Risikotavle prosedyre
|
|
|
- Jan Holm
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Risikotavle prosedyre HENSIKT Risikotavlen er et verktøy for å sikre systematisk vurdering og oppfølging av utvalgte risikoområder og innsatsområder hos den enkelte beboer. Tavlemøte bidrar til tydelig kommunikasjon i personalgruppen om relevante forebyggende tiltak for å bedre pasientsikkerheten hos den enkelte beboer og redusere antallet uønskede hendelser. Muligheter for å synliggjøre forbedringer gjennom målinger. OMFANG Denne prosedyren gjelder for alle avdelinger ved Oppsalhjemmet ANSVAR Teamleder er ansvarlig for at personalgruppen kjenner til og bruker tavlen Sykepleier har ansvar for at tavlen oppdateres fortløpende og alltid etter legevisitt Primærkontakter har medansvar for egne kolonner (beboere) UTFØRELSE Tavlen gir oversikt over utvalgte risikoområder eller innsatsområder som er viktig å følge opp hos den enkelte beboer. Noen områder er obligatoriske, andre områder er opp til hvert enkelt team og reflekterer aktuelle risiko-/innsatsområder for dette teamet. Det markeres med magneter og/eller dato/tekst i hver kolonne. RØD MAGNET = UAVKLART/IKKE UTFØRT BLÅ MAGNET eller tekst/dato = FERDIG AVKLART/UTFØRT GUL MAGNET = RISIKOOMRÅDE: OBS, LES TILTAKSPLAN PÅ OMRÅDET TOMT FELT = Sannsynligvis en feil. SETT PÅ RØD MAGNET OG AVKLARES SÅ SNART SOM MULIG. Veiledning for bruk av magneter finnes nedenfor under beskrivelse av hvert enkelt område. Det skal brukes svart (eventuelt blå) tusj. Unntak er markering av HLR+ som er med grønt. Obligatoriske og valgfrie områder skal velges fra oversikten nedenfor for å sikre felles forståelse på hele huset over hva som skal observeres og hvordan det skal markeres. Er det ønskelig med andre fokusområder enn de som er listet opp, skal dette avklares med kvalitetssjef slik at de kommer med i oversikten. Daglig bruk av tavle Ved mottak av ny beboer settes rød magnet på alle kolonner. Tas vekk og erstattes av blå magnet (eller dato/tekst) eventuelt gul magnet ettersom ting blir vurdert/avklart. 1
2 Tavlen skal være en naturlig del av rapporten for å få oversikt over noe av det som må følges opp den dagen. Alle ser på kolonnene til de beboere de har ansvar for. Tavlen vil ha relevant og viktig informasjon til legevisitt og tverrfaglige møter. Dokumentasjon Det er ikke slik at alle gule magneter skal dokumenteres på hver vakt. Gule magneter betyr OBS, les i tiltaksplan på området. Der skal det fremkomme hva som ønskes dokumentert og hvor ofte. Eksempel: Medisinendringer her kan det ofte være behov for observasjoner og dokumentasjon hver vakt, det skal fremkomme av beskrivelsen i tiltaket Fall her kan det være aktuelt hvis beboer er tiltagende ustø, eventuelt har fått mindre fallrisiko Ukentlig tavlemøte Etter legevisitt (samme dag) samles personalgruppen tverrfaglig til et kort tavlemøte (15 min) med lege tilstede. Ved å gå gjennom tavlen sammen oppnår vi faglig/etisk refleksjon og økt oppmerksomhet på risiko- og innsatsområder. Oppdatering av tavle Sykepleier som har visitten er ansvarlig for at tavlen oppdateres etter legevisitt og ellers minimum en gang om dagen dersom endringer. Sykepleier som utfører etterarbeid etter legevisitt dobbeltsjekker at tavlen er oppdatert. Primærkontakt har medansvar for at sine beboere har oppdaterte kolonner og oppdaterer sine på eget initiativ. For å sikre at de tiltakene som gjennomføres har effekt eller at tiltakene bidrar til forbedring bør det gjennomføres målinger. Resultatet av målingene bør visualiseres for at alle involverte kan følge hvordan enheten faktisk forbedrer seg. 2
3 VEDLEGG Testskjema for vurdering av fallrisiko ved Oppsalhjemmet REFERANSER 3
4 Risikotavle definerte obligatoriske og valgfrie områder Obligatorisk område Definisjon Bruk Eventuell måling/kontroll Romnummer, beboer sitt navn, foto av beboer Primær/sekundærpleier Foto tilsvarende det i medisinpermen. Fornavn på primær og sekundærpleier Dette feltet skal kunne tildekkes med et vendbart, vertikalt hengende gardin. Skal normalt holdes tildekket med mindre tavlemøte, oppdatering eller vaktskiftet benytter seg av den. Viktig for meg Personlige ønsker og mål som beboer har for oppholdet. Skriv 2-4 stikkord. Kan være trening, mat/måltider, aktiviteter, hensyn ift. døgnrytme, full samtykke i helsemessige spørsmål m.m. Rød magnet ikke spurt/kartlagt Skriv stikkord med tusj Pårørendedialog Behandlingsavklaring Evt HLR+ Årskontroll/ halvårskontroll Dokumenteres utfyllende i tiltaksplan. Sikre at det er pårørendesamtale i forbindelse med årskontroll Gul magnet når spesielle hensyn er på sin plass, for eksempel pårørende som trenger ekstra detaljert informasjon. Behandlingsavklaring er en vurdering av om det skal være restriksjoner i behandlingen av medisinske grunner eller etter pasientens ønsker. HLR-status er informasjon om hjerte-lungeredning skal utføres eller ikke ved en eventuell hjertestans. Skal samtidig dokumenteres i journal av lege Legens årlige/halvårlige gjennomgang av beboer. Feltet brukes for å se dato for siste kontroll Skal sikre at frister overholdes. Dato for siste pårørendesamtale med lege Gul magnet der det er spesielle hensyn Rød magnet dersom det ikke er tatt stilling til eller må revurderes. Dato når avklart og i tillegg HLR+ skrevet med grønn tusj der det skal utføres HLR Dato for siste utførte kontroller Bruk rød magnet når det er under 4 uker til neste kontroll 1
5 Medisinendringer Kun medisinendringer som krever observasjon og dokumentasjon av virkning og evt. bivirkning. Det skrives D eller A eller N eller en kombinasjon av disse (D for dagvakt, A for aften og N for natt) avhengig av det legen trenger av observasjon med rapportering. Pleierne skal rapportere målrettet og skriftlig om virkning/bivirkning av den aktuelle medisinendringen i journal 114 på minimum markerte vakter. Gul magnet endring foretatt. Påføres dato for endring og stikkord for oppfølging, eks. kløe, uro, søvn. I parentes skrives hvor i tiltaksplan det skal dokumenteres (eks. eliminasjon), så sant det ikke er åpenbart, eks. smerter/søvn. Påføres D, A eller N (evt. kombinasjon) med rød tusj Telling av legemidler til ekstranett Tiltaksplanen spesifiserer hva som skal observere spesielt. trengs/ ingen endringer. Sår Risiko for trykksår vurderes ved innkomst (følg sjekkliste mottak ny beboer) og dokumenteres i Gerica. Adekvate tiltak skal iverksettes og dokumenteres i tiltaksplan. Kolonnen brukes også som påminnelse om sår og sårstell, uavhengig av om det er trykksår eller andre typer sår. Rød magnet der beboer ikke er vurdert for trykksår Gul magnet der det er iverksatt forebyggende tiltak, der det er sår eller risiko for sår Blå magnet for avklart status og lav risiko Svikt i rutiner som medfører trykksår skal meldes som hendelse i TQM Kan telle: Andel pasienter vurdert for risiko Antall pasienter med risiko antall sår (nye sår) månedlig. Ernæring/væske Er det vurdert og dokumentert ernæringsmessig risiko (MNA skjema)? Del 1 av skjemaet er obligatorisk Er tiltak iverksatt og dokumentert (spesielle ting i tiltaksplanen som tilpasset kost, drikkeliste m.m) Rød ikke utført MNA Gul magnet ernæringsmessig risiko eller dersom det er noe spesielt i tiltaksplanen på denne beboer trengs MNA skjema eget punkt på kontroll av kritiske punkter dokumentasjon Andel beboere med dokumentert screening 2
6 Fall Alle nye beboere skal vurderes av fysioterapeut for fallrisiko og aktuelle tiltak skal iverksettes og dokumenteres. Vurdering gjøres på risikofaktor syn, fallhistorikk, mobilitet og balanse, medikamentbruk og demenssykdom. Resultat fallrisiko score fra = ingen økt fallrisiko, 1 = lett økt fallrisiko, 2 = moderat økt fallrisiko, 3 = sterkt økt fallrisiko. Rød magnet der det ikke er gjort vurdering eller der det er behov for revurdering. Tallet 0-2 der det er avklart status og lav risiko Tallet 3 og gul magnet der det er høy risiko eller nylig fall. Fall registreres som hendelse i TQM. Kan telle 1) Andel pasienter vurdert for fallrisiko 2) Andel pasienter med risiko for fall Forflytning Skriv viktige forflytningsmidler og sikring for å unngå fall og skader: Bruk tusj og skriv forflytningsmidler og sikring Sikring Forflytning: stokk, rullator, prekestol, rullestol, heis Rød magnet ikke vurdert belte, følge, sengehest, hoftetruse Blå magnet oppegående uten hjelpemidler Eliminasjon Brukes for å belyse risikoområder relatert til vannlating og avføring. Bokstavkoding samt datoer føres i kolonnen: U urinkateter, sett dato for siste skift Rød magnet ikke vurdert Gul magnet brukes ved risiko, i tillegg bokstavkoding og dato. Svikt i rutiner som medfører alvorlig obstipasjon skal meldes som hendelse i TQM A obstipasjon eller andre avføringsproblemer. Før dato for siste avføring. trengs Tiltaksplan Skal oppdaterer månedlig av primærkontakt Dato for siste evaluering IPLOS ADL Rød magnet dersom det er over en måned siden Valgfritt område Definisjon Bruk Eventuell måling/kontroll BSI Hvis det er ønskelig med ekstra oppfølging etter årlig screening ved tannpleier. trengs 3
7 Gul magnet dårlig BSI score/tiltak som må følges opp i Gerica Diverse Rehabiliterings Fysio/ ergo tiltak Etter behov ved den enkelte avdeling. For eksempel Smitte, atferdsproblematikk, fem valg for verdighet, om beboer står på Livets siste dager, tvangsvedtak under 4A, smerteproblematikk, oppfølging av BT/puls, informasjon om at beboer ikke samtykker til fotografering Tiltak som skal følges opp i det daglige av pleiepersonalet, gåtrening, hvordan forflytte (bruk av heis eller ikke), bruk av hjelpemidler m.m. Bruk magneter etter vanlig mønster og eventuelt dato når oppgaven er utført eller når den skal gjøres. Der beboer ikke vil tas bilde egen lapp med kamera og rød strek over Gul magnet der det er spesielle tiltak 4
Tavlemøter for omfattende kvalitetsforbedringsarbeid på sykehjem i en langtidsavdeling. Spl. Albina Blakaj Teamleder, Oppsalhjemmet
Tavlemøter for omfattende kvalitetsforbedringsarbeid på sykehjem i en langtidsavdeling Spl. Albina Blakaj Teamleder, Oppsalhjemmet Norlandia Oppsalhjemmet har etablert en omfattende forbedringspakke med
Pasientsikkerhetstavler - etat sykehjem i Fredrikstad
31.01.2018 Pasientsikkerhetstavler - etat sykehjem i Fredrikstad Elisabeth Østensvik Bente Kristin Kobbevik Etat omsorgssentre Fredrikstad 01.09.2017 Bakgrunn og historikk Alle virksomhetsledere og avdelingsledere
Pasientsikkerhetstavler - etat sykehjem i Fredrikstad
25.01.2018 Pasientsikkerhetstavler - etat sykehjem i Fredrikstad Bente Kristin Kobbevik Prosjektleder Hva skal jeg snakke om? Fredrikstad kommune organisering Bakgrunn og historikk Kartlegging og evaluering
Tavlemøter på langtids-sykehjem. Marit Apeland Alfsvåg og Gro Vistnes Slåtthaug sykehjem SESAM-konferanse 9.juni 2017
Tavlemøter på langtids-sykehjem Marit Apeland Alfsvåg og Gro Vistnes Slåtthaug sykehjem SESAM-konferanse 9.juni 2017 Innovasjonsmidler 2015 Sykehjemmet fikk innovasjonsmidler til oppstart av tavlemøter
Tavlemøter. Ann Merete Brevik
Tavlemøter Ann Merete Brevik 16.02.17 Hvorfor kom vi i gang? 2 Før-situasjon Medisinsk sengepost 2014 Sykefravær på over 20 % Lav pleiefaktor Vakante stillinger Høy arbeidsbelastning Pasientbelegg på over
Søbstad helsehus. 4 avdelinger: 2. etg 26 rehabiliteringsplasser og 4 ortopediplasser
Heidi Tangvik Vidal 1 Søbstad helsehus 4 avdelinger: 2. etg 26 rehabiliteringsplasser og 4 ortopediplasser 3. etg 8 avlastningsplasser 4 nevrologiplasser og 12 langtidsplasser 4. etg 8 avlastningsplasser
Tavlemøter - et nyttig verktøy i pasientsikkerhetsarbeidet. Ragnhild Eikaas Bøhm Sykehjemslege Nygård Bo-og Behandlingssenter
Tavlemøter - et nyttig verktøy i pasientsikkerhetsarbeidet Ragnhild Eikaas Bøhm Sykehjemslege Nygård Bo-og Behandlingssenter Nygård Bo -og Behandlingssenter - 160 plasser; Langtid, Korttid, Rehabilitering,
Innkomst og årskontroll i sykehjem
Innkomst og årskontroll i sykehjem Hilde Odden Rom Fagansvarlig langtidsavdelingene Manglet rutiner for innkomst Hvorfor? Tilfeldigheter og personavhengig Årskontrollen hadde bare bestått av blodprøver
Anne Lyngroth Prosjektleder Østre Agder. Gode pasientforløp Et kvalitetssystem Erfaringskonferansen 2015
Anne Lyngroth Prosjektleder Østre Agder Gode pasientforløp Et kvalitetssystem Erfaringskonferansen 2015 Meg Hva er gode pasientforløp? fra til Visjon Fra hva er i veien med deg? til hva er viktig for deg?
Pasientsikkerhetskampanjen Riktig legemiddelbruk i sykehjem. Kari Sunnevåg 6. juni 2013
Pasientsikkerhetskampanjen Riktig legemiddelbruk i sykehjem Kari Sunnevåg 6. juni 2013 Innsatsområder www.pasientsikkerhetskampanjen.no Side 2 Målsettinger for kampanjen 1. Redusere antall pasientskader
3, november, Ved Nanna Alida Grit Fredheim kommunikasjonsansvarlig i Pasientsikkerhetskampanjen
3, november, Ved Nanna Alida Grit Fredheim kommunikasjonsansvarlig i Pasientsikkerhetskampanjen Hva er pasientsikkerhet? Skade på pasient som kan unngås Definisjon Vern mot unødig skade som følge av helsetjenestens
Legemiddelgjennomgang. på sykehjem. Marit Apeland Alfsvåg, sykehjemslege og geriater Læringsnettverk 13. Januar 2016
Legemiddelgjennomgang på sykehjem Marit Apeland Alfsvåg, sykehjemslege og geriater Læringsnettverk 13. Januar 2016 1. Formål Pasient/beboer får nødvendig og riktig legemiddelbehandling Pasient/beboer får
Presentasjon av innsatsområdet Ledelse av pasientsikkerhet. Hege Huseklepp, Prosjektleder for læringsnettverket
Presentasjon av innsatsområdet Ledelse av pasientsikkerhet Hege Huseklepp, Prosjektleder for læringsnettverket Programmets 3 hovedmål: 1. Redusere pasientskader 2. Bygge varige strukturer for pasientsikkerhet
God dokumentasjonspraksis
God dokumentasjonspraksis Tiltaksplan: Legemiddelgjennomgang våre erfaringer Indikasjoner: Erfaringer: Gode forbereder før LMG Godt utførte LMG men vanskelig å dokumentere og følge opp observasjonene Vi
Tavlemøter - bli bedre til å bli bedre
@itryggehender #itryggehender #tavlemøte Tavlemøter - bli bedre til å bli bedre Stephan Ore sykehjemlege Oppsalhjemmet og Tåsen helsehus Bendik Westlund Hegna avdelingssjef, Akershus universitetssykehus
Pasientsikkerhetskampanjen
Pasientsikkerhetskampanjen Riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten Erfaringer fra pilotprosjekt i hjemmebaserte tjenester Stavanger kommune Anne Gjengedal Sunde og Ane Horvei Andersen på vegne av prosjektgruppen
HISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL. God matomsorg. Retningslinjer for matomsorgen ved Ørnes sykehjem. utarbeidet av BEDRE reklame
God matomsorg Retningslinjer for matomsorgen ved Ørnes sykehjem 2019 God matomsorg Prosjekt bedre matomsorg Ørnes sykehjem fikk tildelt kr 25 000 i midler i 2015 fra Utviklingssenter for sykehjem Nordland
Anbefalt oppsett av Profil versjon
Kategori Planområde Tiltak Merknader Helsehjelp Kartlegging Kartleggingssamtaler/Utredning Statisk område. Kartleggingssamtaler som danner grunnlag for vedtak og for tiltaksplaner. Her kan også endringen
Sykepleie til den akuttgeriatriske pasient
Sykepleie til den akuttgeriatriske pasient Fagnettverk 16 mars 2017 eldremedisin/eldreomsorg Else Ørstavik Hollund avdelingssykepleier Akuttgeriatrisk sengepost 1A, SUS p.t. samhandlingskoordinator SUS
Tiltak- og måledokument Oppdatert 23. oktober 2012
Innsatsområde: Forebygging av fall Pilot: Sykehuset Telemark Skien og Lekneshagen Bofellesskap Tiltak- og måledokument Oppdatert 23. oktober 2012 Målsetning Målsetningen med innsatsområdet er å redusere
Tiltakene: I pasientens/brukerens fotspor & Pasient/brukersikkerhetsvisitt
Tiltakene: I pasientens/brukerens fotspor & Pasient/brukersikkerhetsvisitt Hege Huseklepp, Prosjektleder og sykepleiefagligkonsulent Løvåsen sykehjem, Bergen kommune [email protected] Læringsnettverk
Forebygging av fall på sykehjem og i hjemmetjenesten
Forebygging av fall på sykehjem og i hjemmetjenesten Forekomst av fall Fall blant eldre Mer enn 30% av eldre hjemmeboende over 65 år faller i løpet av et år Forekomsten øker til 50% ved alder over 80 år
Prosesskart Avd 4 Behandlingsfaglige ressurser
Prosesskart Avd 4 Behandlingsfaglige ressurser Henvisning/Inntak Forvern Innleggelse Under oppholdet Utskrivning/død Krav: Henvisning mottas av spesialisthelsetjenesten og scannes i pasientjournal. Ansvar:
Hva handler pasientsikkerhet om og hvorfor må den bedres?
Hva handler pasientsikkerhet om og hvorfor må den bedres? Anne-Grete Skjellanger Sekretariatsleder /avdelingsdirektør I trygge hender 24/7, Pasientsikkerhetsprogrammet Pasientsikkerhet: «Vern mot unødig
Sluttrapport prosjekt Tavlemøte. HOS Lørenskog kommune
HOS Lørenskog kommune Skrevet av prosjektleder Marte Sveinall oversykepleier Rolvsrudhjemmet. 1 Innhold 1.0 Innledning... 3 2. Målsettinger i prosjektet... 4 2.1 Effektmål:... 4 2.2 Resultatmål:... 4 3.0
Ved Anne-Grete Skjellanger, sekretariatsleder Pasientsikkerhetskampanjen
Ved Anne-Grete Skjellanger, sekretariatsleder Pasientsikkerhetskampanjen Agenda 1. Pasientsikkerhet 2. Kampanjen 3. Brukermedvirkning 28.10.2011 - www.pasientsikkerhetskampanjen.no Side 2 Hva er pasientsikkerhet?
GODE PASIENTFORLØP FAGDAG REHABILITERING
GODE PASIENTFORLØP FAGDAG REHABILITERING Anne Lyngroth Prosjektleder gode pasientforløp i Østre-Agder Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust- Agder TAKK FOR INSPIRASJON OG VEILEDNING Folkehelseinstituttet
Pasientsikkerhetskulturundersøkelsen 2012 - tiltaksplan
Pasientsikkerhetskulturundersøkelsen 2012 - tiltaksplan Sted/dato Forbedringsområder Tiltak Ansvarlig Frist Evaluering RMN 1 Sikkerhetskultur Gjennomført møte med oppfølging av undersøkelsen (få tilstede).
Pasientsikkerhetskampanjen Møte med sonelederne i hjemmesykepleien, Bergen kommune 5.november 2013
Pasientsikkerhetskampanjen Møte med sonelederne i hjemmesykepleien, Bergen kommune 5.november 2013 [email protected] www.pasientsikkerhetskampanjen.no Agenda Om kampanjen Læringsnettverk
Hindre fall blant eldre på sykehus
Hindre fall blant eldre på sykehus et Kvalitetsforbedringsprosjekt i Helse Vest A Kragh Ekstam, overlege, geriater Multisyk man døde på sykehus Eldre multisyk mann, med blodfortynning, Marevan Fall i hjemmet
I Trygge Hender på Rokilde
I Trygge Hender på Rokilde Rokilde sykehjem i Kristiansund Utviklingssenter for sykehjem i Møre og Romsdal 70 pasienter fordelt på 4 etasjer Pilotavdeling: Somatisk sykehjemsavdeling 17 langtidspasienter
Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse og omsorgstjenesten
Foto Morten Wanvik Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse og omsorgstjenesten Tredje samling - 9.3.2017 Kjersti Valde Kvalitetsrådgiver EFAS Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring Det
Bakgrunn. Helsetilsynet har funne store manglar ved rutinar for legemiddelgjennomgang
Bakgrunn Helsetilsynet har funne store manglar ved rutinar for legemiddelgjennomgang av pasientar på sjukeheim. Ein tredjedel av sjukeheimspasientane nyttar minst eit uhensiktsmessig legemiddel. Furuhaugane
Fallprosjektet i Midt-Norge
Fallprosjektet i Midt-Norge 2010-2012 Omsorgskonferansen 2013 Inger Williams ass.fylkeslege 1 Bakgrunn for prosjektet: Fall hos eldre forekommer ofte. 30 % av hjemmeboende over 65 år faller hver år. 50
Risikotavlen og Forbedringstavlen
Risikotavlen og Forbedringstavlen Hvordan knytte sammen det pasientnære pasientsikkerhets- og forbedringsarbeidet Risikotavlen og Forbedringstavlen Fylkesmannens høstkonferanse Vrådal 21.10.16 Sykehjemslege
God dokumentasjonspraksis. Hege Berntzen, Utviklingssenter for sykehjem, Akershus
God dokumentasjonspraksis Hege Berntzen, Utviklingssenter for sykehjem, Akershus Tiltaksplan: Legemiddelgjennomgang våre erfaringer Indikasjoner: Erfaringer: Gode forbereder før LMG Godt utførte LMG men
Tryggere pasienter og brukere i kommunal helse og omsorgstjeneste
Tryggere pasienter og brukere i kommunal helse og omsorgstjeneste Tryggere pasienter og brukere i helse- og omsorgstjenesten Pasientsikkerhet handler om å forebygge unødvendige pasientskader. Hvert år
Dokumentasjon av legemiddelgjennomgang (LMG) i Gerica
Dokumentasjon av legemiddelgjennomgang (LMG) i Gerica Endringshistorikk Dato Versjon Endring Utført av: 10.04.15 8.1.2 SML/SA 29.07.15 8.1.4 Oppdatering av bilder og endring av tekst Prosit 28.09.15 8.1.4
Læringsnettverk i Hordaland Forebygging av fall og trykksår
Læringsnettverk i Hordaland Forebygging av fall og trykksår 3. desember 2015 [email protected] Pasientskader 13 % av sykehuspasienter blir påført en eller annen form for skade 8 % av oppholdene
Hva er en tiltakspakke?
og hjemmetjenester 2 Hva er en tiltakspakke? Enkle og konkrete forebyggende tiltak på områder som er spesielt utsatt for skade Tiltakspakker med noen få, prioriterte tiltak som er vi vet er effektive Tiltakene
Pasientsikkerhetskampanjen. Kari Sunnevåg Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Hordaland 18. Mars 2013
Pasientsikkerhetskampanjen Kari Sunnevåg Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Hordaland 18. Mars 2013 I Trygge Hender. er en nasjonal kampanje for å forbedre pasientsikkerheten i Norge og
HVORDAN FORANKRE I EGEN VIRKSOMHET/KOMMUNE
HVORDAN FORANKRE I EGEN VIRKSOMHET/KOMMUNE Av Line Hurup Thomsen, fagrådgiver USHT Rogaland HVA ER VEDVARENDE FORBEDRINGER? IKKE LA DET BLI SLIK! NØKKELERFARINGER I UK FORBEDRINGSPROSJEKTER I HELSEVESENET
GODE PASIENTFORLØP OG PASIENTSIKKERHET
GODE PASIENTFORLØP OG PASIENTSIKKERHET Anne Lyngroth Prosjektleder gode pasientforløp i Østre-Agder Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder TAKK FOR INSPIRASJON OG VEILEDNING Folkehelseinstituttet
PLO TIDLIGMELDING. Nei
PLOmeldinger PLO TIDLIGMELDING PLO TIDLIGMELDING (melding til saksbehandler i kommunen) Sendes når pasienten allerede har kommunale tjenester (institusjonsplass, hjemmesykepleie, trygghetsalarm og hjemmehjelp)
Kvalitetsindikatorer til glede og besvær
Kvalitetsindikatorer til glede og besvær Bente Ødegård Kjøs Leder av Utviklingssenter for hjemmetjenester i Hedmark, Hamar kommune [email protected] Jeg skal si noe om: Kvalitetsindikatorer generelt
Tavlemøter Hvorfor og hvordan bruke dem. #itryggehender
Tavlemøter Hvorfor og hvordan bruke dem #itryggehender Velkommen! Foto: Stig Marlon Weston Foto: Stig Marlon Weston 2 Bli kjent 3 Læringsmål Tips til hvordan starte, eller forbedre, møter foran en risikotavle
FORSKRIFT OM LEDELSE OG KVALITETSFORBEDRING I HELSE OG OMSORGSTJENESTEN
FORSKRIFT OM LEDELSE OG KVALITETSFORBEDRING I HELSE OG OMSORGSTJENESTEN 15.09.2017 1 Formål og virkeområde 1 Formålet med forskriften er å bidra til faglig forsvarlige helse- og omsorgstjenester, kvalitetsforbedring
Ål kommune. Rapport publisert Riktig legemiddelbruk i sykehjem Pasientsikkerhetskampanjen i Trygge hender
Ål kommune Rapport publisert 2013 Riktig legemiddelbruk i sykehjem Pasientsikkerhetskampanjen i Trygge hender Tittel: Riktig legemiddelbruk i sykehjem, Pasientsikkerhetskampanjen i Trygge hender Utgitt
Tavlemøte Pasientsikkerhetsmøte Pasientsikkerhetstavle
Kristian Devold Enhetsleder Helsehuset Indre Østfold Ledelse av pasientsikkerhet Tavlemøte Pasientsikkerhetsmøte Pasientsikkerhetstavle 1 Åpenhet om kvalitet Brukerutvalget for Helse Sør-Øst RHF vedtok
Fagseminar Ernæring Diakonhjemmet
Fagseminar Ernæring Diakonhjemmet 06.03.17 Kliniske ernæringsfysiologer i Sykehjemsetaten Evy S Nergård Johanne K Ledang Senter for fagutvikling og forskning Hvem er vi Hva er vi opptatt av Jobbe kunnskapsbasert
Kvalitet og pasientsikkerhetsarbeidet i Helse Stavanger. Styresak 20. september 2017
Kvalitet og pasientsikkerhetsarbeidet i Helse Stavanger Styresak 20. september 2017 Samkjøre og synliggjøre styringsmålene Lukke avvik Sørge for korrigerende tiltak Forbedre rutiner og prosedyrer 9 Korrigere
Ledelse av pasientsikkerhet Pilotprosjekt Løvåsen sykehjem. Sykepleiefaglig konsulent Hege Huseklepp
Ledelse av pasientsikkerhet Pilotprosjekt Løvåsen sykehjem Sykepleiefaglig konsulent Hege Huseklepp [email protected] Pilotprosjekt Løvåsen sykehjem Prosjektperiode juni- september Utvalg-
Styret ved Vestre Viken HF 015/
Saksfremlegg Risikovurdering 3. tertial 2011 Dato Saksbehandler Direkte telefon Vår referanse Arkivkode 22.02.12 Jan Reidar Bergwitz-Larsen 913 67 503 Saksnr. Møtedato Styret ved Vestre Viken HF 015/2012
BEDRE MATOMSORG VED ØRNES SYKEHJEM
BEDRE MATOMSORG VED ØRNES SYKEHJEM Kirsti Strømhaug kjøkkenleder Marlene B. Karlsen folkehelserådgiver/klinisk ernæringsfysiolog Kristina Aunet fagleder / sykepleier Vårkonferansen 2016 APPETITT PÅ LIVET
Nanna Fredheim, kommunikasjonsansvarlig
Nanna Fredheim, kommunikasjonsansvarlig 2 Pasientsikkerhet Forebygge pasientskader som kan unngås 4 For at noe ALDRI skal skje, må noe annet ALLTID gjøres James Orlikoff 5 Riktig legemiddelbruk i sykehjem
Måledokument Sikker legemiddelbehandling i sykehjem
Måledokument Sikker legemiddelbehandling i sykehjem Måledokumentet er tilpasset bruk i sykehjem. Prosesser og resultater for innsatsområdet Sikker legemiddelbehandling i sykehjem skal registreres i pasientsikkerhetskampanjens
Pasientsentrert helsetjenesteteam PSHT: Våre beste overganger
Pasientsentrert helsetjenesteteam PSHT: Våre beste overganger Erfaringskonferanse Gode pasientforløp 2019 9. Januar 2019 Birgitte Forsaa Åbotsvik, sykepleier/koordinator 2013: Pasientsentrert helsetjenesteteam
AssCE-Assessment of Clinical Education*, Bachelornivå
AssCE*- skjema For vurdering av praksisstudier i bachelor-utdanningen i sykepleie Student: Studentnummer: Praksissted: Praksisperiode: Tidsperiode: 1 Bachelor nivå, sykepleie Mål for praksisstudier i sykepleierutdanningen
Hvordan har vi i Trøgstad gjennomført hvert enkelt tiltak i tiltakspakken?
Innledning Øystein Anne Kjersti Presentasjon av teamet. Hjemmesykepleien i Trøgstad var Østfold sin representant i det nasjonale læringsnettverket. Trøgstad kommune. Organisering av PO i Trøgstad. Viktig
Livets siste dager ved kognitiv svikt
Livets siste dager ved kognitiv svikt Erfaringskonferanse LCP, UiA, 12.nov.2015 Stephan Ore, medisinsk faglig ansvarlig sykehjemslege Oppsalhjemmet, Norlandia Care Rammer for en god terminalfase 1. Kompetente
Prosjekt bedre matomsorg
GOD MATOMSORG RETNINGSLINJER FOR MATOMSORGEN VED ØRNES SYKEHJEM 2016 Foto: Connie Slettan Olsen Prosjekt bedre matomsorg Ørnes sykehjem fikk tildelt kr. 25.000 i midler i 2015 fra Utviklingssenter for
HVORDAN KAN MÅLINGER BIDRA TIL FORBEDRING? ved Maria Fornes
HVORDAN KAN MÅLINGER BIDRA TIL FORBEDRING? ved Maria Fornes 1 Agenda Hvorfor måle? Analysere data - statistisk prosesskontroll Hva skal måles, og hvordan? 2 Hva er en måling? -temperatur -blodtrykk -puls
Legemiddelgjennomgang: tips, råd og verktøy
Legemiddelgjennomgang: tips, råd og verktøy Ved farmasøyt og seniorrådgiver Solrun Elvik, Pasientsikkerhetsprogrammet Legemiddelgjennomgang v/solrun Elvik 1 Riktig legemiddelbruk i hjemmetjenestene Læringsnettverk
Tavlemøter en god måte å integrere forbedringsarbeid i daglig drift
Tavlemøter en god måte å integrere forbedringsarbeid i daglig drift Læringsnettverk for Framtidsretta pasientforløp for den eldre multisjuke Synnøve Melseth Hvorfor forbedringskunnskap? Forbedringskunnskap
Riktig dokumentasjon i profil Hvordan legge til korrekte pasientopplysninger?
Riktig dokumentasjon i profil Hvordan legge til korrekte pasientopplysninger? Harstad kommune Opplysninger om pasienten Under arkfane bruker Navn og andre måter å kunne kontakte pasienten på. Her kan vi
v/ Anders og Michael Forbedring av pasientforløp. Bruk av oppfølgingsskjema og involvering av brukerne
v/ Anders og Michael Forbedring av pasientforløp. Bruk av oppfølgingsskjema og involvering av brukerne Mål Primære drivere Fra «Hva er i veien med deg?» til «Hva er viktig for deg?» Sekundære drivere Brukerens
Piloterfaringer. Jeanette Hårstad pilotleder, sykepleier, Akershus universitetssykehus
Piloterfaringer Jeanette Hårstad pilotleder, sykepleier, Akershus universitetssykehus Mari Robberstad pilotleder, sårsykepleier, Stavanger Universitetssykehus Agenda Om oss Prosjektorganisering Hvilke
Planlegge mottak av ny beboer ANSVAR: Primær eller sekundær kontakt, eller personal på vakt ansvarliggjort av avdelingsleder.
Sjekkliste: Forberedelse til mottak av ny beboer Avdelingsleders oppgaver Avklare innflyttingsdato Tildele primærkontakt/sekundærkontakt Ansvarliggjøre en ansatt for mottakelse av ny beboer (hvis ikke
Pilotprosjektet St. Olavs Hospital
Pilotprosjektet St. Olavs Hospital Mål: Økt kompetanse om fall og fallforebygging blant ansatte i de tre pilotavdelingene. Utvalgte avdelinger innsatsområde Fall vd. for geriatri vd. for ortopedi/traumatologi
ORTOGERIATRIEN PÅ HARALDSPLASS
ORTOGERIATRIEN PÅ HARALDSPLASS Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon Medisinsk klinikk Haraldsplass 6/6-13 Kir G, Haraldsplass Diakonale Sykehus Mangler evnen til å klare minst en ADL 80% 1
Forebygging av trykksår Læringsnettverk pasientsikkerhet januar 2019
Forebygging av trykksår Læringsnettverk pasientsikkerhet 22.-23. januar 2019 Torunn Wibe, fagkonsulent Trykksår - definisjon Et trykksår er en avgrenset skade på huden og/eller det underliggende vev, vanligvis
Fallprosjektet i Helseregion Midt-Norge
Fallprosjektet i Helseregion Midt-Norge 2010-2012 Pilotstudien 2010 Journalstudien 2011 Kommunestudien 2012 1 Bakgrunn for prosjektet: Fall hos eldre forekommer ofte. 30 % av hjemmeboende over 65 år faller
LIVSGLEDE FOR ELDRE. ELDRE SKAL LEVE RESTEN AV LIVET PÅ SYKEHJEMMET (sitat nordlending)
LIVSGLEDE FOR ELDRE ELDRE SKAL LEVE RESTEN AV LIVET PÅ SYKEHJEMMET (sitat nordlending) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (2011) samt ü Kvalitetsforskriften (2003) ü Verdighetsgarantien (2011)
08.02. Andel pasienter hvor det er dokumentert utført tverrfaglig strukturert legemiddelgjennomgang (LMG)
Måledokument Samstemming av legemiddellister og riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten Måledokumentet er tilpasset bruk i hjemmetjenesten. Prosesser for innsatsområdet samstemming av legemiddellister
Nettverkskart Innkomst samtale Palliativ plan Etterlatte samtaler Barneark
Nettverkskart Innkomst samtale Palliativ plan Etterlatte samtaler Barneark NETTVERKSKART Bruker: Utdanning /Yrke Ektefelle/Samboer: Utdanning /Yrke Barn: Barnebarn: Oldebarn: Barn: Barnebarn: Oldebarn:
Pasientsikkerhetsprogrammet. Hva er pasientsikkerhet? Pasientskader. Hvordan? Programmets tre hovedmål:
Læringsnettverk i Hordaland Samstemming og Riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten Pasientsikkerhetsprogrammet Redusere pasientskader og forbedre pasientsikkerheten Oppdrag fra Helse- og omsorgsministeren
Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med beskrivelser av forventet læringsutbytte
Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med beskrivelser av forventet læringsutbytte Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig
Forebygging av fall utvikling av en kunnskapsbasert prosedyre
Forebygging av fall utvikling av en kunnskapsbasert prosedyre Lillestrøm 15.01.2015 Bakgrunn Fall er den alvorligste og hyppigste hjemmeulykken hos eldre mennesker og innebærer ofte sykehusinnleggelse.
Nasjonale føringer og tilsynserfaringer v/fagansvarlig Lena Nordås
Nasjonale føringer og tilsynserfaringer v/fagansvarlig Lena Nordås Nasjonale føringer og publikasjoner Tilsynserfaringer Oppsummering Spørsmål? Stortingsmeldinger Legemiddelmeldingen (St.meld.nr.18, 2004-2005)
@itryggehender #itryggehender #tavlemøte
@itryggehender #itryggehender #tavlemøte Tavlemøter - bli bedre til å bli bedre! Solrun Elvik, sekretariatet for pasientsikkerhetsprogrammet 2. samling - læringsnettverk ledelse av pasientsikkerhet, Sykehjem
EMNEKURS I GERIATRI ROGALAND LEGEFORENING, V. FYSIOTERAPEUT SIRI S. MOGHIMI, SUS
1 OVERSIKT Pasientsikkerhetsprogrammet Hvorfor forebygge? Hoftebrudd Tiltak for forebygging av fall Kartlegging og kartleggingsverktøy Risikopasienter Intervensjon/tiltak Fysioterapeutens rolle 2 Pasientsikkerhetsprogrammet;
Helhetlig risikostyring som en integrert del av mål- og resultatstyringen i Helse Midt-Norge Toril Orrestad
Risikostyring Helhetlig risikostyring som en integrert del av mål- og resultatstyringen i Helse Midt-Norge Toril Orrestad Formål med innlegget Hvorfor igangsette dette arbeidet? Hva betyr det for dere?
Hverdagsrehabilitering i Sarpsborg kommune. Prosjektleder Kjærsti Skjøren Lassen Fysioterapeut Emma Haglund
Hverdagsrehabilitering i Sarpsborg kommune Prosjektleder Kjærsti Skjøren Lassen Fysioterapeut Emma Haglund Agenda Hva er hverdagsrehabilitering? Status for prosjektet - pasienteksempler Sarpsborg kommune
Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet «I trygge hender 24/7» Legemiddelsamstemming Forebygging av fall
Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet «I trygge hender 24/7» Legemiddelsamstemming Forebygging av fall Ved: Aase M. Raddum Klinisk farmasøyt /avdelingsleder, Farmasøytisk avdeling Volda sjukehus og
Foto Aleksander Nordaas. Prosjekt. En bedre hverdag på Miljøtunet
Prosjekt En bedre hverdag på Miljøtunet Omsorgsleder Karin Ingebrigtsen Administrasjon 75 10 15 50 Personal- og økonomi konsulent Sekretærer Fagutviklingssykepleier Kreftkoordinator Frivilligkoordinator
Informasjonsbrosjyre til pårørende
Informasjonsbrosjyre til pårørende Enhet for intensiv Molde sjukehus Telefon 71 12 14 95 Sentralbordet 71 12 00 00 Til deg som pårørende Denne brosjyren er skrevet for å gi deg som pårørende en generell
Riktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjenester
Riktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjenester Fagrådgiver Line Hurup Thomsen, Utviklingssenteret for sykehjem og hjemmebaserte tjenester Rogaland I trygge hender 24-7 Nasjonalt pasientsikkerhetsprogram
Pasientsikkerhetsvisitter
Pasientsikkerhetsvisitter Sykehuset Østfold 2016 Leveregler i Sykehuset Østfold 1. Vi omgås pasienter, pårørende og hverandre med høflighet og respekt 2. Vi deltar i prosesser og er lojale til beslutninger
Det gode pasientforløp i Volda kommune. Gode overgangar og implementering av arbeidet
Det gode pasientforløp i Volda kommune Gode overgangar og implementering av arbeidet Det vi har jobba med i Volda: utarbeide gode rutinar for samarbeid mellom tenestane saumlause overgangar for pasientane
