Spise- og ernæringsvansker hos barn status og muligheter for barn i Agder

Transkript

1 Spise- og ernæringsvansker hos barn status og muligheter for barn i Agder Dr. med. Katharina Schmidt Lege i spesialisering SSHF, barnesenteret, Arendal

2 Hva er spisevansker? Han er for tynn han spiser for lite Hun vil bare spise yoghurt Han klarer ikke å spise brød, og alle andre barn i barnehagen kan det! Har disse barn spisevansker?

3 Diagnostiske kriterier for diagnosen spiseforstyrrelse i barndom F98.2 ICD 10 A vedvarende utilstrekkelig matinntak, eller vedvarende oppkastproblematikk B mangelfull vektøkning eller vekttap eller annet betydelig helseproblem med varighet ut én måned ( i enkelte tilfelle 3 måneder) C debut før 6 år D fravær av andre mentale eller atferdsmessige forstyrrelser E Ingen somatisk sykdom er tilstrekkelig til å forklare spisevanskene

4 Våre pasienter / diagnosergrupper Spiseforstyrrelse som hoveddiagnose Evtl. bidiagnoser som refluks store tonsiller, astma, obstipasjon Sekundære spise- og ernæringsvansker Mb Down autisme, ekstrem prematuritet, BPD, Pierre-Robin, Silver-Russel, CP, leddgikt, øsofagusatresi...

5 Hva betyr spise- og ernæringsvansker vansker for et barn? søvn Somatisk utvikling Motorisk utvikling psykisk utvikling ernæring Sosial utvikling munnmotorikk samspill helse

6 Somatisk vurdering ved primærhelsetjeneste Manglende vektøkning/ vekttap Kartlegge somatiske årsaker som forklaring for spisevansker Kartlegge helseproblematikk som resultat av spisevanskene Kartlegge psykososial situasjon Vurdere behov for henvisning til spiseteam

7 Tverrfaglig vurdering i spiseteamet Persentilkurven Hvilken kurve er riktig for barnet? Har barnet flatet av? Spiseutvikling / spiseferdigheter? Kostanamnese fra fødsel Samspillsproblematikk under måltidssituasjon? Beskrivelse: hjemme, barnehage. Spiseobservasjon

8 Persentilkurven hvilke kurve er riktig for barnet? Ligge høyest mulig? Følge gjennomsnittskurve? Følge samme kurve som søsken? Følge egen kurve? Følge kurven barnet hadde ved fødsel? Det er like normalt å være kort som å være lang

9 Har disse barn spisevankser?

10 Spiseutvikling / Spiseferdigheter? - Ikke bare å tygge og svelge Munn- og svelgemotorikk Tyde kroppens signaler av sult og metthet Regulering av hvor mye, hva og når man skal spise Å like mat og trives ved bordet Å spise drikke og selv

11 Samspill Spisevegringsproblematikk Grensesettningsproblematikk Måltider som arena for maktkamp Tidligere opplevelse med mating/ernæring (t.e. mye bekymring ifh mat/ernæring i nyfødtperioden)

12 Hvem er med i spiseteamet? Barneseksjon: sykepleier barnepleier klinisk ernæringsfysiolog lege HABU: spesialpedagog ABUP: psykolog Moy Larsen Sigrunn Blågestad Elisabet Hillesund Katharina Schmidt Anne May Bratlie NN

13 Oppgavefordeling lege Somatisk utredning sekretær organi sasjon Ernærings status ernæringsfysiolog kosthold ernæringssituasjon sosionom Sosial situasjon medisi nering sondemat psykolog utvilking Samspill, atferd pedagog PEG samspill spisetrening sykepleier utstyr mat teknikk kjøkken Flere fagpersoner kobbles inn ved behov: Logoped, Fysioterapeut,TAKO, Videofluroskopi...

14 Pasientstatistikk Totalt (siden august -08) fulgt 77 pasienter Herav 51 (66%) henvist fra SSK / Vest-Agder 33 (43%) har eller hadde PEG 26 (34%) har tilknyttning til en HABU-seksjon 6 (8%) har Trisomi 21 (Down syndrom) Ca 50 % har hoveddiagnose spisevansker Ca 50 % har en annen hoveddiagnose Mange pasienter følges lenge, over flere år

15 Tilbud i spiseteamet Én spiseteamuke hver måned Ukene blir bestemt i god tid, helst 6 måneder i forveien Planleggingsmøte med alle fagpersoner: Gjennomgang av nye henvisninger, liste av kontrollpasienter. Behandlingstilbud til pasienter i hver spiseteamuke. Ca. halvparten innleggelse og halvparten poliklinisk

16 Spiseteamuke Innleggelse for kartlegging/utredning (3-5dager) Poliklinisk oppfølging (frekvens etter behov) Innleggelse for spisetrening (etter behov) Daginnleggelse f. eks for PEG-skifte eller måltidsobservasjon Akutt innleggelse for sondeernæring ved behov Mulighet for telefonisk samtale når foreldrene har behov

17 Kartleggings-samtale (innkomst eller poliklinisk) Foreldrene møter hele teamet samtidig, ca 1 time Medisinsk/utredning Tidl. sykdommer Status/ernæringstilstand Vekt/lengde (persentiler) Blodprøver (malabsorb) Urinprøver (metabolsk screen) Avføringsprøver (FeCaltest, Elastase) Ul abdomen, tarm Nevro: status, ul, EEG... Samspill Matsituasjoner Konflikter Rolle Grensesetting Adekvat atferd Sosial situasjon Barnehage (plass, ekstra ressurser, avlastning, hvilke oppgaver kan barnehage ta?) Pleiepenger/stønad etc Ernæring/kosthold kostanamnese Maltidsrytme, matvarer Drikking Sammensetting Nok av alle stoffer? Nok kalorier? Sondemat (hvilken type) Matvareintoleranse? Planlegging av opphold, utredning, mål med spisetrening, pedagogiske tiltak, redusering av sondemat...

18 Avslutningssamtale Oppsummering av opphold (observasjon, utredningsresultater, evt. somatisk behandling...) Foreldrenes tanker og erfaringer Konludere sammen med foreldrene - mål for spisetrening hjemme og i barnehage - neste kontroll - praktiske ting (kontakt med barnehage, resepter, pleiepenger, behov for ekstra ressurser)

19 Litt om spisetrening utvikling av spiseferdigheter Munn- og svelgemotorikk Tyde kroppens signaler av sult og metthet med Regulering av hvor mye, hva og når man skal spise Å like mat og trives ved bord Å spise selv ped

20 Praktisk om spisetrening kartlegge i innkomstsamtale hvor problemet/ problemene ligger Konsistenstrening: konisstenstilpasset mat, tilnærming til nye konsistenser redusere sondemat for å øke mengden oral matinntak regler rundt måltidssituasjonen hvem som skal følge måltidene oppsummering: veien videre, hva som skal prøves hjemme og i barnehagen

21 SPØRSMÅL???