Spisevansker hos barn med autismespekterforstyrrelser Mari Østgaard 15.10.18
AGENDA Vansker barn med ASF kan ha og hvordan dette påvirker blant annet spising. Ulike tiltak i arbeid med barn med ASF og selektive spisevansker. Praktiske utfordringer.
Autismespekterforstyrrelse (ASF) En gjennomgripende utviklingsforstyrrelse som defineres ved kvalitative avvik i utvikling av evnen til gjensidig sosial interaksjon og kommunikasjon samt forekomst av begrenset, stereotypt og repetitiv repertoar av interesser og aktiviteter. Spisevansker forekomst: 46-89% Vanlige utfordringer med henhold til mat: spiser selektivt, reagerer på konsistens. spiser karbohydratrik mat, lite frukt og grønnsaker.
Vansker barn med ASF kan ha Rigiditet/begrenset reportoar ting må være på bestemte måter, også mat. Generaliseringsvansker: spiser for eksempel ulike ting på ulike steder, med ulike personer. En del barn med autisme har også en utviklingshemming. Enkelte kan også ha en forsinket motorisk utvikling.
Vansker barn med ASF kan ha Sensorisk over/under sensitivitet - vansker med fortolkning av sensoriske inntrykk. Nedsatt evne til imitasjon - drar ikke nytte av modeller, imitasjon kan være ubehagelig. Ikke, lite eller avvikende språk.
Tiltak i arbeidet med barn med ASF og spisevansker 1. Kartlegginger 2. Måltidsrytme 3. Tilrettelegging i måltid 4. Stimulusfadingprosedyrer 5. Mattrening, gradvis desensitivisering 6. Kurs og opplæring til foreldre og nærpersoner
Tiltak i arbeidet med barn med ASF og spisevansker 1. Kartlegginger 2. Måltidsrytme 3. Tilrettelegging i måltid 4. Stimulusfadingprosedyrer 5. Mattrening, gradvis desensitivisering 6. Kurs og opplæring til foreldre og nærpersoner
Kartlegging Medisinsk kartlegging Kartlegging av hvilke matvarer barnet spiser og har spist, hvem spiser barnet med, hvor. Inntaksregistering hjemme og i barnehagen Filming av måltider Lengde på måltid
Sted Klokke slett Spist/drukket (også hva barnet fått tilbud om men ikke villet ha) Med hvem Hjemme 07:00 1 brødskive med smør, 2 slurker melk, ½ dl. havrefras Mamma Bhg 11:00 1/2 brødskive med smør, 1,5 dl. vann Siv
Klokkeslett Spiser/drikker, tilbud om mat Hvem (voksne, andre barn etc.) Hvor ved bordet, på fast plass, i annet rom, foran tv) Hvordan (spiser selv/blir matet, har Ipad på bordet, drikker fra kopp eller flaske etc.) Andre beskrivelser av situasjonen (vil ha en dør lukket, mamma må sitte på fast plass etc.) 07:00 Brødskive med smør, 1 dl melk, ½ dl havrefras Mamma, storesøster Sitter ved siden av mamma på fast plass Drikker melken og spiser havrefras selv, mates med brødbiter Drikker melk fra kopp med blå tut 11:00 1brødskive med smør, 1,5 dl. vann Siv, tre barn Sitter ved lille bordet på eget rom på fast plass Spiser selv. Drikker selv fra kopp med tut Dør til avdelingen er lukket
Tiltak i arbeidet med barn med ASF og spisevansker 1. Kartlegginger 2. Måltidsrytme 3. Tilrettelegging i måltid 4. Stimulusfadingprosedyrer 5. Mattrening, gradvis desensitivisering 6. Kurs og opplæring til foreldre og nærpersoner
Måltidsrytme Aktivisering mellom måltider Måltider kan ses som en aktivitet. Visuelle hjelpemidler Visualiserer tid og hva som skal skje. Gir oversikt og kan bidra til å gjøre overgangssituasjoner lettere.
Eksempel på oversikt over aktiviteter i filofaks eller perm
Eksempel på dagsplan med bilder av flere aktiviteter etter hverandre
Eksempel på ukeplan Kapellveien habiiteringssenter
Bilder for å velge mat
Tiltak i arbeidet med barn med ASF og spisevansker 1. Kartlegginger 2. Måltidsrytme 3. Tilrettelegging i måltid 4. Stimulusfadingprosedyrer 5. Mattrening, gradvis desensitivisering 6. Kurs og opplæring til foreldre og nærpersoner
3. Tilrettelegging i måltid Unngå ventesituasjoner ha alt ferdig når barnet kommer til bordet. Måltidssituasjonen: Stol, sittestilling, bestikk, flaske/kopp, lyder, hjelpebehov, porsjonsstørrelse osv. Sensoriske inntrykk, for eksempel lukt og auditive inntrykk. Unngå mas, press og tvang. Tilby mat barnet liker og mestrer å spise.
Tiltak i arbeidet med barn med ASF og spisevansker 1. Kartlegginger 2. Måltidsrytme 3. Tilrettelegging i måltid 4. Stimulusfadingprosedyrer 5. Mattrening, gradvis desensitivisering 6. Kurs og opplæring til foreldre og nærpersoner
4. Stimulusfadingprosedyrer Gradvis tilføring eller fjerning av stimuli som farge, størrelse (en om gangen) 10% Eksempler: Utvanning av melk Melk med O`boy til melk Konsistens Fra flaske, til kopp med tut, til kopp Spise sammen med flere andre Spise sammen med ulike voksne Ny mat sammen med akseptert mat Gradvis større posjoner Man bør være varsom med stimulusfadingprosedyrer da man endrer på allerede akseptert mat og drikke og potensielt kan miste en akseptert matvare.
Tiltak i arbeidet med barn med ASF og spisevansker 1. Kartlegginger 2. Måltidsrytme 3. Tilrettelegging i måltid 4. Stimulusfadingprosedyrer 5. Mattrening, gradvis desensitivisering 6. Kurs og opplæring til foreldre og nærpersoner
5. Mattrening/gradvis desensitivisering For å finne nye matvarer barnet kan spise/drikke Presentasjon av nye eller tidligere aksepterte matvarer/drikke Gjøres i eller utenom måltider, gjerne i allerede etablerte, strukturerte opplæringsøkter med forsterkere, gjerne flere ganger daglig Matvarene overføres til måltid på avdeling, hjem Forsterkere fades ut Sensorisk tilvenning
Tiltak i arbeidet med barn med ASF og spisevansker 1. Kartlegginger 2. Måltidsrytme 3. Tilrettelegging i måltid 4. Stimulusfadingprosedyrer 5. Mattrening, gradvis desensitivisering 6. Kurs og opplæring til foreldre og nærpersoner
6. Kurs/opplæring til foreldre og nærpersoner Kursing, veiledning, rådgivning til foreldre og nærpersoner.
Praktiske utfordringer Spisevanskene er en av flere kompliserte utfordringer rundt barnet. Hyppighet av veiledning. Samkjøring av tiltak mellom nærpersoner. Generalisering - overføring av matvarer barnehage-hjem, hjem-barnehage. Bør jobbes med, men vår erfaring er at det tar tid og går langsomt.
Takk for meg! mari.ostgaard@kapellveien.no
Referanser Ahearn, W.H. (2001). Why does my son only eat macaroni and cheese?: Dealing with feeding problems in children with autism. In C. Maurice, R. Foxx, & G. Green (Eds.) Making a Difference: Behavioral Intervention for Autism. Austin, TX: Pro-ed Angell, A. (2010). Selective Eaters and Tactile Sensitivity. Infant, Cild, & Adolescent Nutrition, Vol. 2,(5) Bandini, L.G. et al. (2017). Changes in Food Selectivity in Children with Autism Spectrum Disorders. Journal og Autism and Developmental Disorders, 47:439-446 Curtin, C et al. (2014). Obesity in Children with Autism Spectrum Disorders. Harvard Review of Psychiatry, 22(2):93-103 Gray, H.L. & Chiang, H. (2017). Brief report: Mealtime Behaviors og Chinese American Children with Autism Spectrum Disorder. Journal of Autism and Developmental Disorders 47:892-897 Hendy et al. (2009). Parent mealtime Action Scale Koegel, R.I et al. (2012). Using Individualized Reinforcers and Hierarchical Exposure ti Increase Food Flexibility in Children with Autism Spectrum Disorders. Journal of Autism and Developmental Disorders, 42: 1574-1581. Kolacz,J et al. (2018). Evaluating Sensory Processing in Fragile X Syndrome: BBCSS, Journal of Autism and Developmental Disorders 48:2187-2202 Ledford, J.R & Gast, D.L. (2006). Feeding Problems in Children With Autism Spectrum Disorders: A Review. Focus on autism and other developmental disabilities, Volum 21, 3:153-166 Liem, T.C et al. (2018). Sensory Sensitivity and Food Selectivity in Children with Autism Spectrum Disorder. Journal og Autism and Developmental Disorders, 48:583-591 Lukens & Linscheid (2008). Brief Autism Mealtime Behaviour Inventory
Referanser Matson, J.L.& Fodstad, J.C. (2009). The treatment of food selectivity and other feeding problems in children with autism spectrum disorders. Researsch in Autism Spectrum Disorders, Vol 3,(2):455-461 Mari-Bauset, S. (2014). Food selectivity in autism spectrum disorders. A systematic rewiew. Journal of Child Neurology Vol. 29(11):1554-1561 Mueller, M.M. et al. (2004). Increasing variety of foods consumed by blending nonprefferred foods into preffered foods. Journal of applied behavioral analysis, 37:159-170 Nandon, G. et al (2011). Association of Sensory Processing and Eating Problems in Children with Autism Spectrum Disorders. Autism Research and Treatment Schiørbeck, H. (2014). Bare normalt kresen, eller er det noe mer enn det? Knappen Nytt Nr 1 Sharp, W. G. et al. (2013). Feeding Problems and Nutritient Intake in Children with Autism Spectrum Disorders: A Meta-Analysis and Comprehensive Rewiew of Litterature. Journal og Autism and Developmental Disorders 43: 2159-2173 Shore, B.A et al. (1998). Use of texture fading in the treatment og food selectivity. Journal of applied behavioral analysis, 31: 621-633 Thullen, M & Bonsall, A (2017). Co-Parenting Quality, Parenting Stress, and Feeding Challanges in Families with Child Diagnosed with Autism Spectrum Disorder..Journal of Autism and Developmental Disorders 47: 878-886