Handlingsprogram og økonomiplan Flesberg kommune

Handlingsprogram og økonomiplan 2019 2022 Flesberg kommune

Innledning Rådmannen legger med dette fram forslag til kommuneplanens handlingsprogram, samt budsjett og økonomiplan for årene 2019 2022. I henhold til plan- og bygningslovens 11-1 skal kommuneplanen ha et handlingsprogram som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer. Økonomiplanen etter kommunelovens 44, kan inngå i handlingsdelen. I det foreliggende forslaget er det gjort en endring i forhold til tidligere utgaver ved at alt nå ligger på en digital plattform som er designet for dette formålet. En håper at dette skal bidra til bedre lesevennlighet, og gjøre det enklere å finn frem i økonomiplan og handlingsprogram. Vi forsøker også å få til en bedre sammenheng mellom kommuneplanens samfunnsdel og økonomiplan ved at de største satsningene blir knyttet mer sammen. Fortsatt er det en vei å gå med å knytte sammen kommuneplanens mål og strategier til konkrete satsninger og ressursbruk i økonomiplanen. Likeledes er det en stor utfordring at eksisterende kommuneplan er av så gammel dato at den ikke helt treffer dagens utfordringsbilde. Det første året i økonomiplanen utgjør årsbudsjett for 2017 i tråd med kommunelovens 45. Det har over flere år stått greit til med utviklingen i vårt lokalsamfunn. En jevn befolkningsvekst, god sysselsetting, lønnsomhet og vekst i næringsliv, boligutvikling og aktivitet på Blefjell, for å nevne noe. At vi også de neste årene må leve med stramme økonomiske rammer i den kommunale økonomien er ikke noe nytt for oss. Våre viktigste oppgaver fremover vil være å legge til rette for fortsatt utvikling gjennom bygging av samfunnsviktig infrastruktur som vann og avløpsløsninger, arealer for bolig- og næringsutvikling, samt ny skole, flerbrukshall og svømmehall. Det er selvsagt ikke risikofritt å gjennomføre så store løft som kommunen nå er i ferd med å gjennomføre. Samtidig er det sånn at med de rammevilkårene som en kommune på vår størrelse nå har, så ville kanskje den største risikoen være å sitte stille og ikke ta de generasjonsinvesteringene vi nå gjør. Og, det er jo som kjent, problematisk å hoppe over en kløft i to steg. Avslutningsvis er det verdt å minne om at de tiltakene vi ikke finner rom for, og de ressursene vi mangler, tross alt utgjør en svært liten andel målt opp mot alt det som leveres av gode tjenester døgnet rundt, og året rundt, i vår kommune. Jon Gj. Pedersen rådmann Side 2 av 81

Sammendrag og hovedgrep i handlingsplanperioden Det økonomiske opplegget på driftssiden munner ut i et negativt netto driftsresultat i 2019 på -2,0 %. Kommunen har effekt av flere innbyggere fra 2017 til 2018, men nedtrappingen av regionaltilskudd (opprinnelig 5,4 mill.) bidrar til at man ikke opplever en styrking av økonomien. Det er også i år konsekvensjusteringer på driften for å opprettholde drift- og aktivitetsnivået som i 2018, og i hovedsak dreier dette seg om økte brukerbehov innenfor helse og omsorg, samt lønns- og prisvekst. I årets rullering av økonomiplan og handlingsprogram har rådmannen definert fire "overskrifter", som både beskriver utfordringer, og som er hovedgrep for å møte utfordringene: 1. Redusert rammetilskudd som følge av endringene i inntektssystemet 2. Bygging av ny skole og flerbrukshall 3. Realisere hovedplanen for vann og avløp 4. Økte brukerbehov Dette gjentas ved årets rullering, og underbygges og suppleres i kapitlet «Handlingsprogram». Alle hovedgrepene har det til felles at de er del av en strategi som skal motvirke det forhold at kommuner på vår størrelse er taperen i det inntektssystemet vi har i dag. I sum, så kan en si at for å opprettholde tjenestetilbud og videre utvikling, så er kommunen nødt til å bli en del større målt i antall innbyggere. Skal tjenester innenfor selvkostområdene bli rimeligere, så må kommunen få flere abonnenter på de løsningene som finnes, og løsningene i seg selv må svare til dagens kvalitetskrav og krav til effektiv drift. Redusert rammetilskudd økte brukerbehov Endringene av inntektssystemet gjør at kommunen mister inntekter utover i perioden. Inntektsgarantiordningen demper dette noe, men man vil få en sterkere effektiv i årene som kommer. En måte å møte denne økonomiske utfordringen på kunne være å bruke det handlingsrommet som fins med å øke promillesatsen på eiendomsskatt. Rådmannen har ikke lagt opp til dette i det fremlagte forslag til økonomiplan og handlingsprogram. En legger derfor til grunn at dette må møtes utover i perioden med omstilling innenfor fellestjeneste, TPR, helse og omsorg, NAV og barnevern. Kommunen har i tillegg fått ekstraordinære utfordringer mht. brukerbehov fra 2017, og disse behovene har eskalert. I 2018-opplegget ble det lagt inn kr. 3,5 mill. ekstra i budsjettet for helse og omsorg. Dette legger vi nå fast ut hele perioden. I løpet av 2018 har man fått en ytterligere vekst i ressurskrevende brukerebehov, som gjør at vi legger inn kr. 3 mill. i 2019. Dette finansieres i 2019 med bruk av disposisjonsfond. Det blir en krevende jobb å løse denne utfordringen utover i perioden, da det økonomiske opplegget fra før av forutsetter omstilling og effektivisering. Bygging av ny 1-10 skole, bibliotek, flerbrukshall og svømmehall Finansieringen av prosjektet ble vedtatt tidligere, og supplert med vedtak om bygging av svømmehall i oktober 2017. Dette innebærer en generasjonsinvestering og historisk oppgradering av samfunnsviktig infrastruktur. Basert på nåværende rammebetingelser for kommunen, så er antakelig denne investeringen strategisk sett enda viktigere nå mht. behovet for befolkningsvekst i kommunen. D.v.s. som en viktig premiss for vekst i antall innbyggere, som igjen er viktig for kommunens inntekter. Videre er det et viktig strukturgrep å gå fra to skoler til en; noe som påvirker driftsutgiftene. I forhold til at man skal i gang med en satsning på boligutvikling er det å kunne åpne en ny skole på et flott anlegg og område, definitivt en positiv faktor. Realisere hovedplan vann og avløp Generasjonsinvesteringene som følger av hovedplan VA er nødvendige av flere grunner. Man har for det første et sterkt behov for å oppgradere løsninger og anlegg som ikke holder dagens krav. Det være seg Side 3 av 81

vannbehandling og avløpsrensing. Videre vil man ha begrensninger på kapasitet, og også kvalitet, som gjør videre utbygging av boligområder vanskelig. Fokus på driftssikkerhet, overvåkning og beredskap er også stikkord i en sånn sammenheng. Finansieringen av disse investeringene skjer gjennom gebyr- og volumøkning. Med det siste menes økning i antall abonnenter på løsningene. Det er selvsagt ikke hyggelig å presentere økte gebyrer, men det er et resultat av de investeringene kommunen er nødt til å gjennomføre. Nasjonalt er det et stort etterslep på investeringer i vann og avløpssektoren, så flere kommuner vil fremover måtte ta investeringsløft på linje med det som gjennomføres i vår kommune nå. Rådmannens oppsummering og anbefaling i forhold til de fire overskriftene, som er nevnt ovenfor, er at disse samlet sett legger til rette for fortsatt vekst og utvikling i kommunen i årene fremover. Så, er det også en viktig erkjennelse med økte brukerbehov at opplegget vil være svært stramt fremover. Det er viktig å minne om at et alternativ til et stramt opplegg kunne være å øke eiendomsskatten, men det er som tidligere nevnt, ikke foreslått av rådmannen. Samfunnsutvikling, regionalt samarbeid og folkehelse Ved siden av å være en demokratisk arena, og det å være tjenesteprodusent, så har også kommunen en viktig rolle som samfunnsutvikler. Rollen medfører et ansvar for å planlegge langsiktig i forhold til både bærekraft, folkehelse, næringsliv, trivsel og samfunnssikkerhet og beredskap. I rollen som samfunnsutvikler så har kommunen en viktig oppgave i å legge til rette for de arenaene som er med på å styrke identiteten til kommunens innbyggere. Pr. i dag ligger kommunen noe på etterskudd på plansiden. Kommuneplanen ble sluttbehandlet i 2014 etter en lang prosess grunnet innsigelser, mekling og behandling i departement. Det blir nå viktig å få sluttført prosessen med kommunal planstrategi. Planstrategien vil avklare rammene for rullering av kommuneplanen. Gjennom prosjektet "Nærmiljø som fremmer folkehelse", så har vi skaffet oss mye grunnlagsdata som vil gjøre prosessen med kommuneplanens samfunnsdel enklere. Det er utfordrende å fremskaffe ressurser nok til prosessledelse, men en vil så langt mulig forsøke å finne dette innenfor eksisterende rammer. Innsatsen fra frivillige er helt avgjørende for å få til gode løsninger lokalt, og er medvirkende til at man bygger identitet, og skaper en meningsfull tilværelse for mange. Ved å bidra i frivillig arbeid føler man at man er til nytte. Og, når man føler at man er til nytte, så opplever de fleste av oss å ha tilværelsen med innhold og mening. Fra sentralt hold rettes nå fokuset i mye større grad på den verdiskapningen som skjer gjennom frivillige organisasjoner og enkeltpersoner. Samarbeidet mellom kommune og frivillig sektor vil være en viktig forutsetning for å kunne møte de demografiutfordringene som Norge står overfor. "Samskaping" er begrepet som definerer dette nødvendige samarbeidet. I regi av folkehelseprosjektet «Nærmiljø som fremmer folkehelse» er det i 2017 og 2018 gjennomført flere gode prosesser der medvirkning i utforming av eget nærmiljø har hatt fokus. Etablering av nye partnerskapsavtaler med grendelag, kurs for frivillige og etablering av "Ladestasjon for ildsjeler", samarbeid med Buskerud Idrettskrets om "Aktive lokalsamfunn", nevnes her. Vår kommuneplan er tuftet på en visjon om et lokalsamfunn der man både tar ansvar for seg selv, hverandre og lokalsamfunnet. Kommunen alene kan ikke det skape det gode liv for alle innbyggere og besøkende. Det må skje i et samspill, der forventningene til hvem som skal bidra med hva, er noenlunde avklart. Partnerskapsavtaler er et godt verktøy i så måte. Side 4 av 81

Et av kommunens viktigste satsningsområder er å jobbe strategisk for gode oppvekstvilkår for barn og ungdom. Viktigheten av helhetlig tenkning og tverretatlig samarbeid som inkluderer både barnehage, skole og helsetjenester, samt frivillig sektor, kan ikke understrekes nok. Tidlig innsats, inkludering, mot og livsmestring blir viktige faktorer i dette arbeidet fremover. At vi er en MOT-kommune er en forpliktelse på at vi bevisst vil satse på at våre unge skal få med seg verdiene nedfelt i visjonen vår. Opparbeide mot nok til å treffe egne valg, og bli i stand til å mestre tilværelsen. Kjerneverdiene til organisasjonen MOT, og det arbeidet som gjøres lokalt i forhold til disse, er med på å bygge felles identitet og felles holdninger i arbeidet med barn og unge. Dette skaper igjen et varmere og tryggere oppvekstmiljø, og er et aktivt virkemiddel mot mobbing, frafall og isolasjon. I tillegg stimulerer MOT-arbeidet til holdninger som vektlegger det å delta aktivt selv og ta et tak for andre; kontra passivitet og det å være seg selv nok. Å være en MOT-kommune er i seg selv ingen garanti for at lokalsamfunnet vårt skal være feilfritt. Det kommer det aldri til å bli. Å være MOT-kommune innebærer imidlertid at vi skal jobbe målrettet med forebygging, og samtidig forplikte oss til å ta tak i det som ikke fungerer. Godt samspill både i og utenfor kommuneorganisasjonen skaper gode resultater, og synliggjør at det finnes flere gode menneskelige ressurser i lokalsamfunnet. Hvordan vi forvalter disse ressursene fremover er med på å bestemme kvaliteten på lokalsamfunnet vårt. Dette bestemmes ikke av kommunale bevilgninger alene. Folkehelseprosjektet er en viktig prosess i forhold til å spille sammen med alle gode krefter i helsefremmende arbeid. Også her vil samarbeids- og partnerskapsavtaler være et godt verktøy. Regionalt samarbeid vil fortsatt være viktig for oss, og Kongsbergregionen er den arenaen som vi formelt inngår i, og er mest aktive i. Aktiviteten her er økende, og ved siden av interkommunalt samarbeid på tjenestenivå, så øker også Kongsbergregionens betydning som strategisk samhandlingsarena for både kommuner og næringsliv. Også i 2019 vil flere viktige prosjekter og satsninger i regi av Kongsbergregionen komme til realisering, og da spesielt felles responssenter (trygghetsalarmer mv.) og felles sak/arkiv-løsning. Gevinstene av dette samarbeidet vil da bli enda mer synlig. Om man ikke er komfortabel med begrepet "Robuste kommuner", så er viktigheten av "robuste tjenester" mye større enn tidligere. Da er satsning på interkommunalt samarbeid veien å gå for små kommuner. Flesberg kommune er avhengig av samarbeid både av hensyn til økonomi, og av hensyn til å ha tilstrekkelig kompetanse på alle områder. Et sterkere regionalt samarbeid vil på flere og flere områder være svaret på de utfordringer vi som en liten kommune vil møte fremover. Digitalisering Det er store forventninger til innovasjon og digitalisering i kommunesektoren. Samarbeidet i Kongsbergregionen gir kommunen muligheter til å delta i utviklingsarbeid på flere områder som Side 5 av 81

kommunen selv ikke ville klart å gjennomføre på egenhånd. Utvikling av digitale løsninger for bedre og mer effektive tjenester overfor innbyggere, næringsliv og andre er et viktig satsingsområde i regionsamarbeidet. Innbyggere og næringsliv har høye forventninger til gode kommunale digitale tjenester. Slike digitale tjenester kan være alt fra enkle selvbetjeningsløsninger til mer omfattende og kritisk viktige løsninger innen helse og omsorg som f.eks. trygghets- og overvåkingsteknologi. Digitaliseringstrategien for Kongsbergregionen slår fast at digital kommunikasjon skal være den primære kanalen for dialog mellom innbyggere og næringsliv på den ene siden og regionens kommuner på den andre siden. Kommunene skal også i størst mulig grad benytte digital kommunikasjon i dialog med andre offentlige instanser. Med bakgrunn i digitaliseringstrategien er det utarbeidet er tiltaksplan for digitalisering for 2019 Side 6 av 81

Digitaliseringsstrategi 2019-2023

Side 8 av 81

Tiltaksplan digitalisering 2019 Tiltaksplan digitalisering 2019 Kommunene i Kongsbergregionen etablerte våren 2015 en felles strategi for sitt digitaliseringsamarbeid for perioden 2015 2018. SuksIT som er kommunenes felles digitaliseringsorgan har utarbeidet tiltaksplaner for hvert år i perioden og har også hatt ansvar for at tiltakene har blitt gjennomført. I utgangspunktet skulle arbeidet med tiltaksplan for 2019 starte etter at ny digitaliseringstrategi for 2019 2023 var etablert. Arbeidet med strategien har imidlertid blitt utsatt pga utsettelse av arbeidet med ny strategi for Kongsbergregionssamarbeidet. SuksIT legger derfor fram tiltaksplan for 2019 etter samme layout og med samme satsningsområder som tidligere år. Dette inkluderer også budsjett pr. satningsområde, men også synliggjøring av vedtatt budsjett for de 2 foregående år slik det har blitt gjort tidligere. Rådmannsutvalget besluttet 28.08.18 å styrke den faste bemanningen av SuksIT med 2 årsverk i tillegg til stillingen som koordinator. Økningen i lønnskostnader som en følge av dette finansieres av tiltakene i årlige tiltaksplaner fra og med 2019. Hovedsatsningene i 2019 vil være å planlegge og etablere digitale løsninger som forenkler og forbedrer kommunikasjonen med innbyggere, og se nærmere på /eventuelt etablere løsninger som kan automatisere og effektivisere kommunal tjenesteproduksjon. 1. Digital dialog For å lykkes med god digital forvaltning skal kommunene etablere digitale selvbetjeningsløsninger som er forståelige og enkle å ta i bruk. Kommunene skal tilby digitale kanaler tilrettelagt for dialog med innbyggere og næringsliv og ha et bevisst forhold til hvilke digitale kanaler som brukes til hvilke formål. Det er sjelden bare en løsning ved valg av digitale kanaler, ofte utfyller de hverandre. Tiltak 2019: Utnytte teknologien knyttet til innføring av chat-roboter, utvikle nye konsepter for kommunalenettsider (portaler) og innhold til portalene. Tilrettelegge for og skifte ut eller modifisere portalløsning, for de kommuner som har behov for dette Etablere moderne plattform for felles telefoniløsning (til erstatning for eksisterende fellesplattform som er utdatert) Implementere nye digitale tjenester (også automatiserte) for innbyggere og næringsliv 2. Strategisk ledelse og IKT IKT er et verktøy for å jobbe mer effektivt og understøtte de tjenestene kommunene leverer. Det betyr at IKT-investeringer og bruk blir en sentral del av de strategiske beslutningene som tas. Gevinster kan både være kvalitative og kvantitative. Ledelsen bør derfor også avgjøre hvordan de ønskede gevinstene skal håndteres. Tiltak 2019: Se neste satsningsområde 3. Digital kompetanse 3. Digital kompetanse Kompetanse er viktig for utvikling av moderne digital forvaltning. Bruk av IKT krever ny kompetanse på alle nivå i kommunene. Politisk og administrativ ledelse trenger kompetanse for å kunne ta gode

strategiske valg. De ansattes kompetanse i bruk av IKT er avgjørende for utvikling av en moderne digital forvaltning. Kommunene skal være krevende kunder i sine anskaffelser og har dermed også behov for god bestillerkompetanse. Tiltak 2019: Planlegge og gjennomføre digitaliseringskonferansen 2019 Gjennomføre tiltak for å øke kompetanse om digitalisering for ledere Utvikle elæringsmoduler for ansatte 4. Arkiv og dokumenthåndtering Behovet for å dokumentere hva kommunene faktisk har gjort er gjennomgående for alle sektorer og tjenesteområder uavhengig av type system eller teknologi. For at innsynsretten for parter og publikum skal oppfylles, må arkivene være innrettet slik at dokumentene alltid er sikret som informasjonskilder. Digitale arkiv er både en forutsetning for og et resultat av en elektronisk kommunikasjon og saksbehandling. Tiltak 2019: Gjennomføre implementering av ny løsning i 6 kommuner Realisere gevinster ifb med ny løsning Utrede og eventuelt etablere felles arkivfunksjon 5. Personvern, taushetsplikt og informasjonssikkerhet Teknologi med økt kompleksitet stiller høye krav til informasjonssikkerhet i kommunesektoren. Økende digitalisering av informasjonsbehandling og et trusselbilde i rask utvikling fordrer at kommunene ivaretar nødvendig grad av sikkerhet. Personopplysninger skal vernes på en slik måte at de ikke kommer i feil hender eller utilsiktet endres, og sensitive personopplysninger skal skjermes spesielt. God informasjonssikkerhet og god internkontroll bidrar til å sikre at kommunene behandler personopplysninger lovlig, sikkert og forsvarlig. Tiltak 2019: Kommunene har etablert felles personvernombud fra 01.09.18. Viktige oppgaver for ombudet blir å planlegge og etablere tiltak som sikrer godt personvern og god informasjonssikkerhet. Stillingen som felles personvernombud er etablert som et fast stilling og inngår i Kongsbergregionens driftsbudsjett. 6. Arkitektur og standardisering For at innbyggere og næringsliv skal oppleve de digitale tjenestene som gode, må de interne systemene kommunisere seg i mellom, og utveksle informasjon på tvers av forvaltningsnivå. For å få dette til, må det utvikles en IKT-arkitektur som beskriver sammenhengen mellom de strategiske målene og de teknologiske behovene. Bruk av standarder og gjenbruk av nasjonale og kommunale felleskomponenter er viktige elementer i en slik IKT-arkitektur. Tiltak 2019: Gjenbruke nasjonale digitale løsninger som kan gi gevinst Tilrettelegge for automatisering av arbeidsprosesser Etablere virksomhetsarkitektur for tekniske tjenester Side 10 av 81

Videreutvikle løsningen «Orden i eget hus i praksis» slik at den ivaretar kravene i GDPR Bistand til oppfølging av regional bredbåndstrategi herunder kartlegging, samordning av tiltak, utarbeiding av felles retningslinjer og utforming av søknader om statlig støtte til utbyggingstiltak 7. Helse og velferd Kommunene har ansvar for at innbyggerne får gode helse- og omsorgstjenester. En helhetlig satsning på IKT vurderes av mange som det mest virkningsfulle tiltaket for styrket kvalitet og effektivitet i helse- og omsorgssektoren. Det overordnede målet for digitialisering av disse tjenestene er å understøtte målet om et helhetlig pasientforløp Det er derfor behov for verktøy og systemer som understøtter informasjon og kommunikasjon mellom kommuner og eksterne parter. Velferdsteknologi bidrar til en sikrere og bedre hverdag for brukere og helse- og omsorgspersonell. Tiltak 2019: Etablere løsning for digitalisering av søknadsbehandlingsprosesser i sosialtjenestene (DIGISOS) 8. Oppvekst og utdanning Digitale ferdigheter er en av fem grunnleggende ferdigheter i skolen og skal være integrert i alle fag. Digitale læremidler er digitale ressurser utviklet for læringsformål. Bruk av IKT i skolen omhandler også digitale verktøy/ressurser som ikke nødvendigvis er utviklet til læringsformål. Skoleeiere bør ha planer for planer for innkjøp og forvaltning av digitale læremidler samt planer for kompetanseutvikling av lærere. Skoleeiere må også tilrettelegge for digital vurdering og egenstyrt læring. Tiltak 2019: Øke felles stillingsressurs til brukerstøtte/opplæring ifb med implementering av nye digitaleløsninger i skolene høsten 2018 (fra 10 % til 30 % stillling) 9. Plan, bygg og geodata Innbyggere og næringsliv forventer at kommunene legger til rette for en utvikling som sikrer en optimalisert arealbruk og bebyggelse. Kommuner har ansvar for at plan- og byggesaksprosesser bygger på grundige analyser, at saksbehandlingen er åpen og at det er tilrettelagt for innsyn og medvirkning i prosessene. Kommunene bør utnytte de mulighetene som ligger i digitale planregistre. Tiltak 2019: Implementere ebyggesak i de 6 resterende kommuner Jobbe videre med grunndata koordinert med prosjektet «Orden i eget hus i praksis» Forberede og planlegge prosess for digitalisering av kommunale planprosesser 10. Digital administrasjon Tiltak 2019: Etablere midlertidig ressurs som regional ehandel-koordinator for å bistå kommunene i utrulling av ehandel i stor skala Planlegge utrulling av Office-365 for alle ansatte i regionen f.eks. etablere felles kjøreregler/rutiner, tilrettelegge opplæring mm. Side 11 av 81

Det kommunale styringssystemet I perioden 2015-2019 har kommunestyret 21 representanter som fordeler seg slik: 8 representanter fra Senterpartiet, 4 representanter fra Fremskrittspartiet, 5 representanter fra Høyre, 3 representanter fra Arbeiderpartiet og 1 representant fra Venstre. Senterpartiet har ordføreren ved Oddvar Garaas. Kommunestyre Side 12 av 81

Administrativ organisering Oppgaver lagt til interkommunalt samarbeid: Skatteoppkreverfunksjonen Legetjenesten Jordmortjenesten Feiertjenesten Tilsynstjeneste Side 13 av 81

Plansystemet Planstrategi, kommuneplan og sektorplaner Langsiktig styring av kommunen gjøres gjennom et omfattende planhierarki. Lovverket rundt de kommunale planene er forankret i plan- og bygningsloven i et eget kapittel. Kommunene skal i h.h.t. denne loven vedta en planstrategi i løpet av første året etter at nytt kommunestyre er konstituert. Flesberg kommune har ikke en vedtatt en planstrategi, og det blir derfor viktig å prioritere dette arbeidet høyt fremover. Planstrategien skal gi en retning for arbeidet i inneværende periode og skissere hvilke planer som bør revideres, eller lages, for å sørge for at kommunens planer går i samme retning som kommunestyret angir i planstrategien. Planstrategien skal i første omgang vurdere behovet for å rullere kommuneplanen. Den kan imidlertid også si noe om behov for rullering av sektorplaner og/eller kommunedelplaner i tillegg. Kommuneplanen med en samfunnsdel og en arealdel skal gi hovedretning for all kommunal drift i den perioden den gjelder for. Uten å forskuttere arbeidet med planstrategien, så tilsier de siste års utvikling i lokalsamfunnet at prosess med revisjon av kommuneplanen må påbegynnes. Viktige prosesser er allerede i gang i tettstedene med stor grad av medvirkning, likeledes er det gjennomført mye Side 14 av 81

kartleggings- og analysearbeid m.h.t. folkehelse generelt og ungdom spesielt. Dette er viktig underlagsmateriale som er svært nyttig i langsiktig planlegging av lokalsamfunnet. Budsjettvedtak Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet (Framsikt) Beløp i 1000 Regnskap Oppr. Økonomiplan budsjett 2017 2018 2019 2020 2021 2022 Frie disponible inntekter Rammetilskudd -95 323-93 673-97 255-95 044-93 504-93 504 Andre statlige overføringer -1 006-1 300-1 200-1 500-1 500-1 500 Skatt på inntekt og formue -71 305-72 661-74 230-74 230-74 230-74 230 Eiendomsskatt "Verker og bruk" -2 681-2 800-2 800-3 000-3 200-3 300 Eiendomsskatt "Annen fast eiendom" -10 414-10 600-11 100-11 300-11 500-11 700 Andre direkte og indirekte skatter -446-400 -400-400 -400-400 Salg konsesjonskraft 0 0-1 000-1 000-1 000-1 000 Sum Frie disponible inntekter -181 174-181 434-187 985-186 474-185 334-185 634 Sentrale utgifter Premieavvik inkl avgift -2 138-2 570-4 003-4 003-4 003-4 003 Premieavvik, amortisering inkl avgift 1 800 1 603 2 103 2 103 2 103 2 103 Reguleringspremie KLP inkl. avgift 342 450 6 303 6 303 6 302 6 302 Lønnsoppgjør i året til fordeling 0 1 534 2 334 2 334 2 334 2 334 Sum Sentrale utgifter 4 1 017 6 737 6 737 6 736 6 736 Finansinntekter/-utgifter Renteinntekter -635-1 000-1 000-1 000-1 000-1 000 Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter 2 373 2 562 5 729 7 857 8 304 8 636 Avdragsutgifter 16 448 5 700 9 000 9 564 9 564 9 714 Sum Finansinntekter/-utgifter 18 186 7 262 13 729 16 421 16 868 17 350 Avsetninger og bruk av avsetninger Bruk av bundne avsetninger -400-400 0 0 0 0 Til ubundne avstetninger 3 849 991 0 0 0 0 Til bundne avsetninger 501 400 0 0 0 0 Bruk av ubundne fond -100 0-3 496-83 -1 249-751 Sum Avsetninger og bruk av avsetninger 3 850 991-3 496-83 -1 249-751 Overført til investering Overføring til investeringsbudsjettet 3 000 2 000 0 0 0 0 Sum Til fordeling drift -156 133-170 164-171 015-163 399-162 979-162 299 Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) 148 890 170 164 171 016 163 400 162 980 162 300 Sum Merforbruk/mindreforbruk -7 243 0 0 0 0 0 Side 15 av 81

Budsjettskjema 1B - Driftsbudsjettet (Framsikt) Beløp i 1000 Regnskap Oppr. Økonomiplan budsjett 2017 2018 2019 2020 2021 2022-11 008 0 0 0 0 0 Politisk adm. 2 510 2 494 2 654 2 534 2 614 2 534 Fellestjenesten 16 108 16 557 17 194 17 088 17 088 17 088 Oppvekst og kultur 60 015 61 933 61 416 60 336 60 336 60 336 NAV Numedal, flyktningetjenesten og barnevern 1 931 7 610 7 610 7 610 7 610 7 610 Helse og omsorg 58 878 61 537 66 194 63 194 63 194 63 194 Teknikk, plan og ressurs 19 273 18 376 17 353 14 043 13 543 12 943 Ymse 10 726 8 171 4 108 4 108 4 108 4 108 Skatter/rammoverf.staten. -184-1 000 0 0 0 0 Rtr/avdr.,anv.net.dr.res. -9 359-5 514-5 514-5 514-5 514-5 514 Til fordeling drift (fra budsjettskjema 1A) 148 890 170 164 171 016 163 400 162 980 162 300 Side 16 av 81

Plangrunnlaget Visjon: Flesberg er i 2025 en vital og nyskapende kommune, preget av bo- og virkelyst og bærekraftig utvikling. Innbyggerne opplever at de har meningsfulle liv, og at de tar ansvar for seg selv, hverandre og lokalsamfunnet. For å oppnå visjon og hovedmålsettinger for Flesberg kommune har vi hatt fokus på å komme fram til tiltak knyttet til fire strategier: Skape bolyst og tilhørighet Styrke samferdsel og kommunikasjon Stimulere til aktiv næringspolitikk Sikre miljøhensyn og bærekraftig perspektiv Overordnede mål for kommunen Overordnet mål Beskrivelse av langsiktig mål for kommunen Målsetting og handlingsplan i økonomiplanen Gode og effektive offentlige tjenester til brukerne Kommunen tilbyr generelt gode og fleksible tjenester tilpasset brukernes behov, - innen så vel byggesaksbehandling som eldreomsorg og barnehager. Oppvekstsektoren i Flesberg har utviklet seg til en av landets mest spennende og innovative med bredt faglig og sosialt tilbud til elevene/brukerne. Kommunen samarbeider bredt og tett og fremtidsrettet for å sikre gode løsninger for innbyggerne Flesberg kommune fremstår som en attraktiv arbeidsplass med godt kvalifiserte medarbeidere. Se tabell med satsningsområder nedenfor. Bærekraftig utvikling er i fokus Kommunen og innbyggerne prioriterer miljømessig bærekraftige løsninger for å sikre fremtidens generasjoner lokalt og ta sin del av det nasjonale og globale ansvaret for klima, artsmangfold og inngrepsfrie naturområder. Se tabell med satsningsområder nedenfor. Det lokale kulturlivet blomstrer og gir sterkt samhold og tilhørighet til bygda Kommunen har mange og varierte fritidstilbud. Det er etablert mange og varierte kunst- og kulturtilbud. Det finnes et bredt foreningsliv med mange aktive medlemmer, de tidligere bygdeforeningene er samlet i ett felles lag. Dugnadsånden er høy og alle er bevisst sitt medansvar for tilbudene Se tabell med satsningsområder nedenfor. Side 17 av 81

Overordnet mål Beskrivelse av langsiktig mål for kommunen Målsetting og handlingsplan i økonomiplanen Alle lokale partnere har en felles forståelse av hvilke verdier som skaper «den gode oppvekst» og «det gode liv» i Flesberg. Fritidsbeboerne/hytteeierne er en viktig ressurs Fritidsbeboerne tilbringer stadig mer tid i kommunene, og noen har gjort Flesberg til sin hovedbase Fritidsbeboerne er i stor grad blitt integrert og engasjert i lokalsamfunnet Flesberg Se tabell med satsningsområder nedenfor. Fritidsbeboerne er blitt en positiv og viktig ressurs for kommunen. Kommunen har samfunnsbevisste innbyggere Kjennetegn, slik de er beskrevet i kommuneplanen: Se tabell med Vi tar ansvar for oss selv og våre omgivelser, og deltar aktivt i satsningsområder samfunnslivet og samfunnsdebatten. nedenfor. Vi er inkluderende og gjestfrie. Vi ser på det å være til nytte for andre som en viktig verdi.vi er kreative og åpne for nye ideer, men samtidig tuftet på tradisjoner. Vi er patrioter med sterk identitet og felleskap knyttet til kommunen og dalføret. Vi har dels sterke slektsbånd til kommunen, og er dels nyinnflyttere med hyttetilknytning til kommunen eller de har oppdaget «go biten» Flesberg på annen måte.mange av disse er livsstilsflyttere Alderstrukturen er relativt ung, pga.mange unge tilbakeflyttere og nye familier, og folketallet har hatt jevn økning Vi har både lokalt og globalt engasjement og fokus. Næringslivet er aktivt og mangfoldig, selv om mange også pendler Landbruk og kulturlandskap opprettholdes, men har mye nytt innhold. Det er nye driftsformer og ulike former for nisjeproduksjon, bl.a.er biobrensel blitt viktig Teknologi- og kunnskapsbasert virksomhet i tilknytning til kongsbergindustrien er etablert og gir kompetansearbeidsplasser lokalt Kommune og næringsliv har god samhandling Servicenæringer har god bredde med tilbud til innbyggere og fritidsbeboere Reiselivsnæringa har fokus på opplevelser innen kultur og friluftsliv Det er etablert kontorfellesskap for «virtuelle/nettbaserte pendlere». Se tabell med satsningsområder nedenfor. Side 18 av 81

Overordnet mål Beskrivelse av langsiktig mål for kommunen Målsetting og handlingsplan i økonomiplanen Nivået på offentlig samferdsel har blitt bra Det er etablert gode digitale kommunikasjonslinjer som muliggjør «virtuell pendling» for både faste innbyggere og fritidsbeboere som tilbringer både helger og ukedager på hytta Veinettet er moderne og sikrer de relativt mange pendlerne rask arbeidsreise til viktige arbeidssentra Kollektivtilbudet er svært godt tilpasset både pendlerne og interne behov i kommunen Samferdselen er tilpasset skole, fritidsaktiviteter og tilgjengelighet for alle. Se tabell med satsningsområder nedenfor. Virkemiddel for å nå mål Satsningsområder og hovedgrep 2019 2022 Nedenfor følger en beskrivelse av viktige satsningsområder som det er nødvendig å lykkes med for fortsatt å være en attraktiv kommune, som kan mestre sine oppgaver på egenhånd, og kan nå visjonen i kommuneplanen. Disse satsningene bidrar sammen til mer robust økonomi, samt videreutvikling av lokalsamfunnet. Befolkning Befolkning og befolkningssammensetning er helt sentralt i forhold til økonomi og tjenestetilbud i en kommune. Med de endringer som har kommet av nytt inntektssystem og videre effekt av kommunereformen, så kommer kommuner av Flesbergs størrelse og sammensetning dårlig ut. Som liten kommune er man også merkbart sårbar i forhold til selv små endringer i brukerbehov. Etter rådmannens vurdering har man i dag svært få alternativer dersom man skal opprettholde en viss økonomisk handlefrihet og være robust nok til å tåle svingninger. Dersom man ikke velger en strategi med økt eiendomsskatt eller kraftige kutt i tjenestetilbud, så fremstår omtrent bare èn strategi som riktig og gjennomførbar: Kommunen må bli større i mht. antall innbyggere, og dette innebærer i sin tur en satsning på boligutvikling og attraktivitet. Flere innbyggere gir mer inntekter og aktivitet, og gjør kommunen mer robust i forhold til de svingningene som eks. endrede brukerbehov har å si for økonomien. «Folk vil være der det er flere folk», sies det, og opprettholdelse og vekst i folketallet er også med på å skape trivsel og grunnlag for en sterkere frivillig sektor. Dette er viktig for å kunne skape livskraftige lokalsamfunn og gode nærmiljøer. Folkehelse og trivsel er sentrale begreper som har betydning for både fastboende og besøkende. Kommunen har et ansvar gjennom sin planlegging for å legge til rette for god folkehelse, og dette skjer i dag gjennom et samspill med frivillige. Det være seg gjennom faste årlige aktiviteter, eller prosjekter som skaper nye arenaer. Her er det heldigvis mange som tar et tak, enten det er fastboende eller de mange timene som legges ned i regi av hytte- og velforeninger i kommunen. Skole, idrettshall, bibliotek og svømmehall Side 19 av 81

Realisering av ny 1-10 skole, flerbrukshall og svømmehall på Stevningsmogen er en generasjonsinvestering, som er med på å skape gode oppvekstvilkår, samtidig som det blir en viktig møteplass og arena for folkehelse og trivsel. Investeringen skaper rom for flere elever og erstatter store rehabiliterings- og vedlikeholdsutgifter i eksisterende bygningsmasse. Med samlokaliseringen sammen med de eksisterende kvalitetene på Stevningsmogen, så vil Flesberg kommune i 2019 sitte igjen med et unikt område for læring, fysisk aktivitet og en møteplass som vil favne svært mange mennesker og aktiviteter. Investeringen vil samlet sett gi et bedret tilbud for både innbyggere og fritidsbeboere, og vil antakelig øke kommunens attraktivitet i forhold til både boligutvikling og hytteutvikling. Det bør også ligge til rette for utviklingsmuligheter i etterbruk av de gamle skolene, samt bibliotekarealene på Flesbergtunet. Økonomi, tjenester, digitalisering og regionalt samarbeid Perioden inneholder flere omstillingstiltak og mål om effektivisering. En del av dette er knyttet til byggingen av ny skole, flerbrukshall og svømmehall. Antall kvm bygg reduseres en god del fra dagens bygningsmasse, og 60 år gamle bygninger skal erstattes med mer arealeffektive bygg, med et høyt ambisjonsnivå når det kommer til energibruk. Både på tjenestenivå (skolene) og innenfor teknisk drift vil det pågå prosesser for å finne en god og kostnadseffektiv organisering og drift av anleggene. En vil i årene fremover måtte ha et enda sterkere fokus på digitalisering og effektivisering innenfor alle deler av kommuneorganisasjonen. Fokus på realisering av gevinster må holdes høyt. Regionalt samarbeid vil fortsatt være viktig, og må naturlig nok utvikles videre for å sikre kompetanse, samt store nok og effektive driftsopplegg rundt tjenestene. År 1 i handlingsprogrammet legges frem med et omstillingsbehov knyttet til ekstraordinære utfordringer knyttet til brukere. Rådmannen har valgt å ikke foreslå dette, men adressere denne spesielle utfordringen til en særskilt gjennomgang der man legger opp til en egen kommunestyresamling med ledere og tillitsvalgte for å vurdere noen veivalg. Det oppleves ikke riktig at en så vidt stor, og ekstraordinær utfordring, fordeles som sparetiltak i sektorene uten at det er undergitt en grundig politisk vurdering og beslutning. Folkehelse, oppvekst og livsmestring Flesberg kommune jobber på flere områder som har barn og unge i fokus. Kommunen har utfordringer som gjelder barnefattigdom, og utfordringer som kommer til syne i Ungdata-undersøkelsen som ble gjennomført i 2017. Kommunen er dessverre ikke unik når det kommer til resultatene fra Ungdataundersøkelsen, og en stor del av utfordringene er da også sånn at kommunen alene ikke kan løse dem. I sum kan disse faktorene påvirke barn og unges forutsetninger for læring, livsmestring og trivsel på en negativ måte. I tillegg til den gode jobben som gjøres i barnehage, skole, helsetjenester mv. jobber kommunen på flere arenaer der dette temaet har fokus; folkehelseprosjektet i Numedal «Nærmiljø og lokalsamfunn som skaper folkehelse», «Barn i risiko» (BIR), Unicef-undersøkelse, MOT-arbeidet og andre forebyggende tiltak lokalt, for å nevne noe. Side 20 av 81

Gjennom både folkehelseprosjektet og andre satsninger har en nå et veldig godt faktagrunnlag for å ta steget videre. I tverrfaglige møter høsten 2017 har en kommet til at det er et behov for et større planarbeid og overordnet fokus på oppvekstområdet. Dette konkretisert til en plan eller en strategi som siden kan innarbeides i kommende kommuneplanprosess. Dette plan- og strategiarbeidet vil gjennomføres tverretatlig og parallelt med folkehelseprosjektet, og en vil søke ekstern finansiering til noe av prosessen. «En oppvekst med trivsel, mot og livsmestring» Mandat: Det utarbeides et strategidokument for barn og unges oppvekstvilkår som baserer seg på en helhetlig tilnærming, tidlig innsats og at barnets beste skal ligge til grunn for kommunens arbeid. I arbeidet skal en ta med seg bakgrunnsmateriale og erfaringer fra pågående arbeid innenfor både oppvekst- og kultur, og helse- og omsorgsetaten, samt folkehelseprosjektet. Bla. fokus på utfordringer knyttet til barnefattigdom og inkludering. Sentrale begreper i arbeidet blir helhetstenkning, partnerskap, samt medvirkning og samarbeid med frivillige (lag, foreninger, velforeninger). Samfunnsmessig infrastruktur og boligutvikling I inneværende økonomiplanperiode gjennomføres historiens største investeringsprogram innenfor VAsektoren i kommunen. Dette er generasjonsinvesteringer som er nødvendige i forhold til både å ha løsninger som holder den kvaliteten som kreves etter dagens regelverk, men også i forhold til å ha kapasitet nok til å håndtere flere abonnenter på løsningene. Disse investeringene legger til rette for boligutvikling, og i første omgang har en startet realiseringen av Lampeland Øst-planen. Her opparbeides infrastrukturen med hovedveger og gangveger, og salget er åpnet for del-felt 1, 2 og 3, med til sammen 44 boligtomter. Det bør legges til rette for boligutvikling i alle tettstedene, og sentrumsnære leiligheter gir både levende tettsteder og mulighet for mennesker i alle livsfaser til å kunne bo i nærmiljøet sitt og i nærheten av sentrumsfunksjoner. Av eiendommer kommunen har direkte hånd om, er det i denne sammenheng nærliggende å tenke en utviklingsplan på området Lampeland skole med sin nærhet til eksisterende funksjoner. Det vil bli viktig å få til gode prosesser også rundt etterbruken av Flesberg skole. Her er det flere tenkbare formål, og det vil være viktig at dette skjer i dialog med nærmiljøet og som et ledd i utviklingen av Flesberg sentrum. Det vil fortsatt være en viktig premiss at kommunen alene ikke kan ta ansvar for utbyggingsprosjekter utover de områder der man selv er eier. Kommunen har imidlertid en rolle som tilrettelegger for initiativ som kommer fra utviklingsmiljøer. Partnerskap og medvirkning Flesberg kommune har noen eksisterende partnerskaps- og samarbeidsavtaler som regulerer kommunens forhold til viktige samarbeidspartnere i lokalsamfunnet. I kommunens visjon sies bl.a. følgende: Innbyggerne opplever at de har meningsfulle liv, og at de tar ansvar for seg selv, hverandre og lokalsamfunnet. Side 21 av 81

Partnerskapsavtaler er en god modell og et godt verktøy for å ha gjensidig forutsigbarhet omkring ansvar og oppgaver i et samarbeid. I utviklingen av et godt lokalsamfunn er kvaliteten på samspillet mellom kommune, næringsliv og frivillige helt sentralt. Innsatsen fra frivillig sektor har gjennom flere år vært en viktig forutsetning for utvikling av vårt lokalsamfunn, og dette kommer til å bli enda viktigere i årene fremover. En vil derfor fortsette jobben med å etablere flere partnerskapsavtaler som bidrag til å løse viktige samfunnsoppgaver sammen med våre frivillige lag og foreninger. Partnerskap skaper Forståelse, Forankring og Forpliktelse (3xF), og bidrar til medvirkning og eierskap lokalt. I tillegg vil det jobbes videre med "Ladestasjon for ildsjeler", "Aktive lokalsamfunn" og andre satsninger som skaper møteplasser og stimulerer til "Samskaping" i lokalsamfunnet. Det vil bli satt i gang et mer systematisk arbeid rundt informasjon og kommunikasjon der målet er å forsterke det gode arbeidet som allerede gjøres. Eksisterende samarbeids- og partnerskapsavtaler: Avtale Partnere Formål Økonomi Partnerskapsavtale Flesberg pensjonistforening Regulerer samarbeidsområder Tilskudd på kr. 10.000. mellom kommunen og foreningen innenfor nesten alle tjenesteområder. Samarbeidsavtale med driftskomiteen for Stevningsmogen Idrettslagene i kommunen Regulerer ansvar og oppgaver knyttet til driften av Stevningsmogen. Egen Tilskudd på kr. 50.000. driftskomitè bestående av idretten og en representant fra kommunen. Samarbeidsavtale Lampeland sentrum Lampeland Vel og Lampeland næringsforum. Regulerer og fordeler ansvar og oppgaver i sentrum. Ingen faste utgifter. Samarbeidsavtale beredskap Sanitetsforeningenes omsorgsberedskapsgruppe. Samarbeidsavtale Blefjell Foreningen Blefjell Samarbeidsavtale Svene sentrum Nye avtaler: Svene Vel Prosess påbegynt med Flesberg Bygdelag. Samarbeidsavtale der denne gruppen inngår som en ressurs i kommunens beredskapsarbeid. Årlig bidrag til løypepreparering, samt samarbeid om fellestiltak som informasjon, stier, løyper og merking m.v. Regulerer og fordeler ansvar og oppgaver i sentrum. Ingen faste utgifter. Kr. 500.000,- pr. år. Ingen faste utgifer. Side 22 av 81

Befolkningsutvikling Demografi 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 0 - åringer 30 26 26 27 27 27 28 29 29 29 29 Barnehage (1-5 år) 148 148 145 140 136 139 137 141 143 145 145 Grunnskole (6-15 år) 312 309 305 312 321 312 306 304 295 293 290 Videregående (16-19 år) 151 149 148 130 118 122 125 129 137 131 128 Voksne (20-66 år) 1 553 1 555 1 563 1 573 1 577 1 583 1 582 1 565 1 552 1 546 1 546 Eldre (67-79 år) 357 372 367 378 393 396 400 406 399 411 413 Eldre (80-89 år) 111 109 112 106 112 120 128 136 159 168 175 Eldre (90 år og eldre) 26 30 31 34 33 34 27 28 30 31 27 Total 2 688 2 698 2 697 2 700 2 717 2 733 2 733 2 738 2 744 2 754 2 753 Prognose type : Middels nasjonal vekst Prognose periode : 10 0 - åringer Side 23 av 81

2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 0 år 30 26 26 27 27 27 28 29 29 29 29 Total 30 26 26 27 27 27 28 29 29 29 29 Barnehage (1-5 år) 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 1 år 25 30 26 26 27 27 29 29 29 29 29 2 år 33 25 30 26 27 27 27 29 29 29 29 3-5 år 90 93 89 88 82 85 81 83 85 87 87 Total 148 148 145 140 136 139 137 141 143 145 145 Side 24 av 81

Grunnskole (6-15 år) 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 6-9 år 125 124 120 121 124 119 118 116 110 112 111 10-12 år 96 103 99 94 94 94 93 92 91 89 89 13-15 år 91 82 86 97 103 99 95 96 94 92 90 Total 312 309 305 312 321 312 306 304 295 293 290 Videregående (16-19 år) 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 16-17 år 84 73 66 58 52 62 72 66 66 64 63 18 år 33 43 40 33 33 27 26 37 35 32 33 19 år 34 33 42 39 33 33 27 26 36 35 32 Total 151 149 148 130 118 122 125 129 137 131 128 Side 25 av 81

Voksne (20-66 år) 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 20 år 34 34 33 42 39 34 34 28 26 37 34 21 år 26 34 34 34 41 38 33 33 29 27 36 22 år 26 27 33 34 33 40 37 32 33 29 27 23-24 år 63 57 54 60 66 66 70 73 66 63 60 25-34 år 304 306 306 307 304 306 307 305 312 315 316 35-44 år 305 292 284 277 288 302 316 327 329 324 320 45-49 år 199 198 198 206 187 169 150 135 126 137 146 50-66 år 596 607 621 613 619 628 635 632 631 614 607 Total 1 553 1 555 1 563 1 573 1 577 1 583 1 582 1 565 1 552 1 546 1 546 Eldre (67-79 år) Side 26 av 81

2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 67-79 år 357 372 367 378 393 396 400 406 399 411 413 Total 357 372 367 378 393 396 400 406 399 411 413 Eldre (80-89 år) 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 80-89 år 111 109 112 106 112 120 128 136 159 168 175 Total 111 109 112 106 112 120 128 136 159 168 175 Eldre (90 år og eldre) Side 27 av 81

2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 90 år eller eldre 26 30 31 34 33 34 27 28 30 31 27 Total 26 30 31 34 33 34 27 28 30 31 27 Investeringer i økonomiplanen Oversikt Investering og finansiering Økonomiplan Beløp i 1000 2019 2020 2021 2022 Investeringer 152 017 3 420 9 870 14 870 Avsetning til investeringsfond 11 200 2 940 0 0 Sum finansieringsbehov 163 217 6 360 9 870 14 870 Økonomiplan Beløp i 1000 2019 2020 2021 2022 bruk av disposisjonsfond -945 0-570 -1 070 Låneopptak -48 140 0 0-4 500 Bruk av investeringsfond -14 930 0 0 0 Øremerkede investeringstilskudd -73 002-6 200-9 200-9 200 Mva kompensasjon -26 200-160 -100-100 Sum finansiering -163 217-6 360-9 870-14 870 Økonomiplan Beløp i 1000 2019 2020 2021 2022 Sum finansieringsbehov 163 217 6 360 9 870 14 870 Sum finansiering -163 217-6 360-9 870-14 870 Udekket finansiering 0 0 0 0 Side 28 av 81

Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 Flesberg 33,4 % 31,3 % 34,8 % 45,8 % 110,0 % 125,2 % 120,7 % 117,2 % 114,7 % Netto lånegjeld i kroner per innbygger 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 Flesberg 28 844 28 015 32 847 45 855 100 107 114 317 110 887 107 296 104 779 Side 29 av 81

Hovedtallene i budsjettforslaget Sentrale inntekter Budsjett Økonomiplan Beløp i 1000 2018 2019 2020 2021 2022 Rammetilskudd -93 673-97 255-95 044-93 504-93 504 Andre statlige overføringer -1 300-1 200-1 500-1 500-1 500 Skatt på inntekt og formue -72 661-74 230-74 230-74 230-74 230 Eiendomsskatt "Verker og bruk" -2 800-2 800-3 000-3 200-3 300 Eiendomsskatt "Annen fast eiendom" -10 600-11 100-11 300-11 500-11 700 Andre direkte og indirekte skatter -400-400 -400-400 -400 Salg konsesjonskraft 0-1 000-1 000-1 000-1 000 Sum sentrale inntekter -181 434-187 985-186 474-185 334-185 634 Skatt og rammetilskudd Enkeltelementene i rammetilskuddet for 2019 og i økonomiplanperioden framkommer i tabellen nedenfor. Tallene er hentet fra prognosemodellen til KS av 10.10.2018 med bakgrunn i Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2019: Kommentarer til enkeltelementer i rammetilskuddet: Innbyggertilskuddet utgjør 24 710 kroner pr. innbygger i 2019. Folketallet pr. 1.7.2018 på 2.707 innbyggere er lagt til grunn i denne beregningen. Samlet innbyggertilskudd for Flesberg utgjør 66,8 mill. kroner. Utgiftsutjevning. Gjennom utgiftsutjevningen reduseres de lettdrevne kommuners rammetilskudd, og de relativt sett tungdrevne kommunene får ekstra midler. Denne omfordelingen gjennom inntektssystemet gjennomføres ved hjelp av kostnadsnøkler bestående av objektive kriterier og vekter som fanger opp kommunens utgiftsbehov. Flesberg kommunes utgiftsbehov i forhold til landsgjennomsnittet utgjør 17,1 millioner kroner, eller 6 334 kroner pr. innbygger. Kommunens utgiftsbehov er 1,1138 i forhold til landsgjennomsnittet som er 1. Overgangsordning INGAR (inntektsgaranti) Inntektsgaranti er et sikkerhetsnett i inntektssystemet som måles som endring i rammetilskuddet per innbygger. Ingen kommuner skal ligge mer enn 400 kroner (endret fra 300 kroner i 2017 til 400 kroner fra 2018) under landsgjennomsnittet per innbygger. Sikkerhetsnettet medfører at små endringer i inntektssystemet kan gjennomføres umiddelbart, store endringer innføres over tid. Inntektsgarantien finansieres av alle kommunene i fellesskap. Flesberg kommune får tilført 4,2 mill. kroner i 2019 gjennom inntektsgaranti. Beløpene utover i perioden er beregnet med en reduksjon på ca. 1,2 million kroner i året. Distriktstilskudd Sør-Norge (tidl. småkommunetilskudd). Som en del av omleggingen av inntektssystemet fra 2017 er de tidligere tilskuddene distriktstilskudd Sør-Norge og småkommunetilskudd slått sammen til distriktstilskudd Sør-Norge. Tildeling av tilskuddet har stor sammenheng med kommunens distrikts-indeks. Flesberg kommune får 2,8 millioner kroner i distriktstilskudd Sør-Norge. Dette er en halvering i forhold til tidligere mottatt småkommunetilskudd. Inntektsutjevning. Kommuner med skatteinntekter over landsgjennomsnittet får et trekk på 60 pst. av differansen mellom egen skatteinntekt og landsgjennomsnittet, mens kommuner med skatteinntekter Side 30 av 81

under landsgjennomsnittet får kompensert 60 pst. av differansen mellom egen skatteinntekt og landsgjennomsnittet. Med anslag på skatteinntekter for 2019 ligger Flesbergs skatteinngang på 89,9 % av landsgjennomsnittet og vil dermed motta 4 millioner kroner i inntektsutjevning. Eiendomsskatt Eiendomsskatten for verker og bruk skrives ut med 7 promille av taksert verdi. Utviklingen de siste seks årene fremkommer i tabellen nedenfor. Kommunestyret vedtok i september 2012 å innføre eiendomsskatt på alle eiendommer i Flesberg. Det er i rådmannens forslag videreført sats på 3 promille på annen eiendom. På verker og bruk er det forutsatt at satsen videreføres med 7 promille. Økningen på verker og bruk gjelder anslått økning i grunnlaget innen kraftproduksjon med bakgrunn i økte kraftpriser. Anslag eiendomsskatt på andre eiendommer er i tråd med erfaring fra utviklingen i perioden. Konsesjonsavgifter Flesberg kommune får årlig 400.000 kroner i konsesjonsavgifter som avsettes til næringsfond og brukes til næringstiltak. Kompensasjonstilskudd Kommunen mottar følgende kompensasjonstilskudd knyttet til investeringer: Investeringskompensasjon for reform `97-150.000 kroner Kompensasjonstilskudd omsorgsboliger og Flesbergtunet, 1.050.000 kroner Konsesjonskraftinntekter Kommunens konsesjonskraft/gjeldsbrevkraft (11,8 GWh) forvaltes av Flesberg e-verk. Praksis er at kommunen kjøper tilbake kraft til kommunens egne anlegg til selvkostpris. Resterende kraft blir solgt pr. kvartal til høystbydende. Markedsprisen er for tiden lav. Kommunens netto inntekter er anslått til 1 millioner kroner årlig i perioden. Sentrale utgifter Budsjett Økonomiplan Beløp i 1000 2018 2019 2020 2021 2022 Premieavvik inkl avgift -2 570-4 003-4 003-4 003-4 003 Premieavvik, amortisering inkl avgift 1 603 2 103 2 103 2 103 2 103 Reguleringspremie KLP inkl. avgift 450 6 303 6 303 6 302 6 302 Lønnsoppgjør i året til fordeling 1 534 2 334 2 334 2 334 2 334 Sum sentrale utgifter 1 017 6 737 6 737 6 736 6 736 Side 31 av 81

Premieavvik og amortisering av premieavvik. Kommunen betaler årlig inn pensjonspremie til sine pensjonsleverandører. Samtidig beregnes netto pensjonskostnader på grunnlag av et sett kriterier som fastsettes av Kommunal- og regionaldepartementet. Den beregnede pensjonskostnaden har frem til nå vært lavere enn hva kommunen betaler i pensjonspremie. Differansen mellom innbetalt premie og netto pensjonskostnad betegnes som premieavvik og skal inntektsføres i regnskapet. Premieavviket er innført for at kommunene skal få jevnere utvikling av pensjonskostnader ført i regnskapet. Premieavviket det enkelte år fordeles over de neste 10 år, fra 2014 over de neste 7 år. For 2019 er premieavviket beregnet til 4 millioner kroner og det er beregnet tilbakeføring av tidligere premieavvik (amortisering) med 2,1 millioner kroner. Reguleringspremie KLP Forsikringstaker skal hvert år betale reguleringspremie til dekning av oppregulering (i tråd med lønnsoppgjør) i løpet av året av opptjente pensjonsrettigheter og løpende pensjoner. Pensjonspremien budsjetteres på tjenesteområdene mens reguleringspremien budsjetteres sentralt. I budsjettforslaget er følgende satser lagt til grunn: KLP 20,5 % av brutto lønnsutgift inkl. reguleringspremie og ansattes andel. STP 13,5 % av brutto lønnsutgift inkl. ansattes andel Lønnsoppgjør i året til fordeling gjelder avsatte midler til lønnsoppgjør i 2019 og lokalt lønnsoppgjør høsten 2018 som ennå ikke er fordelt. Fordeles på tjenesteområdene når lønnsoppgjør er gjennomført. Finansinntekter og -utgifter Budsjett Økonomiplan Beløp i 1000 2018 2019 2020 2021 2022 Renteinntekter -1 000-1 000-1 000-1 000-1 000 Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter 2 562 5 729 7 857 8 304 8 636 Avdragsutgifter 5 700 9 000 9 564 9 564 9 714 Netto finansinntekter/finansutgifter 7 262 13 729 16 421 16 868 17 350 Finansutgifter i tjenesteområdene -50-50 -50-50 -50 Totale finansutgifter 7 212 13 679 16 371 16 818 17 300 Kommunens langsiktig gjeld øker til 362 millioner kroner i 2019. Dette har sammenheng med store investeringer innen vann og avløp jfr. VA-plan og ikke minst generasjonsinvesteringen i ny skole, flerbrukshall og svømmehall. Boligfelt Lampeland øst er også finansiert ved låneopptak. I perioden 2019-2022 forutsettes det nedbetalt 38 millioner kroner i avdrag. Utvikling av kommunens langsiktige lånegjeld i økonomiplanperioden: Renter Side 32 av 81

Norges Bank har for tiden en styringsrente på 0,75 pst. Den flytende renten som kommunen har som lånebetingelse ligger normalt ca. 1,0 prosentpoeng høyere enn styringsrenten. Følgende rentesatser er brukt i fireårsperioden på lån med flytende rente: Låneopptaket til skole, flerbrukshall og svømmehall på 185,2 millioner kroner er i henhold til forutsetningene ved bygging tatt opp som fastrentelån som er 2,48 %. Renteutgiftene øker fra årlige 2,6 mill. kr i 2018 til 8,6 mill. kr i slutten av perioden. Avdrag Avdragsutgiftene øker i perioden i tråd med økte låneopptak. I henhold til forutsetningene ved bygging av ny skole, flerbrukshall og svømmehall legges det inn beregnet minimumsavdrag på ca. 9,5 mill. kr fra 2020. Avsetninger og årsoppgjørsdisposisjoner Budsjett Økonomiplan Beløp i 1000 2018 2019 2020 2021 2022 Bruk av bundne avsetninger -400 0 0 0 0 Til ubundne avstetninger 991 0 0 0 0 Til bundne avsetninger 400 0 0 0 0 Bruk av ubundne fond 0-3 496-83 -1 249-751 Netto avsetninger 991-3 496-83 -1 249-751 Netto avsetninger i tjenesteområdene -1 918-1 319 0 0 0 Totale avsetninger -928-4 816-84 -1 250-752 Netto driftsresultat gjenspeiler kommunens handlingsrom. Fylkesmannen har en klar oppfordring til kommunen at dette handlingsrommet bør minimum være 1,75 % av kommunens inntekter. I Rådmannens forslag til økonomiplan er driftsresultatet negativt i hele perioden som finansieres ved bruk av disposisjonsfond. Bruk av disposisjonsfond innen tjenesteområdene gjelder flyktningetjenesten. Her balanserer nå ikke utgifter og inntekter og det brukes av tidligere avsatte midler til formålet. Side 33 av 81

Økonomisk utvikling i planperioden Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 Flesberg 3,8 % 3,1 % 3,3 % 5,6 % 0,4 % -2,0 % 0,0 % -0,5 % -0,3 % Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 Flesberg 0,3 % 1,0 % 0,8 % 2,7 % 3,4 % 1,0 % 1,0 % 0,2 % -0,5 % Side 34 av 81

Netto finans og avdrag i % av brutto driftsinntekter 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 Flesberg 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 3,7 % 7,0 % 8,4 % 8,7 % 8,9 % Kommunens tjenesteområder Side 35 av 81

Politisk adm. Driftsbudsjett Ramme Regnskap Budsjett Økonomiplan Beløp i 1000 2017 2018 2019 2020 2021 2022 Politisk adm. 2 510 2 494 2 654 2 534 2 614 2 534 Sum 2 510 2 494 2 654 2 534 2 614 2 534 Beskrivelse av dagens virksomhet Flesberg kommunestyre 2015-2019 Senterpartiet har 8 representanter, Høyre 5, Fremskrittspartiet 4, Arbeiderpartiet 3 og Venstre 1 representant i kommunestyret for perioden 2015-2019. Ordfører Oddvar Garaas Kostra-analyse Prioritet Brutto driftsutgifter til funksjon 100 Politisk styring, i kr. pr. innb(b) Brutto driftsutgifter til funksjon 110, Kontroll og revisjon, i kr. pr. innb(b) Flesberg 2016 Flesberg Rollag 2017 Nore og Uvdal Kostragruppe 01 721 767 1 351 996 738 169 317 363 268 265 Driftsbudsjett med endringer Økonomiplan Beløp i 1000 2019 2020 2021 2022 Opprinnelig budsjett 2 494 2 494 2 494 2 494 Sum Budsjettendringer inneværende år 120 0 80 0 Konsekvensjusteringer 120 0 80 0 Konsekvensjustert ramme 2 614 2 494 2 574 2 494 Ramme 2019-2022 2 614 2 494 2 574 2 494 Sammendrag budsjett Side 36 av 81

Fellestjenesten Driftsbudsjett Ramme Regnskap Budsjett Økonomiplan Beløp i 1000 2017 2018 2019 2020 2021 2022 Fellestjenesten 16 108 16 557 17 194 17 088 17 088 17 088 Sum 16 108 16 557 17 194 17 088 17 088 17 088 Beskrivelse av dagens virksomhet Fra kommuneplanen 3.8 Fellestjenesten: Hovedarbeidsområder i Fellestjenesten er; post-, journal- og arkivtjeneste for hele kommunen, sentral personaladministrasjon, politisk sekretariat, sentralbordtjeneste og administrasjon av andre fellesoppgaver. I tillegg kommer det administrative ansvaret for Stortingsvalg, fylkes- og kommunevalg, samt saksbehandling av blant annet alkoholloven og serveringsloven og generelt informasjonsarbeid. Kostra-analyse Prioritet Brutto driftsutgifter til funksjon 120 Administrasjon, i kr. pr. innb(b) Netto driftsutgifter til funksjon 392 tilskudd til tros- og livssynssamfunn pr. innbygger i kro(b) Flesberg 2016 Flesberg Rollag 2017 Nore og Uvdal Kostragruppe 01 6 150 6 270 9 534 9 154 5 181 66 68 51 63 72 Utfordringer og strategi Satsningsområder og utviklingsprosesser: Digitalisering og effektivisering. Innføring av fullelektronisk sak/arkivsystem (Elements). Dette vil skje i samarbeid med de andre kommunene i Kongsbergregionen. Våren 2019 Regionalt samarbeid/kvalitet. Beslutte og evt. gjennomføre felles arkivtjeneste og postmottak for kommunene i Kongsbergregionen. 2019 Digitalisering og effektivisering. Oppfølging av SvarUT (elektronisk løsning for utgående post) med sikte på at mest mulig av utgående post skjer via Svar Ut. Digitalisering og effektivisering. Innføring/oppfølging av Svar Inn (som en del av Elements) 2019 Kompetanse. Følge opp kompetanseportalen i KS-læring. Utarbeide/videreutvikle relevante etatsvise kompetanseplaner Driftsbudsjett med endringer Side 37 av 81

Økonomiplan Beløp i 1000 2019 2020 2021 2022 Opprinnelig budsjett 16 557 16 557 16 557 16 557 Tekniske justeringer Lønn tillitsvalgte flyttet fra ansvar 741 til ansvar 101 388 388 388 388 Sum Tekniske justeringer 388 388 388 388 Sum Budsjettendringer inneværende år 289 183 183 183 Konsekvensjusteringer 677 571 571 571 Konsekvensjustert ramme 17 234 17 128 17 128 17 128 Ramme 2019-2022 17 234 17 128 17 128 17 128 Investeringsbudsjett Beløp i 1000 Samlede prosjektbeløp Økonomiplan Investeringsprosjekter Ferdig år Ørem. fin. Utgift 2019 Utgift 2020 Brutto prosjekt utgift Utgift 2021 Utgift 2022 Fellestjenesten IKT i Kongsbergregionen (K-IKT) 2020 645 0 645 0 0 0 Infrastruktur i formålsbygg (IKT) 2021 600 0 300 300 0 0 Kongsbergregionen, programvare 2020 230 0 230 0 0 0 Økonomisystem, oppgradering 2019 220 0 220 0 0 0 Sum Fellestjenesten 1 695 0 1 395 300 0 0 Sum investeringsprosjekter 1 695-800 1 395 300 0 0 IKT i Kongsbergregionen (K-IKT) Kommunens andel av K-IKT sine investeringer knyttet til nødvendige endringer og bytte av dagens IT infrastruktur i datasenter. Vi har servere og lagringsenheter som er 5 år eller blir det i 2019. En infrastruktur plattform i datasenter har en 5 års syklus i levetid, etter dette så blir vedlikeholdskostnadene så store at reinvestering i nytt utstyr er lønnsomt. Infrastruktur i formålsbygg (IKT) Nødvendig utskifting av lokal nettverksinfrastruktur i egne formålsbygg, herunder bytte/oppgradering av nettverkskomponenter. Utskifting av gammelt utstyr. Kongsbergregionen, programvare Kommunens andel av investeringer i tråd med digitaliseringsplanen i Kongsbergregionen Økonomisystem, oppgradering Interkommunalt prosjekt. Oppdatering av økonomisystemet. Flesberg kommunes andel i prosjektet er 220.000 kroner Side 38 av 81

Oppvekst og kultur Driftsbudsjett Ramme Regnskap Budsjett Økonomiplan Beløp i 1000 2017 2018 2019 2020 2021 2022 Oppvekst og kultur 60 015 61 933 61 416 60 336 60 336 60 336 Sum 60 015 61 933 61 416 60 336 60 336 60 336 Beskrivelse av dagens virksomhet Oppvekst består av tre kommunale barnehager og to skoler. Barnehagene har ca. 120 barn, skolene har til sammen i overkant av 300 elever. En ny skole som skal erstatte de eksisterende, er under bygging og tas i bruk fra skolestart 2019. Kulturkontoret samarbeider med lag og foreninger, har ansvar for Dåsettunet og Middelalderuka. Biblioteket holder til på Flesbergtunet, men flytter inn i det nye skolebygget i 2019. Foruten bok-utlån, har biblioteket en rekke foredrag og andre arrangementer gjennom året. Frivilligsentralen er knutepunktet for kommunens sterke frivillighet. I tillegg til å formidle frivillige og oppdrag, fasiliterer sentralen møteplasser for de frivillige og andre innbyggere. Kostra-analyse Prioritet Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge per innbygger 6-18 år(b) Netto driftsutgifter til grunnskole (202), per innbygger 6-15 år(b) Netto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per innbygger 6-15 år(b) Netto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per innbygger 6-9 år(b) Netto driftsutgifter til skoleskyss (223), per innbygger 6-15 år(b) Produktivitet Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole (202), per elev(b) Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223), per (B) Lønnsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223), per elev(b) Dekningsgrad Andel barn 1-2 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 1-2 år(b) Flesberg 2016 Flesberg 2017 Rollag Nore og Uvdal Kostragruppe 01 432 354 387 3 127 557 115 185 114 330 159 945 132 496 98 897 1 277 1 535 2 976 5 365 2 670 3 287 2 944 5 891 14 170 3 170 6 529 8 696 4 433 5 769 4 102 115 743 121 817 164 437 137 531 109 567 140 233 141 417 194 481 159 291 132 044 112 061 119 863 165 202 136 484 107 726 75,4 % 79,3 % 100,0 % 87,5 % 75,9 % Side 39 av 81

Flesberg 2016 Flesberg 2017 Rollag Nore og Uvdal Kostragruppe 01 Andel barn 3-5 år med barnehageplass i forhold til 89,9 % 87,8 % 105,3 % 92,3 % 95,1 % innbyggere 3-5 år(b) Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning(b) 12,8 % 11,1 % 12,6 % 9,7 % 10,3 % Andel elever i grunnskolen som får særskilt norskopplæring(b) 4,3 % 2,6 % 4,2 % 7,4 % 4,0 % Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 98,4 % videregående opplæring(b) Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til alle 18,3 % 14,4 % 18,3 % 9,5 % 13,1 % barn med barnehageplass(b) Kvalitet Elevunders. 10. trinn - Mobbing på skolen (prosent) 15,6 18,2 0,0 0,0 Elevunders. 10. trinn - Trivsel 3,9 4,0 4,3 4,1 Leke- og oppholdsareal per barn i barnehage (m2)(b) 5,3 5,3 6,1 7,6 6,3 Nasjonale prøver 5. trinn: Regning 48,0 43,0 47,0 50,0 Nasjonale prøver 8. trinn: Engelsk 49,0 45,0 50,0 50,0 Nasjonale prøver 8. trinn: Lesing 47,0 46,0 53,0 50,0 Nasjonale prøver 8. trinn: Regning 47,0 45,0 48,0 50,0 Nasjonale prøver 9. trinn: Lesing 53 51 52 55 Nasjonale prøver 9. trinn: Regning 49 52 50 50 Standpunkt 10. trinn - Matematikk 3,3 4,0 3,5 2,8 Utfordringer og strategi Barnehagene har fullt belegg, og det er knyttet spenning til barnekullenes størrelse og søkertall til barnehageplasser de nærmeste årene. En utvidelse av antall barnehageplasser i kommunen må vurderes, noe som også bør sees i sammenheng med behov for oppgradering av eksisterende bygg. En del barn fra kommunen har, etter foreldrenes ønske, barnehageplass på Kongsberg, noe vi må betale Kongsberg kommune for. Hvor mange barn det dreier seg om, varierer fra halvår til halvår, og det er derfor til dels svært varierende kostnader som er vanskelige å forutse størrelsen på. I 2017 fikk kommunen oppmerksomhet rundt høye mobbetall. Selv om tallene var såvidt bedre enn landsgjennomsnittet i 2018, er det avgjørende viktig å fortsatt ha fokus på forebygging og avdekking. Av denne grunn deltar oppvekstsektoren i Læringsmiljøprosjektet for å få kollektiv kompetanseheving. Det har over tid vært en tendens med resultater på nasjonale prøver som ligger under landsgjennomsnittet. Samtidig har en høy andel av elevene i skolen enkeltvedtak om spesialundervisning. (Tallet har ligget rundt 11-12% i Flesberg de senere årene, mot 8% på nasjonalt nivå.) For å bli bedre i stand til å favne flere elever innenfor tilpasset opplæring uten enkeltvedtak, har hele Kongsbergregionen og Øvre Eiker gått inn i samarbeid med Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU). Ansatte vil få kompetanseheving innen analyse og tiltak. For lettere å tilpasse opplæringen og få mer elevaktiv læring, innføres læringsbrett (ipad) for alle elevene i løpet av 2019. Med ny skole under bygging, er det viktig å få på plass en felles skolekultur og grunnleggende rutiner og retningslinjer våren 2019. En felles forståelse av læringsmiljø og hva som er god læring, må ligge i bunnen før rutiner og retningslinjer utarbeides. En slik felles basis utvikles gjennom deltakelse i de to ovennevnte prosjektene, og ved at de to personalene har felles møter ukentlig. Arbeidet med å finne en felles praksis, er en prosess som må gå kontinuerlig over de kommende årene. Tidlig innsats har vært stort fokus i flere år, både i skole og barnehage. Vi ser at flere barnehagebarn og elever i småskolen får enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp nå enn for noen år tilbake. Samtidig har Side 40 av 81

vi fortsatt et stort antall elever på mellom- og ungdomstrinnet som får spesialundervisning. Dette er ressurskrevende og gir oss utfordringer i forhold til prioritering og utnyttelse av de rammene vi har. Kulturkontoret legger ned mye arbeid i Middelalderuka. Middelalderuka er en god anledning til å vise fram kommunen til (potensielle) hytteeiere og besøkende og bør videreføres. Dåsettunet har et økende behov for vedlikehold de kommende årene, og det bør vurderes å utarbeide en plan for dette. Biblioteket har hatt stor økning i antall arrangementer/aktiviteter, og disse er jevn over godt besøkt. Samtidig er det en nedgang i antall besøk utenom arrangementene, og en nedgang i antall utlån. Synkende utlånstall er en nasjonal trend. Med bibliotekets nye lokaler i hjertet av skolebygget, forventes en oppgang i antall besøkende. Å få til godt sambruk mellom bibliotek og skole er vesentlig, og at bibliotektilbudet svarer ut på de ønsker brukerne har. Dette vil det arbeides med gjennom våren 2019. Samarbeid med idretten og Buskerud Idrettskrets om "Aktive Lokalsamfunn" vil prioriteres og ha fokus i 2019. Frivilligsentralen har svært mange frivillige, men det er trolig fortsatt mulig å få flere - særlig i yngre aldersgrupper. De frivillige er en unik ressurs som vi må arbeide bevisst med å ta vare på også videre. Aktivitet (Nøkkeltall) Barnehage Indikatornavn Andel styrere og pedagogiske ledere med barnehagelærerutdanning Barnehagedekning - alle som har søkt innen hovedopptaket Resultat 2016 Resultat 2017 Anslag 2018 Planlagt 2019 Planlagt 2020 Planlagt 2021 Planlagt Beskrivelse 2022 0,0 % 0,0 % 90,0 % 95,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 0,0 % 0,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % skole Indikatornavn Andel lærere med universitets- /høyskoleutdanning og pedagogisk utdanning Antall lærere under videreutdanning gjennom Kompetanse for kvalitet Gjennomsnitt elevundersøkelsen 7. og 10. trinn: mobbet av medelever Resultat Resultat Anslag Planlagt Planlagt Planlagt Planlagt Beskrivelse 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 0,0 % 0,0 % 95,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 0 0 2 2 2 2 2 0,0 % 37,5 % 6,5 % 6,5 % 6,0 % 5,5 % 5,0 % Gjennomsnitt grunnskolepoeng 0,0 42,1 42,6 41,0 41,0 41,0 41,0 Gjennomsnitt nasjonale prøver 0,00 51,50 52,00 53,00 54,00 54,00 54,00 for 9. trinn Gjennomsnitt på nasjonale prøver 5. trinn 0,00 45,33 47,00 48,00 49,00 49,00 49,00 Side 41 av 81

Indikatornavn Gjennomsnitt på nasjonale prøver for 8. trinn Resultat Resultat Anslag Planlagt Planlagt Planlagt Planlagt Beskrivelse 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 0,00 45,33 47,00 48,00 49,00 49,00 49,00 Driftsbudsjett med endringer Økonomiplan Beløp i 1000 2019 2020 2021 2022 Opprinnelig budsjett 61 933 61 933 61 933 61 933 Sum Budsjettendringer inneværende år 1 233 1 233 1 233 1 233 Konsekvensjusteringer 1 233 1 233 1 233 1 233 Konsekvensjustert ramme 63 166 63 166 63 166 63 166 Nye tiltak Reduksjon i rammen ved drift av en skole -1 750-2 830-2 830-2 830 Sum Nye tiltak -1 750-2 830-2 830-2 830 Nye tiltak og realendringer -1 750-2 830-2 830-2 830 Ramme 2019-2022 61 416 60 336 60 336 60 336 Sammendrag budsjett Barnehagene er i budsjettet tildelt tilnærmet samme rammer som tidligere år. Skolene sees sammen som én enhet budsjettmessig allerede fra januar 2019. Samlokalisering av de to skolene vil gi nye muligheter for utnyttelse av både materielle og menneskelige ressurser. Reduksjon i rammen ble lagt som forutsetning ved vedtak om bygging av ny skole. Det er hovedsaklig lagt opp til reduksjon i drift, men også en reduksjon i personalressurs på ca 50%. Kulturområdet, biblioteket og frivilligsentralen er i budsjettet tildelt tilnærmet samme rammer som tidligere år. Det samme gjelder voksenopplæring og kulturskole, hvor vi kjøper tjenester av Kongsberg kommune. Administrasjonen i etaten har noe endrede rammer, hovedsaklig på grunn av at stillinger som lå i eget ansvar er flyttet hit. Nye tiltak Reduksjon i rammen ved drift av en skole Reduksjon i rammen ble lagt som forutsetning ved vedtak om bygging av ny skole. Det er hovedsaklig lagt opp til reduksjon i drift, men også en reduksjon i personalressurs på ca 50%. Investeringsbudsjett Side 42 av 81

Beløp i 1000 Samlede prosjektbeløp Økonomiplan Investeringsprosjekter Ferdig år Ørem. fin. Utgift 2019 Utgift 2020 Brutto prosjekt utgift Utgift 2021 Utgift 2022 Teknikk, plan og ressurs Flerbrukshall 2019 34 894-8 000 9 894 0 0 0 Skattekista, gjennomføring 2019 28 625 0 500 0 0 0 Skole 2019 184 188-16 452 74 813 0 0 0 Svømmehall 2019 83 990-37 150 41 995 0 0 0 Sum Teknikk, plan og ressurs 331 697-61 602 127 202 0 0 0 Sum investeringsprosjekter 331 697-61 602 127 202 0 0 0 Flerbrukshall Restbevilgning inkl mva Skattekista, gjennomføring Restbevilgning inkl. mva Skole Restbevilgning inkl. mva Svømmehall Restbevilgning inkl. mva Side 43 av 81

NAV Numedal, flyktningetjenesten og barnevern Driftsbudsjett Ramme Regnskap Budsjett Økonomiplan Beløp i 1000 2017 2018 2019 2020 2021 2022 NAV Numedal, flyktningetjenesten og barnevern 1 931 7 610 7 610 7 610 7 610 7 610 Sum 1 931 7 610 7 610 7 610 7 610 7 610 Beskrivelse av dagens virksomhet NAV Numedal spiller på en bred tjenestemeny for brukere og arbeidsgivere. Hovedarbeidsområdene er: flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad bistand til arbeidsgivere; sykefraværsoppføling, arbeidsinkludering, rekruttering, nedbemanning tjenester og informasjon tilpasset brukernes behov; på nett, pr tlf og personlig www.nav.no integrering og aktivisering av flyktninger forvaltning av husbankens virkemidle NAV Numedal har tilsammen 14,4 årsverk og 16 ansatte. 6 er statlig ansatt i NAV, mens resten er kommunalt ansatte i Rollag og alle leverer tjenester til de 3 Numedalskommunene. Barnevern Barneverntjenesteloven skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse til rett tid. Loven skal bidra til at barn og unge møtes med trygghet, kjærlighet og forståelse og at alle barn og unge får trygge oppvekstsvilkår. Barneverntjenesten har også plikt til å gripe inn med tvang dersom det er nødvendig. Andre offentlige etater og fagpersoner har også et ansvar for at barn, unge og deres foreldre som trenger det kan få hjelp. De har også opplysningsplikt til barneverntjenesten dersom de har en bekymring omkring barnets utvikling, helse eller oppvekstforhold. Tjenesten inkluderer ansvaret for driften av bolig for enslige mindreårige flyktninger. Numedal barneverntjeneste har også i 2018 fått øremerkede tilskudd fra staten til tre 100 % stillinger. Det har i 2017 til tider vært et utfordrende år personalmessig med flere sykemeldinger og permisjoner. Oppfølging av personale er i fokus både på felles samlinger og i individuell oppfølging. De ansatte har fortsatt obligatorisk veiledning en gang pr måned med ekstern veileder. Dette gir både faglig utvikling og styrke til å stå jobb som til tider kan være svært psykisk og følelsesmessig utfordrende. Til tross for at vikariater er besatt har det vært nødvendig med innleie av konsulent. Innleie av sakkyndig bistand har ikke vært nødvendig. Side 44 av 81

Viktige utviklingstrekk: Barneverntjenesten 2015 2016 2017 Antall registrerte barn 62 62 70 Antall undersøkelser 32 38 54 Hjelpetiltak innen familien/hjemmet 36 38 49 Barn under omsorg 24 24 19 Tiltak 18 23 år 7 6 7 Kostra-analyse Prioritet Brutto driftsutgifter til introduksjonsordningen pr. innbygger(b) Netto driftsutg. til råd, veiledning og sos.forebyggend arb. pr. innb, 20-66 år(b) Produktivitet Andel netto driftsutgifter til barn som er plassert av barnevernet (f.252)(b) Andel netto driftsutgifter til barn som ikke er plassert av barnevernet (f.251)(b) Andel netto driftsutgifter til saksbehandling (funksjon 244)(B) Dekningsgrad Andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde(b) Flesberg 2016 Flesberg Rollag 2017 Nore og Uvdal Kostragruppe 01 2 5 3 2 1 1 878 1 150 1 877 1 484 2 111 61,4 % 52,8 % 69,6 % 78,2 % 53,0 % 8,3 % 10,5 % 2,6 % 4,2 % 10,9 % 30,3 % 36,7 % 27,8 % 17,6 % 36,1 % 43,6 % 17,3 % 14,6 % 12,3 % 38,2 % Barn med undersøkelse ift. antall innbyggere 0-17 år(b) 4,8 % 6,3 % 2,9 % 3,5 % 5,2 % Utfordringer og strategi. NAV vil i årene framover har fokus på særlig to grupper: Ungdom og innvandrere. En hovedmålsetting er at ungdom i Numedal skal være i jobb eller utdanning. NAV skal derfor bruke sine virkemidler og kompetanse for å jobbe mot det målet. Målet for innvandrere er at de skal være integrert og selvforsørget. Dette innebærer bred jobbing med opplæringsinstitusjonene, alle kommunale enheter og arbeidsgivere som skal nyttiggjøre seg arbeidskraften For å nå disse målene vil NAV og flyktningtjenesten jobbe med arbeidsinkludering som metode, som blant annet innebærer tettere oppfølging av den enkelte bruker óg arbeidsgiver. En stor utfordring knyttet til arbeidet med flyktninger er at inntektsgrunnlaget baseres på mottak av nye flyktninger hvert år. Vi har for 2018 ikke fått tildelt nye flyktninger og vet heller ikke om det vil fortsette. Dermed går inntektene drastisk ned og ikke nødvendigvis i takt med behovet for oppfølging og tjenester. Tilskudd fra IMDI til kommunene Side 45 av 81

2014 2015 2016 2017 Progn 2018 Estim 2019 Flesberg 10 745 700 10 358 600 14 600 088 19 145 083 12 496 200 7 816 700 Nore og Uvdal 9 993 200 10 670 022 14 543 100 19 333 683 Rollag 6 946 200 9 087 250 10 834 613 13 373 299 6 117 600 3 796 100 Et viktig satsningområde er oppfølgingen av sosialmottagere. Økonomisk sosialhjelp er ikke ment å være en langvarig ytelse. I våre kommuner benyttes den ofte som en supplering av annen ytelse, eks integreringstønad, tiltakspenger, uføretrygd osv Antall sosialhjelpsmottakere 2014 2015 2016 2017 Flesberg 70 76 78 81 Rollag 47 41 35 41 Nore og Uvdal 59 51 53 57 Sum 176 167 165 179 Selv om antallet har vært relativt stabilt er det viktig å påpeke at det høye antallet flyktninger som er bosatt, ofte store barnefamilier medfører en økning i utbetalingene. NAV har også fokus på lavinntektsfamilier og jobber også her med målsettingen om at arbeid er veien ut av lav inntekt. Samlet stønadssum økonomisk sosialhjelp 2014 2015 2016 2017 Flesberg 1 922 693 1 979 157 1 925 390 2 105 466 Nore og Uvdal 1 483 158 1 041 919 912 905 1 595 606 Rollag 644 102 713 466 574 795 1 644 963 Barnevern: Satsingsområder 2019 2022: Implementering av ny barnevernlov og nye krav til saksbehandling. Tidlig innsats; fortsette å ha fokus på å komme tidlig inn og jobbe forebyggende for å forhindre bruk av større og mer inngripende tiltak. Det jobbes med å omstrukturere tjenesten for å møte kravene til forsvarlighet på en bedre måte. Denne omstruktureringen innebærer å jobbe mer spesialisert melding/undersøkelse og tiltak/omsorg. Barnevernreformen gir økt ansvar til kommunene (prop 73 L); planlegge og kartlegge hvordan reformen kan gjennomføres i Numedal. Er vi store nok? Barnevernvakt; oppfyller vi lovens krav? Evaluere dagens ordning med ansatte, drøfte endringer eventuelt andre muligheter å løse beredskap på. Følge opp kompetansestrategi for det kommunale barnevernet 2018-2024: «Mer kunnskap bedre barnevern». Utarbeide egen kompetanseplan for lokal barneverntjeneste, som sammen med virksomhetsplan vil tas opp til politisk behandling våren 2019. BIR tverrfaglig satsing i alle tre kommunene, barneverntjenesten er representert i alle tre ressursgruppene. Barnevennlig kommune (Rollag), barneverntjenesten er invitert inn til å delta på felles samling, samt gi tilbakemelding på handlingsplan. Informasjon og opplæring til samarbeidende tjenester; barneverntjenesten vil prioritere informasjonsarbeid ut til skoler og barnehager for å nå barn og foreldre. Det vil også gis tilbud til Side 46 av 81

skolene og barnehagene om opplæring til ansatte på områder barneverntjenesten har spesialkompetanse jfr. Kompetansekartlegging i BIR prosjektet. Driftsbudsjett med endringer Økonomiplan Beløp i 1000 2019 2020 2021 2022 Opprinnelig budsjett 7 610 7 610 7 610 7 610 Konsekvensjustert ramme 7 610 7 610 7 610 7 610 Nye tiltak Sum Nye tiltak 0 0 0 0 Ramme 2019-2022 7 610 7 610 7 610 7 610 Sammendrag budsjett Rammen innen områdene fordeler seg slik 2019 2020 2021 2022 Barnevern 5 717 5 717 5 717 5 717 Netto utgift NAV / flyktningtjenesten 1 893 1 893 1 893 1 893 Introduksjonstilskudd til flyktninger er beregnet til 7,8 mill. kr i 2019 mens utgiftsbehovet er 9,1 mill. kr. Differansen på 1,3 mill. kr er foreslått finansiert ved bruk av tidligere avsatte midler til disposisjonsfond som er beregnet til dette formålet. Nye tiltak Redusert dekning av utgifter med tilskudd fra staten, finansieres ved bruk av tidl. avsatt til fond Introduksjonstilskudd til flyktninger er beregnet til 7,8 mill. kr i 2019 mens utgiftsbehovet er 9,1 mill. kr. Differansen på 1,3 mill. kr er foreslått finansiert ved bruk av tidligere avsatte midler til disposisjonsfond som er beregnet til dette formålet. Side 47 av 81

Helse og omsorg Driftsbudsjett Ramme Regnskap Budsjett Økonomiplan Beløp i 1000 2017 2018 2019 2020 2021 2022 Helse og omsorg 58 878 61 537 66 194 63 194 63 194 63 194 Sum 58 878 61 537 66 194 63 194 63 194 63 194 Beskrivelse av dagens virksomhet Folkehelse Flesberg kommune har satset på folkhelse, medvirkning og utvikling av lokalsamfunnet. Folkehelsekoordinator har samarbeidet i prosjekt med Buskerud fylkeskommune og USN. Det er et mål å legge til rette for at innbyggerne kan leve i gode og helse fremmende samfunn. Det satses på forebygging, og å komme tidlig inn i familier med utfordringer, Viktige målsetninger er at brukere skal settes i stand til å mestre sine egne liv, gi mulighet for å bo i eget hjem så lenge som mulig, ved å bruke velferdsteknologi, individuelle treningsprogram og møte plasser for sosial omgang. Den overordnede målsetningen er å bidra til mestring, opplevelse av økt livskvalitet og bruk av egne ressurser for å opprettholde funksjonsnivå så lenge som mulig. Helsestasjon: Jordmor bistår ved +/- 30 svangerskap og fødsler årlig. Helsesøster, kontroll av utvikling, vaksinasjon og foreldreveileding barn 0-5 år. Helsesøster, Kontroll av utvikling, vekt, vaksinering, helsestasjon for ungdom, samtalegrupper. Familieterapeut, familier med utfordringer, hjemmebesøk og samtaler. Interkommunal psykolog, barn og familier med utfordringer, veiledning av helsepersonell, lærere, foreldre og individuelle samtaler. Legetjenestene: Kommuneoverlege i 20% stilling. 4/5 fastleger med tak på 1000 pasienter. 2 leger har deleliste. Psykiatritjenesten: 2 psykiatriske sykepleiere gir et lavterskel tilbud til brukere som strever. De har til enhver tid mellom 35 og 45 pasienter hver. Rehabiliteringstjenester: Fysioterapeuter, to med driftstilskudd og en fast ansatt. Diagnose og behandling - både barn og voksne. Ergoterapeut. hjemmerehabilitering, tilrettelegging, hjelpemidler, demensutredning og velferdsteknologi. Side 48 av 81

Hjemmetjenestene: Tjenester til hjemmeboende brukere fra 0-100 år. +/- 70 brukere med behov for praktisk bistand, hjemmesykepleie, og medisinsk behandling, demensutredning og hjemmerehabilitering. Institusjon: Tjenester til brukere med behov for helsdøgns pleie og omsorg, rehabilitering og behandling. Brukere med fysisk og mental sykdom. Tjenester til mennesker med psykisk utviklingshemming. Boliger tilrettelagt for brukere med psykisk utviklingshemming, brukere med store utfordringer hele døgnet. Praktisk bistand, aktivitet, jobb og fritid. I 2018 har tjenesten etablert en ny tjeneste. Barnebolig for multifunksjonshemmet barn. Institusjonskjøkken: Det produseres mat til alle beboere på Flesbergtunet, og til hjemmeboende som ønsker å få ferdig mat bragt hjem. Kostra-analyse Prioritet Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb 0-20 år(b) Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb 0-5 år(b) Produktivitet Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner)(b) Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass(b) Dekningsgrad Andel plasser i brukertilpasset enerom m/ eget bad/wc(b) Økonomi Brukerbetaling i institusjon i forhold til korrigerte brutto driftsutgifter(b) Flesberg 2016 Flesberg 2017 Rollag Nore og Uvdal Kostragruppe 01 2 602 1 621 4 140 6 263 2 419 10 051 6 146 15 102 28 618 9 094 171 456 176 713 188 635 242 261 227 000 1 215 208 1 059 708 1 125 000 1 023 235 1 086 097 100,0 % 100,0 % 95,7 % 100,0 % 86,1 % 9,9 9,0 11,1 12,0 12,4 Utfordringer og strategi Positive elementer å bygge på i arbeidet med folkehelse. Vilje til å delta og stort engasjement for å bidra positivt for bygda og bomiljøet, I 2018 var Flesberg kommune med i prosjektet" Nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse". Gjennom flere metoder, trivselsundersøkelse og Ungdata, har kommunen fått samlet inn store mengder med data om hvordan Flesbergingene ser på sitt lokalmiljø, hva de er fornøyd med og hva de savner eller ikke er fornøyd med. Det har gitt kommunen en unik kunnskap for å kunne vurdere hvilke tiltak man skal sette i verk først og sist, og det er et fantastisk godt grunnlag for arbeidet med ny kommuneplan som starter i 2019. Side 49 av 81

1. Ressurskrevende brukere Utfordring: Siste to år har kommunen fått 4 nye ressurskrevende brukere. Det er ressurskrevende både i form av behov for personalressurser og økonomiske ressurser. Strategi og tiltak: Kommunen har bygget opp en forsterket tjeneste til en bruker, og har etablert en barnebolig. Det har kommunen ikke hatt tidligere, og det har gjort at kommunen har fått økt behov for høyt kvalifisert personell. 2. Unge familier Utfordring: Unge familier med lite/svakt nettverk, og som trenger mer støtte og oppfølging fra helsestasjon. Strategi og tiltak: Helsestasjonen har startet et samarbeid med Frivilligsentralen om et opplegg for å støtte unge familier som strever med å få det til. En frivillig kan bli med hjem og hjelpe familien til å få hverdagen til å fungere. Hjelp i et tidlig stadium kan bidra til at familien mestrer utfordringene og det kan forebygge større problem i fremtiden. Den frivillige er under veiledning av helsesøster. 3. Ungdom Utfordring: Ungdom i ungdomsskolen som har store utfordringer med prestasjonskrav, depresjoner, og atferdsavvik. Strategi og tiltak: Samarbeid mellom helse og skole. Helsesøster går inn aktivt på skolen i samarbeid med familieterapeuten og lærerne. De kartlegger hvor problemet ligger, og gjør tiltak som skal lette tilværelsen for de unge og bidra til en bedre skolehverdag for alle 4. Samhandling og samarbeid Utfordring: Samhandling mellom tjenester. Strategi og tiltak: Flere barn og familier har store utfordringer som krever en tverrfaglig tilnærming. Alle tjenesteyterne vil bistå på aller beste måte, men samhandlingen mellom de forskjellige faggruppene er ikke alltid god nok. Det har vært flere prosjekter: "Opptur mellom linjene" og "Bir" (Barn i risiko), som har bidratt til å bedre samhandlingen som har blitt veldig mye bedre. Det som mangler nå er en mer systematisk tilnærming. Det skal arbeides for en mer systematisk tilnærming, og det skal etableres nye felles rutiner og prosedyrer. 5. Demografi Utfordring: Den omtalte "Eldrebølgen" vil merkes sterkt i Flesberg kommune etter 2030. Utfordringene er redusert Side 50 av 81

fysisk helse med økende alder, uhensiktsmessige boliger, ensomhet og utvikling av demens hos flere av de eldste. Strategi og tiltak: Kommunen satser på rehabilitering i hjemmet, på dag-avdeling og på institusjon, for å kunne rehabilitere brukere etter sykdom, samt bidra til at innbyggerne skal mestre sin hverdag på beste måte og bli så selvhjulpne som mulig. Kommunen satser på velferdsteknologi for å gi innbyggerne trygghetstiltak, som kan bidra til at de kan fortsette å bo i sitt hjem så lenge det er mulig. Det bygges nye boliger sentralt i kommunen. Kommunen i samarbeid med frivillig sektor er i ferd med å utvikle møteplasser og arenaer der folk kan treffes og ha sosial omgang. På Flesbergtunet finnes rehabiliteringsavdeling, dag-tilbud med rehabilitering, og hjemmerehabilitering i hjemmene. Nytt responssenter for trygghetsskapende teknologi i Kongsbergregionen vli gi nye muligheter til å få trygghetsskapende tiltak i hjemmet. Frivilligsentralen organiserer eldreaktiviteten i Flesberg, Lyngdal og Svene, og fra 2018 også på Flesbergtunet. 6. Samhandlingsreformen - psykiatri og rus Utfordring: Samhandlingsreformen kom i 2012. Den gangen omhandlet den kun tjenester til mennesker med fysisk sykdom, og samhandlingen dreiet seg om kommunikasjon mellom somatiske sykehus og kommunene. Fra 2019 vil psykiatrien bli inkludert. Det vil gi kommunen store utfordringer med å bidra med bolig, daglig oppfølging av alvorlig psykisk syke mennesker, samt at brukerene må få tilbud om daglig aktivitet eller arbeid. Trolig ikke mange brukere i Flesberg kommune, men dem det gjelder vil stille store krav til kommunen. 7. Matglede og ernæring Utfordring: Fokus på riktig ernæring og et sunt kosthold. Strategi og tiltak: Kjøkkenet på Flesbergtunet ønsker at brukere og gjester skal få god og næringsrik mat. Det er fokus på å lage all mat fra bunnen, og man ønsker at brukerne skal glede seg til å spise. God mat er medisin og endel av det å oppleve livskvalitet. I 2018 ble kjøkkenet nominert og kom til finalen i "Årets matgledebedrift". Kommunen vil fortsette å satse på mat og matglede for alle, og ser at kjøkkenet på Flesbergtunet er en viktig ressurs i så måte. Det satses på god kunnskap om ernæring, bruk av lokal, kortreist mat og god kokkekunst, og en pen og profesjonell presentasjon av maten til bruker. Det vil motivere og friste bruker til å spise. Kjøkkenet lager mat til beboere på Flesbergtunet, hjemmeboende brukere, og alle andre innbyggere. Det er mulig å kjøpe mat i kantinen daglig. 8. Kommuneoverlegefunksjon og samfunnsmedisinsk enhet Utfordring: Ivareta kommuneoverlegefunksjonen, som er en funksjon det er vanskelig å rekruttere til. Side 51 av 81

Strategi og tiltak: Kommunen har i mange år strevet med å ivareta funksjonen som kommuneoverlege på en god måte. Kommunen hadde en dyktig kommuneoverlege i 2017, og da hun sluttet ble det et stort tomrom. I løpet av 2018 startet man et arbeid med å etablere en samfunnsmedisinsk enhet i et samarbeid med de andre Numedalskommunene, Kongsberg kommune og Øvre Eiker kommune. Enheten er tenkt å bestå av 3 samfunnsmedisinere og kompetanse på miljørettet helsevern. Det er et håp om at man vil kunne klare å få til et samfunnsmedisinsk senter i løpet av 2018/2019. Aktivitet (Nøkkeltall) Hjemmetjenestene Indikatornavn Færre får vedtak på hjelp til renhold i hjemmet. Antall nye vedtak pr år Indikatornavn Avtalte fysioterapeutårsverk per 10 000 innbyggere (årsverk) Resultat 2016 Resultat 2017 Anslag 2018 Planlagt 2019 Planlagt 2020 Planlagt 2021 Planlagt Beskrivelse 2022 67 10 0 0 0 0 0 Resultat Resultat Anslag Planlagt Planlagt Planlagt Planlagt Beskrivelse 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 8,2 7,8 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Driftsbudsjett med endringer Økonomiplan Beløp i 1000 2019 2020 2021 2022 Opprinnelig budsjett 61 537 61 537 61 537 61 537 Sum Budsjettendringer inneværende år 1 657 1 657 1 657 1 657 Konsekvensjusteringer 1 657 1 657 1 657 1 657 Konsekvensjustert ramme 63 194 63 194 63 194 63 194 Nye tiltak Nye brukerbehov 3 000 0 0 0 Sum Nye tiltak 3 000 0 0 0 Nye tiltak og realendringer 3 000 0 0 0 Ramme 2019-2022 66 194 63 194 63 194 63 194 Sammendrag budsjett Budsjettet er meget stramt. Etaten har fått nye store utfordringer de siste to årene. Det er budsjettert for å møte disse utfordringene, men forholdene endrer seg stadig og som liten kommune er man sårbar for svingninger. To brukere er blitt dramatisk sykere, og det er nødvendig med økte personalressurser. Det er også varslet at en vil få krav om å gi arbeid/aktivitet til ytterligere en bruker, her vet en enda ikke nivået på denne nye tjensten. Samhandlingsreformen går inn i en ny fase. Psykiatrien skal nå omfattes av samme ordninger som somatikken. Med andre ord, utskrivningsklare pasienter må tas imot i kommunen i løpet av kort tid. Dersom kommunen ikke klarer å skaffe bolig og tilbud til brukeren, vil kommunen måtte betale dagbøter til sykehuset på lik linje med utskrivningsklare pasienter fra somatisk sykehus. Døgnprisen er nå 4747,- kr. pr. døgn. Pasienter med psykiatri- og rusproblematikk har ofte verken bolig, arbeid, eller nettverk og har ofte fysisk sykdom i tillegg. Dette krever store ressurser, og vi har pr. i dag ikke full oversikt over hva dette vil innebære for Flesberg kommune. Side 52 av 81

Helse og omsorg har fortsatt som mål å gi gode og tilstrekkelige tjenester til kommunens innbyggere. Fokus er på å styrke enkeltindividet, slik at den enkelte bruker selv har ressurser til å møte utfordringer med litt assistanse fra teknologi, treningsopplegg og bistand fra tjenestene. Samarbeid og samhandling med spesialisthelsetjenesten fortsetter. Satsningen i 2019 blir pakkeforløp. Det er innført pakkeforløp for kreft, og det har vært vellykket. Pasientene er fornøyde. Nå skal erfaringene brukes for å lage gode pakkeforløp for flere sykdomsgrupper. Nye tiltak Nye brukerbehov Etablering av barnebolig Kommunen fikk et multifunksjonshemmet barn i 2018, som krever svært tett oppfølging, og det er bygget opp en tjeneste rundt barnet. Årlig kostnad kr. 3.775.000,-. Refusjon 1.700.000,-. Brukerstyrt personlig assistent Brukerstyrt personlig assistent. Ny årlig kostnad kr. 1.200.000,- Ingen refusjon. Arbeid/Aktivitet En av våre brukere er nå ferdig med videregående skole. Vedkommende vil ha krav på aktivitet/arbeid på dagtid. Omfang og kostnader er ikke kjent. Side 53 av 81

Teknikk, plan og ressurs Driftsbudsjett Ramme Regnskap Budsjett Økonomiplan Beløp i 1000 2017 2018 2019 2020 2021 2022 Teknikk, plan og ressurs 19 273 18 376 17 353 14 043 13 543 12 943 Sum 19 273 18 376 17 353 14 043 13 543 12 943 Beskrivelse av dagens virksomhet Teknikk, plan og ressursetaten (TPR) har fagansvaret for plan- og byggesaker, fradeling og oppmåling, slam, vann, avløp, renovasjon, kommunale veier, forurensing, tilsyn, landbruk, viltforvaltning, fiske og friluftsliv, motorferdsel i utmark, brann/redning og feiing, ref. Kommuneplanens pkt. 3.7. Etaten prioriterer sine aktiviteter i det alt vesentlige gjennom mål og føringer i kommuneplan, gjeldende økonomiplan og handlingsprogram. Aktivitetene berører ofte andre avdelinger, og løsningene finnes ofte i samspill med disse, og med det politiske nivået. I budsjettforslaget for 2019 vil det i likhet med 2018, være lagt inn to ressurser (stilling) som prosjektleder (investeringsbudsjettet), som vil ha som hovedoppgave å gjennomføre de vedtatte tiltakene innenfor de økonomiske og tidsmessige rammene som er vedtatt, samt til den kvalitet det legges opp til at disse tiltakene skal gjennomføres etter. Disse ressursene er organisert rett under rådmannen. Samfunnssikkerhet er også ett av områdene som etaten har en betydelig rolle i. Aktivitetsnivået i etaten er stort, der man både dekker opp for daglige driftsoppgaver innenfor kommunalteknikk (VAR), økende mengde saksbehandling, forskriftsendringer, og store investeringsprosjekter med bruk av faste ansatte. Styrking innenfor oppmåling og byggesaksbehandling er nødvendig. Kostra-analyse Prioritet Antall utrykninger: sum utrykninger til branner og andre utrykninger pr. 1000 innbyggere Brutto driftsutgifter til funksjon 121, Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen, i kr. pr. i(b) Brutto driftsutgifter til funksjon 130 Administrasjonslokaler, i kr. pr. innb(b) Landbruksforv. og landbruksbasert næringsutvikl. Nto. dr.utg. Beløp pr innb (kr) Flesberg 2016 Flesberg Rollag 2017 Nore og Uvdal Kostragruppe 01 34,1 21,6 35,4 21,4 13,4 296 293 488 586 202 705 663 1 382 1 654 377 243 238 950 1 183 268 Netto driftsutgifter til kart og oppmåling per innbygger(b) -135-617 -812-512 112 Netto driftsutgifter til plansaksbehandling per innbygger(b) 217 265-137 237 272 Netto driftsutgifter til skolelokaler (222), per innbygger 6-15 år(b) 17 106 16 096 31 575 23 665 17 242 Produktivitet Side 54 av 81

Flesberg Flesberg Rollag Nore og Kostragruppe 2016 2017 Uvdal 01 Avløp - Årsgebyr for avløpstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) 6 308 4 014 5 650 4 359 4 562 Bto. dr.utgifter i kr pr. km kommunal vei og gate(b) 140 969 144 344 82 414 96 606 86 330 Gj.snittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 12 ukers frist. Kalenderdager 91 9 31 Gj.snittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 3 ukers 20 14 9 13 frist. Kalenderdager Renovasjon - Årsgebyr for avfallstjenesten (gjelder 2 716 2 781 2 935 1 856 2 678 rapporteringsåret+1) Vann - Gebyrinntekter per innbygger tilknyttet kommunal 2 818 1 817 2 092 4 734 2 412 vannforsyning (kr/tilkn.innb)(b) Dekningsgrad Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere(b) 22 22 62 41 21 Kvalitet Avløp - Estimert gjennomsnittsalder for spillvannsnett med 28,0 28,0 37,0 45,0 kjent alder Renovasjon - Levert til materialgjenvinning og biologisk 87 118 91 166 behandling per innbygger (kommune) Vann - Estimert vannlekkasje per meter ledning per år 1,5 0,5 1,4 6,1 1,5 (m3/m/år)(b) Årsgebyr for feiing og tilsyn - ekskl. mva. (gjelder 622 500 500 480 390 rapporteringsåret +1) Andre nøkkeltall Antall husstander tilkjent statlig bostøtte fra Husbanken per 1000 innbyggere(b) 24 14 7 4 12 Utfordringer og strategi For den gjeldende økonomiplanperioden vil etaten ha fokus på krevende oppgaver innenfor: Optimalisering for bruk av ressursene innen driftsavdelingen, og særlig innen eiendomsforvaltning med forutsigbarhet innenfor vedlikeholdsoppgaver. Håndtering av en stadig økende saksmengde innenfor plan- og byggesak (doblet på 2 år). Sluttføring av gjenstående investeringsprosjekter, og god igangkjøring/driftstart av anleggene. Etatens tiltak innenfor de nevnte områdene vil være mest krevende både økonomisk og ressursmessig. Som en forholdsvis liten etat er det svært krevende å ha nødvendige ressurser i egen organisasjon til å gjennomføre disse tiltakene i tillegg til oppfølging av de store investeringsprosjektene "Skattekista", og boligfeltet "Lampeland øst". Når det gjelder selvkostområdene plan, byggesak og oppmåling er aktivitetene svært stor, og den økte bemanningen med landmålere har stor positiv effekt. 2018 har vært preget av stor aktivitet i fritidsboligmarkedet, og dette gjenspeiles i økte gebyrinntekter for både oppmåling og byggesak. Her bygges selvkostfond noe opp, og dette benyttes i 2019 til å både beholde, og øke kapasiteten innenfor disse områdene. Det samarbeidet som er etablert mot både Rollag, og Nore og Uvdal kommuner, er viktig for både utvikling av kompetanse, og sikring av god arbeidsflyt. Særlig nevnes at kompetanseutveksling med Nore og Uvdal kommune innenfor jordbruk og skogbruk er nødvendig for begge kommuner. Da eksisterende planverk er i ferd med å gå ut på dato, planlegger man med å gjennomføre rullering av kommuneplanen over de kommende årene. Da etaten ikke har kapasitet nok til å håndtere gjennomføringen av dette på kommuneplan og kommunedelplan nivå, vil det bli brukt konsulentfirma. Side 55 av 81

Etatens ressurser vil hovedsaklig ta ansvar for underliggende planverk som trafikksikkerhetsplan og plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet. På detaljnivå er det i stor grad private som fremmer saker. Mindre justeringer av kommunedelplan for Blefjell gjennomføres siste kvartal 2018. Etaten planlegger med å ta i bruk nye digitale verktøy, som E-byggesak osv. da dette vil gi fordeler for både brukere og administrasjonen. I tillegg vil vi etablere skrankefunksjon for byggesak, med begrenset åpningstid der man kan få behandlet saken "over bordet". Forbedre renovasjonsordningen for fritidsboliger, der man tenker å starte med utrede løsning for kildesortering. Innenfor brann og redning skal en i 2019 gjennomføre utredninger på både organisering og lokalisering: 1. En har begynt å vurdere et samarbeid om brann og redning i Numedal, og en tar sikte på å fremme en prinsippsak for kommunestyrene om utredning skal gjennomføres eller ikke. 2. Dagens brannstasjon har mangler både med hensyn til plass og i forhold til dagens krav, ref. tilsynsrapport fra Arbeidstilsynet. En har over tid forsøkt å løse noen av disse manglene, men ser at man så langt ikke har klart å finne løsninger av langsiktig karakter. Rådmannen vil derfor fremme sak for kommunestyret i 2019 med anbefalinger om veien videre. I denne saken vil to alternativ fremstå som aktuelle for utredning: 1) Er det mulig at en ombygging av eksisterende brannstasjon kan gi fremtidsrettede løsninger?, og 2) Kan lokalene til Moen Næringspark AS være egnet som fremtidig lokasjon for Flesberg brannvesen? Driftsbudsjett med endringer Økonomiplan Beløp i 1000 2019 2020 2021 2022 Opprinnelig budsjett 18 376 18 376 18 376 18 376 Sum Budsjettendringer inneværende år 427 567 567 567 Konsekvensjusteringer 427 567 567 567 Konsekvensjustert ramme 18 803 18 943 18 943 18 943 Nye tiltak Drift skole/flerbrukshall. Innsparing jfr kalkye utarbeidet ved oppstart av prosjektet -750-2 500-2 500-2 500 Økte inntekter jfr selvkostprognose avløp, opptrappingsplan/ volumendring 2019-2022 -600-1 500-1 500-1 500 Økte inntekter jfr selvkostprognose vann, opptrappingsplan/ volumendring 2019-2022 -200-1 000-1 500-2 100 Utstyr brannvesenet 100 100 100 100 Sum Nye tiltak -1 450-4 900-5 400-6 000 Nye tiltak og realendringer -1 450-4 900-5 400-6 000 Ramme 2019-2022 17 353 14 043 13 543 12 943 Sammendrag budsjett Sikre leveranse av tjenester av god kvalitet. Sikre ressurser med god kompetanse på tjenesteområdene. Sikre god gjennomføring av de gjenstående investeringsprosjektene. Øke kapasitet på byggesak og oppmåling. Skaffe kompetanse for drift av nytt flerbruksbygg med ny teknologi, ref "Skattekista". Både fortsette og utvikle samarbeidet med de andre Numedalskommunene. Side 56 av 81

Flesberg kommune har utarbeidet etterkalkyle for betalingstjenester i henhold til Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester (H-3/14, KMD, feb. 2014). Kommunen benytter selvkostmodellen Momentum Selvkost Kommune. Kort oppsummert for 2019: Nye tiltak Drift skole/flerbrukshall. Innsparing jfr kalkye utarbeidet ved oppstart av prosjektet Gitt innsparing er innarbeidet i budsjett. Pågående prosess for å finne optimal driftsmodell jfr FDV eiendom. Terminering av dagens vikarordning for renhold. Økte inntekter jfr selvkostprognose avløp, opptrappingsplan/ volumendring 2019-2022 Økte inntekter ved økning av gebyr, volumøkning og tilknytningsavgifter. Økningen er beregnet innen selvkostprinsippet som skal dekke alle utgifter også avskrivninger av nye investeringer innen avløp. Økte inntekter jfr selvkostprognose vann, opptrappingsplan/ volumendring 2019-2022 Økte inntekter ved økning av gebyr, volumøkning og tilknytningsavgifter. Økningen er beregnet innen selvkostprinsippet som skal dekke alle utgifter også avskrivninger av nye investeringer innen vann. Utstyr brannvesenet Tiltak for å bytte ut til standardiserte slangekoplinger Investeringsbudsjett Beløp i 1000 Samlede prosjektbeløp Økonomiplan Investeringsprosjekter Ferdig år Ørem. fin. Utgift 2019 Utgift 2020 Brutto prosjekt utgift Utgift 2021 Utgift 2022 Teknikk, plan og ressurs Flesberg renseanlegg 2020 1 500 0 1 500 0 0 0 Flesberg vannverk 2022 15 750 0 0 750 7 500 7 500 Kommunale veger LØPENDE 500 500 500 500 Lampeland / Stevningsmogen infrastruktur 2019 4 500 0 4 500 0 0 0 Side 57 av 81

Beløp i 1000 Samlede prosjektbeløp Økonomiplan Investeringsprosjekter Ferdig år Ørem. fin. Utgift 2019 Utgift 2020 Brutto prosjekt utgift Utgift 2021 Utgift 2022 Lampeland høydebasseng 2019 150 0 150 0 0 0 Lampeland skole sanering 2020 3 000 0 3 000 0 0 0 Lyngdal Vannforsyningsanlegg 2023 6 000 0 0 0 0 6 000 Sanering/kapasitetsutvidelse ledningsnett 2021 3 000 0 1 000 1 000 1 000 0 Svene / Lampeland renseanlegg 2020 18 500 0 11 500 0 0 0 Svene vannverk 2019 400 0 400 0 0 0 Sum Teknikk, plan og ressurs 52 800 0 22 550 2 250 9 000 14 000 Sum investeringsprosjekter 52 800 0 22 550 2 250 9 000 14 000 Flesberg renseanlegg Oppgradering Flesberg renseanlegg Kommunale veger Større oppgraderinger på det kommunale veinettet. Lampeland / Stevningsmogen infrastruktur Vann- og avløpsløsninger i tilknytning til utbygging Stevningsmogen og Lampeland sentrum/lampeland Øst Lampeland høydebasseng Rehabilitering trengs. Utskifting av innvendig løsning (svartstål) Lampeland skole sanering Sanering og sortering av avfall etter skoleåret 18/19 Lyngdal Vannforsyningsanlegg Vannforsyning må etableres slik at regulerte områder for boligbygging kan realiseres. Sanering/kapasitetsutvidelse ledningsnett Prioritere sanering av gammelt ledningsnett i Flesberg, samt kapasitetsutvidelse på kritiske område Svene / Lampeland renseanlegg Ferdigstilling av nytt renseanlegg. Svene vannverk Uteområde og innkjørsel ved nytt vannverk Svene. Forskjønning av uteområdet. Oppussing av skråninger, håndtering av overvann og asfaltering. Side 58 av 81

Ymse Driftsbudsjett med endringer Økonomiplan Beløp i 1000 2019 2020 2021 2022 Opprinnelig budsjett 9 188 9 188 9 188 9 188 Tekniske justeringer Andre tiltak -500-500 -500-500 Lønn tillitsvalgte flyttet fra ansvar 741 til ansvar 101-388 -388-388 -388 Sum Tekniske justeringer -888-888 -888-888 Sum Budsjettendringer inneværende år -4 192-4 192-4 192-4 192 Konsekvensjusteringer -5 080-5 080-5 080-5 080 Konsekvensjustert ramme 4 108 4 108 4 108 4 108 Ramme 2019-2022 4 108 4 108 4 108 4 108 Rammen fordeler seg mellom overføring til Flesberg kirkelig fellesråd og næringsutvikling: Side 59 av 81

Organisasjon og medarbeidere Kommuneplanen har under et av sine hovedmål Gode og effektive offentlige tjenester til brukerne definert følgende delmål: Flesberg kommune fremstår som en attraktiv arbeidsplass med godt kvalifiserte medarbeidere. Det er mange virkemidler for å nå et slikt mål, og struktur, lederskap og kultur, står helt sentralt i så måte. I all hovedsak har man i nyere tid hatt en etatsmodell i Flesberg kommune. Endringer i brukerkrav, reformer, nye oppgaver, lover og pålegg fra overordnet myndighet har skjerpet kravene til sektoren. Det blir stilt store krav til fleksibilitet og kompetanse når små kommuner skal følge utviklingen, og det vil som regel være slik at også nye oppgaver og utfordringer skal løses av medarbeidere som er her fra før. Samtidig har det de siste 10-15 årene skjedd en ganske omfattende utvikling innenfor digitalisering, i nye hjelpemidler og i kompetanseoppbygging, som bør sette organisasjonen bedre i stand til å løse både løpende og nye oppgaver uten at det automatisk skal utløse behov om nye ressurser. Staten forutsetter da også i årlige budsjettopplegg effektivisering i sektoren. Organisatorisk har man i hovedsak beholdt etatsmodellen i kommunen, men det er gjort tilpasninger underveis ut fra endringer i oppgavene, samt at stadig flere oppgaver best lar seg løse i samarbeid med andre kommuner. Dette gir en gevinst i form av mindre press på økonomien enn om man skulle løst oppgaven alene. Det gir også en veldig klar gevinst i forhold til å skape fagmiljøer som er store nok til å håndtere økte krav og endringer. Styringsmessig vil man opplagt ha en utfordring ved at det er flere arenaer og organer der oppgaveløsningen skjer. Kommunestyret har det øverste arbeidsgiveransvaret i kommunen, og arbeidsgiverpolitikken for alle kommunens ansatte starter i kommunestyret. Kommunestyret forholder seg bare til rådmannen i utøvelsen av arbeidsgiveransvaret og politikken, og styrer i hovedsak gjennom vedtak om organisering og arbeidsgiverplattform (retningslinjer, reglementer m.v.). Rådmann, og øvrig administrativ ledelse i Flesberg kommune, har fra langt tilbake i tid blitt vist tillit fra kommunestyret gjennom utstrakt delegering på nær sagt alle felter innenfor personalområdet. Med andre ord tillit i den daglige utøvelsen av arbeidsgiveransvaret. Dette skjer i et samspill med de ansattes organisasjoner. Rollefordelingen mellom politikk og administrasjon er definert i form av reglement (personalreglement, delegasjon), og fastslår i hovedtrekk at kun større organisasjonsendringer og vedtak av reglementer/retningslinjer m.v. skal behandles på politisk nivå. Kommunens totale årsverk og sykefravær Etat 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 Fellestjenesten 4,5 4,5 4,5 4,5 4,5 4,5 4,2 4,2 Oppvekst og kulturetaten 73,3 76,7 78,0 86,4 91 91 91 91 Helse og omsorg 73,5 73,5 76,0 78,5 80,5 80,5 79,9 81 Teknikk, plan og ressurs 22,4 23,4 23,4 23,4 23,4 24,40 22,4 23,4 Nav Numedal 6,5 7,5 5 7,7 7,9 7,9 8,4 8,4 Totalt årsverk i kommunen 169,2 174,6 173,4 200,5 207,3 208,3 205,9 208,0 Side 60 av 81

Oversikt over sykefravær fra 2011 til 2018: Periode 31.08.2012 31.08.2013 31.08.2014 31.08.2015 31.08.2016 31.08.2017 31.08.2018 Total 9,05 7,12 4,93 5,02 6,82 7,31 7,34 I tabellen over har vi tatt utgangspunkt i sykefravær pr. 31.08. fra 2012 til 2018. Som en kan se har sykefraværet vært stabilt de siste 3 årene. Kjønn fordelt etter alder pr. 01.01.2018 Alder Andel kvinner Andel menn Totalt Aldersfordeling 16-39 år 90 88.3 % 12 11,7 % 100 % 102 37,2 % 40-49 år 60 81,1 % 14 18,9 % 100 % 74 27.0 % 50-60 år 61 87,1 % 9 12,9 % 100 % 70 25,5 % 61 år - 20 68,9 % 9 31,1 % 100 % 29 10,3 % Totalt 231 84,0 % 44 16,0 % 100 % 275 100,0 % Ser vi på ansatte fordelt etter alder ser vi at kvinnedominansen er sterk innenfor alle aldersgrupper, i snitt utgjør kvinneandelen 84%. Tiltak: Det er en generell målsetting om å få ansatt flere menn i sterkt kvinnedominerte yrker. Her vil uten tvil også sentrale myndigheter måtte bidra gjennom kampanjer og andre stimuleringstiltak. Lederplakat Kommunen har siden 1992 hatt et sett med ledelsesprinsipper, som med visse mellomrom har blitt oppdatert i lederutviklingsprosesser. Etatssjefer og mellomledere gjennomførte en større prosess i 2009-2010 med å fornye kommunens lederplakat, og har også hatt fokus på dette i ledersamlinger i 2016 og 2017. En har gjennom årene hele tiden hatt utgangspunkt i verdibasert ledelse, kommuneplanens samfunnsdel, og kommunens status som MOT-kommune. Den oppdaterte lederplakaten er nå: Side 61 av 81

Lederplakaten gir retning, og er en påminnelse om hvilke kjerneverdier og holdninger som skal prege vårt arbeid. Organisasjonsmodell, tariffavtaler, regler, retningslinjer og rapportering bidrar til å ha en god struktur. Kjerneverdier og holdninger bidrar til å skape en god kultur. For å oppnå gode prestasjoner er både god struktur og god kultur nødvendig. Godt lederskap og godt medarbeiderskap er helt sentralt i forhold til både struktur og kultur. I 2015 gjennomførte etatsjefer og mellomledere en samling i regi av MOT der lederplakaten ble forsterket gjennom et opplegg kalt «Med MOT som ledelsesfilosofi». Likestilling og mangfold Flesberg kommune er en kvinnedominert arbeidsplass med tradisjonelle delinger ved at det er mange kvinner som jobber i pleie og omsorg, barnehage og undervisning, mens det er flere menn som jobber i Teknikk, plan og ressursetaten, med unntak av driftsavdelingen (renhold). Pr. 01.01.2018 er ca. 84 % av de ansatte i Flesberg kommune kvinner. Øverste administrativt ledernivå består av rådmann og 6 etatssjefer, inklusiv leder av NAV, barnevern og økonomisjef (interkommunale funksjoner). Fordelingen mellom disse er 3 menn og 4 kvinner. I tillegg utgjør kommunens mellomledergruppe 10 kvinner og 2 menn, til sammen 12 mellomledere. Side 62 av 81