mål i nåværende plan. Det foreslås derfor at det tas inn som eget mål og at ambisjoner endres i tråd med dette. Målsetting Ambisjon som utgår Ny Ambisjon Uendret mål: Avdekke omsorgssvikt med særlig vekt på vold i nære relasjoner Nytt mål: Ansatte som arbeider med barn og unge har kompetanse på omsorgssvikt og er trygge på å drøfte og melde dette til barnevernet Informere instanser som jobber med barn og ungdom om konsekvenser av omsorgssvikt, med særlig vekt på vold i nære relasjoner ved å: - Bidra til kommunal kompetanseheving om tema - Gi informasjon om tema i FO to ganger pr år - Gi informasjon til skolene to ganger pr år - Gi informasjon til barnehageansatte to ganger pr år Antallet meldinger som henlegges er lavere enn Kostragruppe 7. Antallet henvendelser i form av anonyme drøftinger og meldinger fra skoler og barnehager øker. Gi rett hjelp i rett tid. Antall meldte saker fra kommunale enheter øker - Klagesaker som får medhold = 0 - Brudd på statlige frister for saksbehandling = 0 - Ventetid fra vedtak er fattet til tiltaket er iverksatt skal være så kort som mulig Statistikk Avvik Årlig rapportering på ventetid innen gruppene førskolebarn, grunnskole og 16-18 år Side 7 av 13

2.1 Helsestasjonstjeneste Følgende strategi går ut: Samarbeid med barnehagene om videreføring av VÅRS-kurs. Etablere et system som sikrer at det gjennomføres VÅRS-kurs i alle barnehager, sørge for at det utdannes kursholdere for VÅRS-kurs og videreutvikle kursene med tanke på barne- og ungdomsskolene. God tilgjengelighet til helsestasjonen og forutsigbarhet på oppfølging Det er personale til stede som svarer i telefonen 8-15 mandag til fredag. Alle brukere blir ved førstegangs kontakt informert muntlig og skriftlig om gjeldende helsestasjonsprogram. Sikre høyt faglig og etisk fokus hos de ansatte Gjennomføre jevnlig gjennomgang av rutiner og sørge for veiledning og relevante kurs Jevnlig vurdere ressursbehov i tjenesten i forhold til innbyggertall og behov, og ha en bred og variert kompetanse som dekker de utfordringene kommunen har Sette særlig fokus på kompetanse om konsekvenser av dårlig psykisk helse i oppveksten Ha god kontakt med legene i kommunen og andre faggrupper i kommunens systemer for å følge opp gravide med psykiske problemer Helsesøstrene har månedlige samarbeidsmøter med jordmor der psykisk helse hos de gravide er i fokus, samt jevnlige samarbeidsmøter med kontor for psykisk helse og barneverntjenesten med blant annet dette som tema. Legesamarbeidet videreutvikles med mål om å få til en mer fast/formell møtearena et par ganger i året. Det gis tilbud om deltakelse i PIS-grupper for elever med skilte foreldre Erfaringer med samtalegrupper for elever i barne- og ungdomsskolen som har skilte foreldre har vist seg å være til god støtte og bidratt til selvhjelp i situasjoner som kan være vanskelige. Ny strategi: Fokus på tidlig intervensjon Helsestasjonsprogrammet og tilbudet på helsestasjonen prioriteres. Implementere rutiner fra prosjektet «Tidlig inn - Med barnet i mente» som tar for seg behandlingslinjer for Gravide, spe- og småbarn i risikosonen, rus og psykiatri. Overføre kunnskapen fra prosjektet til eldre målgrupper, med fokus på tidlig kartlegging og igangsetting av helhetlige og tverrfaglige tiltak. Tilby Vårs kurs og foreldreveiledning. Etablere et system som sikrer at det tilbys Vårs-kurs og foreldreveiledning til småbarnsforeldre med behov for dette. Vektlegge god informasjon om helsestasjonstjenesten, være tilgjengelig for brukerne av tjenesten og gi forutsigbar oppfølging. Gjennomføre helsestasjonsprogrammet med gruppesamtaler på 3. trinn, individuelle helsesirkelsamtaler på 5. og 8.trinn. Være tilgjengelig på skolene faste dager i uka Gjennomføre oppfølgingssamtaler med elever som trenger det. Side 8 av 13

Fokus på etikk og høy faglig standard Gjennomføre jevnlig gjennomgang av rutiner og gjennomføre kollega veiledning og delta på relevante kurs. Det foreslås også endringer i ambisjonene som følge av forslag til endring i strategi. De nye ambisjonene som foreslåes er mer egnet som måleindikatorer. Målsetting uendret: Ambisjon som utgår: Ny Ambisjon: Styrke foreldrerollen gjennom foreldreveiledningstiltaket Trygge foreldre kan Ivareta og styrke barn og unges psykiske helse - Etablere system for å gjennomføre årlige VÅRSkurs i alle barnehager - Gjennomføre ett kurs pr barnehage pr. år - Videreutvikle kurset for barne- og ungdomsskole Gjennomføre: - gruppesamtaler i 3. trinn - individuell helsesirkelsamtale på 5. og 8. trinn - «Alle har en psykisk helse»- programmet på u-trinnet - PIS-programmet på alle skoler > 90 % av foreldrene som deltar på kurs eller mottar individuell foreldreveiledning opplever å ha fått styrket sin foreldrekompetanse. Alle elever som tar kontakt selv, gjennom lærer eller foresatt får tilbud om samtale og oppfølging. 2.7 Voksenopplæringen Eksamensordningen for elever i introduksjonsordningen er endret, og det er derfor nødvendig å gjøre endringer i målsettingen for tjenesten. Målsettingene endres fra Målsetting Ambisjon Målemetode Alle innvandrere registrert i Nasjonalt Introduksjonsregister (NIR) skal ta avsluttende nasjonale norskprøver for fremmedspråklige 70 % skal bestå skriftlig og 90 % muntlig norskprøve 2 eller 3 Gi tilbud om praktiske yrkesrettede kurs i samarbeid med interne/eksterne partnere(eks innen renhold, helse, barnehager, SFO) Etablere et opplegg som sikrer de svakeste(spor 1) et funksjonelt dagligspråk Målsettingene endres til Etablere: - avtaler som sikrer et fast forutsigbart samarbeidssystem - 3 ulike yrkesrettede kurs Bestå den muntlige delen av språkprøve 2 Analyse av resultater av norskprøvene Gjennom årsrapportering Gjennom rapportering til NIR og årsrapportering Side 9 av 13

Målsetting Ambisjon Målemetode Alle elever registrert I NIR fullfører opplæringa og består en en nasjonal norskprøve 70 % av kandidatene skal til enhver tid bestå skriftlig prøve på A2 eller høyere 90 % skal bestå muntlig Analyse av resultater av norskprøvene fra Vox.no/statistikk og Sammenligne med Oppland Gi tilbud om praktiske yrkesrettede kurs i samarbeid med interne/eksterne partnere(eks innen renhold, helse, barnehager, SFO) Etablere et opplegg som sikrer de svakeste et funksjonelt dagligspråk, dvs A2-nivå muntlig prøve på A2 eller høyere Etablere avtaler som sikrer et forutsigbart samarbeid om ulike yrkesrettede kurs Alle elever på spor 1 er i praksis så tidlig som mulig i intro-programmet og hele landet Gjennom årsrapportering Telle antall spor 1- elever i språkpraksis og rapportere start-tidspunkt Nye strategier: Personalet har, og videreutvikler, høy faglig kompetanse. Det skjer gjennom etter- og videreutdanning og deltakelse på kurs og seminarer. Målene for den enkelte, nedfelt i individuell plan, synliggjøres for elevene, slik at de vet hva som kreves for å bestå norskprøvene og kvalifisere til videre utdanning eller arbeid. 2.2 splaner Forklaring til tiltaksplanene: Investeringstiltak vises med beløp per år. Driftstiltak vises med beløp for endring i forhold til foregående år. 2.2.1 Milepælsplan investeringer 2.2.2 splan investering (Beløp i hele kroner) Kode Plan 2016 2017 2018 2019 KOMMENTAR Utrede kapasitetsutvidelse Harestua skole V OP 500 000 K-sak 50/15 Oppgraderingstiltak på skolene er å finne i Kommunedelplan Teknisk. Side 10 av 13

2.2.3 splan drift (Beløp i hele kroner) Ansvar Tjeneste Kode K-sjef oppvekst K-sjef oppvekst 2151 2021 Kutt i rammen til SFO Ekstra naturfagstime Type tiltak 2015 Hele effekten 2016 Hele effekten O Nytt 2016-200 000 F Statsbuds jett 2016 2017 Endring ift 2016 100 000 120 000 2018 Endring ift 2017 2019 Endring ift 2018 kommentar Rammene til SFO er nesten på selvkostnivå. Det er satt av en pott sentralt som skal dekkes assistentutgifter til elever som har rett til SFO i 5. - 7. trinn. Denne potten reduseres fra 550' til 350'. Konsekvensen kan bli at det er satt av for lite midler, som kan føre til at dekningen må tas av grunnskolerammen. Regjeringen foreslår å øke timtallet i grunnskolen med en uketime fra høsten 2016, noe som skal gi en ekstra time med undervisning i naturfag. Tjenesteomr åde barnehage 2011 Barnehage Harestua Arena V Nytt 2016 995 423 2 190 900 4 500 000 Harestua Arena; Forutsetter at modul Eventyrskogen legges ned, og at det høsten 2016 kun åpnes for utvidelse lik en avdeling store barn. Halvårseffekt 2016, helårseffekt 2017, ny utvidelse 2018. Knytter seg store usikkerhetsmomenter til tall og behov. Dette er under forutsetning av at modulvedtak blir stående, og at Harestua Bhg består inntil videre. Tjenesteomr åde barnehage 2011 Nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling i barnehagene, samt andre regelendringer og videreføringer fra 2015. V Statsbuds jett 2016 1 310 000 Gjelder kompensasjon for endringer innen barnehagefeltet: mer fleksibelt opptak/økt kapasitet, endret foreldrebetaling, gratis kjernetid mv. Tjenesteomr åde barnehage 2012 Endring i finansiering av ikke-kommunale barnehager F Statsbuds jett 2016-550 000 Det er fastsatt endringer i finansieringen av de private barnehagene fra 1.1.2016. Bl.a. påslag for pensjon på 13 % av lønnsutgiftene i de kommunale barnehagene, og et differensiert kapitaltilskudd. Det er foreløpig usikkerhet rundt konsekvensen for Lunner kommune, fordi alle detaljene i hvordan regelendringene slår ut ikke er kjent ennå. FO Oppvekst 2321 Styrking av helsestasjon og skolehelsetjeneste n F Statsbuds jett 2016 1 191 000 et vil primært gå til å styrke skolehelsetjenesten, men vil også bidra til et bedre helsetilbud til flyktninger, asylsøkere og arbeidsinnvandrere. FO Oppvekst 2521 Redusert tiltak utenfor hjemmet O Nytt 2016-500 000 SUM - 2 346 423 2 310 900 4 500 000 - Dette tiltaket handler om endret tiltaksbehov i barneverntjenesten. Det er stor sannsynlighet for at endringen faktisk finner sted, og risikoen ansees derfor som liten. Nærmere om tiltaket som gjelder styrking av helsestasjon og skolehelsetjeneste et vil primært gå til å styrke skolehelsetjenesten. Dette vil gi mulighet for økt tilstedeværelsen av helsesøster på alle skoler som vil medføre bedrer tilgjengelighet og oppfølging av elever med psykososiale vansker. Det gir også rom for at to helsesøstre kan gjennomføre grupper sammen, f.eks. skillsmissegrupper. Skilsmisseproblematikk oppgis fra barne- og ungdomspsykiatrien å være en av hovedgrunnene til barn og unges psykiske problemer. Økningen vil også frigjøre helsesøster-ressurser som kan brukes til tiltak overfor barn, unge og deres familier med ulike utfordringer for eksempel deltakelse i Side 11 av 13

oppvekstteam og økt utnyttelse av helsesøstrenes kompetanse på ulike foreldreveiledningsprogrammer. Bedre helsetilbud til flyktninger, asylsøkere og arbeidsinnvandrere. Smittevern blir en større oppgave etter som pågangen fra asylsøkere øker. Mindreårige asylsøkere krever en stor ressurs i form av organisering, smittevern og psykososial oppfølging. Denne finansieres delvis av vertskommunetilskuddet, men med økt ramme vil helsestasjonen kunne øke omfanget, spesielt når det gjelder den psykososiale oppfølgingen. Gjeninnføre tilbud om reisevaksine til befolkningen. VURDERING/DRØFTING: 1. Forhold til gjeldende planverk a. Statlige og regionale planer b. Kommuneplaner i. Kommuneplanens samfunnsdel http://www.lunner.kommune.no/kommuneplanenssamfunnsdel-2013-2024.309051.no.html ii. Kommuneplanens arealdel http://www.lunner.kommune.no/kommuneplanensarealdel-2013-2024.309052.no.html c. Kommunedelplaner http://www.lunner.kommune.no/kommunedelplaner.30151 0.no.html 2. Forholdet til befolkningsutvikling, som satsingsområde i kommunal planstrategi I forslag til rullering av kommunedelplanene er det sett hen til ventet befolkningsutvikling og befolkningsutvikling som satsningsområde. Det foreslås bl.a. midler til igangsetting av stedsutviklingsprosjekt på Roa. 3. Forhold til folkehelse, som satsingsområde i kommunal planstrategi I forslag til rullering av kommunedelplanene, er det sett hen til folkehelse som satsningsområde og tiltak knyttet til fremme av folkehelse er vurdert opp mot andre nødvendige tiltak. Det foreslås bl.a. styrking av helsestasjon og skolehelsetjenesten. 4. Forholdet til næringsutvikling, som satsingsområde i kommunal planstrategi I forslag til rullering av kommunedelplanene, er det sett hen til næringsutvikling som satsningsområde og tiltak knyttet til næringsutvikling er vurdert opp mot andre nødvendige tiltak. Det foreslås bl.a. videreført støtte til Gjøvikregionen Hadeland og Ringerike reiseliv samt Etablererveileder. Side 12 av 13

5. Forhold til trafikksikkerhet, jfr. kommunen som Trafikksikker kommune I forslag til rullering av kommunedelplan teknisk er det et eget avsnitt om trafikksikkerhetstiltak der det foreslås prioritering av disse i tiden som kommer. 6. Personalmessige forhold I forslag til årsbudsjett og økonomiplan, samt i forslag til rullering av kommunedelplan ligger det ikke inn vesentlige kutt som skal medføre nedbemanning. Økonomiplanen indikerer at omstilling av driften kan bli nødvendig i perioden 2017-2019 dersom ikke inntekter eller utgifter endrer seg fra det som er forutsatt. 7. Økonomiske forhold/forhold til budsjett og økonomiplan Denne saken representerer forslag til budsjett og økonomiplan for 2016-2019. Budsjettet for 2016 bygger videre på budsjett 2015. Det foreslås en del nye driftstiltak i økonomiplanperioden. I tillegg er effekter vedr. pensjon, finansposter og frie inntekter forsøkt prognostisert og innarbeidet. Dette gir i sum rom for netto avsetning til fond i 2017, mens kommunen må bruke av tidligere avsetninger/fond i årene 2018 og 2019 for å saldere budsjettet, gitt de forutsetninger som er lagt til grunn for økonomiplanen. Denne virkeligheten vil være en vesentlig del av arbeidet med revisjon av kommunedelplanene i 2016 DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt til behandlende organ: Øvrige dokument: Handlingsprogram 2016-2019 Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær... Sett inn saksopplysninger over denne linja Side 13 av 13