EDACS Eating and Drinking Ability Classification Scale
|
|
- Tor Lindberg
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 EDACS Eating and Drinking Ability Classification Scale Helle Schiørbeck Nasjonal kompetansetjeneste for habilitering av barn med spise- og ernæringsvansker OUS- Rikshospitalet
2 Klassifikasjon av funksjonsnivå ved CP CFCS (Communication Function Classification System) GMFCS E&R (Gross Motor Function Classification System Extended and Revised) MACS (Manual Ability Classification System) EDACS (Eating and Drincing Ability Classification System) CP COG Oppfølgingsprogram/protokoll, kognisjon i CPOP
3 Spiseutvikling og spisevansker
4 Spisevansker i barndom definisjon ikke diagnose 1. Barn som spiser for lite (bl.a. failure to thrive, nedsatt appetitt, vegring) 2. Barn som ikke mestrer de konsistenser på maten som forventes ut fra alder (Bl.a. barn med munnog svelgmotoriske vansker, forsinket eller avvikende spiseutvikling). 3. Barn som er vedvarende kresne med et svært ensidig kosthold, og et vanskelig forhold til nye matvarer ( særspisere, selektivt kosthold) Basert på definisjonen til Jo Douglas (2000)
5 Spisevansker ved CP I hovedsak relatert til nedsatt munn- og svelgmotorisk funksjon Grovmotorikk, som påvirker bolstabilitet, hodekontroll mm Finmotorisk kontroll, gripe og føre mat til munnen. Magnus Dahlseng m fl (2012): 21% totalt avhengig av assistanse i måltider. 14 % hadde gastrostomi. 20 % hadde vekt og/eller lengde -2 SD under gj.snitt (Zskåre). GMFCS V og IV størst vansker (Quadriplegi og ataksi) Men også ved lettere avvik, de øvrige nivåene
6 1 Respirasjon Munnmotorikk og svelging Fundamentale og vitale aktiviteter Pusting og spising nært knyttet sammen Kompleks nevromuskulær kontroll Koordinering av pust, sug og svelg 2 Hode- og bolkontroll 3 Spising
7 Homunculus urses/bio210/chap12/210_figure_12_07_la beled.jpg
8 Spising Moden svelging: oralforberedende -oral pharyngeal øsofageal
9 Vi spiser ikke bare med munnen. Måltidet begynner med sanseopplevelser Lukt. Hvordan maten ser ut.. før vi putter i munnen, smaker, tygger, svelger og fordøyer. Prosessen slutter når vi..
10 Hva påvirker spising? Nevrologisk/motorisk funksjon - Munnmotorikk - Svelgefunksjon - Grovmotorikk, sittestilling - Finmotorikk, øye-hånd koordinasjon Diagnose. Medisinske faktorer - Allmenntilstand - Medisiner: bivirkninger som påvirker spising/matlyst - Mage-/tarmproblemer (som dysmotilitet, reflux, forstoppelse) - Respirasjon - Syn, hørsel, tannstatus - Sjeldne syndromer, misdannelser - Epilepsi, smerter, spastisitet Psykososiale faktorer - Erfaringer med spising og måltider - Atferd, samhandling og sosiale faktorer - Emosjonell tilpasning - Overfølsomhet for spesifikke stimuli (lukt, smak, berøring) Maten som tilbys - Konsistens -Temperatur - Lukt og smak - Utseende Barnets utviklingsnivå - Spiseutvikling - Motorisk utvikling - Kognitiv utvikling - Sosial utvikling
11 Eating and Drinking Ability Classification Scale (EDACS) Sellers D, Mandy A, Pennington L, Hankins M and Morris C (2014).
12 EDACS - formål (og avgrensning) 1. Klassifisere hvordan personer med CP spiser og drikker i hverdagen ut fra 5 funksjonsnivå, som er operasjonalisert gjennom beskrivelse av ferdigheter. 2. Beskriver forutsetninger for å spise og drikke, hovedvekt på oralmotoriske og sensoriske funksjoner. 3. Skalaen som de 5 nivåene representerer er ordinal; det er ikke en fast skala, med lik avstand mellom nivåene. Personer med CP vil ikke fordele seg likt på tvers av nivåene. 4. EDACS er ikke et klinisk kartleggingsverktøy, eller en test. Det favner ikke over alle funksjoner som påvirker spising/drikke. 5. Beregnet på personer med CP fra 3 års alder.
13 Diane Sellers et al., 2014 Utviklet i samarbeid mellom personer med CP, deres familier, og et utvalg fagpersoner fra flere land, som har markert seg i arbeidet med CP Utsagn om funksjon er evaluert i flere omganger til et gjenstående utvalg med størst grad av enighet Innholdsvaliditet og reliabilitet sikret gjennom fremgangsmåten
14 EDACS - bakgrunn 1. Klassifiserer vanlige, ikke optimale, prestasjoner. 2. Andre forhold påvirker hvordan man spiser og drikker: grovmotorisk funksjon, støtte/stabilitet og posisjonering, situasjonsvariabler som hvem man evt. får hjelp/assistanse av, allmenntilstand m.fl.. 3. Videre må følgende tas i betraktning: kognitivt funksjonsnivå, epilepsi, medisiner, smerter/ubehag, sanseopplevelser, forstyrrelser fra GI-tractus (GØR, obstipasjon mm).
15 1. EDACS - Kjernebegrep 1. Sikkerhet refererer til risiko for feilsvelging og aspirasjon forbundet med å spise og drikke. 2. Effektivitet refererer til hvor lang tid og hvilken innsats som er nødvendig for å spise eller drikke. 3. Feilsvelging forekommer når en matbit setter seg fast i luftveiene. 4. Aspirasjon inntreffer når mat eller væske kommer ned i lungene; dette kan ha sammenheng med begrensninger i koordinering av pust og svelging, kontroll over mat eller væske i munnen eller nedsatt svelgerefleks.
16 2. EDACS - Brukerveiledning 1. Gjennomføre vurderingen sammen med noen som kjenner personen godt. 2. Velge det nivået som beskriver personens generelle ferdigheter. 3. Noen funksjoner er det vanskelig å observere (f.eks. svelgefunksjon), og samarbeid med fagperson som kjenner forutsetningene for trygg og effektiv spising/drikke vil være nødvendig. 4. I grensetilfeller skal det nivået i EDACS som beskriver største grad av begrensninger velges. 5. Forskjellig grad av assistanse vil være nødvendig når man spiser eller drikker avhengig av alder og evner. EDACSnivået som tilkjennes et individ suppleres med en indikasjon på om individet er Uavhengig, har Behov for Assistanse, eller er er Fullstendig Avhengig.
17 3. EDACS - definisjoner Alderstilpassede konsistenser refererer til konsistens på mat som typisk gis til en bestemt aldersgruppe Aspirasjon defineres som at mat eller væske kommer ned i luftveiene eller lungene under stemmebåndene. Endring i pust kan bli merkbart mens personen spiser eller drikker, noe som kan tyde på vansker med å fjerne mat eller væske fra luftveier og svelg. Feilsvelging er en delvis eller fullstendig blokkering av luftveiene. Konsistens på væske refererer til hvor tykk- eller tynn en væske er. Matens konsistens påvirker hvor lett det er å spise noe. Forskjellige matvarer har en rekke kvaliteter som forutsetter forskjellig grad av anstrengelse, styrke og koordinasjon for å spises.
18 GENERELLE OVERSIKTER Nivå I Nivå II Nivå III Nivå IV Nivå V Spiser og drikker trygt og effektivt. Spiser og drikker trygt men med noen begrensninger i effektivitet. Spiser og drikker med noen begrensninger i trygghet; det kan være begrensninger i effektivitet. Spiser og drikker med betydelige begrensninger i trygghet. Ikke i stand til å spise eller drikke trygt ernæring gjennom sonde må vurderes for å gi ernæring.
19 EDACS - identifiseringskart Kan personen bite av og tygge mat med harde klumper uten risiko for feilsvelging JA Kan personen svelge mat og drikke uten risiko for aspirasjon NEI Kan risiko for aspirasjon begrenses og således forhindre skadevirkninger JA Kan personen spise et måltid innenfor samme tidsrom som jevnaldrende NEI Nivå III JA Nivå IV NEI Nivå V JA NEI Nivå I Nivå II
20 Beovsgradering - assistanse Uavhengig (U) indikerer at et individ er i stand til å føre mat og drikke til munnen uten noen hjelp. Det forutsettes ikke at individer er i stand til å bearbeide maten til rett konsistens for å spise og drikke trygt og/eller effektivt. Det forutsettes heller ikke at individer er i stand til å sitte selvstendig. Behov for Assistanse (BA) indikerer at et individ trenger hjelp til å føre mat og drikke til munnen, enten fra en annen person eller ved hjelp av tilpassede hjelpemidler. Fullstendig avhengig (FA) indikerer at et individ er helt avhengig av en annen for å føre mat og drikke til munnen.
21 SPISEVANSKER Hvem skal hjelpe meg? Er det du? Eller du? Eller du?
22 Ja, hvem.? I CPRN! (Guro Andersen, SiV) CPOP? Hvem skal være ansvarlig for å gjennomføre EDACS? Hvilke faggrupper? Hvor ofte, ved hvilken alder? Evaluering av metoden? Hvordan skal resultatet implementeres i klinikk? Videre utredning Tiltak Hva med andre forhold som påvirker spiseutvikling; kartlegging og tiltak?
23 Hva kan barnet spise, tilpasset alder? Barn spiser aldri i forhold til alder, kun ut fra individuelle funksjonsforutsetninger; motorisk kontroll og erfaring, sensorisk tilvenning og smaker de har lært å like! Hvordan lære å spise mat med klumper? Klumper utfordrer følesansen i munnen og er knyttet opp mot barnets opplevelse av å ha kontroll over maten. Engstelse og tidligere opplevelser av ubehag utfordrer prosessen. Gradvis tilvenning viktig. Husk konsistenstilpasning! TTT!
24 SPISEVANSKER Hvem skal hjelpe meg? Er det du? Eller du? Eller du?
25 Referanse: Sellers D, Mandy A, Pennington L, Hankins M and Morris C (2014). Development and reliability of a system to classify the eating and drinking ability of people with cerebral palsy. Developmental Medicine & Child Neurology, 56: doi: /dmcn Oversettelse: EDACS er oversatt til norsk i et samarbeid mellom Nasjonal kompetansetjeneste for habilitering av barn med spise- og ernæringsvansker, OUS-Rikshospitalet ved psykologspesialist Helle Schiørbeck, klinisk ernæringsfysiolog Susan Sødal og Cerebral pareseregisteret i Norge (CPRN), Sykehuset i Vestfold ved Guro L. Andersen, MD, PhD og Sandra Julsen Hollung, MSc.
Spisevansker hos barn Hvorfor får noen nesesonde/peg?
Spisevansker hos barn Hvorfor får noen nesesonde/peg? Dr. med. Ingrid B. Helland Kompetansesenter for barn med spise- og ernæringsvansker. Barneavdeling for nevrofag Fundamentale og vitale aktiviteter
DetaljerBasiskurs 21. august 2015
Basiskurs 21. august 2015 Nasjonal kompetansetjeneste for habilitering av barn med spise- og ernæringsvansker Spiseteamet Barneavdeling for nevrofag, Rikshospitalet Spiseutvikling går det av seg selv?
DetaljerEDACS EATING AND DRINKING ABILITY CLASSIFICATION SYSTEM KLASSIFIKASJONSSYSTEM FOR SPISE- OG DRIKKEFUNKSJON
EDACS EATING AND DRINKING ABILITY CLASSIFICATION SYSTEM KLASSIFIKASJONSSYSTEM FOR SPISE- OG DRIKKEFUNKSJON HENSIKT Hensikten med Klassifikasjonssystem for spise- og drikkefunksjon (EDACS) er å klassifisere
DetaljerKartlegging av behandlingstilbud for barn med spisevansker 2013-2014. Nasjonal kompetansetjeneste for barnehabilitering Spising/ernæring
Kartlegging av behandlingstilbud for barn med spisevansker 2013-2014 Nasjonal kompetansetjeneste for barnehabilitering Spising/ernæring Vi ville kartlegge Hvilke helseforetak har behandlingstilbud Diagnosegrupper
DetaljerTverrfaglighet, utredning og behandling; en utfordrende prosess. Basiskurs Oslo 2018 Psykologspesialist Helle Schiørbeck OUS-Rikshospitalet
Tverrfaglighet, utredning og behandling; en utfordrende prosess Basiskurs Oslo 2018 Psykologspesialist Helle Schiørbeck OUS-Rikshospitalet Prosessen: Identifikasjon Utredning Diagnoser? Tiltak Hvem har
DetaljerSitte godt-spise bedre motoriske utfordringer og spising Liliana Klimont
Sitte godt-spise bedre motoriske utfordringer og spising Liliana Klimont Fysioterapeut Ahus, Barne- og ungdomsklinikken, avdeling habilitering Barn med redusert evne og mulighet til å bevege kroppen selv
DetaljerBarn med spisevansker
Barn med spisevansker Dr. med. Ingrid B. Helland Nasjonal kompetansetjeneste for habilitering av barn med spise- og ernæringsvansker Barneavdeling for nevrofag Nasjonale kompetansetjenester Nasjonale kompetansetjenester
DetaljerSpisevansker hos barn
Spisevansker hos barn Dr. med. Ingrid B. Helland Nasjonal kompetansetjeneste for habilitering av barn med spise- og ernæringsvansker Barneavdeling for nevrofag Nasjonal kompetansetjeneste for habilitering
DetaljerSpisevansker hos barn
Spisevansker hos barn Dr. med. Ingrid B. Helland Nasjonal kompetansetjeneste for habilitering av barn med spise- og ernæringsvansker Barneavdeling for nevrofag Hvordan opptrer spisevansker? Barn som spiser
DetaljerUtfordringer når spiseutvikling ikke følger forventet forløp
Utfordringer når spiseutvikling ikke følger forventet forløp Spesialpsykolog Helle Schiørbeck Kompetansetjenesten for barn med spise og ernæringsvansker OUS - Rikshospitalet Hva er vi opptatt av? To tanker
DetaljerCerebral parese hos barn og unge i Norge; hva vet vi?
Cerebral parese hos barn og unge i Norge; hva vet vi? v/guro L. Andersen, spes i pediatri, PhD, SiV 1.amanuensis, DMF, NTNU Leder Cerebral pareseregisteret i Norge RHABU konferanse, Tønsberg 15.-16.febuar
DetaljerHjulpet kommunikasjon (ASK) og kognitiv utvikling
Hjulpet kommunikasjon (ASK) og kognitiv utvikling CP-konferansen 2014 Kristine Stadskleiv Psykologspesialist og stipendiat Oslo Universitetssykehus og Universitetet i Oslo kristadskle@hotmail.com Alternativ
DetaljerBASISKURS. Selvstendighet og mestring - jeg kan! Erfaringer og tiltak ved spise og ernæringsvansker. Monica Berg og Birgit Bjerke
BASISKURS Selvstendighet og mestring - jeg kan! Erfaringer og tiltak ved spise og ernæringsvansker Monica Berg og Birgit Bjerke BARNEHABILITERINGENS SPISE- OG ERNÆRINGSTEAM / SKT- Spisekompetanseteamet
DetaljerCerebral pareseregisteret i Norge (CPRN)
Cerebral pareseregisteret i Norge (CPRN) v/leder Guro L. Andersen, spes i pediatri, PhD, SiV og 1.amanuensis, DMF, NTNU NBF s vårmøte, Skien 4.-5.juni 2015 Har presentert på NBF Vårmøtet før! Hva er cerebral
DetaljerVelkommen til CP fagdag 2015. i regi av: Cerebral pareseregisteret i Norge Cerebral Parese Oppfølgingsprogram
Velkommen til CP fagdag 2015 i regi av: Cerebral pareseregisteret i Norge Cerebral Parese Oppfølgingsprogram Cerebral pareseregisteret i Norge Guro L. Andersen, leder av CPRN Antall registrerte barn i
DetaljerBasiskurs grunnkurs om barn, mat og spising
Basiskurs grunnkurs om barn, mat og spising 17. og 18.september 2018 Nasjonal kompetansetjeneste for habilitering av barn med spise- og ernæringsvansker og Spiseteamet ved barnehabiliteringstjenesten,
DetaljerSom du roper i konsultasjonen får du svar Avdekker vi for få tilfeller av barn med spisevansker?
Som du roper i konsultasjonen får du svar Avdekker vi for få tilfeller av barn med spisevansker? Logoped MNLL Erik Reichmann, barnehab, Ahus i samarbeid med logoped MNLL Siw Torkelsen Definisjon på spisevansker
DetaljerProgram samarbeidsdager V3
Program samarbeidsdager V3 9.00 Generelt om mål og tiltak i et langsiktig perspektiv - motorikk - egenledelse - kommunikasjon 10.15 Deltakelse i salen med barna 11.30 Lunsj 12.30 TS-team. Individuelt om
DetaljerOffentliggjøring fra Cerebral pareseregisteret i Norge (CPRN)
Offentliggjøring fra Cerebral pareseregisteret i Norge (CPRN) Helsedirektoratet 15. desember 2014 v/leder Guro L. Andersen, spes i pediatri, PhD, SiV og 1.amanuensis, DMF, NTNU Hva er cerebral parese?
DetaljerCEREBRAL PARESEREGISTERET I NORGE Et nasjonalt medisinsk kvalitetsregister
CEREBRAL PARESEREGISTERET I NORGE Et nasjonalt medisinsk kvalitetsregister CPRNung Legeskjema Samtykke: Ja Fødselsnummer (11 siffer): Fylles ut av CPRN Skjemanummer: Bakgrunnsopplysninger Født i Norge?
DetaljerMunnmotorikk i spising hva ser vi etter? Logoped MNLL Erik Reichmann, BUK, avdeling for habilitering, Ahus
Munnmotorikk i spising hva ser vi etter? Logoped MNLL Erik Reichmann, BUK, avdeling for habilitering, Ahus Innhold Hvordan tygger og svelger vi? Tegn til vansker med tygging og svelging Hvordan ser utrente
DetaljerErnæring ved avvikende spiseutvikling. Gro Trae, klinisk ernæringsfysiolog Regionalt fagkurs, Stavanger 20.september 2018
Ernæring ved avvikende spiseutvikling Gro Trae, klinisk ernæringsfysiolog Regionalt fagkurs, Stavanger 20.september 2018 Agenda Om mat og måltider Ernæringsstatus og vektutvikling Hva påvirker spisingen?
DetaljerVeien til førerkortet Førerkortvurdering for personer med Cerebral parese med behov for spesialstyring ikke ratt
Veien til førerkortet Førerkortvurdering for personer med Cerebral parese med behov for spesialstyring ikke ratt Mildrid Ofstad, Sunnaas sykehus Elin Berg, NAV Kompetanseteam spesialstyring og tilpassing
DetaljerReferansegruppens tilbakemelding for nasjonale kompetansetjenester
Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale kompetansetjenester Referansegruppens tilbakemelding skal ta utgangspunkt i gruppens oppgavespekter slik det er beskrevet i kjernemandatet for referansegrupper.
DetaljerCerebral pareseregisteret i Norge (CPRN) 5års registrering Feltbeskrivelse
Cerebral pareseregisteret i Norge (CPRN) 5års registrering Feltbeskrivelse Variabelnavn Format Beskrivelse Verdier CPRNNR Numeric CPRN løpenummer Ønskes utlevert (sett X) FDATO Date Fødselsdato dd.mm.yy
Detaljerhos barn med CP Tone R. Mjøen, ergoterapeutspesialist Guro L. Andersen, barnelege, PhD, leder av Cerebral pareseregisteret i Norge
Tidlig identifisering av talevansker hos barn med CP - data fra CP registeret t Tone R. Mjøen, ergoterapeutspesialist Guro L. Andersen, barnelege, PhD, leder av Cerebral pareseregisteret i Norge Denne
DetaljerCP og motorikk. Undervisning om CP for foreldre R1
CP og motorikk Hjernen utvikles ved bruk nevroplastisitet Vekst i dendritt-treet Økt myelinisering (bedre kabling) Endringer i transmittersubstansen Vekst i aksonet Forandringer i kjernen Evnen til å
DetaljerAktivitet og stimulering for barn med alvorlig CP - fysioterapi i helhetsperspektiv
Aktivitet og stimulering for barn med alvorlig CP - fysioterapi i helhetsperspektiv Liliana Klimont, fysioterapeut, Akershus universtitetssykehus,barne-og ungdomsklinikken, avdeling habilitering Gross
DetaljerSpiseutvikling- går det av seg selv? Spesialpsykolog Helle Schiørbeck Kompetansetjenesten for barn med spise og ernæringsvansker OUS - Rikshospitalet
Basiskurs 04.12.14 Spiseutvikling- går det av seg selv? Spesialpsykolog Helle Schiørbeck Kompetansetjenesten for barn med spise og ernæringsvansker OUS - Rikshospitalet Hva er vi opptatt av? To tanker
DetaljerFagkurs på Frambu. 29. april
Fagkurs på Frambu 29. april Spiseutvikling hos barn med sjeldne funksjonshemninger Munnmotorikk og munnmotorisk trening Lena Wik side 1 TAKO Besøksadresse: Lovisenberg Diakonale Sykehus Lovisenberggt.
DetaljerMunnmotorikk og spising. Logoped Torunn Sundgot, HABU Stavanger
Munnmotorikk og spising Logoped Torunn Sundgot, HABU Stavanger Spiseutvikling og munnmotorisk funksjon Milepeler i munnmotorikk og spiseferdigheter Munnmotoriske vansker og spising Tilrettelegging for
DetaljerOppsummering av Questback-undersøkelse: brukertilfredshet med Nasjonal kompetansetjeneste for habilitering av barn med spise- og ernæringsvansker.
1 Oppsummering av Questback-undersøkelse: brukertilfredshet med Nasjonal kompetansetjeneste for habilitering av barn med spise- og ernæringsvansker. Sammendrag I november 01 ble det sendt ut en Questback-undersøkelse
DetaljerErfaringer med bruk av GMFM 88 Goal Total Score i mål, tiltak og evalueringsarbeid
Erfaringer med bruk av GMFM 88 Goal Total Score i mål, tiltak og evalueringsarbeid 3 Siri Johnsen spesialfysioterapeut Master i helsefag Program Intensivert habilitering (PIH) PIH - et supplerende behandlingstilbud
DetaljerGuidelines Ernæringscreening
Guidelines Ernæringscreening Guid lines: Ernæring Målet er å gi optimale ernæringsmessige retningslinjer basert på god dokumentasjon og best mulig praksis. God ernæringsomsorg er et grunnleggende element
DetaljerICF anvendt i forskning
ICF anvendt i forskning Eksempler fra egen forskning Regional ICF konferanse Skien 3. november 2004 Sigrid østensjø Funksjon i dagliglivet hos barn med cerebral parese (CP) Formålet er å gi en flerdimensjonal
DetaljerBasiskurs 21.08.15 Frambu
Basiskurs 21.08.15 Frambu Spiseutvikling- går det av seg selv? Psykologspesialist Helle Schiørbeck Nasjonal kompetansetjeneste for habilitering av barn med spise og ernæringsvansker OUS - Rikshospitalet
DetaljerErnæring og Duchenne muskeldystrofi
Ernæring og Duchenne muskeldystrofi Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser og Enhet for arvelige og medfødte nevromuskulære sykdommer Buschby et
DetaljerEn praktisk tilnærming til tverrfaglig arbeid med småspiste og spisevegrende barn
En praktisk tilnærming til tverrfaglig arbeid med småspiste og spisevegrende barn Av Spiseteamet v/nordre Aasen presentert ved Gislaug Moe Gimse, klinisk ernæringsfysiolog og Marianne Høigaard, vernepleier,
DetaljerMålsettinger i et langsiktig perspektiv. Det langsiktige perspektiv S3
Målsettinger i et langsiktig perspektiv Mål på lang sikt Hvor langt frem i tid er det? Hvordan vil livet for barna være da? ICF-modellen Helsetilstand (sykdom eller lidelse) Kroppsfunksjoner og -strukturer
DetaljerVansker med å spise og drikke på grunn av nedsatt muskelfunksjon i munn og svelg
D Y S F A G I Vansker med å spise og drikke på grunn av nedsatt muskelfunksjon i munn og svelg Afasiforbundet i Norge 1 Måltider skal være en glede. Men for mange mennesker er måltidene et angstfylt slit.
DetaljerOppstartsmøter gruppe S
Oppstartsmøter gruppe S 1. Velkommen og presentasjon Om PIH Innhold og oppbygging Praktisk gjennomføring 2. Hjernen, læring og utvikling Intensivitetsbegrepet CP - motorikk, kommunikasjon og egenledelse
DetaljerSpesialsykepleier/Barn Jane Storå
Spesialsykepleier/Barn Jane Storå Å få næring via mage tarmsystemet (200/300 m2) er best for kroppen. Fordøyelse /Absorpsjon av næring / væske. Eliminasjon av visse avfallsprodukter Sekresjon av hormoner
DetaljerSein utvikling veks dei det av seg? Fokus på spiseutvikling, språkleg og kognitiv utvikling.
Sein utvikling veks dei det av seg? Fokus på spiseutvikling, språkleg og kognitiv utvikling. v/avdelingsoverlege Inger Hellerdal Rasmussen og logoped Torunn Sundgot, Barnehabilitering Østerlide (BHØ),
DetaljerDysfagi (spise-/svelgevansker)
Dysfagi (spise-/svelgevansker) Tilrettelegging for konsistenstilpasset kost Norsk Selskap for Klinisk Ernæring (NSKE) Fagseminar og årsmøte Ingeniørenes hus, Oslo 20. Januar 2011 Maribeth Caya Rivelsrud
DetaljerSpise- og ernæringsvansker hos barn status og muligheter for barn i Agder
Spise- og ernæringsvansker hos barn status og muligheter for barn i Agder Dr. med. Katharina Schmidt Lege i spesialisering SSHF, barnesenteret, Arendal Hva er spisevansker? Han er for tynn han spiser for
DetaljerProgram 19.08.10. 12.00 Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon. 13.30 Gruppearbeid i teamene
Program 12.00 Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon. 13.30 Gruppearbeid i teamene 15.30 Evaluering med lokale fagfolk 16.00 Avslutning Program intensivert
DetaljerKosthold og ernæring ved nevromuskulære sykdommer
Kosthold og ernæring ved nevromuskulære sykdommer Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser og Enhet for arvelige og medfødte nevromuskulære tilstander
DetaljerSpiseutvikling; hvordan lærer barn å spise? Basiskurs Oslo, Psykologspesialist Helle Schiørbeck OUS-Rikshospitalet
Spiseutvikling; hvordan lærer barn å spise? Basiskurs Oslo, 17.09.18 Psykologspesialist Helle Schiørbeck OUS-Rikshospitalet Hvorfor fokus på hvordan barn spiser? Primærbehov: Helse, utvikling og vekst.
DetaljerVed overvåkning og systematisk analyse ønsker vi å oppnå bedre kunnskap om årsaker og behandling av barn og unge med CP.
Protokoll Cerebral pareseregisteret i Norge (CPRN) Guro L. Andersen, MD PhD Leder CPRN Sandra Julsen Hollung IKT-rådgiver/koordinator Sykehuset i Vestfold CPRN PB 2168 3103 Tønsberg telefon: 33 03 82 17
DetaljerKartlegging av behandlingstilbud til barn med spisevansker 2013/2014
Kartlegging av behandlingstilbud til barn med spisevansker 2013/2014 Kompetansetjenesten for barnehabilitering med vekt på spising/ernæring, har gjennomført en kartlegging av behandlingstilbud rundt i
DetaljerCPCHILD Caregiver Priorities & Child Health Index of Life with Disabilities. Formål og bruk av redskapet. CPCHILD skjema og manual
CPCHILD skjema og manual CPCHILD Caregiver Priorities & Child Health Index of Life with Disabilities Tone Mjøen, ergoterapispesialist Habiliteringssenteret i Vestfold Manualen; Formål og bruk av redskapet
DetaljerFagkurs på Frambu. Spiseutvikling hos barn med sjeldne funksjonshemninger
Fagkurs på Frambu 29.april 2014 Spiseutvikling hos barn med sjeldne funksjonshemninger Kurset blir videooverført Fagkurs på Frambu, 29.april 2014 Spiseutvikling hos barn med sjeldne funksjonshemninger
DetaljerProgram Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv Gruppearbeid i teamene rundt hvert barn Evaluering med lokale fagfolk
Program 12.15 Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv 13.15 Gruppearbeid i teamene rundt hvert barn 15.30 Evaluering med lokale fagfolk 16.00 Slutt Program intensivert habilitering Målsettinger i
DetaljerTilbud til voksne med Cerebral parese
Tilbud til voksne med Cerebral parese Seksjon for vurdering og oppfølging (VO) Sunnaas sykehus HF Petra A Nordby, fysioterapeut Susanne Følstad, ergoterapeut 1 Seksjon for vurdering og oppfølging 19 senger
DetaljerFeltliste: CPRNung Legeskjema (ereg v 0.100)
LEGE_BAK_FODT Født i Norge? Enkeltvalg LEGE_BAK_LAND Hvilket land var ungdommen født i? Kodetabell LEGE_BAK_MMAL Morsmål: Kodetabell LEGE_STATUS_DATO Dato for denne kliniske undersøkelse: Dato LEGE_STATUS_HOYDE
DetaljerUtviklingsprosjekt: Etablere tilbud om videofluoroskopi av voksne med dysfagi
Utviklingsprosjekt: Etablere tilbud om videofluoroskopi av voksne med dysfagi Nasjonalt topplederprogram (NTP) Vala Ágústsdóttir Oslo, vår 2014 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Klinikkleder
DetaljerMatinntak og ernæringsstatus ved ataxia telangiectasia. Gro Trae Klinisk ernæringsfysiolog Frambu,
Matinntak og ernæringsstatus ved ataxia telangiectasia Gro Trae Klinisk ernæringsfysiolog Frambu, 24.02.16 Agenda AT og ernæringsstatus hva vet vi? Vektsituasjon og vektutvikling Spise-, tygge- og svelgvansker
DetaljerÅ bli voksen med en «barnesykdom»
Å bli voksen med en «barnesykdom» Tekst og foto: Bente N. Owren En kartleggingsundersøkelse av voksne med CP i Norge med konsekvenser for barn Reidun Jahnsen dr. philos, Rikshospitalet Reidun Jahnsen er
DetaljerGod ernæring til barn med spisevansker. Barnehabilitering
God ernæring til barn med spisevansker Klinisk ernæringsfysiolog Ingrid Strand Barnehabiliteringen Spiseteamet Barnehabilitering SPISEVANSKER Store motoriske vansker hos barn med alvorlig CP. Vegring p.g.a.
DetaljerHABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk
HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF Medisinsk klinikk Hva er habilitering? Habilitering og rehabilitering er: Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører
DetaljerCerebral pareseregisteret i Norge 1996-1998 registrering Feltbeskrivelse
Cerebral pareseregisteret i Norge 1996-1998 registrering Feltbeskrivelse Variabelnavn Format Beskrivelse Verdier SKJEMANNR Numeric CPRN Pilotprosjekt idnr 1-305 Ønskes utlevert; Sett kryss SAMTYKKE Numeric
DetaljerHva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP?
Hva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP? CP-konferansen Fredag 29. jaunuar 2010 Nevropsykolog Torhild Berntsen Oslo Universitetssykehus Kognisjon Av latin cognoscere lære
DetaljerHva kan dekningsgradsanalysene brukes til?
Hva kan dekningsgradsanalysene brukes til? Erfaringer fra Cerebral pareseregisteret i Norge (CPRN) v/leder Guro L. Andersen, spes i pediatri, PhD, SiV og 1.amanuensis, DMF, NTNU Hva er cerebral parese?
DetaljerSmerter og deltakelse hos barn og unge med cerebral parese
Smerter og deltakelse hos barn og unge med cerebral parese Kjersti Ramstad MD PhD Overlege Barneavdeling for nevrofag, OUS CP konferansen 2013 Cerebral parese (CP) Sammensatte årsaker Stor variasjon i
DetaljerOrdinære priser: - 1.konsultasjon ( 1.5 timer+ arbeidsplan): kr ,-
Generelle vilkår for samarbeid med logoped ved BARNAS språksenter. Avbestilling, vederlagsfritt, må være mottatt innen 24 timer før avtalt time. Priser: Ordinære priser: - 1.konsultasjon ( 1.5 timer+ arbeidsplan):
DetaljerErnæring og Retts syndrom. Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser
Ernæring og Retts syndrom Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser Rett syndrom og ernæring Klassisk bilde: God appetitt Behøver hjelp til å spise
DetaljerUnderernæring og sykdom hos eldre
Underernæring og sykdom hos eldre God ernæring er viktig for god helse, og ved sykdom kan denne sammenhengen være avgjørende v/wenche Hammer Avansert geriatrisk sykepleier Læringsnettverk Forebygging av
DetaljerPERSONALIA TID FOR SYKEHJEM. Navn på beboer: Diagnose: Andre diagnoser: Allergier eller intoleranse: Navn: Nærmeste pårørende: Relasjon: Adresse:
PERSONALIA Navn på beboer: Diagnose: Andre diagnoser: Allergier eller intoleranse: Nærmeste pårørende: Relasjon: Skal kontaktes ved: Ønsker ikke å kontaktes mellom: Ønsker ikke å kontaktes ved: Vil ha
DetaljerInterventions in the Cerebral palsy follow-up program: Reidun Jahnsen, PT PhD
Interventions in the Cerebral palsy follow-up program: Reidun Jahnsen, PT PhD Subgroups of CP CPOP 214 n=188 Gross Motor Function Classification System Palisano 1997, CPOP 214 171 CPOP 213 n=856 Manual
DetaljerVelkommen til. CP fagdag 2013. i regi av: Cerebral pareseregisteret i Norge (CPRN) Cerebral Parese Oppfølgingsprogram (CPOP)
Velkommen til CP fagdag 2013 i regi av: Cerebral pareseregisteret i Norge (CPRN) Cerebral Parese Oppfølgingsprogram (CPOP) Status: Cerebral pareseregisteret i Norge Guro L. Andersen, Phd, seksjonsoverlege
DetaljerMAT I MAGEN VIA EN SLANGE ER 4 8 ÅR
Å S PISE MAT I MAGEN VIA EN SLANGE ER PÅ EN MÅT A NNEN E 4 8 ÅR ʼʼ Akkurat som Nora og Oskar skal også du få maten din gjennom en slange. Når man snakker om slange i denne sammenhengen så er det ikke en
DetaljerCerebral Parese. Klinisk oversikt - nye behandlingstrategier
Cerebral Parese Klinisk oversikt - nye behandlingstrategier CP - et samlebegrep 1861 Littles disease, første beskrivelse av CP CP - definisjon Forstyrrelse i utvikling av bevegelse og/eller stilling og
DetaljerNoen barn er kresne. Er det et problem, og hva gjør vi? Psykologspesialist Helle Schiørbeck OUS- Rikshospitalet, Basiskurs Oslo
Noen barn er kresne Er det et problem, og hva gjør vi? Psykologspesialist Helle Schiørbeck OUS- Rikshospitalet, Basiskurs Oslo 17.09.18 Å være kresen er ikke bare et spørsmål om å like/ikke like smaker!
DetaljerCEREBRAL PARESEREGISTERET I NORGE Et nasjonalt medisinsk kvalitetsregister
CEREBRAL PARESEREGISTERET I NORGE Et nasjonalt medisinsk kvalitetsregister CPRNung Motorisk funksjon Fødselsnummer ( siffer): Fylles ut av CPRN Skjemanummer: Grovmotorisk funksjon Dato for denne kliniske
DetaljerGMFCS E & R Gross Motor Function Classification System Expanded and Revised
CanChild Centre for Childhood Disability Research Institute for Applied Health Sciences, McMaster University, 1400 Main Street West, Room 408, Hamilton, ON, Canada L8S 1C7 Tel: 905-525-9140 ext. 27850
DetaljerEpilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014
Epilepsi og autisme Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme Spre kunnskap og kompetanse Gi informasjon, råd og veiledning Utvikle kunnskapsbaserte pasientforløp Bygge opp kompetanse Initiere
DetaljerFYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE
FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred kunnskap om sammenhenger
DetaljerFagdag om smerte hos barn/unge med multifunksjonshemming. Barn/unge med multifunksjonshemming Hvem snakker vi om?
Fagdag om smerte hos barn/unge med multifunksjonshemming Tone Mjøen, ergoterapispesialist Habiliteringssenteret i Vestfold Barn blir henvist til Habiliteringssenteret på forskjellig grunnlag og fra forskjellig
DetaljerNyhet! INNOWALK Large. Bedre mental og fysisk helse med bevegelsestrening. For voksne med funksjonsnedsettelse
Nyhet! INNOWALK Large Bedre mental og fysisk helse med bevegelsestrening For voksne med funksjonsnedsettelse STILLESITTENDE VOKSNE Voksne med funksjonsnedsettelse har ofte en hverdag preget av mye stillesitting
DetaljerNormal svelgeprosess en illustrasjon
Normal svelgeprosess en illustrasjon https://www.youtube.com/watch?v=4fmnxz6o2vi https://www.youtube.com/watch?v=4fmnxz6o2vi https://www.youtube.com/watch?v=pncv6yafq-g 1 DYSFAGI spise- og svelgevansker
DetaljerOppstartsmøter gruppe R
Oppstartsmøter gruppe R 1. Velkommen og presentasjon Om PIH Innhold og oppbygging Praktisk gjennomføring 2. Hjernen, læring og utvikling Intensivitetsbegrepet CP - motorikk, kommunikasjon og egenledelse
DetaljerKan ikke. Tør ikke. Vil ikke spise Gode råd når måltidene blir vanskelige
Kan ikke. Tør ikke. Vil ikke spise Gode råd når måltidene blir vanskelige Spiseteamet ved Barneklinikken, SUS Møllehagen skolesenter HVEM HAR ANSVAR FOR BARNETS SPISING? Små barn er flinke til å regulere
DetaljerCEREBRAL PARESE REGISTERET I NORGE
CEREBRAL PARESE REGISTERET I NORGE Registrering ved 5 års alder fylles ut av CPRN. Skjemanummer. Samtykke fra foreldrene (kun hvis samtykke ikke foreligger fra. gangsregistrering). Fødselsnummer ( siffer)
DetaljerGjentatte muskel-skjelettsmerter hos barn og unge med cerebral parese
Gjentatte muskel-skjelettsmerter hos barn og unge med cerebral parese Relasjoner til psykisk helse, helserelatert livskvalitet og deltakelse Avhandling for graden PhD Kjersti Ramstad UiO Medisinsk fakultet
DetaljerNevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi
Nevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi Ylva Østby Psykologspesialist, PhD, SSE OUS Utfordringer ved samtidig autisme og epilepsi Kognitive vansker ved autisme vs ved epilepsi Komorbiditet i tillegg
DetaljerSpiseutvikling-Kritiske faser og utfordringer. Spesialpedagog og Marte meo Supervisor Siri B. Jansen
Spiseutvikling-Kritiske faser og utfordringer Spesialpedagog og Marte meo Supervisor Siri B. Jansen BARNEHABILITERINGENS SPISE- OG ERNÆRINGSTEAM Teamet vårt består av: Spesialpedagog Logoped Ergoterapeut
DetaljerSikling en tverrfaglig utfordring Disposisjon. Sjelden medisinsk tilstand (SMT) TAKO-senteret. Hvorfor TAKO-senteret?
Sikling en tverrfaglig utfordring Disposisjon Hilde Nordgarden tannlege dr. odont Pamela Åsten logoped Litt om Hva er sikling (ikke) Årsaker til sikling Behandling Oralmotorisk trening og stimulering Oppsummering
DetaljerHvorfor spiser ikke barnet mitt?
TEMAARTIKKEL FRA FRAMBU Hvorfor spiser ikke barnet mitt? I denne artikkelen ser vi på mulige årsaker til at barn med sjeldne diagnoser får spiseproblemer og kommer med forslag til tiltak for å prøve å
DetaljerModell for Intensiv habilitering- motorisk trening for barn med CP i gruppe
Modell for Intensiv habilitering- motorisk trening for barn med CP i gruppe Erfaringer og resultater fra arbeidet i Barnehabiliteringen Tilbudet startet med et utviklingsprosjekt i 2005-2007 Støttet av
DetaljerPIH - Fra klinisk utviklingsprosjekt til etablert behandlingstilbud i Helse Sør- øst
PIH - Fra klinisk utviklingsprosjekt til etablert behandlingstilbud i Helse Sør- øst Kristian Sørensen, Psykologspesialist og Ida E. Vestrheim, Cand. San./ leder Program Intensivert Habilitering Historikk
DetaljerInnføring i oralmotorikk gjennom sikling
Innføring i oralmotorikk gjennom sikling PTØ-foreningen 2. april 2011 Pamela Åsten logoped Lovisenberg Diakonale Sykehus Oslo Dagens program Spytt og sikling- hva er det? Undersøkelse av sikling Behandlingsalternativer
DetaljerPALLIASJON OG DEMENS. Demensdage i København Siren Eriksen. Professor / forsker. Leve et godt liv hele livet
PALLIASJON OG DEMENS Demensdage i København 2019 Siren Eriksen Professor / forsker 1 Leve et godt liv hele livet 2 1 Diagnose Alzheimer Sykehjem Infeksjoner P A L L I A T I V F A S E Agnes Hansen, 83 år
DetaljerKognisjon hos barn med CP Forslag til oppfølgingsprogram. CPUP dagarna 22. oktober 2012 Torhild Berntsen
Kognisjon hos barn med CP Forslag til oppfølgingsprogram CPUP dagarna 22. oktober 2012 Torhild Berntsen Hvorfor? Initiativ fra brukerorganisasjonene foreldre vil! Habiliteringen (Norge): barna følges opp
DetaljerE- læring Dysfagi. Presenteres av Slagrehabiliteringssykepleier Solveig Audestad Sunnaas sykehus HF
E- læring Dysfagi Presenteres av Slagrehabiliteringssykepleier Solveig Audestad Sunnaas sykehus HF Kurset er utviklet i et samarbeide mellom Sunnaas sykehus HF og Akershus universitetssykehus. Fra Sunnaas;
DetaljerHåndfunksjon og tiltak for førskolebarn med unilateral eller bilateral CP
Håndfunksjon og tiltak for førskolebarn med unilateral eller bilateral CP Gunvor L. Klevberg Ergoterapeut, MA PhD stipendiat g.l.klevberg@medisin.uio.no Cerebral parese 2.4 per 1000 levende fødte 140-150
DetaljerRetningslinjer for habiliteringstjenestens oppfølging av barn og unge med Down syndrom
Retningslinjer for habiliteringstjenestens oppfølging av barn og unge med Down syndrom Skal bidra til: god kvalitet og større likeverdighet i habiliteringstilbudet kunnskapsbaserte tjenester bygget på
DetaljerKartlegging av kommunikative forutsetninger og behov i personens miljø Til bruk ved overganger
Kartlegging av kommunikative forutsetninger og behov i personens miljø Til bruk ved overganger A. GENERELL INFORMASJON PERSONLIG INFORMASJON Navn Barnehage/skole/arbeid/dagtilbud/bolig SKJEMAET ER FYLT
DetaljerVerktøy i kartlegging, valg av mål for barnet og evaluering av fremgang.
GMFM (Gross Motor Function Meassure) PEDI (Peadiatric Evaluation of Disability Inventory) AHA (Assisting Hand Assesment) Verktøy i kartlegging, valg av mål for barnet og evaluering av fremgang. GMFM/PEDI/AHA
DetaljerPREMATURFØDTE BARN MED SPISEVANSKER: UTFORDRINGER FOR BARNET OG FAMILIEN
PREMATURFØDTE BARN MED SPISEVANSKER: UTFORDRINGER FOR BARNET OG FAMILIEN Tilstrekkelig tilførsel av mat og væske er primærbehov. Det er kanskje derfor vi tar det for gitt at alle barn kan spise? Av Helle
DetaljerHåndfunksjon hos barn med bilateral cerebral parese Ann-Kristin G. Elvrum
Håndfunksjon hos barn med bilateral cerebral parese Ann-Kristin G. Elvrum Ergoterapispesialist i barns helse/phd-stipendiat 1 Doktorgradsprosjekt Development and validity of tools assessing hand function
Detaljer