Forord til 1. utgave Forfatternes takk til 1. utgave Innledning Målsetting... 15

Like dokumenter
HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE.

Tilpasset opplæring. Ne0basert kurs

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Årsplan i Matematikk 7. trinn

Løsninger og vink til oppgaver Naturlige tall og regning Tallteori Utvidelser av tallområdet Algebra Funksjoner 377

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN HØSTEN

Prinsipper for god undervisning. Anne-Gunn Svorkmo Svein Torkildsen Astrid Bondø

Fagplan i matematikk for 9. trinn 2014/15. Faglærer: Terje Tønnessen

Matematikkeksamen i grunnskolen. Norsk matematikkråd Svein Anders Heggem

Årsplan i Matematikk 7. trinn

I følge Kunnskapsløftet er formålet med matematikkfaget å dekke følgende behov: (se s.57)

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN 2018/2019 Læreverk: Multi Lærer: Anita Nordland og Astrid Løland Fløgstad UKE MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING

Velkommen til presentasjon av Multi!

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

HALVÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6. TRINN HØSTEN 2016

Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING»

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN 2015/2016 (høst)

Årsplan i Matematikk 7. trinn

Ønsker å få til: -Elevmedvirkning for å lykkes med egenvurdering differensiering, mestring og progresjon -Utvikle vurdering for læring

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 3.og 4.trinn 2017/18

8. trinn, Høst Jørgen Eide og Christine Steen

Læreplan i Programmering og modellering - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 3.og 4.trinn. Grunnleggende ferdigheter i faget:

Årsplan i matematikk for 8. trinn

ÅRSPLAN matematikk 7.klasse

Matematikk 5., 6. og 7. klasse.

(K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING

timene og hjemme 36 både med og uten digitale verktøy fortløpende Kapittelprøve Arbeidsinnsats i 38 de hele tallene, bruke positive og mindre enn 0

8 årstrinn, Høst Tina Dufke & Arne Christian Ringbsu

Ønsker å få til: -Elevmedvirkning for å lykkes med egenvurdering differensiering, mestring og progresjon -Utvikle vurdering for læring

Tone Dalvang Sørlandet kompetansesenter

INNHOLD. Satsingsområde: Klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06. Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving.

ÅRSPLAN Lærere: Siri Trygsland Solås, Tove Mørkesdal og Ingvild Roll Gimse

Data og statistikk 35

REGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 1.og 2.trinn. Grunnleggende ferdigheter i faget:

Inspirasjon og motivasjon for matematikk

8 årstrinn, vår Christine Steen & Trond Even Wanner

2MMA Matematikk 1, emne 1: Tall, algebra, statistikk og sannsynlighet

Årsplan i matematikk for 10. trinn

Årsplan i matematikk for 5. trinn, skoleåret 2009/2010. Læreverk Abakus 5A og 5B (grunnbøker+oppgavebøker), digitale læringsressurser

Årsplan Matematikk Årstrinn: 5. årstrinn

Årsplan i matematikk 2017/ Trinn

ÅRSPLAN matematikk 7.klasse

Vurdering for og av læring

Årsplan i matematikk ved Blussuvoll skole.

Dette dokumentet viser elementer i Møvig skoles arbeid med den grunnleggende ferdigheten regning og faget matematikk.

Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Arne Hole Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO

Innhold DEL I MATEMATIKK SKOLEFAG OG KULTURARV 21

Forskning om digitalisering - en innledning

Matematikk 7. trinn 2014/2015

LÆREPLAN MATEMATIKK 10.TRINN SKOLEÅRET

Regning som grunnleggende ferdighet Ny GIV! Akershus Praktiske eksempler

Mal for vurderingsbidrag

Læreplanarbeid vurdering - spesialundervisning

Fagfornyelsen - siste innspillsrunde kjerneelementer

Matematikk 7. trinn 2014/2015

Ønsker å få til: -Elevmedvirkning for å lykkes med egenvurdering differensiering, mestring og progresjon -Utvikle vurdering for læring

Se hvordan Hovseter ungdomsskole arbeidet før, under og etter gjennomføring av prøven.

Redegjørelse fra Bjugn kommune på hvordan lovbrudd avdekket ved tilsyn høsten 2015 skal rettes.

L06. Verden er full av matematikk. Intensjonene med den nye læreplanen. Retningslinjer for opplæringen. Fagplanen i matematikk:

Tenk det! Utforsking, forståelse og samarbeid i matematikkundervisningen

Å regne en introduksjon Janne Fauskanger og Reidar Mosvold Referanser... 18

Differensieringens sju grunnleggende kategorier (Dale & Wærness, 2003)

Øystein Nilsen Avdelingsdirektør

ÅRSPLAN MATEMATIKK 6.TRINN 2016/2017. Høst 2016

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner ) - Felles tavleundervisning

Foreldremøte 13.september 2017

ÅRSPLAN I MATEMATIKK TRINN

2MA25 Matematikk. Emnets navn: Matematikk Emnekode: 2MA25 Studiepoeng: 30 Semester: Høst / Vår Språk: Norsk 1 / 7

Tavleundervisning Læresamtale Individuelt arbeid Arbeid med læringspartner Spill Begrepskart Omvendt undervisning

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 3. TRINN HØSTEN 2013 Læreverk: Multi Faglærer: Astrid Løland Fløgstad MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING Data og statistikk

Årsplan i matematikk 2016/2017

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i Matematikk for 9. trinn 2015/16. TID TEMA KOMPETANSEMÅL Eleven skal kunne:

MATEMATISK KOMPETANSE PRINSIPPER FOR EFFEKTIV UNDERVISNING

«For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører


Den gode matematikkundervisning

Dagens tall i mange varianter

2MA Matematikk: Emne 3

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 7. TRINN, SKOLEÅRET

Tenk det! Utforsking, forståelse og samarbeid i matematikkundervisningen

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner ) - Felles tavleundervisning

2MA Matematikk: Emne 3

Bruk av nettressurser i utvikling av matematikkundervisning. Seminar Realfagskommuner Pulje 1, 26. september 2016

Gje meg eit tresifra. Hvordan skal jeg regne, lærer? 1. Arbeide både praktisk og teoretisk. Retningslinjer for undervisningen

L06. Den gode matematikkundervisning. - hva er det? Hvordan bli en motiverende lærer? Intensjonene med den nye læreplanen

ÅRSPLAN MATEMATIKK 6.TRINN 2019/2020. Høst 2019

Skriftlig eksamen Matematikk Janneke Tangen

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT?

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8.trinn FAG: Matematikk

Fagplan for matematikk 1MU (30 studiepoeng) kompetanse for kvalitet

Kunnskapsløftet og vurdering

Årsplan Matematikk Årstrinn: 5. årstrinn

LOKAL LÆREPLAN Vestre Jakobeslv FAG: Norsk 8. klasse

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Virksomhetsplan. Ringebu skole

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner ) - Felles tavleundervisning

MAM Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning. Realfagskonferansen Trondheim,

Transkript:

Innhold 5 Forord til 1. utgave... 11 Forfatternes takk til 1. utgave... 13 Forord til 2. utgave... 14 Innledning... 15 Målsetting... 15 Kapittel 1 Læreplanen og de grunnleggende ferdighetene i matematikkfaget.. 17 Et kort historisk tilbakeblikk på læreplaner... 17 LK06... 19 Utviklingen av matematikkfaget i læreplanene... 20 R94... 21 L97... 21 LK06... 21 LK06, revidert utgave... 22 Matematikkompetanse... 22 Kompetansemål... 23 De grunnleggende ferdighetene... 25 Den grunnleggende ferdigheten å kunne lese... 25 Muntlige ferdigheter... 31 Den grunnleggende ferdigheten å kunne skrive... 37 Den grunnleggende ferdigheten å kunne regne... 40 Digitale ferdigheter... 41 Kapittel 2 Problemløsing... 47 Problemløsing i læreplanene... 47 Teoretisk bakgrunn... 48 Problemløsing til daglig i klasserommet... 53

6 Innhold Problemløsing som innledende arbeidsmåte ved introduksjon til nye temaer... 53 Eksempel fra betinget sannsynlighet... 54 Eksempel med areal og andregradslikning... 55 Betydningen av problemløsing som arbeidsmetode... 58 Kapittel 3 Problembasert læring: PBL... 60 Hva er PBL?... 61 Arbeid med problemløsing... 61 Utvikling av selvstyrt læring... 61 Gruppearbeid... 61 PBLs sju faser... 62 Lærerrollen i PBL... 63 Vurdering av PBL-arbeidet... 63 Arbeidsprosessen... 63 Muntlig framføring... 64 Skriftlig framstilling... 64 Hva kjennetegner PBL-oppgaver?... 64 Hvordan har elevene løst denne oppgaven?... 65 Betraktninger rundt bruk av PBL i opplæringen... 72 Kapittel 4 Lek, spill og bruk av konkreter i undervisningen... 73 Hvordan bruke konkretene i undervisningen?... 74 Oppsummering av bruk av lek og konkreter i undervisningen... 81 Kapittel 5 Tren Tanken (TT)... 82 Hva er Tren Tanken?... 82 Eksempler på Tren Tanken i matematikk... 83 Arbeid med begreper... 83 Å knytte begreper til grafer... 84 Hvilken figur skal ut?... 85 Å finne riktig rekkefølge... 88 Oppsummering av Tren Tanken-metodikken... 89 Forslag til løsning i eksempel 2... 89 Flere oppgaver... 89

Innhold 7 Kapittel 6 Undring... 92 Hvor finner vi undring i matematikken?... 92 Hva er undring?... 93 Undringsoppgave: Hvor mange klosser?... 94 Benevning i addisjon og multiplikasjon... 96 Blandet tall... 97 Måleenhet... 99 Å regne om mellom enheter... 101 Tabell... 102 Måleenheter i areal... 103 Algebra... 105 Areal og omkrets... 107 Parallellogram... 107 Oppsummering... 109 Kapittel 7 Muntlig kommunikasjon i matematikkundervisningen... 110 Eksempler på hvordan vi kan bruke samtale og diskusjon i matematikkundervisningen... 111 Eksempler på problemstillinger som klassen kan drøfte i etterkant... 113 Hvilken betydning har den muntlige drøftingen i gruppene?.. 115 Matematiske samtaler... 117 Oppsummering... 118 Kapittel 8 Tavleundervisning... 120 Hva er tavleundervisning?... 120 Utvikling av tavler... 121 Presentasjon av ulike måter å bruke tavle på... 121 Eksempel 1) Induktiv metode... 121 Eksempel 2) Elevene settes gradvis inn i problemstillingen og diskuterer parvis framgangsmåten... 124 Eksempel 3) Lærer gjennomfører et resonnement på tavla. Elevene skal gjenskape det og drøfte resonnementet... 128 Eksempel 4) Tavla som hjelpemiddel under konkurranse og lek. 129 Eksempel 5) Geometrisk konstruksjon... 130 Tavleundervisning oppsummering... 132

8 Innhold Kapittel 9 Ferdighetstrening... 133 På hvilke måter kan og bør vi trene ferdigheter i grunnskolen og videregående skole?... 134 Tester og oppgaver på nett... 135 Oppsummering... 136 Kapittel 10 Hoderegning... 137 Hva er hoderegning?... 138 Hvorfor hoderegning?... 138 Et eksempel som viser hoderegningens betydning gjennom det 13-årige skoleløpet... 141 2. trinn... 141 4. trinn... 143 7. trinn... 144 10. trinn og vg1... 144 Oversikt over noen hoderegningsteknikker... 146 Hoderegning i forbindelse med prosentregning... 148 Mer avanserte teknikker for multiplikasjon... 149 Kapittel 11 IKT i matematikk... 150 IKT i pedagogiske spill... 150 Hva er det som gjør dataspill så spennende?... 151 Hvordan kan erfaringer fra dataspill og barns lek være med på å forbedre undervisningen?... 153 Hvorfor brukes ikke utforskende metoder og problemløsingsmetoder hyppigere i undervisningen?... 154 Vår erfaring med IKT og bruk av utforskende metoder... 155 Innføring av nye regler og formler... 155 Problemløsing underveis i arbeidet med begrepsinnlæringen.. 156 Et nytt eksempel... 158 Eksempler på utforskende metoder ved bruk av ulike programmer på datamaskin... 160 Oppsummering... 167

Innhold 9 Kapittel 12 Tilpasset opplæring... 168 Innledning og historisk overblikk... 168 Historikk... 168 Tilpasset opplæring i opplæringsloven og dagens læreplan... 169 Differensieringsprinsipp 1 Elevens evner og læreforutsetninger.. 170 Tiltak 1) Diagnostisk undervisning... 170 Differensieringsprinsipp 2 Læreplanmål og arbeidsplan... 171 Tiltak 2) Gi elevene mulighet for ulik grad av måloppnåelse... 171 Arbeidsplaner... 174 Differensieringsprinsipp 3 Nivå og tempo... 174 Tiltak 3) Gi elevene differensiering på ulikt nivå... 174 Tiltak 4) Gi elevene differensiering med tanke på tempo... 176 Differensieringsprinsipp 4 Organiseringen av skoledagen... 177 Tiltak 5) Legge opp en timeplan med tanke på mulighet for organisatorisk differensiering... 177 Tiltak 6) Dobbel- eller trippeltimer vil lettere kunne gi variert undervisning enn enkelttimer... 177 Differensieringsprinsipp 5 Læringsarena og læremidler... 186 Tiltak 7) Varier mellom ulike læremidler og læringsstiler... 186 Tiltak 8) Variasjon mellom ulike læringsarenaer... 188 Differensieringsprinsipp 6 Arbeidsmåter og metoder... 191 Tiltak 9) Tilpasning av undervisningen til holistiske og analytiske elever... 191 Tiltak 10) Bruk av åpne og rike oppgaver for å fremme tilpasset opplæring i sammenholdte klasser... 192 Tiltak 11) Tilpasning av undervisning og oppgaver til elevenes interesser... 196 Tiltak 12) Ta utgangspunkt i elevenes språk... 197 Differensieringsprinsipp 7 Vurdering... 199 Tiltak 13) Vurderingen skal gi læringsmotivasjon... 199 Tiltak 14) Vurderingen skal bidra til at eleven skal lære seg hva som skal læres... 200 Tiltak 15) Vurderingen skal bidra til at eleven lærer seg selv å kjenne med hensyn til strategier for læring og effektivitet i læringen... 200 Oppsummering av kapitlet om tilpasset opplæring... 201

10 Innhold Kapittel 13 Vurdering... 203 Innledning... 203 Hva er hensikten med vurdering?... 204 Begreper og opplæringsloven... 204 Begreper... 204 Opplæringsloven med forskrift... 205 Sluttvurdering... 205 Grunnskolen... 205 Videregående skole... 207 Underveisvurdering... 208 Kapittel 14 Ideer til hvordan man kan lage oppgaver i matematikk... 215 Forslag til ulike måter å lage oppgaver på... 217 Oppbygging av oppgaver med utgangspunkt i ønsket svar... 217 Oppgaver hentet fra dagliglivet... 220 Refleksjon... 226 Kapittel 15 Ressurser for matematikklærere... 227 Sentrale instanser... 227 Organisasjoner... 227 Nettsider... 228 Næringsliv... 228 Foreldre og foresatte... 229 Oversikt over tester og prøver på nasjonalt nivå... 229 Nasjonale prøver i regning... 229 Kartleggingsprøver for 1. 3. trinn... 229 Kartlegging av talloppfatning 1. 10. trinn... 229 M-prøvene... 230 Litteratur... 231 Nettsteder... 236