Perspektiver på morgendagens omsorgstjenester. Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Institutt for helse og samfunn

Like dokumenter
4. Samhandlingsreformen og dens effekter

Kommuner, samhandling og ressursbruk: Hva bruker kommunene samhandlingspengene til?

Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner

Framskrivninger av tjenestebehov, senger og a rsverk i somatiske spesialisthelsetjenester,

Samhandlingsreformen etter fire år: Hva kan vi lære og hvem kan vi lære av?

Samhandlingsreformen: Hva var den, hva er den og hva blir den? Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, Universitetet i Oslo

Framtidens behov for senger og personell. Godager - Hagen - Thorjussen Helseøkonomisk analyse AS

Analyser av samhandling mellom pleie- og omsorgstjenestene og sykehusene i Oslo. Terje P. Hagen Avd. for helseledelse og helseøkonomi

Kommunale akutte døgnenheter, legeberedskap og avstander*

Hva har vi lært og hvordan gå videre? Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo

Prossessevalueringen av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner

På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner

Datagrunnlag og analysebehov i Samhandlingsreformen hva kan Helsedirektoratet tilby?

Den eldre pasientens helsetjeneste

Finansieringsmodeller for sykehus og kommuner inkl. Samhandlingsreformen

Utviklingstrekk og nøkkeltall for Giske, Sula, Haram, Sandøy, Skodje, Ålesund og Ørskog kommune

Virtuell avdeling Fremtidens helsetjeneste i indre Østfold. Samhandlingskonferansen Vestfold 16.september 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Evaluering av samhandlingsreformen: Noen foreløpige resultater

Askim Indre Østfold Fremtidens helsetjenester. Samhandlingskonferansen Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Analyser og trender. Toppleiarforum i Helse Fonna 30. januar Jostein.aksdal@haugesund.kommune.no 1

Helseøkonomi (finansieringsmodeller) Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Universitetet i Oslo

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Geriatrisk avdeling Oslo universitetssykehus. Når er nok - nok? TBW2018. Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege. Oslo universitetssykehus

En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre. Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett

Virtuell avdeling- forsvarlig utskrivning fra sykehuser pasienten klar for innskrivning i kommunen?

Evaluering av samhandlingsreformen, ny kunnskap om SR PSU/ASU NT, , Marit Moe daglig leder KS Nord-Trøndelag

Markedsprinsipper og/eller New Public Management i helsesektoren - hva ønsket man å oppnå?

Sykestuemedisin skusler vi bort arven?

Bruk av lokale data i kommunal styring og planlegging

Fremtidens kommunehelsetjeneste. Fylkesmannens høstmøte oktober 2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Årsrapport Helse- og omsorg 2018

SAMDATA kommune. Prioriteringsrådet. Julie Kjelvik/Beate Huseby 6. april 2017

Plan for legetjenesten i Bodø kommune

Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling

Utviklingstrekk og nøkkeltall for Sykkylven, Nordal, Stordal og Stranda kommune

UNIVERSITETET IOSLO. Sprekere eldre, rimeligere eldreomsorg? Skriftserie 2000: 6 HELSEØKONOMISK FORSKNINGSPROGRAM

Eldrebølgen eller er det en bølge?

Samhandlingsstatistikk

Hvilke nye utfordringer har kommunene fått?

Seniorrådgiver Ellen Udness Seksjon for kvalitetsutvikling. Fra Hva er i veien med deg til hva er viktig for deg Gode pasientforløp en felles retning

SAMMENDRAG. Liggedager og reinnleggelser for utskrivningsklare pasienter Analysenotat 5/2018 SAMDATA kommune. Nr. 5/2018

SAMMENDRAG. Analysenotat 5/2018 SAMDATA kommune. Liggedager og reinnleggelser for utskrivningsklare pasienter Nr. 5/2018

Samfunnsmessige utfordringer i et aldrende samfunn

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010

Sikker legemiddelhåndtering for den aldrende befolkning

ELDREHELSEATLAS viser geografiske forskjeller i behandling av eldre

Samhandlingsreformen refleksjoner om mulige økonomiske effekter. Ørjan Sandvik Økonomidirektør Sykehuset Innlandet HF

Saksframlegg STJØRDAL KOMMUNE. Strategiplan Omsorg -2030

Utfordringene: Kommunene skal få en utvidet rolle i den samlede helse- og omsorgstjenesten

Offentlige utgifter generelt

Sølvsuper Helse- og velferdssenter. Trond Skårn Komite for levekår

Hvorfor trenger vi en beskrivelse av utfordringsbildet? Prosjektmedarbeider Ann Helen Westermann

Nøkkeltall status og utvikling i helse- og omsorgssektoren. Helsedirektør Bjørn Guldvog 6. mars 2013

Kvalitetsbasert finansiering. Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi

11 Samhandlingsreformen og kausal inferens effekter på utskrivningsklare dager, behandlingstid og reinnleggelser

Helse. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011

Framtidens kommunehelsetjeneste i Indre Østfold. Helsekonferansen Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Utvikling og variasjon i opphold, liggetid og andel reinnleggelser for utskrivningsklare pasienter

Samhandling - helsetjenestens største felles utfordring?

Samhandlingsreformen. - Sett fra spesialisthelsetjenestens side - Hvor er vi nå? København Svanhild Jenssen Direktør for samhandling HMN

Status ØHD og UKP for pasienter med psykiske lidelser

Er det samsvar mellom bestilling og ressurser? Viseadm.direktør Anne Sissel Faugstad Helse Bergen HF

En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre. Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett

Helse, vedtatte reformer og sysselsettingsbehov i kommunene fram mot 2040

Helse og omsorgstjenesten

Hvordan unngå sykehjemskø?

Samhandlingsreformen - erfaringer til nå. Ortopedisk kongress 25.april 2014 Bente Heggedal Gerner Ass. samhandlingssjef ved Akershus

Status ved utgangen av juli 2012 Utskrivningsklare pasienter og reinnleggelser

Pasient- og brukerombudet

Private helseforsikringer: En trussel mot velferdsstaten Kunnskapssenterets fagseminar, 30. november 2012

HERO. UNIVERSITETET I OSLO HELSEØKONOMISK FORSKNINGSPROGRAM Skriftserie 2009: 6. Modeller for kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenestene

HERO UNIVERSITY OF OSLO HEALTH ECONOMICS RESEARCH NETWORK. Effekter av kommunal medfinansiering på etterspørsel etter spesialisthelsetjenester

Rehabilitering først. Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering 19. og 20. mai 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Hvordan organisere de indremedisinske avdelinger slik at de gamle pasientenes behov ivaretas?

Hjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur:

Sykehusforbruket i byene

Utsyn over helsetjenesten Utgifter til helseformål Høy vekst i utgifter til helseinstitusjoner... 33

KAD en pasientfelle?

Helsetjeneste på tvers og sammen

HERO. Analyser av tjenestebruk, reinnleggelser og mortalitet blant infarkt, slag, hoftebruddpasienter i Oslo,

Uttalelse fra kommuneoverlegefellesskapet i Indre Østfold vedrørende ressursgjennomgang ved Helsehuset

Arbeidskraftbehov i pleie- og omsorgssektoren mot år 2050 Bjørg Langset

RAKKESTAD PROSJEKTET BRUKERERFARINGER

Noen utviklingstrekk i norske sykehus de siste 8-10 år

Plassering av den norske helsesektoren i tid og rom

Utvikling av samhandling i pasientforløpsperspektiv. Tove Røsstad Stipendiat, NTNU Overlege Trondheim kommune

Ny omsorgsstruktur i Røros kommune Dialogkonferansen

Når gamle blir syke. 17. oktober, Morten Mowe Seksjonsoverlege, dr.med Aker universitetssykehus

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014

Helse. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2013

Nasjonalt DPS-lederseminar Alta 15. og 16. juni 2011 Overlege Petter Bugge Nordfjord psykiatrisenter, Helse Førde

Helse. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010

Hvordan påvirker finansieringssystemet samhandligen?

Utviklingstrekk og nøkkeltall for Tingvoll, Gjemnes, Averøy og Kristiansund kommune

Evaluering av kommunal medfinansiering

Samhandlingsreformern i kortversjon

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: F09&75 Arkivsaksnr.: 12/ Dato: 23.april 2012

EVASAM: Samhandling og pasientforløp i støpeskjeen (SPIS)

Nasjonal helse- og omsorgsplan

Transkript:

Perspektiver på morgendagens omsorgstjenester Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Institutt for helse og samfunn

1) Etterspørsel etter pleie- og omsorgstjenester Antall personer 80-år og eldre (MMMM-alternativet) 600000 500000 400000 300000 200000 100000 0 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 2031 2032 2033 2034 2035 2036 2037 2038 2039 2040 10.12.2018 3

Det blir mange eldre, men Norge har gode statsfinanser med en petroleumsformue investert gjennom Statens pensjonsfond utland som i oktober 2018 hadde en størrelse på vel 8200 milliarder kroner. Norge har lavere avhengighetskvote for eldre (AKE) enn alle land i Europa unntatt Luxemburg og Tyrkia fram til 2050 (OECD 2017). Norges AKE vil imidlertid også øke - fra 0,26 i 2018 til 0,39 i 2040 AKE = Antall personer 65 år og eldre/antall personer i aldersgruppen 15-64 år 10.12.2018 4

Aldring og behov to perspektiver Hypotesen om økt sykelighet Forlenget levetid vil gi flere eldre med redusert funksjonsevne fordi helsetjenesten redder syke til et liv med kronisk funksjonstap (Ostir m fl 1999). Økt livslengde består av flere år med nedsatt funksjonsevne og dårlig helse, og ikke flere funksjonsfriske år. Hypotesen innebærer at vi står foran en periode med betydelige økninger i behovet for helsetjenester. 10.12.2018 5

«Compression of morbidity»-hypotesen Betydelig funksjonsreduksjon skjer først de siste årene før død, uansett alder (Fries 1989). Vunnet levetid i form av høyere levealder vil i hovedsak bestå av funksjonsfriske år, mens tid med funksjonsreduksjon og dårlig helse vil utgjøre en relativt kortere del av livet. 10.12.2018 6

Hva viser empirien? I hovedtrekk støttes «Compression of morbidity»-hypotesen av Manton (1982) og Crimmins et al. (1997) som har gjort studier i USA. Hypotesen har også fått støtte i studier basert på data fra europeiske land (Jacobzone 2000), inkludert Norge (Moe and Hagen 2011) 10.12.2018 7

Antall over 80 år i institusjon, hjemme med funksjonshemming og hjemme uten funksjonshemming 10.12.2018 8

To forbehold: Effekten av forbedret funksjonsevne er kanskje avtakende over tid. Var det en kohorteffekt? Utviklingen av demens ser ikke ut til å bli «forskjøvet» 10.12.2018 9

10.12.2018 10

2) Endringer i sykehussektoren Generell trend i retning av kortere liggetider Betalingsordning for utskrivningsklare pasienter Kommunale akutte døgnenheter (KAD) 10.12.2018 11

Betalingsordningen for utskrivningsklare pasienter Reduksjon i liggedager på mellom 3,4 og 3,6 dager for denne gruppen. Ledet til en reduksjon i (generelle) liggetider på om lag 0,15 dager eller om lag 3 prosent. Det er primært i de øvre aldergrupper vi finner reduksjon i liggetider (Melberg and Hagen 2016). En nærmere analyse av data fra Oslo viser at det for pasienter med hoftebrudd skjer en økning i liggetidene i kommunale institusjoner som mer enn oppveier den reduserte liggetiden i sykehus. 10.12.2018 12

Andel (%) 0 50 100 Pasientforløp, hoftebrudd -365 0 365 Dager fra indeksinnleggelse Hjemme Død Sykehus Hjemmesykepleie Sykehjem Rehabilitering 10.12.2018 13

Length of stay of surgery admission decreased in both Oslo and Helsinki but is still lower in Helsinki 14 Hip fracture: Lenght of surgery admission age, sex and type of fracture adjusted 12 10 Days 8 6 2009 2010 2011 2012 2013 2014 year 10.12.2018 Oslo Helsinki

But the length of the first institutional episode even increased in Oslo 50 Hip fracture: Lenght of the first institutional episode age, sex and type of fracture adjusted 40 Days 30 2009 2010 2011 2012 2013 2014 year Oslo Helsinki 15 10.12.2018

Kommunale akutte døgnenheter (Swanson and Hagen, 2017) Innføring av KAD gir en reduksjon i antall innleggelser. Effekten er sterkest for pasienter over 80 år innlagt akutt ved indremedisinske avdelinger der reduksjonen i gjennomsnitt er 1,5-2 prosent. Effektene er sterkest i KAD-er som er samlokalisert med legevakt eller som har vaktberedskap av lege 24 timer/7dager i uken. Effekten på antall akutte innleggelser er da omlag 3 prosent. For kommuner med en annen organisering er effekten i gjennomsnitt null. 10.12.2018 16

Aldring og sengebehov (sykehus) Separatanalyse av forholdet mellom endringer i antall i aldergruppen 80 år og eldre og endringer i bruk av somatiske sykehus i den samme aldersgruppen for perioden 2010-2014 Bruk av sykehus er operasjonalisert ved DRG-poeng og liggedøgn. Det er benyttet «faste effekter» for kommune som innebærer at vi utnytter variasjonen innenfor den enkelte kommune over tid. Alle analyser er vektet med kommunenes folketall for å sikre representativitet. 10.12.2018 17

Analysen av DRG-poeng viser i hovedsak en symmetrisk respons; i kommuner som har reduksjon i antall eldre reduseres antall DRGpoeng med 2,3 når antall eldre over 80 år går ned med en enhet, i kommuner med vekst i eldre skjer en økning på 2,0 DRG-poeng når antall eldre øker med en enhet. Analysen av liggedager viser derimot en sterkt asymmetrisk respons. I kommuner som har reduksjon i antall eldre, reduseres antall liggedager med 26 når antall eldre over 80 år går ned med en enhet. I kommuner med vekst i eldre skjer det også reduksjon i liggedager når antall eldre øker. Effekten er på 2,5 dager, dvs. at antall liggedager går (marginalt) ned selv om antall eldre går opp. Er årsaken restriksjoner på sengekapasitet? 10.12.2018 18

3) Kort oppsummering Joda, vi blir flere eldre Eldre blir sprekere Pleiebehovet skyves ut i tid Veksten i eldre slår ut i økt sykehusaktivitet, men ikke flere liggedager Økt pleiebehov kommer i kommunene: primært i økning i korttidsopphold og hjemmesykepleie Kortidseffekt/rasjonering? 10.12.2018 19

4) Hvordan planlegge framtidig nivå for kommunale pleie- og omsorgstjenester? Prosjekt for KS (Helseøkonomisk analyse) Estimerer behov for tjenester basert på data fra tidligere år og SSBs befolkningsframskrivinger Mottakere Heldøgnsplasser Etablerer Excel-basert modell for den enkelte kommune der det inngår muligheter for eksplisitte policy-valg Framskrivingsalternativ befolkning Utsatt aldring/sunnere befolkning Institusjoner vs. hjemmebaserte tjenester Konvergens mot gjennomsnittet for KOSTRA-gruppe 10.12.2018 20

Velg kommune: 1534 Haram Last inn data for valgt kommune Velg framskrivningsalternativ MMMM Velg produktivtetsforbedring for beboere heldøgnsbemanning 0 % Sunnere befolkning Nei Rate for sunnere befolkning (hvis Ja er valgt for sunnere befolkning) 1 år per tiår 10.12.2018 21

10.12.2018 22

10.12.2018 23

Takk for meg! 10.12.2018 24