Normal svelgeprosess en illustrasjon

Transkript

1 Normal svelgeprosess en illustrasjon

2 DYSFAGI spise- og svelgevansker 2

3 Normal spise- og svelgeprosess 4 faser: - preoral fase - oral fase - faryngeal fase - øsofagal fase 3

4 1. Preoral fase Viljestyrt fase hvor spising forberedes. Syn og lukt bidrar til økt spyttsekresjon og man blir klar til å motta maten. Ved transport av mat til munnen blir arm- og håndbevegelser synkronisert med bevegelser i overkroppen, hodestilling, kjeve, lepper og tunge. 4

5 2. Oral fase Maten bearbeides viljestyrt, luftveiene er åpne. Man må kunne åpne munnen, lukke leppene, arbeide med tungen og kjeven for å bearbeide maten. Det må være kraft og bevegelse nok i tungen til å føre maten kontrollert bakover i svelget for at en effektiv svelging skal kunne settes i gang. 5

6 3. Faryngeal fase Ganeseglet heves og stenger for åpningen til neserommet. Strupehodet heves og åpningen til luftveiene lukkes. Strupelokket bøyes bakover og gir beskyttelse av luftveiene. Konstriktormusklene i svelget fører maten ned i spiserøret, bak strupehodet som er lukket. Spiserøret åpnes under svelging, bolus slippes gjennom og spiserøret lukkes igjen. 6

7 Ganeseglet heves, svelgingen starter. Maten føres ned i svelget, luftveiene er lukket. Spiserøret åpnes og lukkes. 7

8 4. Øsofagal fase Bolus føres gjennom spiserøret ved hjelp av tyngdekraften og peristaltiske bølgebevegelser i spiserørets muskler, og ned i magesekken (ca sek.) 8

9 Noen årsaker/sykdomstilstander for dysfagi hos voksne Hjerneslag (35-50 % av slagpasienter får dysfagi) Traumatisk hodeskade Hjernesvulst Kreft (inkl stråleskader) i munn/hals. Degenerative nevrologiske tilstander (ALS, MS, CP, PD, MG osv.) Infeksjon i nervesystemet Kirurgiske inngrep i hode/hals Demens Aldring (presbysfagi) 9

10 Tegn på dysfagi Lekkasje av mat og drikke fra munnen Langsom bearbeiding av maten Hamstring Problemer med å initiere svelging Hoste før, under eller etter svelging Uren stemmekvalitet Følelse av smerte i hals, brystkasse eller rygg Økt slimproduksjon 10

11 Aspirasjon - når mat eller drikke kommer i luftrøret Tegn på aspirasjon er: Hosting Økt slimproduksjon Forandring i pustemønster etter svelging Tårer, rødme i ansiktet Rask stigning i temperatur, feber OBS: Stille aspirasjon (eks: ved redusert sensibilitet) er ofte vanskelig å oppdage! 11

12 Konsekvenser Dehydrering Underernæring Redusert allmenntilstand Økt slimproduksjon Aspirasjonspneumoni Forlenget innleggelsestid Reinnleggelser Kvelning Død 12

13 Former for dysfagi Svekket tungefunksjon Aspirasjon før svelging 13

14 Former for dysfagi, forts. Manglende eller forsinket svelgeutveksling Aspirasjon før svelging 14

15 Former for dysfagi, forts. Dårlig luftveislukke Aspirasjon under svelging 15

16 Former for dysfagi, forts. Nedsatt muskelfunksjon i svelget Aspirasjon etter svelging 16

17 Hva gjør vi? (Spise)observasjon Sittestilling, pareser, spisetempo, sikling, hyppig kremting eller hoste, hamstring, økt slimproduksjon, endret pustemønster eller stemmekvalitet, bruk av arm og hånd, leppelukke, tyggebevegelser, tungemotorikk OBS: Stille aspirasjon?! Svelgevurdering: vanntest og firefingergrepet Tilrettelegging Henvis til logoped Orofacial undersøkelse og stimulering, svelgetrening/stimulering, videofluoroskopi, etc. 17

18 Aspirasjon en illustrasjon

19 Vanntesten: Fire-fingertesten 19

20 Generelle tiltak Våken og til stede Godt oppreist sittestilling med hodet litt fremover Tilpasse konsistens Flytende? Fortykning? Med/uten klumper? NB: ulike nivåer fortykning Små biter/munnfuller (tilpasse mengde) Tygge godt Svelg flere ganger mellom hver munnfull Ikke snakke med mat i munnen 20

21 Generelle tiltak, forts. Kritisk bruk av sugerør Munnen skal være tom før ny munnfull Ikke blande mat og drikke God tid Sitte oppreist ½ time etter måltid Sideleie først etterpå Oralhygiene Obs: vekt, tid på måltid, sulten/mett 21

22 Miljøet rundt pasienten Det skal være ryddig rundt pasienten Ro rundt pasienten, skjerme for ytre stimuli (radio, TV) Unngå mat / drikke i seng Ta hensyn til pasientens behov for skjerming Behov for små grupper Pasienten må få bruke den tiden han/hun trenger 22

23 Teknikker som letter svelging Å bukke hodet litt framover ved svelging Gir en ekstra beskyttelse av luftveiene Supragottisk svelging hold pusten og ta en slurk / bit svelg host / kremt umiddelbart Vri hodet mot lammet side 23

24 Tverrfaglig tilnærming viktig Avdelingspersonalet Logoped Ernæringsfysiolog Lege Fysioterapeut Ergoterapeut Pårørende 24

25 Gjennomgang av vanntesten 25

26 Vanntesten - forberedelse Nødvendig utstyr: glass med isvann, stålteskje Løft pas. høyt opp i seng, sørg for at pas. sitter stabilt og så oppreist som mulig i seng, med lett senket fotende eller sitter i stol. Svelgingen forberedes ved å stryke en kald, våt teskje over pas. lepper og tunge. Pas. bør selv holde/støttes til å holde glass og føre skje til munnen, om mulig. 26

27 Vanntesten - forberedelse, forts. Er pasienten våken og responderer på tiltale? Kan pasienten sitte oppreist med en viss hodekontroll, evt. sitte oppreist med støtte? Er svaret nei på ett av spørsmålene ikke gå videre! Vurder igjen innen 24 timer 27

28 Vanntesten - forberedelse, forts. Kan pasienten rekke tunge? Kan pasienten slikke seg rundt munnen på leppene? Kan pasienten svelge spyttet sitt? Kan pasienten hoste / kremte på oppfordring? Er svaret NEI på de to siste punktene rådfør deg med kyndig personell. 28

29 Vanntesten - utførelse Tilby pasienten 1 teskje vann 3 ganger. Observer og kjenn med 4-fingertest. Hvis pasienten hoster: Tilby pasienten en teskje fortykket vann (med kefir konsistens). Hvis pasienten fortsatt hoster med fortykket vann, avbryt testen og kontakt logoped eller annet kyndig personell. 29

30 Vanntest - utførelse forts. Hvis svelgingen går greit: La pasienten drikke 1/3 av fullt vannglass (ca. 50 ml) med eller uten fortykning. Pasienten skal selv holde / støttes til å holde glasset dersom mulig, men trenger gjerne hjelp for å ikke få for store slurker. 30

31 Vurdering: Er svelgebevegelsen: Tydelig, fullstendig løfting/ senking av strupehodet Forsinket, forlenget svelge-igangsetting >3sekunder Ufullstendig, gjentatte svelginger på samme munnfull Usikker Ingen svelging 31

32 Observer atferd: Hoster pasienten etter svelgingen? Er stemmen surklete etter svelgingen? Er pustemønsteret forandret etter svelgingen? 32

33 Observer annen konsistens: Grøt, yoghurt, middag (most, kneppet) Fuktet brød med syltetøy, tørt brød tyggebevegelser, svelger Sitte oppreist en halv time etter måltid, sideleie først. Obs. munnstell! 33

34 34