Vansker med å spise og drikke på grunn av nedsatt muskelfunksjon i munn og svelg

Transkript

1 D Y S F A G I Vansker med å spise og drikke på grunn av nedsatt muskelfunksjon i munn og svelg Afasiforbundet i Norge 1

2 Måltider skal være en glede. Men for mange mennesker er måltidene et angstfylt slit. Det har vært fokusert lite på dysfagi, også innen eldreomsorgen. Mange vegrer seg mot å spise på grunn av dysfagi. ÅRSAKER TIL DYSFAGI: Hjerneslag. Over halvparten av slagpasientene har dysfagi i tidlig fase. Hos noen blir problemene varige. Normal aldring. Motorikk og følsomhet blir med årene nedsatt hos mange. Demens. Ved enkelte typer demens kan svelgevansker være et tidlig tegn, men ved Alzheimer kommer det langt ut i forløpet. Nevromuskulære sykdommer. Eksempler kan være MS og Parkinsons sykdom. Medisinering. Mange medisiner gir for eksempel sterk munntørrhet, som gjør spising og svelging vanskelig. Kreft. Operasjoner og stråling kan føre til anatomiske forandringer og stivt, uelastisk vev i munn og svelg. Hodeskader. Ødeleggelser av hjernevev kan føre til muskulære og kognitive vansker, bl.a. svelgevansker. Problemer i spiserøret. Innsnevringer, utposninger, dårlig åpning av ringmusklene (sfinkterne) eller forstyrrelse i muskelsammentrekningene i spiserøret kan gi vansker. DYSFAGI KAN FØRE TIL: Underernæring. Man får i seg for lite næring, fordi det er vanskelig å spise og det tar for lang tid. Dehydrering. Pasienten får i seg for lite væske, fordi det som er tyntflytende ofte er vanskeligst å svelge. Feilernæring. Pasienten får for ensidig kost på grunn av vansker med konsistensen. Lungebetennelse. Mat og væske kommer ned i luftveiene og kan føre til lungebetennelse (aspirasjonspneumoni). Kvelning. Matbiter setter seg fast i luftrøret, og man får ikke puste. Mye slimdannelse. Matrester blir liggende igjen i svelget, og slimhinnene beskytter seg mot irritasjon ved å danne slim. Dessuten hoper slim og spytt seg opp i munn og svelg når pasienten har vansker med å svelge. Angst. Det er en skremmende opplevelse å svelge vrangt slik at man mister pusten. Mange har hatt slike episoder og har fått angst for å spise. Sosial isolasjon. Mange som har vansker med å få i seg maten, vil ikke spise sammen med andre. De er redde for at noe skal gå galt og at de skal være uappetittlige. Depresjon. En grunnleggende glede i livet er borte når man ikke kan kose seg med mat og drikke. 2 3

3 NORMAL SVELGEPROSESS : Når vi ser og lukter maten, stimuleres spyttproduksjonen, og hele kroppen innstiller seg på å ta imot mat og bearbeide den. Vi fører mat og drikke til munnen med hånden. Bevegelser i overkropp, arm og hånd koordineres for å få mat og drikke inn i munnen. Den bløte gane Tunge Stemmebånd 1 1. Maten bearbeides og samles i munnen. Leppe, kjeve- og tungebevegelser koordineres. Maten tygges, blandes med spytt og samles i en passelig bearbeidet klump, bolus, midt på tungen. Drikke (en slurk kalles også bolus) må også kontrolleres i munnen. Selve svelgeprosessen kan starte Bolus presses nedover i svelget. Det er muskelsammentrekninger i svelgveggen, peristaltikk, som skyver bolus nedover. Strupehodet hever seg, slik at inngangen til luftrøret blir beskyttet av tungeroten. Strupelokket legger seg bakover og gir en ekstra beskyttelse av inngangen til luftveiene Svelgingen starter. Tungen presser maten bak og opp mot ganen, mot fremre ganebuer. Dette sender signaler til svelgesenteret i hjernestammen, som setter i gang de muskelbevegelsene som svelgingen består av. Det første som skjer er at den bløte gane hever seg slik at det blir lukke til nesen Porten, sfinkteret,til spiserøret åpner seg. Peristaltikken i spiserøret fortsetter transporten av bolus videre nedover. Når selve svelgingen er ferdig, åpnes det til luftveiene igjen. I enden av spiserøret er det også et sfinkter som åpnes til magesekken når bolus har passert gjennom spiserøret. 4 5

4 HVA K AN G Å GALT: I løpet av svelgeprosessen kan det oppstå problemer av forskjellig slag. Ved alle typene vansker er det fare for at mat og væske lekker ned i luftveiene, aspireres. Luftvei Tunge Spiserør 1 1. Tungen har nedsatt bevegelighet og styrke. Det blir vanskelig å fordele maten slik at den kan bli jevnt tygget, eller samle den til en bolus. Maten blir liggende utover tungen og rundt i munnhulen. Tungen har for dårlig kraft eller bevegelse til å presse maten bakover, og selve svelgeprosessen blir vanskelig å sette i gang. Særlig væske renner lett ned i åpne luftveier før pasienten har prøvd å svelge. Dårlig leppelukke kan også gjøre svelgingen vanskelig For dårlig lukke til luftveiene. Pasienten svelger, men musklene som skal lukke til luftrøret fungerer ikke tilfredsstillende. Strupehodet heves og lukkes ikke godt nok, og strupelokket bøyes ikke helt bakover. Noe går ned i spiserøret, men noe kan lett gå ned gjennom utett luftveisinngang mens pasienten svelger Manglende eller forsinket svelgerefleks. Dysfagipasienter kan ha skader i nervesystemet som svekker forbindelsen med svelgesenteret i hjernestammen. De forsøker gjentatte ganger å svelge, men kan ha store vansker med å få det til. Mat og væske aspireres lett før det har skjedd noe lukke av luftveiene Nedsatt peristaltikk i svelget. Maten blir ikke ført effektivt nok ned i spiserøret, og rester blir liggende igjen i lommer i svelget. Pasienten kan aspirere disse restene etter at han er ferdig med å svelge og åpner til luftveiene igjen. Hvis spiserørets øvre sfinkter ikke åpnes godt nok, kan mat hope seg opp i svelget. 6 7

5 DIAGNOSTISERING: Høre på talen. Hvis pasienten snakker utydelig, har ofte muskulaturen i munnen nedsatt funksjon. Vurdere muskulatur i munn, særlig tunge. Kan pasienten for eksempel strekke ut tungen og slikke seg på overleppen? Bevegelighet, kraft og hurtighet i tungen er helt vesentlig for å bearbeide mat og sette i gang svelgeprosessen. Vurdere om pasienten har forsinket svelgerefleks. Observer anstrengelse og om pasienten forsøker å svelge gjentatte ganger. Svelgingen høres ofte når den først settes i gang. Noen blir sittende med mat og væske i munnen uten å få det ned. Spesielt væske kan renne ned i svelget/luftveiene uten at svelgingen er satt i gang. Vurdere om det er nedsatt bevegelse og lukke i strupehodet. Observer om noe kommer ned i luftveiene ved at pasienten hoster i det han svelger. Dersom pasienten svelger vrangt. - Er vansken konstant, eller er det andre forhold som spiller inn, for eksempel grad av våkenhet, allmenntilstand, humør o.s.v. - Svelger pasienten feil ved hvert måltid, eller er det bare av og til (en gang pr. dag/uke). - Prøv å observere om pasienten svelger vrangt før, under eller etter svelging (se de fire fasene). Hoster pasienten effektivt? Observere hvilken type mat/drikke og hvilken konsistens som er lett/vanskelig å svelge. Slagpasienter har oftest størst vansker med det som er tyntflytende. Se på tidsbruk under måltidet. Tar måltidet unormalt lang tid, kan det tyde på vansker med svelging. Prøv å observere om problemer oppstår først når maten er i spiserøret. Det går greitt å få svelget ned, men maten stopper opp høyt oppe eller lengre nede i spiserøret, eller pasienten får smerter eller sure oppstøt. Dette diagnostiseres best ved røntgen. SONDEERNÆRING Pasienten har behov for sondeernæring - når måltidet tar uforholdsmessig lang tid - når pasienten får i seg for lite næring til å holde vekten - når det skjer så mange feilsvelginger at måltidet blir et angstfylt slit og faren for kvelning eller lungebetennelser er stor Mener man at svelgevanskene vil bedre seg, og pasienten trenger sondeernæring bare over kortere tid, brukes gastronasalsonde. Ved kroniske svelgevansker legger man inn en PEG-sonde direkte i magesekken. Spørsmål om å legge ned sonde kan bli et etisk dilemma hvis pasienten av ulike årsaker ikke kan gi uttrykk for egne ønsker. 8 9

6 HÅNDTERING AV VANSKENE: FYSISK TILRETTELEGGING Pass på at pasienten er godt våken Godt oppreist sittestilling er best. Det er lettere å svelge vrangt når man sitter tilbakelent. Hodet skal være lett foroverbøyd i det man svelger. Foroverbøyd hode gjør svelgingen lettere og sikrere for de fleste. Vær bevisst på plassering av mat i forhold til eventuelle lammelser, neglekt og synsvansker Snakk med ergoterapeut om tilpasning av spiseredskaper og andre hjelpemidler til måltidene. Sørg for å ha rolige omgivelser og gi god tid under måltidet. Dersom mat skulle sette seg fast i pasientens hals på tross av all forsiktighet må man kunne Heimlichs manøver, der man presser raskt og hardt mot pasientens mellomgulv. MAT OG DRIKKE Konsistensen på mat/drikke er viktig. For de fleste er glatt, jevn mat lettere å svelge enn vanlig kost, og litt tykk drikke er lettere enn helt tyntflytende. Blandet konsistens som supper med biter i (frukt- og grønnsaksupper) er det vanskeligste å spise og bør ikke serveres. Mye av den vanlige maten kan kjøres gjennom food-prosessor/ hurtigmikser for å få jevn konsistens. De som har svært nedsatt tungefunksjon, har også vansker med å håndtere helt finmoset mat i munnen. Tilsetter man fortykningspulver (ThickenUp eller Nutilis), blir maten lettere å holde sammen og føre bakover. Begge firma har oppskrifthefter. Maten bør se delikat ut. Mange trenger tykningsmiddel i tyntflytende drikke og supper. Hos pasienter med mye slim, kan det være lurt å begrense bruken av melkeprodukter. Mange trenger tilskudd av næringsrike drikker Noen trenger væsketilskudd intravenøst 10 11

7 SPISING/SVELGING For de aller fleste er små munnfuller lettere å håndtere enn store. Fyll aldri munnen helt. Alt skal svelges ned før neste påfyll kommer. Evnen til å ha en løpende prosess gående er nedsatt. For pasienter som må mates er det viktig å få se tallerkenen. Store mengder mat tar både mot og appetitt fra pasienten. Husk at de som har svelgevansker har et anstrengt forhold til mat. Hyppige, små måltider er klart bedre enn få, store. ANDRE TILTAK: Musklene i munnen kan trenes slik at de fungerer bedre ved bearbeiding og svelging av mat. Tungen og leppelukket er særlig viktig å trene. Svelgerefleksen kan stimuleres med is og smak. Svelgeteknikker kan læres under veiledning av logoped. Hvis man trenger mer råd og veiledning, eller hjelp til å diagnostisere en pasient, kan man søke råd eller henvise pasienten til logoped i kommunen. Prøv å la pasienten holde i glass eller skje selv om han må ha hjelp. På den måten kan man få støtte av automatiserte handlinger. ETTER MÅLTIDET Pasienter med facialisparese eller nedsatt tungefunksjon, må få hjelp til munnstell etter måltidet. Ellers kan matrester som ligger igjen i munnen pustes ned i lungene. Tennene kan også raskt ødelegges av at det konstant ligger matrester i munnen. Av og til kan mat og drikke trenge ned i lungene uten at pasienten hoster. Vær da oppmerksom på øket puls, kaldsvette og gråblek hudfarge. Ofte kan man høre at stemmen er blitt grøtet/surklet

8 NOTATER: NOTATER: 14 15

9 Afasiforbundet har midler fra Helse og Rehabilitering til et prosjekt som heter: Hjelp til eldre med dysfagi. Logopedisk klinikk skal gjennomføre og lede prosjektet. Prosjektet tar sikte på å tilby kurs på sykehjem for å gi kunnskap om svelgevansker hos eldre, tryggere svelging hos disse pasientene og dermed en bedret livskvalitet. Heftet er blitt til som en del av prosjektet, og er tenkt som et oppslagsverk for dem som har vært med på kurset. Det kan også nyttes som en innføring i vanskene for nye pleiere. Det er også utarbeidet en brosjyre for å spre kunnskap om dysfagi.