Veien til en utslippsfri transportsektor
I. Nullutslippsscenarier for 2030
Sol og batterier løser i økende grad energiforsyningen i verden. God solforsyning er et energipolitisk fortrinn som gir fordeler til nye regioner En fornybar kraftsektor
Brukte oljeplattformer i Nordsjøen blir utnyttet til dyrking av marint råstoff til biodrivstoff og eksportert til kontinentet. Første fabrikkstart i 2029? Ny grønn offshorevirksomhet & grønn olje
Målet om å ta veksten innen persontransport med kollektiv, sykkel og gange oppfylles for hele Norge, ikke bare for byene. Det er færre biler i Norge per person i 2030 enn i 2015, og langt færre eier egen bil Peak Car
Transportens utslipp synliggjøres for forbruker ved bestilling av varer, og folk og bedrifter legger i økende grad vekt på klimafotavtrykket ved sine valg Klimaengasjerte forbrukere
Kjøleskapet foreslår handleliste utfra hva som mangler, man bekrefter med mobilen. Når man kommer fra jobb står matvarene levert i en kjølebag utenfor huset, hentes på et Pick up Point eller leveres med drone på døren. E-handel reduserer transportomfanget
Den nye generasjonen er opptatt av å få ting de bestiller med en gang og å gi varen de bestiller sin individuelle touch. Det blir en driver for 3D-printing, redusert varetransport og mer lokal produksjon. 3D-printing reduserer varetransporten
Moderne logistikksystemer, ITS og elektrifisering har muliggjort en kraftig effektivisert varetransport. All distribusjon er elektrisk og biodrivstoff-hybrider er standard innen langtransport på vei. Kraftig effektivisert varetransport
Alnabru og andre store godsterminaler og havner er til en stor grad robotisert, og containerne kjører selv fra skip til tog eller bil. Veiene har platooning, og det er flere selvkjørende kjøretøy både til persontransport og godstransport Robotisering
Prisfallet på Li-Ion-batterier fortsetter. Teknologien blir forbedret, sånn at batteriene etter 2020 lagrer 30 % mer energi enn i 2015 og minst dobbelt så mye i 2030. Vanlige elbiler kan fra 2020 dekke 95 % av folks bilreisebehov, og salget skyter fart raskt fra 2018. Prisras på batterier
Før 2020 kan elbiler lades opp på 1 minutt, noe som gjør elbiler med 30 50 mils rekkevidde til et tilfredsstillende valg for de aller fleste Teknologisprang innen lading
Fra 2025 er det prisekvivalens mellom hydrogen, batterier og diesel brukt i personbiler. Gjennombrudd for hydrogen
Fullelektriske maritime løsninger blir norsk eksportvare. Norske maritime miljøer er internasjonalt ledende på design og bygging av systemløsninger for utslippsfri skipsfart Norge internasjonalt ledende på utslippsfri skipsfart
Norge realiserer store demonstrasjonsprosjekter med hydrogendrevne skip. De første store godsskip uten utslipp er satt på vannet av norske verft innen 2030, og det er skip både med hydrogen og batterier og med biodrivstoff og batterier. Hydrogen tar over for gass i skipsfarten
Norskprodusert biodrivstoff fra skog industrialiseres, og det realiseres flere storskala anlegg. Denne utviklingen er drevet fram av norsk politikk, og målet er forsyning av tungtransport og luftfart, samt nye næringsveier for skogbruket. Bioøkonominasjonen Norge er realisert
Siden ny batteriteknologi kan motta mye høyere ladeeffekt enn tidligere, kreves en intelligent styring av effekten i nettet. Siden Norge har stor tetthet av ladbare kjøretøy har norske selskaper hatt en ideell testsite for å utvikle slike effektstyringer for salg world wide. Norge kompetansesentrum for smart elektrisk transport
II. «ZERO-banen» 2030
«ZERO-banen» - tiltak
Redusere Redusere transportbehovet Redusert transportbehov på land med -8%, i lufta med -10% Skifte til mer miljøvennlige transportformer Effektivisere transportmidlene - Skifte til klimavennlige drivstoff Tiltak: Fortetting, knutepunktsutvikling, bilpooler, samkjøring, ITS, transportgjerrig arbeidsliv, effektivisering av varetransporten og dyrere luftfart
Overføre Redusere transportbehovet Skifte til mer miljøvennlige transportformer Flytte 18 % av persontransporten og 20 % av godstransporten fra bil Effektivisere transportmidlene - Skifte til klimavennlige drivstoff Tiltak: Femtendoble transportarbeidet med sykkel, doble kollektivarbeidet, øke gods på bane med faktor 2,25 og øke innenlands gods på sjø med 12 %
Redusere Redusere transportbehovet Skifte til mer miljøvennlige transportformer Effektivisere transportmidlene Rundt 1 % energieffektivisering per år Skifte til klimavennlige drivstoff
Redusere transportomfanget Skifte til mer miljøvennlige transportformer Tilnærmet full elektrifisering av biler, distribusjon, busser, ferger, jernbane, maskiner og mc Effektivisere transportmidlene - Skifte til klimavennlige drivstoff Hybridisering av alt øvrig +full innfasing av biodrivstoff
«ZERO-banen» - kjøretøyteknologier
«ZERO-banen» - drivstoffbehov
III. Sentrale problemstillinger for Transportlab3
1. Hvordan få til en mye raskere utskifting av bilparken, direkte til utslippsfrie / ladbare biler? 2. Hvordan få til en langt sterkere satsing på jernbane? 3. Hvordan gjøre gods på vei dyrere relativt til bane og sjø uten utilsiktede effekter (økt kabotasje og redusert konkurransekraft for norsk næringsliv?) 4. Hvilke virkemidler kan redusere eller eliminere veksten i flytrafikken? 5. Hvordan organisere og finansiere infrastruktursatsing på nye drivstoff (lading, hydrogenstasjoner, biodrivstoff, landstrøm og kjøreledninger langs vei) 6. Hvordan styrke gange, sykkel og kollektivtransport?. (Samtidig som vi viderefører sterke nok insentiver for elektriske biler (slik at vi også når 1.)? 7. Hvordan overkomme juridiske OG organisatoriske barrierer for rask utrulling av ITS? 8. Hvilke virkemidler kan mest effektivt drive frem teknologiskiftet i skipsfarten? 9. Hvordan legge til rette for at vi raskt tar i bruk de norske bioressursene? 10. Hvordan engasjere og få med befolkningen?
IV: Vedlegg
Hva sier gjeldende forskning og utredning er mulig?
Redusere transportomfanget Skifte til mer miljøvennlige transportformer Effektivisere transportmidlene Skifte til klimavennlige drivstoff
Redusere transportomfanget Skifte til mer miljøvennlige transportformer Effektivisere transportmidlene - Skifte til klimavennlige drivstoff
Persontransport Fortetting kan halvere utslippene fra veitransport i forhold til «vanlig» spredtbygd arealutvikling. SOU 2013/84: Veksten i persontransport kan bremses med 10-20% ift. referansescenariet for 2030. Fortetting alene kan bidra til mellom 4 og 10 %. Andre bidrag kommer fra mer reisefritt arbeidsliv avgiftspolitikk, bildeling, samkjøring, ITS og e-handel. IEA/Nordisk Energiforskning: Vi kan oppnå nullvekst i personbilkilometer (-25 % ift BAU) og redusere veksten i luftfart i Norden med 90 % i perioden.
Godstransport SOU 2013/84: Det er mulig å bremse veksten i tonnkilometer på vei med 3-12 % Trafikkverket 2012, KNEG 2014: Det er mulig å bremse veksten med 10 % gjennom ruteoptimering, bedre fyllingsgrad og samordnet logistikk. IEA/Nordisk Energiforskning: Det er mulig å eliminere veksten i tonnkilometer på vei i perioden, primært ved å ta all vekst i tungtransport på bane.
Redusere transportomfanget Skifte til mer miljøvennlige transportformer Effektivisere transportmidlene - Skifte til klimavennlige drivstoff
Persontransport Civitas: Det er mulig å doble sykkelandelen innenfor inneværende NTP-periode (2023), ved sterk satsing. Kollektivtrafikkforeningen og NHO Transport: Det er mulig å doble kollektivtransporten fra 2015-2030. TEMPO: Ulike virkemidler kan bidra til å doble kollektivtransporten, men vil i stor grad ta veksten, og i liten grad kutte utslipp. Best case: Halverte takster i ICområdet kan doble kollektiv persontransport, og samtidig redusere personbil med 4,5 % og sykkel med 16%. Asplan Viak: Man kan flytte 4000 personreiser per dag fra fly til lyntog på de best egnede lyntoglinjene men lyntog vurderes generelt som svært samfunnsøkonomisk ulønnsomt. NB: Omstridt konklusjon.
Godstransport Jernbaneverket: Mål om å tredoble kapasiteten for gods på bane fra 2010 2040 TØI/SITMA: 25 % av dagens transportarbeid med lastebil på norsk område er teknisk overførbart til sjø eller bane NTP 2018-2027: Realistisk overføringspotensiale fra vei på maks 15 %, dvs 60 % av teknisk potensiale. Trafikkverket og SOU 2013:84: 13 % av svenske tonnkm. på vei kan flyttes til sjø eller bane (KNEG: Mål om overflytting av 30 % av transporter over 30 mil). Shortsea Promotion Centre: Halvparten av teknisk potensiale bør flyttes til sjø.
Redusere transportomfanget Skifte til mer miljøvennlige transportformer Effektivisere transportmidlene Skifte til klimavennlige drivstoff
Redusere transportomfanget Skifte til mer miljøvennlige transportformer Effektivisere transportmidlene - Skifte til klimavennlige drivstoff
De fleste utredningene legger til grunn at bydistribusjon, bybusser, jernbane og ferger kan helelektrifiseres innen 2030 men ikke bilparken, på grunn av treg utskftingstakt. DNV GL legger til grunn at store deler av skipsflåten kan hybridiseres og helelektrifiseres innen 2030. TEMPO mener 35 % av bilparken kan være ladbar i 2030 forutsatt sterk satsing. KNEG mener 65 % av energibruken i tungtransporten i Sverige kan være biodrivstoff innen 2030. Rambøll og AVINOR mener 15-20 % av drivstoffet i innenriks luftfart kan være biodrivstoff i 2025-2030.