TINE Mjølkonomi. Brukstype. Fjøstype. Driftsform 61

Like dokumenter
Årsrapport Foto: Katrine Lunke/APELAND

Kven oppnår høgast lønsemd av økologiske og konvensjonelle bruk? Kven er mest effektive?

SITUASJONSBESKRIVELSE. Mange har et utgangspunkt der grovfôrkvalitet og mengde kunne vært bedre

De økologiske mjølkeprodusentene tjente bedre i 2012

Kritisk : STORFE OG MELK: «GROVFORET»

Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres

Rådgivning på bruk med økonomiske utfordringer

Økonomien i robotmelking

Avlingsnivå, avdråttsnivå og lønsemd i økologisk mjølkeproduksjon i Trøndelag

Godt økonomisk resultat ved fôring av melkeku

NIBIO POP. Økonomien i robotmelking

Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Miljømjølkprosjektet økonomiske resultat. Molde, Ola Flaten

Tine Produksjonsplan - ØRT

STORFE MJØLK Gjennomsnittstal 2012

Er vi beredt? Kompetanse og ressurser. Meldal 9. januar 2019 Håvard Bjørgen

Økonomien i intensiv/ekstensiv oppfôring av okser. Fagsjef Ann-Lisbeth Lieng Felleskjøpet Agri SA

Nettoinntekt Driftsoverskudd landbruk Lønnsinntekter Annet

Grovfôr- kraftfôr hva gir størst netto

Foregangsfylke økologisk melk og kjøtt. Økologisk Innovasjonskongress Røros 12.november 2015 Eva Pauline Hedegart

Økologisk kontra konvensjonell produksjon av storfekjøtt Lønnsomhet og investeringsrom. Stjørdal Bård Næss

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte?

Godt grovfôr og god fôrutnytting har økende betydning

Korleis bygge og få god økonomi i mindre mjølkekufjøs?

Driftsgranskningene 2014 Økonomien på robotbruk Storfekjøttproduksjon

ved Gunnar J Forbord Grovfôrmøter Norsk Landbruksrådgiving 2017 Grovfôrøkonomi

Foregangsfylke økologisk melk. Fagmøte grovfôrbasert melk og kjøtt, Fokhol mars 2016 Eva Pauline Hedegart

Nordisk byggtreff Hamar Elisabeth Kluften. Produksjons og bygningsøkonmi

Bedriftsstyringsprogrammer for geit. Geitedagene Harald Volden, TINE Rådgiving

Bruksutbygging Økonomi

Balansert gjødsling. Anders Rognlien, Yara

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014

Eksamen. 23. november LBR3005 Økonomi og driftsleiing / Økonomi og driftsledelse. Programområde: Landbruk. Nynorsk/Bokmål

STANDARDISERTE ERSTATNINGSSATSER VED PRODUKSJON UT OVER GJELDENDE KONSESJONSGRENSER

Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften

Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En studie av driftsgranskingene 2014

Stor økonomisk framgang for nord-norske gårdsbruk i 2015

Hva koster graset? Regionsvise forskjeller i grovfôrkostnader og sammenlikning med kraftfôrpris Astrid Een Thuen

Økonomisk nedgang for nord-norske bønder i 2017

Da prøver vi oss på en ny utgave av ØKO-Nytt. God lesing samtidig som vi ønsker dere alle en riktig god påskehøgtid.

Utfordringer innen økologisk produksjon og kvalitet av grovfôr til mjølkekyr sett fra TINE

Gardsmodellen - geitebruk

Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge

Uendret økonomi for nord-norske gårdsbruk i 2016

Mulighet for bruk av dataverktøy for rådgivere og bønder i TINE. Prosjektforum Kompetent bonde 8.september 2016 Tone Roalkvam, TINE Rådgiving

Økonomiske konsekvenser av intensiv engbruk i mjølkeproduksjonen

DRIFTSGRANSKINGAR 2014

Ny Giv Tjen penger på sau

Nøkkeltal Foto: Fylkesmannen i Rogaland, Landbruksavdelinga. Foto: Asbjørn Voll

Øko-nytt. 2018: Salget av økologiske meieriprodukter går ned. Til alle økologiske melkeprodusenter i TINE

Fôringsstrategier styring mot ønsket avdråttsnivå og kjemisk innhold i melken. Harald Volden IHA og TINE produsentrådgivning

Hvordan sikrer vi en høy norsk fôrandel i økologisk melkeproduksjon effekt, omdømme og selvforsyningsgrad

Liten endring i lønnsomhet for gårdsbruk i Nord-Norge i 2013

Rådgiving lønner seg! Presentasjonsserie

Nitrogen balanser og effektivitet Energibruk. Matthias Koesling

Kva har FORUT gitt oss for ettertida?

Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept Torbjørn Haukås, NILF

INNTEKTSUTVIKLING I HAUGALANDSJORDBRUKET.

Lønner det seg å produsere godt grovfôr til mjølkekyr? Bioforsk-konferansen, 10. februar 2011

Driftsgranskingar 2013

Økonomi i ammeku produksjon og kastratoppdrett på gamle raser. Bengt Egil Elve, Nortura

Bonden som byggherre, Skjetlein 4.februar Økonomirådgiver Siri Langmo og Kirsti Margrethe Haave Myran

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2016

Fôr fra leiejord hva er transportkostnaden?

Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv

Nøkkeltal Foto: Asbjørn Voll

Trenger vi økt norsk kornproduksjon?

Kravet til vanlig jordbruksproduksjon. PT-samling 30. august 2016 Tordis Fremgården, FM i Hedmark

Muligheter i å investere i bygg til ammeku

Driftsgranskingar 2009

Aktive bønder fremtidens leilendinger?

Kan oksen og ammekua utnytte ledig kapasitet i mjølkeproduksjonsfjøs?

Økonomien på store mjølkebruk

Tjen penger på sau. Skei i Jølster Januar Harald Pedersen Tveit Regnskap AS

Hvordan skal økokua fôres

Nøkkeltal Foto: Fylkesmannen i Rogaland, Landbruksavdelinga. Foto: Asbjørn Voll

ERSTATNING ved AVLINGSSVIKT

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år

ØKO-Nytt fra TINE - April

Den norske jordbruksmodellen hva innebærer det?

Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon. Konklusjon / oppsummering

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des

TRM sine faglige kjerneområder. Nøkkelrådgiving Melkekvalitet Fôring Økonomi Teknikk melk Teknikk bygg Helse Dyrevelferd Husdyrkontroll Avl

Hva viser dataene oss?

Driftsgranskingar 2011

Krav om selvforsyning med fôr i økologisk drift

Noen utfordringer for norsk landbruk med vekt på korn- og kraftfôrpolitikken Per Christian Rålm

Totaløkonomiske tilpasninger for grovfôr/kraftfôr - storfèkjøttprod Fagdag 5. mars Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder

1 Vurdering av sats for kompensasjon ved restriksjoner i bruk av utmarksbeite på grunn av rovvilt

Driftsgranskingane 2007 Presentasjon 3. desember Eva Øvren Torbjørn Haukås

Korn og kraftfôrpolitikken

Lønnsomheten på store mjølkebruk

Forskrift om satser for og beregning av erstatning og tilskudd ved klimabetingede skader i plante- og honningproduksjon

Velg driftsopplegg som brukar ressursane optimalt.

Økt produksjon. For de fleste vil ønsket om økt kjøtt- eller mjølkeproduksjon bety et økt behov for mer fôr, både av kraftfôr og grovfôr

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år

Økonomien i robotmelking

INVESTERINGER I LANDBRUKET

Utviklingen i jordbruket i Finnmark. Innledning på Landbrukskonferanse i Vadsø 21. august 2019 Hanne Eldby, AgriAnalyse

Status i jordbruket. Utvikling og politikken bak

Transkript:

Årsrapport 2016

2 S t a t i s t i k k r e g n s k a p s å r e t 2 0 1 6 TINE Mjølkonomi Hva er TINE Mjølkonomi? TINE Mjølkonomi (tidligere EK) er en analyse av lønnsomheten på norske mjølkebruk, der regnskapsopplysninger kombineres med produksjonsdata fra Kukontrollen. Nøkkeltall viser utvikling og nivå delt på sammenlignbare enheter. Grunnlagsdata Dette er en sammenstilling av de viktigste data i TINE Mjølkonomi fra regnskapsåret 2016. I avsnittet under viser vi dataenes spredning og mangfold. Totalt inngår 1064 bruk i grunnlaget. Vi ser på den geografiske spredningen at det er for få bruk med i distriktssone I og J til å kunne sammenligne data med andre distriktssoner. Det er også svært få økologiske bruk sammenlignet med konvensjonelle, og vi er derfor forsiktige med å sammenligne disse to gruppene. 400 350 300 250 200 150 100 50 0 77 ANTALL BRUK PR. DISTRIKTSSONE 225 151 338 167 48 54 2 2 A B C D E F G I J Fjøstype Brukstype 463 Løsdrift Båsfjøs 184 Enedrift 600 Samdrifter 880 Driftsform 61 Konvensjonell Økologisk 999

S t a t i s t i k k r e g n s k a p s å r e t 2 0 1 6 3 Melkesystem 255 AMS DeLaval (255) 72 Fôringssystem 61 5 107 Ikke registrert (107) 465 AMS SAC (7) Separat utfôring (819) 163 17 7 156 AMS Lely (156) AMS GEA (17) Melkegrav (163) Rørmjølk (465) 819 Grunnblanding grov-/kraftfôr (72) Grunnblanding, kun grovfôr (61) Fullfôr (5)

4 S t a t i s t i k k r e g n s k a p s å r e t 2 0 1 6 Økonomiske forskjeller Tallene i dette avsnittet er fordelt mellom båsfjøs og løsdrift, og etter distriktssoner. I TINE Mjølkonomi kan du måle økonomisk prestasjon ut i fra hva som er den begrensende ressursen på gården. F.eks. om det er begrenset tilgang på jordbruksarealer, kan det være interessant å dele inn økonomiske tall etter dekar. 3,15 3,1 3,05 3 2,95 2,9 DEKNINGSBIDRAG U/ TILSKUDD FORDELT MELLOM MJØLKESYSTEM 3,1 3,08 2,96 3,04 2,85 Mjølkerobot Mjølkegrav Rørmjølkeanlegg Alle bruk DRIFTSRESULTAT OG OMSETNING PR DISTRIKTSSONE Driftsresultat kr/mke* Omsetning kr/mke* A 10751 B 12061 C 13218 D 13981 E 14084 F 15566 G 15307 I 20521 J 29274 Gjennomsnitt 13429 A 47228 B 50806 C 53423 D 54875 E 55712 F 57409 G 59589 I 70239 J 64374 Gjennomsnitt 53787 *MKE er forkortelse for mjølkekuenhet. En mjølkekuenhet er basert på årlig fôrforbruk for ei standard mjølkeku (42000 MJ). For å finne ant MKE i en besetning deler vi hele fôrbehovet med 42000 MJ.

S t a t i s t i k k r e g n s k a p s å r e t 2 0 1 6 5 DEKNINGSBIDRAG U/TILSKUDD - MJØLK Løsdrift Båsfjøs kr/l kr/årsku kr/daa kr/l kr/l A 3,25 25253 6009 3,33 3,13 B 3,13 24328 4060 3,17 3,03 C 3,11 23780 3572 3,14 3,07 D 2,97 22904 3276 3,04 2,89 E 2,99 22342 2715 3,05 2,93 F 2,99 22681 3141 3,06 2,93 G 2,72 21008 2272 2,65 2,77 I 2,95 24236 1509 2,95 J 3,34 29255 3293 3,34 Gjennomsnitt 3,04 23319 3533 3,10 2,96 Denne grafen viser spredning i mjølkepris mellom økologiske og konvensjonelle produsenter. Under følger en forklaring av grafen, med utgangspunkt i den økologiske boksen. For økologisk melk er gjennomsnittsprisen 6,05 kr/l og medianen, den prisen som like mange ligger under som over, er 6,06. Laveste oppnådde pris er 5,52 kr/l og en fjerdedel av alle produsentene i Mjølkonomi oppnår mellom 5,52 og 5,89. Den andre fjerdedelen oppnår mellom 5,89 og 6,06. Den neste fjerdedelen oppnår mellom 6,06 og 6,21 og den øverste fjerdedelen oppnår mellom 6,21 og 6,54 kr/l. Sammenligner vi gjennomsnittsprisen mellom konvensjonelle og økologiske bruk, er differansen 54 øre. Med et tilskudd til økomelk på mellom 65 og 75 øre/l i 2016, kan vi se at de økologiske brukene ikke klarer å ta ut samme potensiale i mjølkepris som de konvensjonelle.

6 S t a t i s t i k k r e g n s k a p s å r e t 2 0 1 6 Fôringsøkonomi Tabellene under viser sammenhengen mellom oppnådd melkepris og fôrkostnader fordelt på distriktssoner. I tillegg viser de forskjeller i fôrutbytte og fôropptak ut fra ulike kriterier. PRISER OG FÔRKOSTNADER PR DISTRIKTSSONE Mjølk - fôr Oppnådd mjølkepris Produsert melk Variabel grovfôrkostnad Grovfôropptak kr/l kr/l kr/l MJ ku/dag A 3,62 5,25 0,31 66 B 3,55 5,31 0,39 67 C 3,49 5,29 0,40 65 D 3,40 5,27 0,44 63 E 3,44 5,25 0,45 65 F 3,49 5,31 0,42 64 G 3,32 5,27 0,44 61 I 3,26 5,22 0,53 71 J 3,58 5,25 0,40 72 Gjennomsnitt 3,47 5,28 0,42 65

S t a t i s t i k k r e g n s k a p s å r e t 2 0 1 6 7 FÔROPPTAK PR FORINGSSYSTEM Grovfôropptak MJ/ku/dag MJ kraftfôr pr 100kg EKM Separat utfôring 65 225 Grunnblanding grov-/kraftfôr 68 216 Grunnblanding, kun grovfôr 66 236 Fullfôr 69 215 Gjennomsnitt 65 226 FÔRUTBYTTE MELLOM KONVENSJONELLE OG ØKOLOGISKE BRUK Mjølk minus fôr MJ kraftfôr pr 100 kg EKM kr/l Konvensjonell 3,46 227 Økologisk 3,64 197 Gjennomsnitt 3,47 226

8 S t a t i s t i k k r e g n s k a p s å r e t 2 0 1 6 Kvigeoppdrett Produksjonsinntekter i kvigeoppdrettet kommer fra slakt og internt og eksternt livdyrsalg. Lave fôrkostnader slår derfor positivt ut på resultatet i kvigeoppdrettet. DEKNINGSBIDRAG PER DISTRIKTSSONE u/ tilskudd m/ tilskudd kr/årskvige kr/årskvige A 2980 4566 B 2604 4896 C 2780 5372 D 2139 4768 E 2642 5689 F 2773 6149 G 2451 5944 I 2494 6671 J 2785 5523 Gjennomsnitt 2514 5138

S t a t i s t i k k r e g n s k a p s å r e t 2 0 1 6 9 Oksekjøtt Inntektene i okseoppdrettet kommer fra livdyrsalg og slakt. Kjøtt minus fôr viser fôrutbyttet i okseoppdrettet. Inntekter fra slakt og livdyrsalg blir trukket fra fôrkostnadene og dividert på antall kg kjøtt produsert. NØKKELTALL PER DISTRIKTSSONE DB* u/ tilskudd DB* m/ tilskudd Kjøtt minus fôr Oppnådd kjøttpris kr/årsokse kr/årsokse kr/kg kr/kg A 1996 2549 27,45 55,30 B 2499 3480 34,42 54,74 C 2089 3083 28,98 56,18 D 2507 3616 33,36 54,82 E 2151 3769 28,45 56,02 F 2324 4197 33,99 54,40 G 1926 3939 24,44 54,55 I 2982 3690 41,51 J 2088 4582 21,32 54,80 Gjennomsnitt 2316 3503 31,33 55,20 *DB = Dekningsbidrag

1 0 S t a t i s t i k k r e g n s k a p s å r e t 2 0 1 6 Grovfôr Avlingstall blir beregnet ut i fra fôrbehov, fratrukket forbruk av kraftfôr og annet fôr. Vederlag til eget arbeid i grovfôrproduksjonen er ikke tatt med i kostnadene. AVLINGSNIVÅ PR. DISTRIKTSSONE Avling dyrka jord Egen avling i % av behov Konvensjonelle Økologiske MJ/daa % MJ/daa MJ/daa A 5567 103 5578 4717 B 4000 98 4111 3308 C 3547 102 3580 3134 D 3183 95 3213 2397 E 2829 100 2854 1812 F 3231 108 3318 1933 G 2447 104 2463 1623 I 1619 92 1619 J 2922 116 2922 Gjennomsnitt 3487 99 3521 2939

S t a t i s t i k k r e g n s k a p s å r e t 2 0 1 6 1 1 GROVFÔRKOSTNADER PR DISTRIKTSSONE Variable kostnader Faste kostnader Brutto kostnad Innhøsta Produksjonsavhengige Produksjonsuavhengige innhøsta øre/mj øre/mj øre/mj øre/mj A 9,28 26,42 3,81 39,51 B 12,74 26,89 5,51 44,97 C 12,45 29,85 7,32 49,62 D 15,35 35,04 8,90 59,11 E 15,27 32,38 7,21 54,62 F 16,29 33,11 7,26 56,50 G 17,66 35,36 5,72 58,74 I 21,53 30,40 3,71 55,64 J 17,07 20,82 2,92 40,80 Gjennomsnitt 14,10 31,42 7,07 52,45

Foto: Katrine Lunke/APELAND