En casepresentasjon - Sett fra utsiden Sånn kan det gjøres Om fantastisk miljøarbeid i Tønsberg Kommune og ikke lenger behov for vedtak etter kap 9. Vegard Henriksen Fagkonsulent ved Glenne regionale senter for autisme
Samarbeid Fylkesmannen i Vestfold Fagråd mellom spesialisthelsetjenestene i gamle helse sør Kap 9 Glenne Regionale senter for autisme Kommunen i Vestfold Noen med 12 k samarbeid. Alle kommuner har en Overordnet faglig ansvarlig vedr kap 9 Habiliteringssenteret i Vestfold
Presentasjon Flyttet til Tønsberg Kommune, sommer 2010, noen måneder før han fylte 18. Tønsberg startet arbeidet med å tilrettelegge bolig og ansette leder. Behov for 2:1 bemanning Har hatt vedtak etter kap9/kap4a i mange år ikke lenger behov for dette Hvilke faktorer har gjort så de har lykkes?
Tilrettelegging av bolig: Bygde om en bolig for rundt 1.000.000kr Badet (250.000) Vandalsikkert Elektrisk ovner- lysbrytere Skole/treningsrom på samme sted som leilighet Treningsrom Uteområdet
Skaffe kompetanse stillings% Grunn utdannelse 100 vernepleier 100 sosionom 100 vernepleier 82,4 sykepleier 76,9 sykepleier 10,5 vernepleier 38 førskolelærer 9,5 vernepleier 77 fysioterapeut 15 grafisk design 31,4 allmenn studieretn. 51,4 allmenn studieretn. 15 grunnskole 76,9 allmenn studieretn. 59 grunnskole 59 allmenn studieretn. 10 allmenn studieretn. 50 Avd led Vernepleier 100 Mt Sosionom 100 Mt Vernepleier 81 Mt Sykepleier 88 Mt Sykepleier 56 Mt Førskolelærer 93 Mt Fysioterapeut 100 Mt Lærer 668 13 Ass Helsesekretær 49 Ass Assistent 27 Ass Assistent 33 Ass Assistent 9 Ass Assistent 83 Ass Assistent 22 Ass Assistent 236 Vikar Mt Vernepleier Vikar Vikar Mt Fag Radiolog Fagarbeider Vikar Ass Assistent Vikar Ass Assistent Vikar Ass Assistent Vikar Ass Assistent Vikar Ass Assistent Vikar Ass Assistent
Samhandling
Mer samhandling På brukers premisser, tar hele tiden hensyn til hva han vil. JA. Komme i posisjon til samhandling ikke grensesetting. Mye og varierte aktiviteter. Sjelden nei/vente. Gjør avtaler: Hvor mange porsjoner vil du spise i dag. 4 små, eller 2 store. Alle initiativ skal man imøtekomme. Gjør alt for å unngå utagering(går på tærna) Ikke tenke konsekvens--- komme i posisjon til å forsterke Hvis han får ødelagt noe, da kaster vi det ikke tenker at han skal lære eller rydde opp eller noe sånt som det.
Enda mer samhandling Alt tilbud på ett sted (arbeid, hjem, fritid) Legg til rette for pårørende samhandling Leder som en del av miljøet
Aktiviteter svømmehall, gymsal, dagtilbud, turdag (hver fredag), filmkveld (hver torsdag popcorn),bålkveld, Gapahuk, trampoline, puslespill, huske, hengekøye, telttur, svømmebasseng i hagen, liten båt med elektrisk motor.m.m.
Mer aktiviteter Ikke gi seg ved mislykket forsøk, prøv igjen og vær kreativ. Langvakter i helgene Fornuftig bruk av penger, betaler for de fleste aktivitetene selv
Ledelse Viktig være tilstede. Har ansvar, være med i diskusjon og bestemme. Alle kan ikke bestemme i starten.. Være kontinuiteten. Viktig at personalet trives (scorer veldig høyt på trivsel). Se personalet og fleksibilitet. Legge til rette for meninger. Fokus på fag (bli mestere i samhandling ikke nødvendigvis kunne definere stimulusoverselektivitet eller nonkontingente forsterkningsprosedyrer)
Hva skal til for å lykkes i samarbeidet mellom bolig og spestjenesten Felles forståelse (gjelde begge nivåer, kommunen må kunne litt av faget og vi må kunne litt om drift i kommunene) Opplæring deltakelse på fagmøter Støtte leder Samarbeid med pårørende. Være tilgjenglig, kjennskap til Det å ikke bli stressa i vanskelige situasjoner
En sjekk fra kurs Hva sier vi om forebygging i kursa våres og har dette sammenheng med å lykkes?
Forebygge Håndtere Miljø tilrettelegging Forenkle situasjoner Relevant samhandling Attraktive aktiviteter Måten instruks blir formidlet. Redusere beskjeder Lære nye ferdigheter Generelle ferdigheter innen valg, sosiale handlinger, problemløsning og kommunikasjon. Behandling Underliggende helseplager Forsterkningsskjemaer Stimulus kontroll Instruks kontroll Medikament justeringer Kontroll over forutgående hendelser. Forstyrre atferdskjeden Stimulus forandring. Unnvikende strategier. Fysisk kontroll Miljøforurensning (støy, lys, mange mennesker m.m.) Diett endringer
Gode bistandsmiljøer Organisasjonstruktur med tydelig ledelse, beslutningsveier, rutiner, gjennomtenkt personalsamensetning og disponering Organisasjonskultur som vektlegger verdier som åpenhet, samarbeid, refleksjon og menneskerettgiheter Opplæring, veiledning og kunnskapsutvikling
Utfordringer: Trusler mot Gode bistandsmiljøer Lite offentlig oppmerkomhet Økonomiske nedskjæringer Faglig utforbakke, mangel på kompetanseutvikling Lite eller ingen forskning Lite satsning i spesialisthelsetjenesten Lite tilsyn og kontroll
Tillitskapendearbeid Tillit Kompetanse Mistillit Inkompetanse Nok tid For lite tid God relasjon Dårlig relasjon Kjente tilstander Uavklarte tilstander Klare målsettinger Uklare målsettinger Samarbeid Motarbeid Systematikk Fleksibel Historie med å lykkes Morsom, raus og variert Usystematikk Rigid Historie med å mislykkes Kjip, gjerrig og kjedelig
Kjennetegn på forebyggende tiltak Kan personen velge og er det muligheter for det? Er det oversiktelig for personen? (dagsplan) Kan personen selv kontrollere/påvirke hva som skal skje? (hvor lenge, med hvem) Finnes det en plan for motivasjon (forsterkningsarrangement) Hvor lenge varer aktiviteter? Hvilken teknologi brukes i innlæring? (instruksmetode) Har man kjennskap til personens kognitive kapasitet? Oversikt over behov, interesser personen har?
Generelle risikofaktorer for utvikling av problematferd: Dårlige levekår Manglende sosial stabilitet / tilknytningsmulighet Fokus på uønsket atferd Inkonsekvente reaksjoner Kompliserte sosiale situasjoner Deprivasjon (tid uten tilgang..) Uheldige modeller Avvisning Lært hjelpeløshet Lett påvirkbar Mestring av stress Oppmerksomhets problemer Uklare forventninger Fravær av gode beskjeder Utvikling av problematferd må forstås i den kontekst personen befinner seg (inkludert historien) (Hill 2002, Moffitt m. fl. 2002)