Piloterfaringer Jeanette Hårstad pilotleder, sykepleier, Akershus universitetssykehus Mari Robberstad pilotleder, sårsykepleier, Stavanger Universitetssykehus
Agenda Om oss Prosjektorganisering Hvilke erfaringer har vi gjort oss med tiltakene? De åtte bud for et forbedringsarbeid
Om oss Stavanger Universitetssykehus Medisinsk avdeling 5 overlegestillinger 35 årsverk pleie/omsorg 24 senger Akershus universitetssykehus Ortopedisk avdeling To separate sengeposter 33 årsverk pleie/omsorg 27 senger per post
Prosjektorganisering Stavanger Universitetssykehus Prosjektleder Mari Robbestad, sårsykepleier Prosjektgruppe Bente Bilstad, sårsykepleier Ingeleiv R. Falkeid, fotterapeut Anne Kari Lenning, fysioterapeut Referansegruppe Hanne Juul, klinisk ernæringsfysiolog Kristin Furholt, plastkirurg Ragnhild Ottesen, brukerrepresentant Akershus universitetssykehus Prosjektleder Jeanette Hårstad, sykepleier Prosjektgruppe Helen Andersson, fagsykepleier Elin Holen, sykepleier Veileder Lena Bjerknes Larsen, kampanjekoordinator Veileder Karin Jensvold, kampanjekoordinator
De åtte bud for forbedringsarbeid 1. Presenter målingene på en egen tavle ukentlig 2. Ledelsen må prioritere arbeidet og etterspørre resultater 3. Prosjektgruppen må bestå av et engasjert tverrfaglig team 4. Involver kollegaer i jakten på nye forbedringstiltak 5. Ha tålmodighet Dette krever systematisk arbeid over tid 6. Vær kreative De gode løsningene må tenkes ut i felleskap 7. Gi kollegaer god informasjon i forkant av prosjektet 8. Ha fokus på det positive De små fremskrittene
Tiltakspakken 1. Vurder alle pasienter for trykksårrisiko 2. Sikre nødvendig trykkfordelende utstyr/underlag 3. Undersøk regelmessig huden 4. Sikre stillingsforandring og/eller aktivitet 5. Kartlegg og vurder ernæringsstatus 6. Involver pasient og pårørende i planlegging og gjennomføring av trykksårforebyggende tiltak 7. Informer om trykksårrisiko og forebyggende tiltak ved henvisning, utskrivelse og overflytting
Tiltak 1 Vurder for trykksårrisiko Alle ø-hjelps pasienter vurderes ved innkomst innen 4 timer Braden skala som vurderingsverktøy Vurderingen tas sammen med innkomst/normalstatus Risikovurdering kan gjøres av alle uansett faglig bakgrunn Vurdering er raskt å gjøre Braden skala fanger ikke opp alle pasienter.
Tiltak 1 Vurder for trykksårrisiko Pasientene vurderes ved innkomst, deretter ukentlig eller når hendelse oppstår øker trykksårrisikoen Braden skjema er enkelt å bruke (kan brukes av alle) Praktisk i.f.t. aktuelle tiltak i behandlingsplan Ikke god nok i.f.m. spinalskader Ikke tilstrekkelig ernæringsvurdering
Tiltak 2 Trykkfordelende utstyr/underlag Ikke tilgang til trykkavlastende utstyr Brukt puter og i spesielle tilfeller Tempur-madrass Mye kan gjøres uten «spesialutstyr»! «Spesialutstyr» viktigst når pasienten allerede har TS Trykkavlastende utstyr må brukes korrekt for ikke å forverre situasjonen
Tiltak 2 Trykkfordelende utstyr/underlag Rikelig med tilgang på viskoelastiske madrasser og vekslestrykk madrass Har leasingavtale med en vekseltrykkmadrass produsent Planlagt: Opplæring i bruk av puter som trykkfordelende utstyr? God erfaring med spesielt vekseltrykkmadrass Riktig bruk av trykkfordelende utstyr kan redusere forekomsten av trykksår Krever kjennskap til produktet for riktig bruk
Tiltak 3 Undersøk huden regelmessig Nå: Undersøkelse av hud ved stell, leiring, mobilisering og toalett besøk Planlagt: Ta i bruk en sjekkliste slik at man sørger for en daglig vurdering av alle pasienter ved hver vakt Allerede en del av naturlig sykepleie Man ser at det ikke alltid blir gjennomført hos alle pasienter, spesielt hos de som er mer oppegående Heler og albuer blir ofte glemt
Tiltak 3 Undersøk huden regelmessig Ved første naturlige anledning Fortløpende i situasjoner der pasienten får stell og hjelp Hyppighet avhenger av individuelle behov Naturlig del av pleie- og omsorgsarbeid Økt fokus gir økt bevissthet øker mulighet for handling
Tiltak 4 Sikre stillingsforandring og /eller aktivitet Tiltak i behandlingsplan (snuregime) Skape forståelse og motivasjon Lett å ta utgangspunkt i «veiledende beh.plan» i DIPS Bruk av behandlingsplan sikrer fokus og kontinuitet Krever opplæring/veiledning spesielt av nye Tiltak i behandlingsplan ingen garanti for kvalitet
Tiltak 4 Sikre stillingsforandring og/elle raktivitet Gjøres daglig/ved hver vakt, mye fokus på mobilisering på ortopedisk avd Tiltaket skal stå i behandlingsplan Planlagt: Sjekkliste med fokus på mobilisering Om tiltaket blir gjennomført er dette et viktig ledd i prosessen ved forebygging av trykksår Vanskelig å registrere om tiltaket blir gjennomført uten sjekkliste
Tiltak 5 Kartlegg og vurder ernæringsstatus Dette har ikke vært et fokusområde på ortopedisk avdeling Ikke gjennomført kartlegging av ernæringstatus Planlagt: Fokus på ernæring og ernæringscreening i 2013 Viktig og pålagt tiltak Lite erfaring i forhold til ernæringsscreening Liten tilgang på ernæringsfysiologer som kan bidra med vurdering/opplæring
Tiltak 5 Kartlegg og vurder ernæringsstatus Alle nye pasienter skal ernæringsscreenes i løpet av 24 timer etter innkomst, deretter ukentlig Tidligere manuelt skjema, nå direkte i DIPS med automatisk utregning Økt fokus/bevissthet gir tidligere handling Enkelt å sette i gang tiltak hvis ufullstendig screening Avhengig av input fra pasient/pårørende/pleiepers. Drastisk nedgang etter innføring av trykksår-screening
Tiltak 6 Involver pasienter og pårørende Nå: Samtale og muntlig informasjon Planlagt: Pasientbrosjyre og plakat Økt frekvens på tiltakene! Økt motivasjon for pas./pårør.? Forventet eff. av planlagt tiltak: Bedre og lik informasjon! Muntlig informasjon blir lett tilfeldig og svært personavhengig
Tiltak 6 Involver pasienter og pårørende Informasjon til pasienter som er i risiko for å utvikle trykksår Samtale med pasienten om trykksår risiko, gi kunnskap om tiltak, bli enige om når tiltak skal gjennomføres Man ser viktighet av at pasienten blir delaktive, «pasienten er en stor ressurs» Lite erfaring med å involvere pårørende
Tiltak 7 Informasjon ved utskrivelse/overflytting Informasjon om trykksår og risiko for trykksår blir beskrevet i overfytningsnotat og sykepleiesammenfatning Tlf samtale ved overflytting til sykehjem/muntlig samtale ved overflytting internt Planlagt: Informasjonsbrosjyre? Opplever som oftest at tiltaket blir gjennomført Individrettet- det kirurgiske såret blir beskrevet, men trykksår risiko kan bli glemt
Tiltak 7 Informasjon ved utskrivelse/overflytting Nå: Skriftlig info i utskrivningsrapport/overflyttingsnotat o muntlig informasjon pr. telefon / rapport Planlagt: Pasientbrosjyre som følger pasienten videre Fokus og kontinuitet også etter utskrivelse / overføring Unngår unødig dobbeltarbeid Uten rutine, blir informasjon lett tilfeldig og personavhengig
De åtte bud for forbedringsarbeid 1. Ledelsen må prioritere arbeidet og etterspørre resultater 2. Prosjektgruppen må bestå av et engasjert tverrfaglig team 3. Presenter målingene på en egen tavle ukentlig 4. Involver kollegaer i jakten på nye forbedringstiltak 5. Ha tålmodighet Dette krever systematisk arbeid over tid 6. Vær kreative De gode løsningene må tenkes ut i felleskap 7. Gi kollegaer god informasjon i forkant av prosjektet 8. Ha fokus på det positive De små fremskrittene