Samhandlingsreformen refleksjoner om mulige økonomiske effekter. Ørjan Sandvik Økonomidirektør Sykehuset Innlandet HF

Transkript

1 Samhandlingsreformen refleksjoner om mulige økonomiske effekter Ørjan Sandvik Økonomidirektør Sykehuset Innlandet HF

2 Sykehuset Innlandet HF 6 somatiske sykehus 2 psykiatriske sykehus 41 geografiske enheter 9 divisjoner Antall ansatte Ca Budsjett i 2010 Ca 6,9 milliarder kroner Aktivitet Somatikken 2010 Dag(Utskrevne): Liggedøgn: Poliklinikk: Opptaksområde 49 kommuner Befolkning Oppland ca Hedmark ca Nes komm. ca

3 Utskrivningsklare pasienter Ø- hjelp Rekvisisjon pasienttransport

4 Virkemidler - økonomi Vekst i rammene til kommunene Egne midler til forebygging Nytt insentivsystem Utskrivningsklare pasienter Hvordan vil de økonomiske insitamentene påvirke økonomien for et helseforetak som Sykehuset Innlandet HF?

5 Skal vi tro på politikerne eller på helseøkonomene? Er det sammenhenger mellom nivået på kommunale tjenester og bruken av spesialisthelsetjenester?

6 Nytt økonomisk insentivsystem 20 % generell medfinansiering for kommunene 100 % betaling for utskrivningsklare pasienter fra 1 dag Det er like viktig for helseforetakene, som det er for kommunene, at de økonomiske insentivene fungerer.

7 Vi blir eldre og eldre år og eldre år år Kilde: SSB

8 Sykdomsbildet endrer seg Infeksjonssykdommer Diabetes, rus, kols, overvekt, kreft, psykiske lidelser 2009 Hjerteinfarkt år

9 I hvor stor grad kan nivået på tjenestene i kommunene bidra til å knekke denne kurven?

10

11 Dersom kommunal medfinansiering skal virke etter hensikten må en rekke forutsetninger være til stede, bl.a. følgende: Kommunene må kunne påvirke omfanget av innleggelser og behandling. Kommunenene/samarbeidende kommuner må ha tilstrekkelig størrelse til å kunne håndtere risiko. Forventet gevinst som følge av medfinansieringen alene må veie opp for risikoen knyttet til en så stor omlegging, herunder risiko for kommunene, økt kompleksitet i systemet, hensynet til overordnet styring av en stor og tung sektor, faren for spill mellom aktørene mv. Kommunene må ha tilstrekkelige verktøy i form av både ressurser, kompetanse, kommunal styring over fastlegene og relevante øvrige oppgaver. Ordningen må være enkel og oversiktelig både for kommunene og sentrale myndigheter. Videre må ordningen være kostnadseffektiv; besparelsene ved økt kommunale innsats må være større enn transaksjonskostnadene ved en betalingsordning (faktureringssystem) som omfatter pasientbehandling i spesialisthelsetjenesten St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen

12 For at det skal frigjøres midler gjennom bruk av økonomiske insitamenter må følgende forhold avklares Hvilken sammenheng er det mellom nivået av kommunale tjenester i den enkelte kommune og kommunens innbyggere sin bruk av spesialisthelsetjenester? I hvor stor grad kan kommune påvirke nivået på bruken av spesialisthelsetjenester.

13

14 Hvilke faktorer ved det kommunale tjenestetilbudet påvirker bruken av ulike typer somatiske helsetjenester Innleggelser og dagbehandling Bruk av poliklinikker Rehabilitering Omfang av utskrivingsklare pasienter Antall fastleger Antall sykehjemsleger Antall Pleie- og omsorgsårsverk Dekningsgrad sykehjem Mottakere hjemmesykepleie Dekningsgrad hjemmesykepleie 80 år +

15 Beskrivende statistikk kommunalt tilbud Påvirker nivået på kommunehelsetjenesten forbruket av spesialisthelsetjenester? Hagen(2009) Modeller for kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten

16 Forbruk døgn- og dagbehandling Akutte innleggelser ved indremedisinske avdelinger for de eldste pasientene påvirkes av institusjonsdekningen og trolig også av dekningsgradene når det gjelder hjemmesykepleie. Akutte innleggelser ved indremedisinske avdelinger( 80 år +) utgjør om lag 7,6 % av det totale forbruket av spesialisthelsetjenester. Den største gruppen av akutte innleggelser for denne aldersgruppen er pasienter med hjerneslag og hjerteinfarkt ( %) Hagen(2009) Modeller for kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten

17 Poliklinikk Forbruk av polikliniske konsultasjoner kan reduseres med økt institusjonsdekning Hagen(2009) Modeller for kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten Forsker Trond Kjerbo ved (NIBR) er foreløpig eneste forsker som gjennom empirisk undersøkelse har kommet frem til at høy kapasietet hos fastlegene vil kunne føre til mindre bruk av spesialisthelsetjenester men bare i poliklinikk og privat praksis - På sykehusinnleggelser har høy kapisitet ingen effekt sier han (DN 8. sept 2009)

18 Rehabilitering Bruken av rehabilitering varierer i første rekke med om kommunen har et sykehus lokalisert, reiseavstanden til sykehuset og andel uføre i kommunen. Effekten av avstand er positiv. Hagen(2009) Modeller for kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten Svake effekter av kommunalt tilbud, men et høyere antall legeårsverk i sykehjemmene per innbygger gir høyere forbruk av rehabiliteringstjenester Hagen(2009) Modeller for kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten

19 Utskrivningsklare pasienter(målt som langliggerdager) Langliggerdagene reduseres med økning i legedekning i sykehjemmene og med dekningsgraden av instittusjoner og bolig for eldre 80 år og over. Det er i tillegg en klar effekt av sykusenes lokalisering ved at kommuner med sykehus i høyere grad enn andre kommuner benytter langtidsliggere i sykehus Langtidsliggedagene utgjør om lag 5 % av det totale forbruket. Hagen(2009) Modeller for kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten

20 Kommunal medfinansiering(hagen 2009) Hovedkonklusjonen er at variasjoner i det kommunale tilbud av legetjenester og pleie- og omsorgstjenester ikke har generelle effekter på bruken av spesialisthelsetjenester. Hagen(2009) Modeller for kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten Dette innebærer at en generell ekspansjon av kommunehelsetjenesten, innen rimelige grenser og slik det i dag er innrettet, ikke vil dempe etterspørselen etter spesialisthelsetjenester i særlig grad

21 Reformrisikoen ligger først og fremst hos kommunene Vil kommunene være store nok til å håndtere den risiko som er forbundet med variasjoner i pasienttilgangen Norske kommuner er i gj.snitt knapt innbyggere. Over halvparten av kommunene har imidlertid færre enn 5000 innbyggere

22 Umulig å treffe enkeltkommuner med rett finansieringsnivå ift predikert behov for spes. helsetjenester Kommunal risiko Hagen(2009) Modeller for kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten

23 Oppsummering Liten effekt av å etablere kommunal medfinansiering Betydelig økonomisk risiko for kommunene Ordningen blir fort slik at det kun innebærer at en bytter penger innenfor offentlig sektor

24 Mulige økonomiske effekter for Sykehuset Innlandet

25 Sentralt spørsmål Vil kommunene reagere på økonomiske insentiver Sykehuset Innlandet HF - Behandler en pasient og behandlingen koster kr. Den kommunale medfinansieringen blir da kr Før det skal være lønnsomt for kommunen å ikke bruke sykehuset må de fremskaffe et kommunalt tilbud til en kostnad lavere enn 2000 kr.

26 Reduksjon i forbruk akuttinnleggelser eldre 80 + indremedisinske avdelinger Vanskelig å estimere, Ø-hjelp 80 år + reduseres med 20 % vil redusere kostnadene i SI med om lag 13 mill kr, (ca 3300 liggedøgn/ 4000,- kr) 3300 liggedøgn er 1,2 % av totale liggedøgn i SI Ved en liggedøgnkost på 4000/døgn vil kommunene samlet få en besparelse på 20 % av dette, 2,6 mill kr

27 Status utskrivningsklare pasienter SI Har ikke vært fokus på dette i Sykehuset Innlandet Ingen fakturering etter 10 dg

28 Utvikling langliggere Sykehuset Innlandet(SI) Ut_år Antall liggedøgnantall langtidsligandel langtidsli % % % % SI har i % av alle liggedøgn som langliggerdøgn. Dette er 2 % høyere enn landsgjennomsnittet( Jfr Hagen 2009). 30 % reduksjon i langliggere frigjør 18 mill kr,

29 Stort forbruk av rehab kurdøgn i Sykehuset Innlandet sml andre SHO Kurdøgn Befolkning kurdøgn pr 1000 innb % av HSØ-snitt Østfold ,12 0,89 Ahus ,95 0,95 Oslo ,82 0,96 Innlandet ,16 1,47 V-Viken ,15 1,25 Vest/Tele ,45 0,79 Sørlandet ,70 0,51 Sum ,33 1,00 Mange private med driftsavtaler, nivå historisk betinget. Sykehuset Innlandet

30 Rehabilitering medfinansiering 20 % Kommunehelsetjeneste Et utvidet ansvar for kommunene kan medføre reduserte kostnader i spesialisthelsetjenesten? Private opptreningsinstittusjoner Sykehusopphold 20 % medfinansiering tilsvarer 156 kr pr innbygger eller om lag 1,7 mill kr i økte inntekter for en kommune på innbyggere. En reduksjon på 5-10 % gir for liten gevinst for kommunen % Spesialisthelsetjeneste Lang avstand til sykehuset øker forbruket av private opptreningsinstittusjoner

31 Andre reformkostnader Må sikre mobilitet hos ansatte øker kostnadene Lavere produktivitet spesialister - tapt arbeidstid ifm økt reisetid for spesialister Økte kostnader kompetanseutvikling Reduserte kostnader pasienttransport

32 Økonomiske incentiver - utfordringer Insitamentseffekter hvordan sikre at tiltakene har effekt? Skreddersøm ikke generell faktureringsordning 20 % Risikovirkning for kommuner og foretak usikre/varierende rammebetingelser (eks. virkning av evt. tak på kostnader for pasientoppgjør fra kommunene) variasjon i kommunenes utgifter. Effekter for pasientene jfr. bekymring fra kronikergruppen Reinnleggelser Avtaler om kriterier for utskrivingsklare pasienter og reinnleggelser utarbeides i fellesskap.

33 Økonomiske insitamenter - Utfordringer Hvordan monitorere evt. uønskede virkninger av reformen? Interkommunalt samarbeid en utfordring også mht. finansiering? Hvilket ansvar blir lagt på fastlegene mht. å vurdere andre tiltak enn innleggelse i sykehus? Etablere systemer mht. oppgjørsordninger unngå byråkrati.

34 Ikke svart hvitt Skreddersøm - Utskrivningsklare pasienter - Fakturering bare på områder som kommune kan påvirke - 20 % medifinansiering gir ingen /liten gevinst for kommunene

35 Hva skjer i fortsettelsen?

36 Hva gjør vi i Helse Sør-Øst? Regional samarbeidsavtale med KS Handlingsplan for samhandling Helsedialog Økonomisk stimulering av samhandlingstiltak Behandlingslinjer hvor kommunene er med Fagråd med deltakelse fra kommuner og brukere Hovedstadsprosessen med etablering av sykehusområder og styrking av lokalsykehusfunksjoner Plan for strategisk utvikling

37 Gevinstene henter vi ikke ut nå men om 20 år

38 God samhandling krever øvelse