Handlingsplan mot krenkende atferd Eide skole Hva er krenkende atferd? Positive sosiale relasjoner elevene imellom fører til trivsel og utvikling og er en svært viktig beskyttelsesfaktor i barn og unges liv (Masten, 2007). Når disse relasjonene blir negative, for eksempel ved at det foregår krenkelser og mobbing i elevgruppen, vil de derimot utgjøre en stor risiko for psykiske vansker, redusert læringsutbytte og et negativt utviklingsløp (udir.no,2015). Definisjon på mobbing: En person blir mobbet eller plaget, når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid, blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere andre personer. Dan Olweus 1
Hvordan kan en krenkende atferd se ut? - Verbalt; en person blir truet, hånet eller krenket gjentatte ganger som mottakeren ikke liker å høre. - Fysisk: en person slår, skubber, sparker, klyper eller holder noen fast gjentatte ganger mot noens vilje - Psykisk: en person blir fryst ut/holdes utenfor, utsettes for rykter og bakvaskelser gjentatte ganger, utsatt for negativt kroppsspråk Opplæringslova 1-2- siste ledd: Alle som er knytta til skolen eller lærerbedriftene, skal arbeide for å hindre at elever, lærlinger og lærekandidater kommer til å skade eller blir utsatt for krenkende ord eller handlinger EIDE SKOLE SKAL VÆRE EN MOBBEFRI SKOLE! Vi skal forebygge at barn blir utsatt for mobbing Vi skal ha rutiner som avdekker mobbing Vi skal følge opp mobbeoffer og mobber Vi skal dokumentere og ha tett samarbeid med foresatte når mobbing avdekkes Hvordan unngå mobbing? Personalet ved Eide skole viser varme, interesse og engasjement for alle elevene, og opptrer som tydelige rollemodeller gjennom skolehverdagen. Vi skal ha faste grenser og klare definisjoner av ikke-akseptert adferd. Vi skal ha klare konsekvenser ved regelbrudd i skole og SFO 2
Hvilke forebyggende tiltak har vi mot mobbing på Eide skole? Sosial handlingsplan Trivselsundersøkelse 1.-7.kl. hvert halvår Trivselsundersøkelse skole-hjem Trivselsledere Ordensreglement inne og ute Elevsamtaler hvert halvår Utviklingssamtaler hvert halvår Årshjul: o Høsttur, adventssamling, julefrokost, påskelunsj etc. Det er mitt valg Fadderordning Elevråd Helsesøster Sosiallærer Sosiogram Felleslunch Økt bemanning av synlige vakter (med og uten gul vest) i friminutter Hva gjør vi med en mobbesak? Hva: Når: Ansvar: 1. Ansatte som observerer og fatter mistanke til mobbing, diskriminering og/eller vold melder ifra til kontaktlærer/ledelse. 2. Mobbeoffer og mobber avhøres hver for seg av rektor, fagleder eller 3. Konfrontasjon mellom mobber og mobbeoffer hvor avtaler dokumenteres. 4. Mobberens og mobbeofferets foresatte kontaktes. Evt. møte avtales. Umiddelbart Umiddelbart I løpet av 1 dag konfrontasjon 3 Kontaktlærer/lærer, utevakt og rektor Kontaktlærer, ledelse, Kontaktlærer, ledelse, Rektor
5. Konsekvenser for mobber iverksettes. Konsekvenser kan være: Være inne i friminutt, utelukkelse fra lystbetonte aktiviteter, følge av lærer eller foresatte i friminutt eller på skolevei, alternative fremmøte- og slutt-tider, bortvisning jfr. Opplæringsloven 2-6. Drøfte om andre parter som helsesøster, PPT, politi, barnevern, konfliktråd m.m. skal inn i saken. 7. Nødvendig informasjon skal formidles til alle som har inspeksjon/vakt. 8. Mobber og mobbeoffer følges opp gjennom samtaler 9. Nødvendig dokumentasjon arkiveres i elevmappen jfr. 9a. konfrontasjon konfrontasjon Umiddelbart Ukentlig de første fire uker, deretter minst en gang i måneden. konfrontasjonsmøte, innen 3 dager. Kontaktlærer, ledelse og Kontaktlærer, ledelse og Ledelse Sosiallærer og kontaktlærer Rektor Opplæringslova 9a-1 9a er skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø. Skolen er ansvarlig for forebyggende og indvidrettet arbeid, samt trekke inn råd og utvalg i det psykososiale arbeidet. Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Ved henvendelse fra foresatte vedrørende krenkende atferd, mobbing, diskriminering, rasisme, vold og/eller trakassering av elever skal skolen undersøke saken og evt. fatte enkeltvedtak jfr. 9a hvor tiltak blir skissert. Tiltakene skal trå i kraft umiddelbart. Rektor er ansvarlig for dette. Skolens handlingsplikt ved en mobbesak 9a-3 Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarest undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn. 9a-3 (2) NB! Handlingsplikten gjelder alle ansatte, og ikke bare mobbing, også diskriminering, rasisme og vold. På Eide skole skal den sosiale læreplanen og handlingsplanen mot krenkende atferd forsikre at hver enkelt elev og skolens handlingsplikt er ivaretatt. 4
Hva kan elever gjøre når de fatter mistanke om mobbing? Gi beskjed til utevakt, lærer eller foresatte. Å si ifra er ikke å sladre! Både mobberen og den som blir mobbet trenger hjelp. Hva kan foreldre gjøre? Forebygge: o Gode samtaler med positiv omtale av skolen og skolekamerater o Samarbeid med andre foreldre o Klare grenser og tydelige voksne som tar avstand fra mobbing o Være positive forbilder Tegn å se etter: o Barnet gruer seg til å gå på skolen og sier han/hun er syk uten å være det o Noen barn blir virkelig syke, og kan ha vondt i hodet og mage fordi de gruer seg o Noen går omveier til skolen for å unngå konfrontasjoner o Vil ikke gå ut om ettermiddagen o Skolesaker, klær ol. kan forsvinne/bli ødelagt unormalt ofte o Uforklarlige blåmerker/skader o Plutselig behov for/økt pengebruk o Svakere skoleprestasjoner, dårlig konsentrasjon o Holder seg i nærheten av voksne o Søker yngre lekekamerater o Knytter seg unormalt sterkt til dyr eller ting o Viser tegn til tristhet/depresjon o Endrer sove-/spisevaner o Mister selvtillit o Ny oppfarenhet, aggressivitet, raseriutbrudd Ved mistanke kan foreldre: o Være lyttende, tålmodige og ikke trekke forhastede konklusjoner (Husk at det er forskjell på erting og på mobbing) o Være støttende, se problemet fra barnets perspektiv o Hjelpe barnet og uttrykke sine følelser o Prøve å få frem sannheten uten lange avhør, men følge barnets tempo o Undersøk om barnet ditt selv fremprovoserer mobbing o Spør om barnet har en løsning på problemet o Kontakt barnets kontaktlærer o Ha et tett samarbeid med skole/hjem o Før loggbok, hvem, hva, hvor og når 5
Basisteam Målet er å gi barn og unge som har behov for tjenester fra ulike deler av kommunens hjelpetjenester et best mulig tilbud basert på en helhetlig forståelse av situasjonen. Det er et felles ansvar å gi hjelp og støtte til barn og unge i kommunen. Basisteam skal være forebyggende. Det skal være faste representanter i basisteam: Skolen, PPT, helsesøster, barnevern og politi hvis behov. Rektor innkaller, skriver referat og er møteleder. (Bekymringsmeldinger kan behandles anonymt.) Ved enkeltsaker bør foreldre være med eller eventuelt foreldresamtykke være innhentet. Koordinering og samhandling mellom skole og politi: -Dersom det er straffesak på skolen skal dette anmeldes og behandles av politi. -Er det alvorlig skolesak skal skolen håndtere saken og melde ifra til politiet. - Er det politisak utenfor skolen av interesse for skolen håndterer politiet saken og varsler skolen. Ressursteam Skolen har et eget ressursteam som har til hensikt å ivareta alle elever ved skolen og deres faglige behov. Ressursteam drøfter hvorvidt elever skal ha/opprettholde spesialundervisning hos elever hvor det er mistanke om behov. Ressursteamet består av: PPT, Spes.ped. koordinator og rektor. 6