Nullutslipp landtransport

Transkript

1 Energiforskningskonferansen Nullutslipp landtransport Karoline Bjørklund, Fagsjef næringspolitikk 23. mai 2017

2 Energiforskningskonferansen Våre medlemmer Medlemmer innen transport, logistikk, spedisjon, lager- og terminaldrift Alle transportformer: vei, sjø, bane og fly I underkant av 400 medlemmer, inkl. avdelinger De 6-7 største utgjør rundt halvparten 2

3 Energiforskningskonferansen NHO LTs arbeid med nullutslipp Godstransporten forventes å øke med 65 % fram mot 2050 Veikart: sikter mot nullutslipp i 2050 Ambisiøse mål for kjøretøyparken i NTP: Etter 2025 skal nye privatbiler, bybusser og lette varebiler være nullutslippskjøretøy Innen 2030 skal nye tyngre varebiler, 75 % av nye langdistansebusser, 50% av nye lastebiler være nullutslippskjøretøy Innen 2030 skal varedistribusjon i de største bysentra være tilnærmet utslippsfri Kunnskaps- og erfaringsdeling blant medlemmene Arbeid for å få fram flere piloter og mer kunnskap, blant annet ELinGO 3

4 Ett av svarene på klimautfordringen

5

6 Elektrifisert vei er fremtidsrettet Mindre batterier Reduserer kostnader Øker nyttelast Tilpasset selvkjørende kjøretøy Automatisk tilkobling til lading Lading underveis Ressurseffektivt transportsystem

7 Økende interesse globalt (1) Gävle (Sverige) 2 km av E16 Scania hybrider (biodiesel) Luftlinje (Siemens) Arlanda (Sverige) 2 km flyplasslogistikksenter Koordinert av NCC Strømskinne (Elways) Göteborg (Sverige) Hurtiglading på holdeplasser Linje 55 8 km Schleswig- Holstein/Hessen (Tyskland) 12 km av Autobahn fra 2018 Luftlinje 10 lastebiler Kilde: Runar Søråsen, Milesahead

8 Økende interesse globalt (2) Los Angeles/Long Beach (USA) 3 km av highway Volvo lastebiler Luftlinje (Siemens) Gumi (Sør-Korea) Induktiv lading fra veg >5% av strekningen 24 km rute Södertelje (Sverige) Induktiv lading fra veg på holdeplasser (Bombardier) Scania elhybrid i rute Hällared (Sverige) 275 m installert i 2012 Volvo testbane Strømskinne i veg levert av Alstom Kilde: Runar Søråsen, Milesahead

9 Helhetlig konseptanalyse Teknologi Økonomi Miljø Vegkart for realisering i stor skala = grunnlag for demonstrator

10 ELinGO - arbeidspakker 1. Prosjektledelse v/sintef Byggforsk

11 ELinGO - arbeidspakker 2. Teknologiutvikling v/sintef Energi I. Teknisk evaluering av ulike teknologier kjøreledning, skinne, induktiv II. III. IV. Analyser av energilagringsbehov ombord i kjøretøy og behov for bidireksjonal overføring Utvikling av teknisk konsept for demonstrasjon Effektive byggemetoder

12 ELinGO - arbeidspakker 3. Systemutvikling v/sintef Teknologi og Samfunn I. Utvikling av systemmodell for effektberegning II. Beregning av nødvendig effekt og energibehov III. Analyse av nødvendig krav til effektforsyning

13 ELinGO - arbeidspakker 4. Økonomi og samfunn v/svv Vegdirektoratet I. Analyse av investerings- og driftskostnader for elektrifisering II. III. IV. Livssyklusanalyser (LCA) Samfunnsøkonomiske analyser Analyse av politiske rammebetingelser, roller, ansvar, lovverk, barrierer og muligheter

14 ELinGO - arbeidspakker 5. Realisering og industrialisering v/miles Ahead I. Identifisering av verdikjeder II. Verdiskapingspotensial for aktørene III. Identifisering av barrierer for realisering IIII. Utvikling av triple-helix samarbeid IIIII. Planlegging av piloter og demonstratorer

15 E 39 som case

16 Foreløpige funn

17 Beregning av el-behov Årlig el-behov for E39 er sammenlignbart med en større industri (1tWh/år) Med dagens trafikkmengde, kommer E39 til å øke effektbehovet med gjennomsnittlig 1-2 % i peakhour. Da er det ikke tatt med at kjøretøy lader under kjøring. Tunge kjøretøy utgjør 12 % av kjøretøykilometerne, men 50 % av energien og utslippene. El-veger på alle europaveier og riksveier i Norge, vil øke effektbehovet med minst 10 %

18 Modell for beregninger av energibehov Detaljerte beregninger på energibehovet langs en gitt vegstrekning Eksempel: Stavanger Bergen Viser at det ikke er nødvendig å ha elinfrastruktur langs hele strekningen

19 Eksempel energimodell Grønn linje: Fartsmodell tungbil Rød linje: Beregnet oppnådd fart Blå linje: Bremseeffekt Oransje linje: Motoreffekt Blå sirkel: Med el-drift opp av to tunneler, totalt 18 km, kan man redusere nødvendig batterikapasitet med nesten 50 %

20 Eksempel energimodell Eldrift uten mellomlading, 40 tonn Batteri utnyttelsesgrad 0,85 (95% 10% SOC) Energiuttak fra batteriet 294 kwt Batteri vekt kg Batteri pris kr Min. batterikapasitet 380 kwt Eldrift med pantograf som dekker 100 % av effektbehovet opp to tunneler Reduksjon av energiuttak fra batteriet 115 kwt Gjenstående energiuttak 179 kwt Batteri vekt 1346 kg Batteri pris kr Batterikapasitet 210 kwt

21 Mål: demonstrasjonsprosjekt innen

22 Norwegian Electric Roads Cluster Etablere tillit mellom aktørene for effektiv samhandling Identifisere verdikjeder/ verdinettverk Sikre kunnskapsoverføring NERC Forstå barrierer og muligheter for kommersialisering Etablere samarbeidsprosjekter Synliggjøre Norge som ledende på elektrifiserte veger Som skal resultere i: Innovasjon Referanseprosjekter Næringsutvikling Internasjonalisering

23 Takk for oppmerksomheten!