FORVALTNINGSREVISJON IKT OG SKOLE Digital kompetanse - en grunnleggende ferdighet i STANGE KOMMUNE Hedmark Revisjon IKS Kildevegen 14 2340 LØTEN Tlf.: 62 43 58 00 Endelig rapport 31. januar 2011 Unntatt fra offentlighet på revisors hånd off. l. 13 jf. KL 78 pkt 7
Side 2 INNHOLDSFORTEGNELSE: FORORD... 3 0. SAMMENDRAG... 4 1. BAKGRUNNEN FOR PROSJEKTET... 7 2. FORMÅL, PROBLEMSTILLINGER OG AVGRENSNINGER... 9 2.1 FORMÅL... 9 2.2 PROBLEMSTILLINGER... 10 2.3 AVGRENSNINGER... 10 3. METODE... 11 4. REVISJONSKRITERIER... 13 5. FAKTABESKRIVELSE... 16 5.1 KORT FRA STANGE KOMMUNES PLANDOKUMENTER... 16 5.1.1 Kort om oppvekst i kommuneplanen... 16 5.1.2 Kort om kommunens økonomiplan 2010 2013... 17 5.1.3 Kort om årsrapport 2008 og 2009... 18 5.2 KOMMUNENS RETNINGSLINJER OG SYSTEM FOR KVALITETSVURDERING... 19 5.2.1 Stange kommunes IKT - strategi... 19 5.2.2 Stange kommunes strategiske skoleplan 2010 2015... 21 5.2.3 Lokale læreplaner for IKT i Stange kommune... 23 5.2.4 System for kvalitetsvurdering... 24 5.2.5 Elevundersøkelsen... 27 5.2.6 Øvrig informasjon fra Stange kommune... 29 5.3 POLITISKE VEDTAK KNYTTET TIL IKT I SKOLEN... 30 5.4 DATA OG FUNN... 35 5.4.1 Kort om digital kompetanse... 36 5.4.2 Hva gjør kommunen / skolen for at elevene skal opparbeide digital kompetanse?... 41 5.4.3 Hvordan planlegger, evaluerer og rapporterer skolene?... 43 5.4.4 Helhetlig utvikling og muligheter for skolene... 46 6. VURDERING OG KONKLUSJON... 63 6.1 I HVILKEN GRAD LEGGER KOMMUNEN OG SKOLENE TIL RETTE FOR Å NÅ MÅLET OM DIGITAL KOMPETANSE?... 63 6.1.1 Hva er digital kompetanse?... 63 6.1.2 Hva gjør kommunen og skolene for at elevene skal opparbeide seg digital kompetanse?... 64 6.2 PLANLEGGING, EVALUERING OG RAPPORTERING AV MÅLOPPNÅELSE... 69 6.2.1 Skolenes planlegging, oppfølging, evaluering og rapportering knyttet til digital kompetanse... 70 6.2.2 Måling av digital kompetanse... 71 6.2.3 Kvalitetsvurdering og - sikring... 72 6.3 I HVILKEN GRAD SIKRES EN HELHETLIG UTVIKLING AV ALLE SKOLENE?... 72 6.3.1 Vurdering av Stange kommunes satsning på IKT i skolen... 73 6.3.2 Hvilken betydning har satsningen hatt på skolene og elevenes digitale kompetanse?... 74 6.3.3 Hvordan er tilgjengeligheten til pc total og for den enkelte skole?... 76 6.3.4 I hvilken grad benytter skolene felles lokal læreplan IKT?... 77 6.3.5 I hvilken grad har kommunen / skolene satset på kompetanseheving?... 78 6.3.6 Hvilke muligheter og utfordringer medfører bruk av læringsplattform og IKT i undervisningen?80 6.3.7 Vurdering av andre funn... 82 6.4 REVISORS KONKLUSJONER... 85 6.4.1 I hvilken grad legger kommunen og skolene til rette for å nå målet om digital kompetanse?... 85 7. ANBEFALINGER... 88 8. RÅDMANNENS UTTALELSE... 89 9. KILDER... 90
Side 3 Forord
Side 4 0. SAMMENDRAG Problemstilling og metode I denne forvaltningsrevisjonen er formålet å vurdere skolens målsetting om digital kompetanse for elevene og hvordan kommunens IKT - satsning understøtter denne målsettingen. Dette er bakteppet for problemstillingen for prosjektet: 1. I hvilken grad legger Stange kommune og skolene til rette for å nå målet om digital kompetanse? Herunder: a. I hvilken grad planlegges, evalueres og rapporteres måloppnåelse på overordnet nivå og på skolenivå? b. I hvilken grad sikres en helhetlig utvikling av alle skolene? Vi har intervjuet til sammen 14 ansatte fordelt på fire utvalgte barneskoler, to utvalgte ungdomsskoler og i sentraladministrasjonen. Videre har vi innhentet sentrale kommunale dokumenter på området og gjennomført dokumentanalyse. Hovedfunn og konklusjoner Kommunen har i det alt vesentligste sørget for at nødvendig og tilstrekkelig infrastruktur i form av nettverk og kabling er etablert på skolene. En skole har fortsatt store utfordringer knyttet til sitt elev-nettverk. Kommunen har også i det alt vesentligste sørget for at skolene har nødvendig utstyr i form av lærer- pcer og elev-pcer. Kommunen har anskaffet og innført læringsplattformen It s learning. Læringsplattformen benyttes i hovedsak som kommunikasjonsverktøy. Etter vår vurdering bør kommunen også benytte læringsplattformen som et pedagogisk verktøy, samt benytte vurderingsmodulen til å dokumentere vurderinger av elevene. Vi kan ikke se at kommunen har etablert et tilfredsstillende system på dette området. Kommunen bør forsikre seg om at elevopplysninger i læringsplattformen behandles i samsvar med personopplysningsloven, med tilhørende forskrifter og Datatilsynets krav.
Side 5 Kommunen bør prioritere IKT-kompetanseutvikling for lærere. Videre bør kommunen vurdere om krav og forventninger står i rimelig forhold til den enkelte skoles økonomiske ressurser. Elevene skal ha like muligheter for å tilegne seg nødvendig digital kompetanse. Like muligheter betyr ikke at alle elever skal tilegne seg de samme kunnskapene. Det varierer i hvilken grad de enkelte skolene følger felles lokal læreplan i IKT. Vi registrerer varierende eller manglende oppfølging av læreplanen. Det kan medføre økt risiko for at skolen ikke følger opp kompetansemål i sentrale læreplaner, og at elevene ikke får like muligheter til å tilegne seg digital kompetanse. Kommunen har i intervjuene uttalt at den er klar over forholdet, og opplyser at forholdet vil bli fulgt opp. Kommunen har, så langt vi har konstatert, ikke etablert et system for å følge opp den enkelte elevs utvikling. Kommunen bør ta stilling til om den skal intensivere arbeidet med vurderingsmodulen i læringsplattformen. I tillegg bør kommunen vurdere om det er behov for andre tiltak på området. Skolene gjennomfører ikke målinger av elevenes digitale kompetanse. Manglende måling medfører at det ikke er mulig å rapportere i forhold til elevenes digitale kompetanse og utviklingen. Kommunen bør vurdere om det er mulig, og hensiktsmessig å utarbeide enkle tester som kan si noe om enkeltelevers digitale kompetanse. Kommunens organisering medfører at rådmannen delegerer myndighet direkte til rektor som virksomhetsleder. En slik organisering kan motvirke en helhetsutvikling for alle skolene. I intervjuene har vi fått signaler på at en liten skole ikke nødvendigvis har samme mulighet til å omprioritere innenfor eget budsjett som en større skole. En større skole har flere ansatte. Det vil normalt medføre mer variert kompetanse, og kan ha betydning for skolens muligheter og utvikling på området. I intervjuene er det kommet fram at dersom rektor som virksomhetsleder prioriterer IKT i undervisningen, har det betydning for skolens utvikling på området.
Side 6 Læreren er viktig for at eleven skal tilegne seg digital kompetanse (og annen kompetanse). Det er viktig at den enkelte lærer får mulighet til selv å opparbeide seg god digital kompetanse. Dette underbygger etter vår oppfatning at kommunen bør prioritere IKTkompetanseutvikling for lærere. Anbefalinger 1. Kommunen bør forsikre seg om at elevopplysninger i læringsplattformen behandles i samsvar med personopplysningsloven med tilhørende forskrifter, og Datatilsynets krav. 2. Kommunen bør sørge for at alle skoler gjennomfører undervegsvurdering og halvårsvurdering for alle elever, og at vurderingene dokumenteres skriftlig. 3. Kommunen anbefales å evaluere om utstyrssatsningen på IKT-området i Stange skolene er blitt fulgt opp med en tilstrekkelig kompetanseheving hos lærerne som sikrer økt digitalt læringsutbytte hos elevene. 4. Kommunen bør forsikre seg om at krav og forventninger på området er tydelige og kjent for både rektorer og lærere. Videre bør kommunen etablere et system for oppfølging i alle ledd. Oppfølgingen og hva som avtales bør dokumenteres. 5. Kommunen bør vurdere om krav og forventninger står i et rimelig forhold til den enkelte skoles ressurser. Eventuelle utfordringer knyttet til økonomi og behov for bevilgning vurderes av kommunestyret. 6. Kommunen bør følge opp at alle skoler følger felles lokal læreplan i IKT for å sikre at sentrale læreplaner og Kunnskapsløftet etterleves. Kommunen bør vurdere å oppdatere planen. 7. Kommunen bør vurdere om det er mulig og hensiktsmessig å teste elevenes digitale kompetanse.
Side 7 1. BAKGRUNNEN FOR PROSJEKTET I henhold til forskrift om kontrollutvalg av 15. juni 2004, skal kontrollutvalget påse at kommunens virksomhet årlig blir gjenstand for forvaltningsrevisjon i samsvar med bestemmelsene i forskriften. Kontrollutvalget i Stange kommune behandlet i sak 11/2010 den 25. mars 2010 forundersøkelse IKT i Stange kommune/hedmarken IKT. Utvalget ønsket å prioritere IKT og skole brukerundersøkelse som innfallsvinkel og tema med tanke på gjennomføring av revisjonsprosjekt i 2010. Utarbeidelse av prosjektplan ble bestilt hos Hedmark Revisjon IKS. Kontrollutvalget behandlet prosjektplanen i møte 6. mai 2010 sak 21/2010 og fattet følgende vedtak: 1. Kontrollutvalget ber Hedmark Revisjon gjennomføre revisjonsprosjektet IKT og skole med utgangspunkt i den fremlagte prosjektplanen. 2. Med bakgrunn i diskusjonen i møtet, bes det om at problemstillingene for prosjektet justeres/spisses slik: Hovedproblemstilling: I hvilken grad legger Stange kommune og skolene til rette for å nå målet om digital kompetanse? Underproblemstillinger: I hvilken grad planlegges, evalueres og rapporteres måloppnåelse på overordnet nivå og på skolenivå? I hvilken grad sikres en helhetlig utvikling av alle skolene? I Stange kommunes årsrapport for 2008 er et av satsningsområdene under skoler, at alle elever skal sikres grunnleggende ferdigheter 1 som å kunne bruke digitale verktøy, lese, uttrykke seg skriftlig, uttrykke seg muntlig og regne. Det vises blant annet til nasjonale satsningsområder som program for digital kompetanse, enorge, ekommune og det digitale spranget. 1 St.meld. 30 Kultur for læring og Kunnskapsløftet (LK06).
Side 8 Årsrapport for 2009 omtaler ikke lenger bruk av digitale verktøy som et satsningsområde som gjør at elevene skal sikres grunnlegende ferdigheter. I årsrapporten fra 2009 fremkommer det at satsningsområdet har vært læringsutbytte med vekt på lesing som grunnleggende ferdighet. Følgende tiltak omtales i årsrapporten for 2008: Anskaffelse av tilstrekkelige elev pc er resultat OK Kompetanseheving IKT for lærere resultat OK Infrastruktur (kabler, trådløst nettverk mv.) Innføring av læringsplattform (dataprogrammet It s learning) Innføring av verktøy for å vurdere og å måle elevers digitale kompetanse 1 mill. kr. er avsatt til reserven for styrking/drift av IKT, herunder lærer pc er og elev pc er resultat OK. Alle kommunens skoler rapporterer på elevtilfredshet bruk av PC i skolen 2. Skole 2009 2008 2007 2006 Arstad skole 72 81 84 - Breidablikk skole 86 100 83 - Hoberg skole 3 30 49 38 - Solvin skole 74 86 61 - Stange barneskole 58 54 46 - Stenby barneskole 4 100 100 67 - Tangen barneskole 5 63 64 59 - Vallset barneskole 6 73 71 69 - Åsbygda barneskole 7 84 83 83 - Ottestad ungdomsskole 8 73 90 78 - Romedal ungdomsskole 9 78 76 62 - Stange ungdomsskole 10 58 55 60 - Tabell 1 Oppsummerte resultater for skolene 2006-2009 2 Måltallet omregnes til prosent som benytter PC/data til arbeid i skolen flere ganger pr uke. Der resultatet er 100 innebærer det at alle elevene som har svart at de benytter PC/data til arbeid i skolen flere ganger i uken. 3 I kommentarene skriver skolen at fremgangen i bruk av PC ikke er tilfredsstillende og at resultatet bekrefter behovet for utbygging av et funksjonelt nettverk. 4 Av kommentarene fremkommer det at alle elever i 5. 7. trinn har hver sin bærbare PC som de benytter daglig i sitt skolearbeid. Alle skolens elever har ukentlig IKT-undervisning, samt tilgang til læringsplattformen It s learning. Elever ved 5. 7. trinn har avholdt datakurs for eldre. 5 Skolen har som en sentral aktivitet: IKT utvikle et datarom. 6 I kommentarene skriver skolen at læringsplattformen It s learning brukes på alle trinn. Informasjon til foreldre legges ut her. Skolen har gått til innkjøp av tre smartboard og alle klasserom har fått fast installert projektor. 7 I kommentarene skriver skolen at alle elever nå er inne på It s learning og at det jobbes med å utvikle denne portalen. 8 I kommentarene skriver skolen at It s learning nå er innført og at skolen satser på IKT i opplæringen. 9 I kommentarene skriver skolen at det er opprettet et 3. datarom på skolen, og de nå har et rom pr. trinn. 10 I kommentarene skriver skolen at IKT satsningen er i fokus og at læringsplattformen It s learning er på plass og i bruk, men at den bør brukes mer.
Side 9 I den verbale delen til budsjett og økonomiplan 2010 2013 omtales satsningsområder for skole på sidene 21 til 23. Kommunale satsningsområder og styringsdokumenter knyttes opp mot nasjonale satsningsområder og nasjonale styringsdokumenter. Under IKT fremkommer følgende tiltak: Videreutvikle bruken av læringsplattformen It s learning Kompetanseheving internt på skolene For de enkelte skolene er det tatt inn fakta og mål for styringskort. I pkt 3.4 som omhandler om IKT brukes i undervisningen, måles elevtilfredsheten. Resultatet for 2008 og 2007 er tatt inn, jf. tabell 1 ovenfor. Følgende skoler har satt opp mål for 2010: Skole Mål 2010 2008 2007 Hoberg skole 70 49 38 Solvin skole 90 86 61 Ottestad ungdomsskole 90 90 78 Stange ungdomsskole 72 55 60 Tabell 2 2. FORMÅL, PROBLEMSTILLINGER OG AVGRENSNINGER 2.1 Formål Formålet med forvaltningsrevisjonen er å vurdere skolens målsetting om digital kompetanse for elevene og hvordan kommunens IKT - satsning understøtter denne målsettingen.
Side 10 2.2 Problemstillinger I denne forvaltningsrevisjonen er følgende problemstillinger definert: 2. I hvilken grad legger Stange kommune og skolene til rette for å nå målet om digital kompetanse? Herunder: a. I hvilken grad planlegges, evalueres og rapporteres måloppnåelse på overordnet nivå og på skolenivå? b. I hvilken grad sikres en helhetlig utvikling av alle skolene? 2.3 Avgrensninger Forvaltningsrevisjonen avgrenses til å omfatte et utvalg skoler. Det er lagt vekt på å ha med skoler som oppnår høy elevtilfredshet, skoler med lav elevtilfredshet og skoler med middels elevtilfredshet i elevundersøkelser. Videre legges det vekt på å ha med både barne- og ungdomsskoler. Fire barneskoler og to ungdomsskoler er med i utvalget: Breidablikk skole Vallset skole Tangen skole Hoberg skole Ottestad ungdomsskole Romedal ungdomsskole
Side 11 3. METODE Det er problemstillingene som bør danne grunnlaget for valg av metode for datainnsamlingen. Valg av metodisk tilnæring handler om å ta stilling til en rekke sentrale spørsmål som for eksempel; Hvilke data trenger vi for å besvare problemstillingene? Hvilke data er tilgjengelige? Hvilke data har vi behov for å samle inn? Hvilke egenskaper har de innsamlede dataene? Hva er tilstrekkelig datainnsamling? Hvordan skal data analyseres? Hvilke tolkninger har vi behov for å gjennomføre? Den kvalitative metoden vektlegger detaljer, nyanserikdom og det unike ved hver enkelt respondent (Jacobsen: 2005). En styrke ved metoden er at den er egnet til å oppnå nærhet og dybde på et avgrenset område (Ryen: 2002). Metoden kan være egnet til å undersøke komplekse problemer (Dahler-Larsen: 2002). En mulig svakhet med metoden er imidlertid at den kan være lite egnet til generalisering. Ofte deltar det kun et fåtall (f.eks. 10-20) personer i kvalitative intervjuundersøkelser. Gjennomføring av intervjuer er nemlig en omfattende og tidkrevende prosess. En konsekvens er at det kan bli problemer med representativiteten og dermed også muligheten til å generalisere (Bryman: 2004). Den kvantitative tilnærmingen har på sin side interesse for det som er felles, for det som er gjennomsnittelig (Holme og Solvang: 1996). Ofte deltar det mange hundre personer i kvantitative undersøkelser. Respondentene gis standardiserte spørsmål og svar. Dette gir igjen et godt grunnlag for generalisering og representativitet. Dette er således en styrke ved denne metoden. Den kvantitative metoden har imidlertid også sine mulige svakheter. En mulig svakhet er at dataene kan bli for overfladiske. Dette kommer av at mange enheter undersøkes og da gjerne med de samme standardiserte spørsmålene. I alminnelighet er også en kvantitativ undersøkelse mindre fleksibel enn en kvalitativ. Om det skulle oppstå behov for å gjøre endringer i undersøkelsesspørsmålene, er det ofte meget vanskelig å forandre et allerede utsendt spørreskjema (ibid.). I en kvalitativ undersøkelse kan imidlertid spørsmålene endres på i fra intervju til intervju. For å få frem rikelig med nyanser og detaljer stilles det ofte ulike spørsmål til forskjellige respondenter.
Side 12 Etter vår vurdering, vil en kvalitativ tilnærming gi detaljer og nyanser, mens en kvantitativ tilnærming vil kreve bearbeiding og operasjonalisering av formålet for å utarbeide konkrete, og målbare spørsmål. Etter vår vurdering vil en kvalitativ tilnærming være best egnet. I denne forvaltningsrevisjonen har vi innhentet aktuelle dokumenter som omhandler Stange kommunes IKT satsning og Stange kommunes målsettinger for perioden 2007 2010, og gjennomført dokumentanalyse. Det er innhentet informasjon om bakgrunnsmateriale for gjennomførte elev- og brukerundersøkelser, herunder elevtilfredsheten mht bruk av PC i skolen. Det er avklart hvordan undersøkelsen er gjennomført, hvilke spørsmål som ble stilt, hva svarprosenten var, hva representerer de ulike nøkkeltall mv. Videre er det innhentet informasjon om kommunens og skolens målsettinger og læreplaner knyttet til digital kompetanse. Informasjon om kommunens og skolenes oppfølging, evaluering og rapportering på området er også innhentet. I tillegg er det gjennomført kvalitative intervjuer av ansatte på de utvalgte skolene. Rektor og IKT ansvarlig på utvalgt skole er intervjuet. I tillegg har vi intervjuet et par ansatte i sentraladministrasjonen. Ansatte hos HIKT 11 eller andre eksterne er ikke intervjuet. Totalt har vi gjennomført 14 kvalitative intervjuer. 11 Hedemarken IKT.
Side 13 4. REVISJONSKRITERIER Revisjonskriteriene er utledet med utgangspunkt i problemstillingene, og danner grunnlaget for hva de innsamlede data vurderes opp mot. I og med at revisjonskriteriene er uttrykk for en norm eller et ideal for hvordan tilstanden bør være på området, danner kriteriene også utgangspunkt for revisjonens anbefalinger. I dette prosjektet er revisjonskriteriene utledet fra følgende kilder: Opplæringsloven Forskrift til opplæringsloven Forskrift om utfylling av dei overordna måla og prinsippa for opplæring i grunnskolen og i den videregående opplæringa. Stortingsmelding nr 30, andre aktuelle stortingsmeldinger, NOU mv. Læreplaner og veiledninger til læreplaner jf. Utdanningsdirektoratet. Kommunens IKT strategi, planer og læreplaner mv. Iht. forskrift til opplæringslovens 1 skal opplæringa i grunnskolen være i samsvar med Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Kunnskapsløftet innebærer at skolen skal prioritere utvikling av grunnleggende ferdigheter i alle fag. De grunnleggende ferdighetene er: Å kunne uttrykke seg muntlig Å kunne lese Å kunne regne Å kunne uttrykke seg skriftlig Å kunne bruke digitale verktøy 12 De grunnleggende ferdighetene er innarbeidet i læreplaner for de enkelte fag. 12 Jf hovedproblemstillingen.
Side 14 I læreplanen for norsk står følgende: Å kunne bruke digitale verktøy i norsk er nødvendig for å mestre nye tekstformer og uttrykk. Dette åpner for nye læringsarenaer og gir nye muligheter i lese- og skriveopplæringen, i produksjon, komponering og redigering av tekster. I denne sammenheng er det viktig å utvikle evne til kritisk vurdering og bruk av kilder. Bruk av digitale verktøy kan støtte og utvikle elevenes kommunikasjonsferdigheter og presentasjoner. I læreplanen for matematikk står følgende: Å kunne bruke digitale verktøy i matematikk handlar om å bruke slike verktøy til spel, utforsking, visualisering og publisering. Det handlar òg om å kjenne til, bruke og vurdere digitale hjelpemiddel til problemløysing, simulering og modellering. I tillegg er det viktig å finne informasjon, analysere, behandle og presentere data med høvelege hjelpemiddel, og vere kritisk til kjelder, analysar og resultat. I læreplan for engelsk står følgende: Å kunne bruke digitale verktøy i engelsk gir mulighet for autentisk bruk av språket og åpner for flere læringsarenaer for faget. Engelskspråklig kompetanse er i mange tilfeller en forutsetning for å kunne ta i bruk digitale verktøy. Samtidig kan bruk av digitale verktøy bidra til utvikling av engelsk språkkompetanse. Kildekritikk, opphavsrett og personvern er sentrale områder i digitale sammenhenger som også inngår i engelskfaget. I læreplanen for samfunnsfag står følgende: Å kunne bruke digitale verktøy i samfunnsfag inneber å gjere berekningar, søkje etter informasjon, utforske nettstader, utøve kjeldekritikk og nettvett og velje ut relevant informasjon om faglege tema. Digitale ferdigheiter vil òg seie å vere orientert om personvern og opphavsrett, og kunne bruke og følgje reglar og normer som gjeld for internettbasert kommunikasjon. Å bruke digitale kommunikasjons- og samarbeidsreiskapar inneber å utarbeide, presentere og publisere eigne og felles multimediale produkt, kommunisere og samarbeide med elevar frå andre skular og land. For digital kompetanse og læreplan i øvrige fag, vises det til: http://www.udir.no/grep/grunnleggende-ferdigheter/
Skjematisk kan sammenhengen mellom de definerte problemstillingene, revisjonskriteriene med utdypning, databehov og metode settes opp slik: Problemstilling Revisjonskriterier Data/metode 3. I hvilken grad legger Stange kommune og skolene til rette for å nå målet om digital kompetanse? Herunder: a. I hvilken grad planlegges, evalueres og rapporteres måloppnåelse på overordnet nivå og på skolenivå? b. I hvilken grad sikres en helhetlig utvikling av alle skolene? Opplæringslovens 2-1 gir rett til grunnskoleopplæring i samsvar med bestemmelser i opplæringsloven med tilhørende forskrifter. Opplæringslovens 2-3 gir hjemmel mht innhold i grunnskoleopplæringa viser til forskrifter om fag, mål, omfang og gjennomføring. I forskrift til opplæringslova 1-1 fremkommer det at opplæringa skal være i samsvar med Læreplanverket for Kunnskapsløftet, som omfatter generell del av læreplanen, prinsipp for opplæring, læreplaner for fag og fag- og timefordeling. Fra læreplanverkets generelle del: Kort sagt, opplæringens mål er å utvide barns, unges og voksnes evner til erkjennelse og opplevelse, til innlevelse, utfoldelse og deltakelse. Skal utdanningen fremme disse målene, kreves en nærmere utdyping av verdigrunnlag, menneskesyn og fostringsoppgaver. Prinsipper for opplæring er gitt i læringsplakaten hvor det fremkommer at skolen (og lærebedriften) skal: gi alle elever og lærlinger/lærekandidater like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre. (Oppl.l. 1-2 og kap. 5, og læreplanverkets generelle del) stimulere elevenes og lærlingenes/lærekandidatenes lærelyst, utholdenhet og nysgjerrighet. (Oppl.l. 1-2 og læreplanverkets generelle del) stimulere elevene og lærlingene/lærekandidatene til å utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenkning. (Oppl.l. 1-2 og læreplanverkets generelle del) stimulere elevene og lærlingene/lærekandidatene i deres personlige utvikling og identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståelse og demokratisk deltakelse. (Oppl.l. 1-2 og læreplanverkets generelle del) legge til rette for elevmedvirkning og for at elevene og lærlingene/ lærekandidatene kan foreta bevisste verdivalg og valg av utdanning og fremtidig arbeid. (Oppl.l. 1-2, forskrift kap. 22 og læreplanverkets generelle del) fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter. (Oppl.l. 1-2 og kap. 5, og læreplanverkets generelle del) stimulere, bruke og videreutvikle den enkelte lærers kompetanse (Oppl.l. kap. 10) bidra til at lærere og instruktører fremstår som tydelige ledere og som forbilder for barn og unge. (Læreplanverkets generelle del) sikre at det fysiske og psykososiale arbeids- og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring. (Oppl.l. kap. 9a) legge til rette for samarbeid med hjemmet og sikre foreldres /foresattes medansvar i skolen. (Oppl.l. 1-2 og forskrift 3-2) legge til rette for at lokalsamfunnet blir involvert i opplæringen på en meningsfylt måte Læreplanverket for de enkelte fag (norsk, matematikk, engelsk mv.) Stange kommunens IKT strategi 2007-2011 Strategisk skoleplan Stange kommune 2010-2015 Lokale læreplaner Stange kommune IKT Inneholder et utvalg kompetansemål fra Læreplanverket (se ovenfor) Antar at øvrige kompetansemål for hhv. norsk, matematikk og engelsk fremkommer i lokal læreplan for det enkelte fag. Eventuelt andre aktuelle planer (sjekk med utvalgte skoler og sentraladministrasjonen) som: Omhandler kompetansemål Mål for IKT Mål for PC-tetthet mv. DATA: Innhente aktuelle dokumenter som omhandler IKT satsning, målsettinger. Innhente aktuelle dokumenter og planer som omhandler kompetansemål knyttet til digital kompetanse og planlagte tiltak for å nå målene Innhente andre dokumenter som omhandler IKT i skolen, herunder brukerundersøkelse mv. METODE: Dokumentanalyse Kvalitative intervjuer ansatte i sentraladm. og på utvalgte skoler
5. FAKTABESKRIVELSE For å beskrive fakta på området, velger vi først å omtale enkelte av Stange kommune sentrale plandokumenter i Kap. 5.1. I Kap. 5.2 omtaler vi kortfattet kommunens retningslinjer på området, lokale læreplaner og kommunens system for kvalitetsvurdering mv. Vi har også funnet det hensiktsmessig å gi en kort oversikt over politiske saker som berører IKT i skolen / kommunen. Vi har konsentrert oss om saker i formannskap og kommunestyre. Dette er omtalt i Kap. 5.3. Data og funn knyttet til intervjuer er omtalt i Kap. 5.4. 5.1 Kort fra Stange kommunes plandokumenter 5.1.1 Kort om oppvekst i kommuneplanen Et av de prioriterte politikkområdene i kommunedelplanen, samfunnspolitisk del lyder slik: Barn og unge skal sikres gode og trygge oppvekstvilkår. Det er komité 1 som har ansvar for området. Komiteens mandat er: Gi en beskrivelse og enkel analyse av dagens situasjon for barn og unge. Definere satsingsområder, foreslå mål, beskrive utfordringer og foreslå tiltak for å sikre gode og trygge oppvekstvilkår for barn og unge med vekt på følgende områder: o Forebyggende arbeid for barn og unge o Barn og unges fritid o Helsetilbud til barn og unge Skolen 2010 politiske føringer for skolens utvikling o elev- og foreldremedvirkning o pedagogisk utviklingsarbeid o organisering o anlegg Barnehagetilbud
Side 17 I kommuneplanen er IKT i skolen i liten grad omtalt. Under satsningsområdet 4.2 skoleanlegg, står det imidlertid som et tiltak at kommunen skal realisere og utvikle IKT - planen. 5.1.2 Kort om kommunens økonomiplan 2010 2013 I økonomiplanen gjengis Stange kommunes visjon: Vekstkommunen der jord og himmel møtes. Videre fremkommer det at de tre overordnede verdiene er Åpenhet Trygghet Mangfold. Hovedmålet for kommunen som samfunn er at alle innbyggere skal føle trygghet og tilhørighet og ha mulighet for utvikling i arbeid og fritid. I tillegg er det satt hovedmål for organisasjonen Stange kommune. Ingen av disse går direkte på oppvekst eller skole, og vi gjengir derfor ikke hovedmålene her. I økonomiplanen gjengis blant annet de nasjonale satsningsområdene på oppvekstområdet, som er: Tidlig innsats i grunnopplæringen for å øke læringsutbytte og hindre frafall i videregående skole Retten til læring - tilpasset opplæring Elevvurdering Elevenes læringsmiljø- trivsel og mestring Kompetanse i opplæringssektoren. (Lærere og skoleledere) Nasjonalt kvalitetsvurderingssystemet Språk og språkstimulering Som kommunale satsningsområder fremkommer: Oppfølging av strategisk skoleplan Implementering av økt læringsutbytte. Rehabilitering av ungdomsskolene Systematisk kvalitetsutvikling Elevvurdering SFO
Side 18 Som tiltak som omhandler IKT i skolen er følgende omtalt: Videreutvikle bruken av læringsplattformen it`s learning Kompetanseheving - internt på skolene 5.1.3 Kort om årsrapport 2008 og 2009 I årsrapporten for 2008 uttalte Stange kommune at den la vekt på å sikre alle elevene grunnleggende ferdigheter. De grunnleggende ferdighetene er å: kunne bruke digitale verktøy lese uttrykke seg skriftlig uttrykke seg muntlig regne I Kunnskapsløftet kom det å kunne bruke digitale verktøy inn som en grunnleggende ferdighet, på lik linje med å kunne lese, skrive, regne og å uttrykke seg muntlig. Norge er i en særstilling i verden ved å ha tatt inn digital kompetanse 13 som en grunnleggende ferdighet. Videre stilles det krav om at denne ferdigheten skal integreres i alle fag. I kommunens årsrapport for 2008 fremkommer det videre en rekke tiltak knyttet til IKT i skolen. Disse er: Anskaffelse av tilstrekkelig med elev pc er Kompetanseheving - IKT for lærere Infrastruktur (kabler, trådløst nett mv) Innføring av læringsplattform (eget dataprogram) Innføre verktøy for å vurdere og å måle elevers digitale kompetanse 1 mill er avsatt i reserven til styrking/drift IKT, herunder lærer- og elev-pcer Andre tiltak som nevnes på skole/oppvekst er: Felles lokale læreplaner Kvalitetsvurderingssystem Planer for tilpasset opplæring Sette fokus på en bedre opplæring og kartlegging for minoritetsspråklige elever Arbeidstidsavtaler som setter fokus på kompetanseheving IKT, tilpasset opplæring og skolevurdering 13 Faguavhengige ferdighet, på linje med å kunne lese, uttrykke seg skriftlig, uttrykke seg muntlig og regne, jf. stortingsmelding nr. 30.
Side 19 Det fremkommer videre at alle tiltakene i årsrapporten for 2008, ved vurdering av gjennomføring, er satt til status ok. I årsrapporten for 2009 har kommunen følgende satsningsområder: Læringsutbytte 14 Grunnleggende ferdigheter med vekt på lesing som grunnleggende ferdighet Satsningsområdene for 2009, relaterer seg dermed ikke direkte til IKT i skolen, selv om digital kompetanse fortsatt er en grunnleggende ferdighet. I årsrapporten for 2009 fremkommer det videre en rekke tiltak knyttet til IKT i skolen. Disse er: Nettverk og utstyr (Økning i driftsutgifter pr elev pc, oppgradert bredbånd 5 skoler økt driftskostnad leie) i rute Videreutvikle bruken læringsplattformen i rute (skolene har arbeidet med kompetanseheving) Kompetanseheving - internt på skolene i rute 5.2 Kommunens retningslinjer og system for kvalitetsvurdering 5.2.1 Stange kommunes IKT - strategi Av Stange kommune har vi oss fått fremlagt IKT strategi 2007 2011. Arbeidet med IKT strategien har foregått både lokalt i Stange kommune, og interkommunalt med Stange, Hamar og Løten kommune. Det var felles oppstart for de tre kommunene Stange, Hamar og Løten. Det fremkommer av IKT strategidokumentet at Stange kommune før 2006 hadde rundt 400 pcer i nettverket, i tillegg til en del elev-pcer som ikke var i nettverk. I første halvår 2008 hadde kommunen rundt 1600 pcer i nettet. Det fremkommer av IKT strategien at IKT i skolen er et interkommunalt prosjekt ledet av Hedmarken IKT. Læringsplattform, infrastruktur, kompetanseheving lærere, portal, fagsystem 14 ØLU eller økt læringsutbytte, jf. også nasjonale mål.
Side 20 er hovedfokus. I Stange pågår det i denne sammenhengen også en stor satsning på opprustning av elev - pcer med trådløse nett og elevnett som en del av Hedmarken IKTs kommunenett. P.t. har alle lærere bærbare pcer og det tas sikte på et 3/1 15 forhold mellom elever og pcer. IKT strategien er knyttet opp mot kommuneplanen og økonomiplanen for Stange kommune, blant annet gjennom hovedmålet for Stange kommune som samfunn og organisasjon, se Kap. 5.1. IKT strategien skal understøtte kommunens muligheter for å jobbe mot disse målene. IKT strategien er også knyttet opp mot nasjonale planer, blant annet enorge 2009, Program for digital kompetanse 2004 2008 (stortingsmelding nr. 30), Kunnskapsløftet og samspill 2007. I denne rapporten omtales program for digital kompetanse 2004 2008 og Kunnskapsløftet spesielt. Program for digitalkompetanse 2004-2008 fokuserer på at norske utdanningsinstitusjoner skal ha tilgang til infrastruktur og tjenester av høy kvalitet. Læringsarenaene skal ha godt teknisk utstyr og god nettforbindelse. Digital opplæring skal stå sentralt i opplæringen på alle nivåer. Det norske utdanningssystemet skal være blant de fremste i verden når det gjelder utvikling og pedagogisk utnyttelse av IKT i undervisning og læring. Det fokuseres på IKT som integrert hjelpemiddel. Kunnskapsløftet sidestiller grunnleggende ferdigheter i bruk av digitale verktøy med det å kunne uttrykke seg muntlig, lese, uttrykke seg skriftlig og å kunne regne. Grunnleggende ferdigheter i bruk av digitale verktøy er en forutsetning for å fungere i dagens samfunn, og er viktig for å fungere i et samfunns- og arbeidsliv som blir stadig mer digitalisert. IKT strategien angir en felles visjon for felles IKT strategi for Hamar, Løten og Stange kommune. Dette er: Sammen på nett, tilgjengelig, enkelt og effektivt. Det er også innarbeidet hovedmål for: lokalsamfunnet den kommunale utvikling, forvaltning og tjenesteproduksjon ansatte, folkevalgte og andre interne brukere av kommunens IKT systemer Disse omtales ikke nærmere i denne rapporten. 15 Målet er 3 elever pr elev pc.
Side 21 5.2.2 Stange kommunes strategiske skoleplan 2010 2015 Planen tar blant annet utgangspunkt i Stange kommunes kjerneverdier som er: Åpenhet Trygghet Mangfold Videre tas det utgangspunkt i formålet med opplæring, som skal gi barn og unge kunnskaper, holdninger og verdier som gjør dem i stand til å mestre sitt eget liv og delta i arbeids- og samfunnslivet. Med utgangspunkt i Kunnskapsløftet, omtales sentrale styringsdokumenter som generell del i læreplanen, prinsipper for opplæringen og læringsplakaten. I St. melding 31 (2007-2008) uttrykker regjeringen bekymring for at mange elever går ut fra 10-årig grunnskole uten grunnleggende ferdigheter. I St. melding 16 (2006 2007) omhandles blant annet at grunnleggende ferdigheter og kunnskaper er den viktigste årsaken til frafall i videregående opplæring. I St. melding 31 peker regjeringen på en del innsatsområder som er sentrale for læring. Disse er: samspill mellom lærer og elev, tidlig innsats, lærernes utdanning, systematisk kompetanseutvikling, ledelse og lokale skoleeiere og statlig styring. I strategisk skoleplan trekkes også kommunale styringsdokumenter frem. Visjon og verdier fremkommer, i tillegg til føringer for økt kvalitet og fire mål som knyttes til de fire perspektivene i kommunens styringssystem (balansert målstyring). Disse er: Brukerperspektivet Medarbeiderperspektivet Resultat og økonomi Interne prosesser. Kvaliteten måles i forhold til: brukernes opplevelse av kvalitet på tjenesten i skolen (brukerperspektivet) ansattes kompetanse og muligheten til å bruke den, ønsket og viljen til å bli, og evne og mulighet til å utvikle seg (medarbeiderperspektiv) læringsresultatene (økonomi / ressursperspektivet) evne til å strukturere slik at kompetansen utvikles, samhandling på tvers og at det jobbes systematisk med kvalitetsutvikling (interne prosesser)
Side 22 Ellers trekkes følgende kommunale planer med relevans for skolen frem: Folkehelseplanen Fra Elle Melle til ABC Arbeidsgiverpolitikk Helse og sosialplan Trafikksikkerhetsplan Fysakplan I denne rapporten har vi valgt å trekke frem følgende fra planen: Det er store forskjeller i resultat på nasjonale prøver for de enkelte skoler i Stange kommune. Stange kommune har mange elever med spesielle behov. Behovet for tilpasset opplæring, også for faglig sterke elever. Skolene i Stange kommune er med i et kompetansehevingsprosjekt kalt økt læringsutbytte. Prosjektet skal øke lærernes kompetanse i bruk av verktøy for bedre leseutvikling og læringsstrategier som skal bidra til økt læringsutbytte for elevene. Utfordringer med å rekruttere skoleledelse og knapp merkantil ressurs. IKT omtales slik: Å kunne bruke digitale verktøy er en grunnleggende ferdighet på linje med å kunne lese i Kunnskapsløftet. Det er satset stort på innkjøp av pcer til elever og alle lærere i Stange. Skolene har hatt store utfordringer i å bruke IKT som verktøy i undervisningen. Dette er delvis knyttet til tekniske problemer med nettverk og maskiner, men det har også sammenheng med manglende kompetanse hos brukerne. Det er behov for mer kompetanse i IKT i skolen, og en klar forutsetning er å få funksjonelle nettverk og maskiner som gjør det mulig å bruke IKT som en sentral og viktig del i elevenes læringsprosesser. Med utgangspunkt i åpenhet, trygghet og mangfold er planens visjon en bedre skole for alle. De overordnede målsettingene er: Økt læringsutbytte for alle Godt læringsmiljø for alle For å forbedre elevenes grunnleggende ferdigheter og læringsresultater er en av suksessfaktorene iht. planen under resultatperspektivet varierte undervisningsmetoder aktiv bruk av læringsplattformen (it s learning / IKT). Dette skal bidra til å oppnå mål 8.1 Elevenes grunnleggende ferdigheter og læringsresultater skal forbedres.
Side 23 Under mål 8.2.5 IKT skal være en sentral del i elevenes læringsprosess er følgende suksessfaktorer satt opp: Læringsplattformen It s learning brukes aktivt Alle skoler følger lokal læreplan IKT. I tilknytning til mål 8.3.1 foreldrene skal medvirke og delta aktivt i elevenes læringsprosess er et av suksesskriteriene at foreldre skal få innføring i bruk av læringsplattformen. Under mål 8.5.2 alle lærere skal bruke IKT som verktøy i sitt arbeid og undervisning i tråd med kommunens IKT strategi og planer er følgende tatt med som suksesskriterier: Nødvendig kompetanseheving i IKT tilrettelegging og egeninnsats i tråd med skolens behov Alle følger lokal læreplan i IKT Nettverk som fungerer optimalt Videre er aktiv bruk av læringsplattformen (it s learning) for deling av kompetanse et suksesskriterium under mål 8.7.3 Skoleeier og skolene skal ha system for styring og deling av kompetanse. 5.2.3 Lokale læreplaner for IKT i Stange kommune Det er utarbeidet felles lokal læringsplan for IKT for Stange kommune. Arbeidet ble påbegynt høsten 2006, og ble sluttført våren/sommeren 2007. Planen er delt opp etter de ulike fagene, dvs. norsk, matematikk og engelsk. Det er satt opp kompetansemål for det enkelte fag, hvilke IKT ferdigheter som skal oppnås på de ulike klassetrinn og hva som skal vurderes. Detaljer fra planen omtales ikke nærmere i denne rapporten. Skolene har også egne læreplaner i øvrige fag. Disse utarbeides av den enkelte skole, lærerteam eller lærer, og omtales ikke nærmere her.
Side 24 5.2.4 System for kvalitetsvurdering Stange kommune har utformet et kvalitetsvurderingssystem som bygger både på informasjonsinnhenting og på en dialog mellom skoleeier og den enkelte skole. Skolene i kommunen er egne virksomheter med delegerte fullmakter. I innledningen til Responsen 16 opplyser kommunen at: Opplæringsloven pålegger den enkelte skoleeier å ha et forsvarlig system for kvalitetsvurdering. Det påligger skoleeier å innhente informasjon/ grunnlagsdata om den enkelte skoles virksomhet og bruke denne informasjonen i en dialog mellom skoleeier og skolen. Hovedmålet er å få en diskusjon mellom skoleeier og skole om skolens praksis og kvalitetsutvikling. Responsen en skriftlig tilbakemelding til den enkelte skole på bakgrunn av innhentede data. Dialogen en oppfølgende samtale mellom skole og skoleeier Grunnlagsdata til Responsen hentes blant annet fra Stange kommunes balanserte målstyringssystem - og Utdanningsdirektoratets Internettportal - www.skoleporten.no. I de to påfølgende avsnittene har vi gitt en kort beskrivelse av Responsen og Dialogen. Deretter følger utarbeidet Respons/tilbakemelding til deres skole. Rådmannen ber rektor legger fram Responsen for kollegiet, elevrådet og i samarbeidsutvalget. 5.2.4.1 Responsen Videre opplyser Stange kommune at: Stange kommune har utformet et kvalitetsvurderingssystem som både bygger på informasjonsinnhenting og på en dialog mellom skoleeier og den enkelte skole. Stangeskolene er egne virksomheter med delegerte fullmakter. Det tilligger derfor den enkelte skoles virksomhetsleder i samarbeid med bla SU å videreutvikle skolen. Grunnlaget for valg av utviklingsområder vil være skolens her-og-nå-situasjon og statlige/kommunale føringer. Responsen er utformet med utgangspunkt i kommunens styringssystem, Balansert målstyring, BMS og på bakgrunn av tilgjengelige grunnlagsdata om den enkelte skole. 16 Responsen er et dokument som utarbeides for den enkelte skole med utgangspunkt i kommunens styringssystem. I dette prosjektet har vi innhentet Responsen for utvalgte skoler for 2009.
Side 25 I Responsen vil det legges vekt på brukerperspektivet, medarbeiderperspektivet og resultat/økonomiperspektivet og perspektivet interne prosesser.. Dokumentet er ment å være et utgangspunkt for drøftinger internt på skolen; blant de ansatte og sammen med elever og foresatte. Responsen er også utgangspunktet for Dialogen - møtet mellom skolen og skoleeier. Responsen bygger på følgende grunnlagsdata: - data fra Elevundersøkelsen 5.-10.trinn - data fra foreldreundersøkelsen(2., 5. og 9. klassetrinn) - resultater fra nasjonal kartlegging av leseferdighet og tallforståelse 1. og 2. trinn - resultater fra nasjonale prøver lesing norsk, lesing engelsk og regning - resultater Kartleggeren 6. og 7. trinn Etter at skolen har mottatt Responsen skal den presenteres for kollegiet, elevrådet og i SU og evt. for andre aktører som skolen anser som viktige i utviklingsarbeidet. Noen uker etter at Responsen er oversendt skolen, ønsker skoleeier et oppfølgende/utfyllende møte med skolen - Dialogen. På møtet ønsker skoleeier å samtale om ulike sider ved skolens praksis og å diskutere resultater og spørsmålsstillinger som fremkommer i Responsen. I forkant av dialogsamtalen blir skolen bedt om å velge ut ett eller to områder fra Responsen som har spesiell interesse for skolen. Samtidig ønsker også skoleeier, på bakgrunn av data som fremkommer i Responsen, å få nærmere belyst tre områder. Responsen for 2009 er inndelt slik: Kap. 1 inneholder oppfølging av dialogen fra året før Kap. 2 inneholder data fra styringskortet for året Kap. 3 omtaler brukerperspektivet med foreldreundersøkelse og elevundersøkelse Kap. 4 inneholder medarbeiderperspektivet med resultat av medarbeiderundersøkelsen Kap. 5 inneholder resultatperspektivet med nasjonale kartleggingsprøver, annen kartlegging, nasjonale prøver og resultater fra Kartleggeren Kap. 6 inneholder interne prosesser som implementering av økt læringsutbytte og kvalitetsvurderingssystemet, tverrfaglig samarbeid og spesialundervisning.
Side 26 5.2.4.2 Dialogen Kommunen skriver følgende om Dialogen: Målsettingen med Dialogen er flersidig. Gjennom dialogen ønsker skoleeier å få innblikk i skolens hverdag og praksis. Samtidig er det ønskelig at Dialogen også skal føre til at skolen både får bekreftelse og støtte på god praksis, samt at eksisterende praksis blir utfordret. Skoleeier overlater til den enkelte skole å velge selv hvem fra skolen som skal delta, men det er ønskelig fra skoleeiers side at ledelsen, lærer-, elev- og FAU-representanter deltar. Mot slutten av samtalen mellom, skolen og skoleeier, er det ønskelig at Dialogen avrundes med at skolen og skoleeier blir enige om forpliktende, oppfølgende handlinger og ansvarsfordeling for begge parter. I påfølgende ledersamtale mellom virksomhetsleder og kommunalsjef vil status for denne oppfølgingsavtalen bli gjennomgått. Responsen inneholder også et Kap. 2 som heter Styringskort 2009. For å synliggjøre hva som fremkommer i kapittelet, har vi funnet det hensiktsmessig å ta med et eksempel på et styringskort:
Side 27 I Dialogen tar skoleeier (les: rådmannen) opp hvordan skolen arbeider med de fokusområdene som er satt i styringskortet for det enkelte år. Under brukerperspektivet tar skoleeier opp resultatene fra foreldreundersøkelsen og elevundersøkelsen med skolen. Under medarbeiderperspektivet tar skoleeier opp resultatene fra medarbeiderundersøkelsen med skolen. Under resultatperspektivet tar skoleeier opp resultatene fra kartleggeren, nasjonale prøver mv. med skolen. Under interne prosesser tar skoleeier i 2009 opp forhold som implementering av satsningsområder økt læringsutbytte (ØLU), implementering av kvalitetsvurderingssystemet, tverrfaglig samarbeid og spesialundervisning med skolen. For ytterligere detaljer vises det til Responsen. 5.2.5 Elevundersøkelsen På forespørsel har vi mottatt følgende informasjon for Stange kommunes skoler samlet: Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Data oppdatert Vår 2010 Vår 2010 1232 1097 89,04 15.6.2010 00:11:59 Vår 2009 Vår 2009 1363 1237 90,75 26.6.2009 09:49:34 Vår 2007 Vår 2007 1340 1097 81,86 26.6.2009 14:35:37 Figurene T-5 og T-9 er hentet fra elevundersøkelsen og viser oppsummerte resultatet for perioden 2007-2010. Figurene anses som selvforklarende og viser resultatene for kommunens skoler samlet. I Responsen for den enkelte skole finnes tilsvarende for den enkelte skole.
Side 28 T5 - Læring T9 - Læring
Side 29 5.2.6 Øvrig informasjon fra Stange kommune Fra Stange kommune har vi også mottatt tabellen nedenfor som viser antall elever pr PC med internett oppgitt i GSI (grunnskolens informasjonssystem) for skoleåret 2009-2010: Grunnskolens Informasjon System (GSI) Grunnskole - J. IKT - Elever pr. PC Navn År IKT, antall. Hele landet 2009-10 3,34 Hedmark 2009-10 3,31 Stange 2009-10 3,18 Tabell 3 Mottatt fra kontaktperson Vi viser her til Kap. 5.4.4.3 hvor data og funn knyttet til tilgjengelighet pr. pc er nærmere beskrevet. Her har vi selv funnet data som er gjengitt i tabeller. Vi viser til tabell 4 i dette kapittelet som både viser elever pr. pc pr. skole, og elever pr. pc for kommunen totalt. Tallene er hentet GSI (skoleåret 2009-2010). Tabell 5 viser elever pr. pc for kommunen totalt hvor tallene er hentet fra Statistisk Sentralbyrå (kostra-rapporteringen). Begge tabellene viser at kommunen i snitt har 2,97 elever pr elev pc, eller et noe bedre resultat enn tabellen ovenfor viser.
Side 30 5.3 Politiske vedtak knyttet til IKT i skolen I K-sak 38/07 behandlet Stange kommunestyre Årsrapport 2006 og godkjente disponering av regnskapsoverskuddet for 2006. Kommunestyret vedtok i pkt. 3e å avsette 1 mill.kr. av overskuddet til IKT utvikling. I saksframlegget står følgende: Rådmannen foreslår at det avsettes til økte IKT - kostnader 1,0 mill. kroner. Dette har sin bakgrunn i gjennomføringen av den planlagte dataoppbyggingen/-utviklingen i perioden 2007 og 2008. Dette gjelder tiltak som satsing på skoler (læringsplattformen), digitale tjenester på nett, utvikling av trådløse nettverk, frikjøp av adm. personell til IKT-arbeid. I F-sak 048/06 behandlet formannskapet i Stange kommune Strategiplan IKT og vedtok følgende: Strategiplan for IKT tas til orientering. Formannskapet vedtar å opprette et politisk ad hoc-utvalg til det videre arbeid med planen. Valget foretas i formannskapets møte 31. mai d.å. I saksframlegget orienteres det om tre forhold som gjør at det er stort behov for å utarbeide en IKT-strategiplan for Stange kommune. Disse er: 1. IKT utviklingen generelt medfører at det må tas mer helhetlige grep og sikre optimal utnyttelse av de investeringene som gjøres. 2. Strategiplan som styringssignal til vårt IKT driftsselskap Hedmarken IKT. 3. Sterke statlige signaler gjennom planen enorge 2009 17. Planen er fulgt opp av KS gjennom en mer detaljert og kommunerettet plan, ekommune 2009 18. Det fremkommer: at rådmannen har iverksatt et prosjekt for utarbeidelse av IKT-strategiplan for kommunen at prosjektet i hovedsak er lagt opp etter temaene i ekommune 2009 at det er lagt opp til bred deltakelse at prosjektet skal avsluttes innen 31.12.06. For øvrige detaljer knyttet til saken, vises det til saksframlegget. 17 enorge 2009 har følgende målområder: enkeltmennesket i det digitale Norge, innovasjon og vekst i næringslivet, en samordnet og brukertilpasset offentlig sektor. For øvrig vises det til dokumentet. 18 På www.ks.no ligger nå ekommune 2012 Lokal digital agenda med mål om at kommuner og fylkeskommuner skal være blant de fremste i verden elektronisk innbygger dialog, digitale tjenester og effektiv e-forvaltning.
Side 31 I F-sak 061/06 behandlet formannskapet strategiplan IKT pånytt, og vedtok følgende: I K-sak 101/06 behandlet kommunestyret Årsbudsjett 2007 økonomiplan 2007 2010. Kommunestyrets vedtak knyttet til økte utgiftsrammer drift, undervisning ble: Styrking av virksomhetenes driftsrammer 2 000 000 ÅOA, logopedstilling (ikke med i tabellen på neste side) 450 000 SFO 6 % reduksjon + søskenmod. / diff. Betalingssatser 750 000 Frukt & Grønt i ungdomsskolen, samt ramme for aktuelle fysiske tiltak / utstyr 400 000 SUM 3 600 000 I F-sak 20/07 behandlet formannskapet Årsbudsjett 2007- justering av virksomhetenes driftsrammer iht. kommunestyrets budsjettvedtak. Her fremkommer det av saksframlegget at: I saksframlegget er det videre tatt inn en tabell som viser fordelingen på de enkelte skolen i kommunen, og hvilke midler som ikke er fordelt:
Side 32 I tabellen ovenfor inkluderes ikke kr 450 000 som ble bevilget til ÅOA (Åkershagen opplærings- og aktivitetssenter), logopedstilling, jf. vedtak i K-sak 101/06. Tabellen ovenfor er forklart slik i saken:
Side 33 I f-sak 44/07 behandlet formannskapet saken Status IKT. Vedtaket lyder slik: Formannskapet tar sak om Status IKT til orientering. Saksframlegget viser at orienteringen omhandler følgende punkter: Erfaringer med den nye driftsstrukturen etter et år med Hedmarken IKT Kostnadsbildet og fordeling av IKT kostnader Målsettinger og utfordringer framover Pågående prosjekter Orienteringen omhandler en rekke forhold. Denne rapporten omhandler IKT i skolen, og vi velger derfor å gjengi det som omhandler skole og IKT i skole. Et av målene for 2007 er i følge saksframlegget å ferdigstille skoleprosjektet, som er et felles prosjekt mellom Hamar, Løten og Stange kommune (HaLøSt kommunene). Prosjektet skal i følge saksframlegget se på løsninger og strategier for å sette skolene i stand til å imøtekomme kravene i det nye læreplanverket for kompetanseløftet 19. Prosjektet ledes av HIKT. I prosjektet hadde Stange kommune seks av åtte pilotskoler. Pilotskolene i Stange kommune var følgende: Ottestad ungdomsskole Romedal ungdomsskole Stange ungdomsskole Arstad barneskole Solvin barneskole Vallset barneskole Prosjektet skulle se på følgende områder: 1. PCer til lærere 2. Kompetanse blant lærere 3. Elevnett og Elev PCer 4. Administrasjonsnett for lærere med a. Infrastruktur for skolene b. Tilrettelegging av infrastruktur til Hedmarken IKT 5. Elektronisk undervisnings- og elevmappe-/kommunikasjonsverktøy 19 Revisor antar at det her skulle stått kunnskapsløftet / henvises til kunnskapsløftet.