Lillehammer kommune Formannskapet MØTEINNKALLING Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 14.06.2016 Tid: 10:00-14:00 Eventuelt forfall meldes til kristen.rusaanes@lillehammer.kommune.no. Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. ORIENTERINGER Oppfølging budsjett 2016 SAKLISTE Side Sak nr / Sakstittel 56/16 KOMMUNEREFORM SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA FYLKESMANNEN 57/16 SAKSFRAMLEGG BYUTVIKLING 2044 - STRATEGI FOR AREAL- OG TRANSPORTUTVIKLING MED HANDLINGSPROGRAM LJILLEHAMMER - 10-MINUTTERS-BYEN 58/16 KOMMUNAL PLANSTRATEGI 2016-2019 59/16 PLANPROGRAM - REVISJON AV KOMMUNEPLANENS AREALDEL OG BYPLANEN VEDTAK 60/16 RULLERING - ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN 2016-2020. 61/16 NYE TILDELINGSKRITERIER FOR HJEMMETJENESTER 62/16 BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM LILLEHAMMER 2009-2015 - RESULTATER FORSLAG OM DELTAKELSE I HUSBANKENS NYE KOMMUNEPROGRAM 2016-2020
63/16 EIERPOLITIKK 2016 64/16 EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR LILLEHAMMER KOMMUNE 65/16 STATUS EPC FOR KOMMUNALE BYGG 66/16 STØTTE TIL START HIL FRA NÆRINGSFONDET 67/16 SØKNAD OM STØTTE - FAKKELPRISEN 2017 68/16 HØRING - ENDRINGER I OPPLÆRINGSLOVEN OG FRISKOLELOVEN - SKOLEMILJØ Lillehammer, 7. juni 2016 Espen Granberg Johnsen ordfører
Sak 56/16 Sak 56/16 KOMMUNEREFORM SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA FYLKESMANNEN Saksbehandler: Nanna Kr Egidius Arkiv: 002 &23 14/5807-60 Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 56/16 Formannskapet 14.06.2016 / Kommunestyret 22.06.2016 Vedlegg: 1. Utkast til svarbrev fra Lillehammer kommune 2. Fylkesmannens forventninger til og vurderinger av kommunenes kommunereformvedtak, brev fra Fylkesmannen i Oppland, datert 27.11.2015 Utrykte vedlegg: 3. Intensjonsplan for sammenslutning av kommunene Gausdal, Lillehammer, Ringebu og Øyer, datert 10.11.2015 4. Sluttrapport, Kommunereformprosessen i Gausdal, Lillehammer, Ringebu og Øyer 2014-2015, datert februar 2016 Sammendrag: I denne saken foreslår rådmannen at vedlagte utkast til svarbrev (vedlegg 1) sendes Fylkesmannen i Oppland, sammen med intensjonsplanen (vedlegg 3)og sluttrapporten (vedlegg 4). Bakgrunn: Alle kommuner skal innen 1. juli ta stilling til eventuell sammenslåing med andre kommuner og rapportere tilbake til Fylkesmannen i sitt fylke. Fylkesmannen i Oppland har i brev av 27. november (vedlegg 2), redegjort for sine forventninger til kommunenes svar. Lillehammer kommune behandlet denne henvendelsen første gang i sitt møte 8. mars 2016, og besluttet da å opprette en arbeidsgruppe for å forberede kommunestyrets svar. Fakta: Arbeidsgruppen har bestått av Espen Granberg Johnsen (A), Ingunn Trosholmen (A), Terje Kongsrud (V), Ole Rolstad H) og Gunnar Kaus (SP). Vurdering: Alle hovedspørsmål er besvart, mens underspørsmålene i tråd med Fylkesmannens presisering er behandlet som retningsgivende. Brevet fra Fylkesmannen bærer i noen grad preg av å være tilpasset flertallet av kommuner i Oppland, som er i en helt annen situasjon enn Lillehammer når det gjelder forhold som folketall og folketallsutvikling, ressurser til tjenesteutvikling, rekruttering og grunnlaget for å etablere gode fagmiljø mv. Lillehammer er også en av svært få kommuner i Oppland som ikke taper på den omleggingen av inntektssystemet som er foreslått i Kommuneproposisjonen for 2017. Arbeidsgruppen har valgt å peke på at Lillehammer framover kan ha noen arealmessige utfordringer, som kanskje kunne løses bedre i en større kommune. Videre er problemstillinger Side 3
Sak 56/16 knyttet til koordinering av kollektivtransport over fylkesgrensen mot Ringsaker som følge av stor arbeidsinnpendling berørt. Konklusjon: Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G : 1. Svar på Fylkesmannens brev av 27.11.2015 utformes i tråd med arbeidsgruppen forslag, jfr. vedlegg 1. Lillehammer, 25. mai 2016 Tord Buer Olsen Rådmann Nanna Egidius Side 4
Sak 57/16 Sak 57/16 SAKSFRAMLEGG BYUTVIKLING 2044 - STRATEGI FOR AREAL- OG TRANSPORTUTVIKLING MED HANDLINGSPROGRAM LJILLEHAMMER - 10-MINUTTERS-BYEN Saksbehandler: Øyvind Nyfløt Arkiv: L05 16/2232-2 Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 37/16 Utvalg for plan og samfunnsutvikling 09.06.2016 57/16 Formannskapet 14.06.2016 / Kommunestyret 22.06.2016 Vedlegg 1. Rapport sist revidert 2.6.2016, «Byutvikling 2044 - Strategi for areal- og transportutvikling med handlingsprogram - Lillehammer - 10-minutters-byen». 2. 10-minutters-sonene for gange, sykling og buss tegnet inn på utsnitt av kartet til gjeldende kommuneplans arealdel. Kartfigur datert 25.4.2016. 3. Utdrag av planbeskrivelsen til gjeldende kommuneplans arealdel. Notat datert 25.4.2016. Sammendrag Samarbeidsprosjektet «Byutvikling 2044 - Strategi for areal- og transportutvikling med handlingsprogram - Lillehammer - 10-minutters-byen», er nå avsluttet og skal formelt vedtas i politiske organer, både i Lillehammer kommunestyre og Oppland fylkesting. Samarbeidet munner ut i et forslag til samarbeidsavtale om areal- og transportutviklingen i Lillehammer by. Avtalepartene er kommunen, Lillehammer næringsforening, Statens vegvesen og Oppland fylkeskommune. Denne avtalen er viktig i forhold til oppfølging og finansiering av samarbeidstiltak. Rådmannen anbefaler at kommunestyret slutter seg til visjon, mål og strategier, og legger disse til grunn for revisjon av kommuneplanens arealdel og kommunedelplan for det sentrale byområdet. Konkretisering og oppfølging av de anbefalte tiltakene, vil skje gjennom en formell avtale mellom samarbeidspartene. Rådmannen anbefaler at kommunestyret gir samarbeidsavtalen sin tilslutning. Se for øvrig sammendraget i innledningen av rapporten. Saken skal behandles i utvalget for plan og samfunnsutvikling, formannskapet og kommunestyret. Side 5
Sak 57/16 FAKTA Bakgrunn Samarbeidsprosjektet er forankret i gjeldende kommuneplans arealdel av 2012, hvor det står: «Revisjonen av kommuneplanen har utløst behov for en oppdatert og grundigere analyse av trafikk og transport i Lillehammer.» «Lillehammer kommune, Statens vegvesen og Oppland fylkeskommune har startet opp et felles arbeid for samordnet areal og transportplanlegging (ATP) for Lillehammer.» «Hovedprinsippet for arbeidet med samordnet areal- og transportplanlegging (SAT) i kommuneplanarbeidet er å oppnå en bærekraftig utvikling, dvs. mindre transport - mindre klimautslipp.» Prosessen Siden 2014 har Statens vegvesen sammen med Lillehammer kommune, Oppland fylkeskommune og Lillehammer næringsforum arbeidet med prosjektet Byutvikling 2044 utvikling av strategier for fremtidens areal- og transportløsninger i Lillehammer. Prosjektet har gjennom bred medvirkning i lokalsamfunnet og sterk involvering av fag- og konsulentmiljøer etablert et felles kunnskapsgrunnlag som visjonen om «10- minutters byen» bygger på. Det foreligger nå et strategidokument fra samarbeidet, hvor målet er en attraktiv by med begrenset motorisert trafikk, altså en bærekraftig byutvikling. Tidshorisonten for prosjektet er 2044. Om strategidokumentet, handlingsplanen og samarbeidsavtalen I kapittel om «Visjon og hovedmål for Lillehammer» heter det: Vekst i boliger og arbeidsplasser skal i hovedsak skje innenfor 10-minutters-byen (Primært innen 10-minutters gåing/sykling fra Storgata/Skysstasjonen og sekundært 10 minutter med buss i aksen fra sentrum i retning bydel Nord). Transportsystemet skal være miljøvennlig, trafikksikkert og skal samtidig tilrettelegge for 10-minutters-byen, dvs kompakt / tett by- og tettstedsutvikling. Veksten i persontransporten skal tas av kollektivtrafikk, sykkel og gange. Kapittel 7 omhandler prioriterte innsatsområder med mål og strategier: - Samordnet areal- og transportutvikling - Arealutvikling og byvekst - Trafikkutvikling og transportløsninger Handlingsplanen viser tiltak på kort og lang sikt for hvert av innsatsområdene. Hovedmålet for samarbeidsavtalen er å sikre enighet om tiltak som kan bidra til å gjøre Lillehammer by til et attraktivt og bærekraftig regionsenter basert på virkemidler innen arealog transportsektoren. Side 6
Sak 57/16 VURDERING Erfaringer fra andre byer viser at staten og regionale myndigheter prioriterer prosjekter i og gjennom byer hvor det foreligger en felles strategi for areal- og transportutviklingen mellom kommune, fylkeskommune og stat, og hvor det er inngått en samarbeidsavtale som sikrer oppfølgingen. Videre viser erfaringene økt måloppnåelse knyttet til gjennomføring av tiltak der hvor aktørene har inngått en samarbeidsavtale om en mer samordnet og langsiktig arealog transportutvikling Rådmannen er av den oppfatning at det er gjennomført en prosess med bred involvering, bl.a. gjennom fire samlinger(inkl. ungdomsverkstedet), samtidig som gode fagmiljøer har bistått i utvikling av et godt kunnskapsgrunnlag som utgangspunkt for visjon, mål og innsatsområder. I oppfølgingen av dette arbeidet blir det kommunes ansvar å implementere visjon, mål og strategier i egne planer. Strategidokumentets hovedmeldinger er: Kommunen bør styre utviklingen sterkere i retning av konsentrert utbyggingsmønster. Økt vegkapasitet for personbiler frarådes med noen unntak, blant annet for fire-felts E6. Antall parkeringsplasser bør ikke økes. Rådmannen ønsker å kommentere noen enkeltpunkter fra strategidokumentet: 1. Behov for areal til boligformål Fra rapportens strategi for boligutvikling (kap. 7.2.1): «Boligbyggebehovet med den antatte befolkningsveksten vil kunne ligge på drøyt 100 nye boliger i året. Potensialet for boligbygging i kommuneplanen og i bydel Nord ligger klart over dette nivået. Overskudd på bolig og- næringsarealer representerer derfor en fare for å gå inn i en både- og politikk, dvs. både fortetting og spredt/feltutbygging.» Kommunen vil tilstrebe å utvikle planer som gir god overordnet styring, men vi har ikke styring med hvor stor del av påvist fortettingspotensialet som faktisk vil bli utnytta i planperioden. Det bør derfor legges inn en viss merkapasitet for å oppnå ønskelig fleksibilitet. For få byggemuligheter vil virke prisdrivende på boliger. Ifølge planbeskrivelsen til gjeldende kommuneplans arealdel ble det ikke ansett som realistisk at mer enn en viss prosent av fortettingspotensialet kunne realiseres på kort sikt, anslagsvis 30 %. Kommunen mente på denne bakgrunn at det var nødvendig også å legge til rette for nye boligområder også utenom fortetting og transformasjon. Samtidig vil rådmannen understreke at det i forbindelse med planrevisjoner nå vil bli foretatt en «miljørevisjon» for boligområder som ligger inne i dagens arealplan. 2. Lokalisering av boliger Side 7
Sak 57/16 Det er satt blant annet følgende som hovedmål (kap. 6.2): «Vekst i boliger og arbeidsplasser skal i hovedsak skje innenfor 10-minutters-byen (Primært innen 10-minutters gåing/sykling fra Storgata/Skysstasjonen og sekundært 10 minutter med buss i aksen fra sentrum i retning bydel Nord).» Flere tiltak for å medvirke til at fortettingspotensialet blir utnyttet: - Redusere kravene til lekeplasser og andre uteoppholdsarealer i det enkelte byggeprosjekt. Satse heller på områdevise løsninger. - Redusere kravene til parkeringsplasser. - Skape samarbeid mellom private og det offentlige om fortetting av sentrale tomter der grunneierne kan være interesserte. - Oppgradere gater og byrom for å gjøre det mer attraktivt å investere i sentrale boliger. Disse er tatt inn i handlingsprogrammet, se punkt II.I Strategier for boligfortetting er i prinsippet ikke ny i forhold til de ideer som har ligget til grunn for gjeldende og tidligere arealdeler til kommuneplanen. Jf. vedlagte utdrag av planbeskrivelsen til kommuneplanens arealdel. I planprogrammet for revisjon av kommuneplanens arealdel og byplanen står: «Hovedprinsippet er at byveksten skal skje gjennom fortetting og transformasjon. Det betyr å utnytte arealer innenfor dagens bebygde strukturer.» Store deler av dagens bebygde strukturer ligger utenfor «10-minutters-byen». I det nevnte planprogrammet er følgende anført som et mindre bra trekk ved dagens planer: «Usikkert om planen sikrer fortetting på en god nok måte (for mange områder, og for spredt). En hovedutfordring vil være å finne virkemidler slik at fortettingspotensialet blir utnyttet. De virkemidlene rapporten anbefaler for å medvirke til fortetting, er viktige. Vi er i gang med noen av dem og ønsker å komme i gang med flere. Balansegangen mellom ønsket om fortetting på den ene sida og ønsker om et variert botilbud og stabile grendesamfunn på den andre sida, er en politisk utfordring. Er det politisk ønske om så konsentrert fortetting som rapporten anbefaler, vil det trolig måtte vurderes sterkere virkemidler. Et slikt virkemiddel kan være å erverve, eventuelt ekspropriere, arealer for å sørge for at fortettingspotensialet blir utnytta. Fortettingsstudier og prioriterte vekstområder Som tiltak på kort sikt vedrørende boligutvikling anbefaler rapporten blant annet (kap. 7.2.1): «Gjennomfør konkrete studier av tomter og utbyggingsmuligheter i sentrum og sentrumsnært.» Som strategi for boligutvikling står følgende i kap. 7.2.1: «Dagens rekkefølgebeskrivelse i Kommuneplanens arealdel bør erstattes av tydeligere mål og krav til hvor utbygging skal finne sted.» Rådmannen vil vise til at kommunen har gjennomført første del av en fortettingsstudie. Det er påpekt i dagens arealdel at dette arbeidet må føres videre, og vil bli en av de viktige oppgavene i det påbegynte revisjonsarbeidet. Side 8
Sak 57/16 Rådmannen vil i revisjon av arealdel og byplan se på muligheter for å styre boligfortettingen til sentrale byområder. 3. Behov for areal til næringsformål Fra rapportens kap. 5.3, «Er det nok plass til TETT arealutvikling»? «Det er altså et betydelig utbyggingspotensial for både bolig og næring i og nær sentrum av Lillehammer.» Fra rapportens strategi for boligutvikling (kap. 7.2.1): «Overskudd på bolig og næringsarealer representerer derfor en fare for å gå inn i en bådeog politikk, dvs. både fortetting og spredt/feltutbygging.» Rådmannen er av den oppfatning at Lillehammer i framtiden ikke har tilstrekkelig planavklart næringsareal. Dette hindrer oss fra å tiltrekke oss etablering av ny næringsvirksomhet, særlig plasskrevende virksomheter. I planprogrammet for revisjon av kommuneplanens arealdel og byplanen er anført som problemstillinger vedrørende næringsutvikling og handel: «Tilrettelegge for tilstrekkelige arealreserver som er riktig plassert.» «Finne den riktige balansen mellom styring og fleksibilitet. Det er ønskelig å ha en fleksibilitet som gjør at næringsarealene kan tilpasses skiftende etterspørsel og behov. Samtidig er det behov for å styre lokaliseringen ut fra målet om en kompakt byutvikling, konsekvenser for trafikk, bomiljø m.m.» 4. Lokalisering av næringsvirksomhet Sitater fra rapportens kap. 7.2.2 om næringslokalisering og -vekst: «I dagens kommuneplan er det i for liten grad fokus på lokalisering av rett virksomhet på rett sted ut fra prinsipper om samordnet areal- og transportplanlegging. Det legges for eks. til rette for videre vekst i kontorvirksomhet på Storhove langt fra byens kollektivknutepunkt og i et område godt tilrettelagt for bilbruk med store parkeringsarealer.» «Som bidrag til vitalisering av byen er det viktig å samle så mye som mulig av kontor- og servicebedrifter i sentrum.» Som tiltak vedrørende næringslokalisering og -vekst anbefales blant annet: «Gjennomfør konkrete studier av tomter og utbyggingsmuligheter i sentrum og sentrumsnært. Start med tilrettelegging for fortetting der grunneierne kan være interessert. Skap samarbeid offentlig-privat.» Dette er også tatt inn i handlingsprogrammet, se punkt II.II. Rådmannen mener at «rett virksomhet på rett sted» er et viktig prinsipp. Når kommunen ikke har fulgt et slikt prinsipp helt konsekvent, har det blant annet sammenheng med to forhold: - Utenom handel er interessen for næringsutvikling i Lillehammer ikke større enn at kommunens mulighet til å styre lokaliseringen er noe begrenset i forhold til hva rapporten synes å legge til grunn. - Kommunen kan være mer aktiv når det gjelder å utnytte utbyggingsmuligheter med gunstig lokalisering. Med bedre oversikt over interesserte grunneiere og eventuelt Side 9
Sak 57/16 gjennom erverv av arealer ville kommunen i større grad kunne styre lokalisering av næringsvirksomheter. Kontorvirksomhet på Storhove skal i henhold til kommunens planbestemmelser begrenses til virksomheter som er knyttet til undervisning, forskning og annen offentlig virksomhet. Rådmannen mener det er viktig å legge til rette for etablering av kompetansevirksomheter her som vil ha fordel av fysisk nærhet til HIL-miljøet og virke berikende på dette. Det er også gjennomført et mulighetsstudie for transformasjon og byomforming av området fra Rosenlund og nordover til Bæla. Dette arbeidet er gjort i tett samarbeid med interesserte grunneiere og utbyggere, og legger godt grunnlag for en områderegulering. I planprogrammet for revisjon av kommuneplanens arealdel og byplanen står følgende i et avsnitt om byvekstretning og fortetting: «Begrunnelsen for denne byvekstretningen er at en vekstakse nord sør gir grunnlag for å skape en kompakt by med minst mulig transportavhengighet, muligheter for effektivt kollektivnett, samt gang- og sykkelløsninger. Byvekst i nord legger til rette for fortetting i eksisterende bebygde strukturer, i hovedsak på svakt utnytta næringsarealer.» I det samme planprogrammet er anført følgende som problemstilling vedrørende næringsutvikling og varehandel: «Kommunen bør vurdere muligheten for å erverve næringsarealer, både for å ha styring og kunne tilby tilgjengelig arealer raskt.» 5. Lokalisering av handel I rapportens kap. 3.1, «Mål og trender innen byutvikling og transport» står: «Studier viser at byområdene ofte har en både-og politikk når det gjelder å følge opp statlige ønsker om å utvikle kompakte byer, dels fortettes det og dels utvikles det nye utbyggingsområder usentralt i kommunene. Fortettingsstudier fra Buskerudbyen viser at selv med langt sterkere befolkningsvekst enn i Lillehammer, kan all vekst mht boliger, handel og næring frem mot 2040 utvikles innenfor eksisterende tettstedsareal. Et unntak fra dette gjelder plasskrevende næringsarealer; industri, lager, grossist og godsterminaler og lignende.» I rapportens kap. 7.2.3 om handel og service står: «Det må settes tydelige grenser for innslag av detaljhandel i ulike handelskonsepter dette for å unngå problemer med bransjeglidning der det også er stort innslag av detaljvarer i handels-konsepter som tradisjonelt har vært for store varer - -.» I kap. 7.3.4 om vegtransport står følgende, som også står i kap. 7.2.3: «Siden beregnet trafikkbelastning i 2044 på ved Mesnadalsveien er vesentlig større enn Fv213 fra Sannom og Storhovearmen, bør ny storvarehandel utenfor sentrum lokaliseres til bydel Nord/-nordre Ål fremfor ved Strandtorget.» Å sette tydelige grenser for innslag av «detaljvarer» i handelskonsepter som omsetter begge kategorier (både lette og tunge varer) vil være et nytt grep i forhold til kommunens planverk. Et slikt grep er heller ikke foreslått i fylkeskommunens forslag til «Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland». Det er ikke lett å finne gode måter å håndtere bransjeglidning på ved offentlig styring av lokalisering av varehandel. En forutsetning bør være at regelverket ikke blir mer komplisert Side 10
Sak 57/16 enn at det kan forstås og håndheves. Å definere innslag av «detaljvarer» i ulike handelskonsepter og håndheve grenser for dette synes vanskelig. Generelt drøfter rapporten i liten grad utfordringen ved at Lillehammer er en del av en region. Det beste ville vært en felles bystrategi i Innlandet som reduserer bilbaserte handels-konsepter basert på store bygninger omgitt av store parkeringsarealer på bakken, «big-box»-konsepter. Men så lenge det ikke er noen tydelig regional strategi for varehandelsetablering, blir bildet komplisert og den enkelte kommune må finne sine løsninger. I rapporten uttrykkes støtte til prinsippet bak kommunens eksisterende planverk om at hovedtyngden av nye handelslokaler i sentrum ideelt sett bør etableres nær inntil de sentrale delene av Storgata og på arealene videre nedover mot Skysstasjonen. Blant tiltakene som anbefales er: - «Gjennomgå bestemmelser i kommuneplanens arealdel og utarbeide tydelige bestemmelser om hvor ulike typer handel og service tillates.» Dette er også tatt inn i handlingsprogrammet se punktene II.II og II.III. - «Av hensyn til handel og byliv i sentrum må ikke tillates etablert flere kjøpesenteretableringer utenfor sentrum, og eksisterende kjøpesentre på Strandtorget og Rosenlund bør ikke tillates utvidet vesentlig.» Rådmannen er av den oppfatning at kommunens planer gir rimelig tydelige prinsipper for lokalisering av handel i og rundt sentrum. I planprogrammet for revisjon av kommuneplanens arealdel er det påpekt at «I dagens planer skal handel med lette varer lokaliseres til sentrum, Strandtorget kjøpesenter og bydelssentrene.» «God styring av varehandel» anført som et positivt trekk ved dagens planer. Lokaliseringsprinsippene bør likevel tas opp til revurdering i forbindelse med revisjon kommuneplanens arealdel og byplanen. Her skal det også sees nærmere på hva de ulike bransjer generer av trafikk og deres transportbehov. Et spørsmål kan være om det bør innføres flere kategorier varer enn «detaljvarer» og «store varer». 6. Gang- og sykkeltrafikk I rapportens kap. 7.3.1 og 7.3.2 om gange og sykkel står: «Lillehammer har gode forutsetninger for å ha en høy andel gående. Gangvegnettet har en del manglende lenker og det er behov for økt sikkerhet og attraktivitet på flere gangruter.» «Potensialet for sykkel i Lillehammer er stort, både sommer som vinter.» «I en by med lite framkommelighetsproblemer på vegnettet og god tilgang til rimelige eller gratis parkeringsplasser, vil bilbruk kunne benyttes, selv på korte reiser. En strategi for å endre reisevanene i retning av at flere skal gå, sykle og reise kollektivt vil også innebære strategier for en viss restriksjon på bilkjøring, - -» Rådmannen mener at slike betraktninger fra kompetente fagmiljøer er verdt å merke seg. De bør legges til grunn for kommunens videre arbeid med byutviklingen. Som tiltak anbefales blant annet: - Utarbeiding av en lokal gåstrategi. - Etablering av ny sykkel- og gangforbindelse mellom sentrum og Strandtorget. Side 11
Sak 57/16 - Forbedring av sykkelforbindelsen mellom sentrum og Vårsetergrenda/Røyslimoen. - Vingnesbrua som gang- og sykkelbru. Dette er utfordringer det er bevissthet rundt. I planprogrammet for revisjon av kommuneplanens arealdel og byplan er anført som problemstilling vedrørende trafikk og knutepunktsutvikling: «Fokus på å ta større andel av persontrafikken i form av gange, - sykkel og kollektivtransport.» Som problemstilling vedrørende trafikkavvikling og parkering er det i planprogrammet også anført: «Helhetlig strategi for framkommelighet for gående og syklende samt for kollektivtrafikk» 7. Kollektivtransport I kap. 7.1.2 om trafikkutvikling og transportløsninger står: «Tiltak på kort sikt For å redusere behovet for kostbare og omfattende veginvesteringer satses det først på bedre tilrettelegging for kollektivtransport, syklende og gående; herunder infrastrukturtiltak og prioritering av buss i vegnett og kryss. - - - Tiltak på lengre sikt - - - Større veginvesteringer vil kunne bli nødvendig dersom en ikke lykkes med å ta veksten i persontransporten med kollektivtransport, sykkel og gange.» I kap. 7.3.3 om kollektivtransport står det: «Lillehammer har tidligere hatt høy kollektivandel sammenliknet med byer av samme størrelse. De senere årene har passasjerutviklingen stagnert. Utfordringene er fremkommelighet for bussene, kjøretider/forsinkelser og med det uforutsigbarhet for passasjerer.» «- - jernbanestasjonen må bli liggende der den er i dag også etter at InterCity med dobbeltsporet er ferdig utbygget.» Som tiltak er anført: - Vurdere muligheter for å bruke flere gater som kollektivgater (Langesgate, Kirkegata, Storgata sør eller andre gater særlig i aksen nord-sør). - Vurdere ny veg for busser Blomsterbakken-Røyslimoen. - Vurder løsninger for bybuss rundt Lilletorget. Nevnte tiltak bør vurderes nærmere i kommunens arealplanlegging og trafikk- og parkeringsreguleringer. Ny veg for busser Blomsterbakken-Røyslimoen har vært diskutert i forbindelse med tidligere kommuneplanlegging. 8. Annen vegtransport I kap. 7.3.4 om vegtransport står: Side 12
Sak 57/16 «Med tiltak for å endre reisevaner bør Lillehammer i all hovedsak kunne klare seg med dagens lokalvegnett som har god kapasitet, med unntak av noen kryss i rushtiden.» «Bygging av nye vegforbindelser til avlasting av eksisterende veger/gater er lite aktuelt før 2030.» Som mål vedrørende vegtransport er anført blant annet: «Vegkapasiteten tilpasses slik at veksten i persontransporten tas med gåing, sykling og kollektivtransport.» «Sentrum er skjermet for gjennomgangstrafikk med unntak av busser som pendler gjennom sentrum.» Som kortsiktig tiltak er anført dagens tre avkjøringer fra E6 til byen må beholdes hvis E6 fortsatt skal gå på østsiden av Lågen. Som langsiktig tiltak er anført at enkelte kryss og veg- og gatestrekninger må bygges om, ikke minst for å redusere forsinkelser for bussene i gatenettet. I planbeskrivelsen til gjeldende kommuneplanens arealdel er omtalt «Alternative veglenker og omkjøringsveger som bør utredes». Se vedlagte utdrag. Blant disse prosjektene er: - ny forbindelse mellom øvre omkjøringsveg (dvs. Sigrid Undsets veg Maihaugvegen) og Messenlivegen Frederik Colletts veg - og ny forbindelse mellom E6 ved Strandtorget og Søre Ål. På veiledende temakart til kommuneplanens arealdel er dessuten skissert: - ny veg mellom Røyslimoen og Åsmarkvegen - og forlengelse av Industrigata nordover til Storhove-armen. Rådmannen vil bemerke at i planprogrammet for revisjon av kommuneplanens arealdel og byplanen er anført som problemstilling vedrørende trafikk- og knutepunktsutvikling: «Tilrettelegge for alternative omkjøringsveger for gjennomgangstrafikk - - - slik at miljøulemper i sentrale byområder reduseres.» «Vurdere nye omkjøringsveger, blant annet basert på Byutvikling 2044.» Det er viktig å ha en visjon om at det meste av trafikkveksten skal tas med gange, sykling og kollektivtransport. Det er viktig å se dette i et langsiktig perspektiv. 9. Parkering I kap. 7.3.5 og i rapport-vedlegg om parkering står: «Lillehammer har i dag god tilgang på parkering i alle deler av kommunen.» «Tilgangen på gratis plasser rundt sentrum svekker mulighetene i Lillehammer til å bruke parkeringspolitikken (begrense tilgang, parkeringstid, avgifter) som virkemiddel for å redusere biltrafikken.» Det kan «være grunnlag for å sette som et mål at det totale antall parkeringsplasser ikke skal økes, men stabiliseres de neste ti år om det bygges et nytt, stort parkeringsanlegg og/eller Side 13
Sak 57/16 noen av dagens anlegg utvides. Dette vil innebære at kommunen må ha en klar plan for hvor og hvordan man skal fjerne tilsvarende antall eksisterende plasser når nye bygges ut.» «Krav til parkeringsplasser for nye boliger bør reduseres i forhold til dagens krav, særlig i sentrum.» «Arbeidstakere uten spesielle behov i tjenesten bør ikke ha tilrettelagt gratis parkering - -» For kunder vil være «bedre å håndtere dette behovet i felles parkeringsløsninger på offentlig grunn / evt i felles parkeringsanlegg sentrumsnært.» Det er «viktig at biltilgjengeligheten for handlende og besøkende ikke svekkes for sterkt.» Som mål vedrørende parkering er anført blant annet: «Parkeringspolitikken skal brukes som et aktivt stimulerende virkemiddel for å få utviklet sentrumsnære arealer til byutviklingsformål; boliger og arbeidsplasser.» Som tiltak i handlingsprogrammet, punkt I.II, er anført: -«Nye parkeringsnormer og etter hvert nye parkeringsanlegg tett på Lillehammer sentrum». «Videreutvikle parkeringspolitikken der korttidsparkering og avgiftsparkering prioriteres foran langtidsparkering dette skal stimulere til endrede reisevaner og redusere belastningen i vegnettet.» Dette er gode langsiktige strategier, men siden over halvparten av avgiftsbelagte parkeringsplasser i sentrum er privat eid, kan det bli krevende å få fjernet eksisterende plasser etter hvert som nye bygges ut. Vi ser likevel dette som en viktig strategi så lenge tilgjengeligheten for handlende og besøkende ikke svekkes for sterkt. Parkeringspolitikken bør være dynamisk og tas opp til vurdering i forbindelse med enhver planrevisjon, dette arbeidet er allerede igangsatt. Rådmannen vil legge den foreslåtte parkeringsstrategien i strategidokumentet til grunn for revisjon av parkeringsbestemmelsene. KONKLUSJON Rådmannen er av den oppfatning at det er gjennomført en prosess med bred involvering, bl.a. gjennom fire samlinger(inkl. ungdomsverkstedet), samtidig som gode fagmiljøer har bistått i utvikling av et godt kunnskapsgrunnlag som utgangspunkt for visjon, mål og innsatsområder. I oppfølgingen av dette arbeidet blir det kommunes ansvar å implementere visjon, mål og strategier i egne planer Erfaringer fra andre byer viser at staten og regionale myndigheter prioriterer prosjekter i og gjennom byer hvor det foreligger en felles strategi for areal- og transportutviklingen mellom kommune, fylkeskommune og stat, og hvor det er inngått en samarbeidsavtale som sikrer oppfølgingen. Videre viser erfaringene økt måloppnåelse knyttet til gjennomføring av tiltak der hvor aktørene har inngått en samarbeidsavtale om en mer samordnet og langsiktig arealog transportutvikling Planprogrammet for revisjon av kommuneplanens arealdel og byplanen har nå vært på høring og vil ved sluttbehandling ivareta oppfølging av flere av tiltakene som framgår av Side 14
Sak 57/16 handlingsprogrammet blant annet med tanke på oppdatering av kunnskapsgrunnlaget med tilhørende utredninger og analyser. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G: 1. Lillehammer kommune slutter seg til visjonene for byutvikling, herunder mål og strategier i strategidokumentet «Byutvikling 2044 - Strategi for areal- og transportutvikling Lillehammer 10-minutters-byen», datert den 02.06.2016 og legger denne til grunn for de planrevisjoner som nå er igangsatt. 2. Lillehammer kommune slutter seg til handlingsprogrammet hvor tiltak på kort og lengre sikt angir hvordan strategidokumentet skal følges opp. 3. Lillehammer kommune slutter seg til den fremlagte femårige samarbeidsavtalen mellom Lillehammer kommune, næringslivet representert ved Lillehammer Næringsforening, Statens vegvesen Region øst og Oppland fylkeskommune. 4. Lillehammer kommune har som intensjon å delta i finansiering av det videre arbeid, som skissert i pkt. 7 i samarbeidsavtalen, med kr. 200.000,- per år fra og med 2017 til og med 2021. Finansieringen søkes innarbeidet i de årlige budsjetter. 5. Rådmannen gis myndighet til å foreta redaksjonelle endringer i strategidokumentet. Lillehammer, 02.06.16 Tord Buer Olsen Rådmann Lars Rudi Sektorsjef Side 15
Sak 58/16 Sak 58/16 KOMMUNAL PLANSTRATEGI 2016-2019 Saksbehandler: Hanne Mari Nyhus Arkiv: 140 16/232-23 Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 58/16 Formannskapet 14.06.2016 / Kommunestyret 22.06.2016 Vedlegg: 1. Kommunal planstrategi for Lillehammer 2016-2019 forslag april 2016 2. Samlet saksframstilling - Planstrategi 2016-2019 sak i formannskap/kommuneplanutvalg 26.4.2016 3. Merknader/innspill i offentlig høring Sammendrag: I denne saken foreslår rådmannen at vedlagte utkast til planstrategi vedtas som kommunal planstrategi for Lillehammer 2016-2019. Videre at rådmannen gis fullmakt til å foreta redigeringsmessige endringer for ferdigstillelse av dokumentet. Bakgrunn: Plan- og bygningsloven pålegger kommunestyrene å vedta en planstrategi innen utgangen av første år i kommunestyreperioden. Det vises til sak 36/16 til formannskap/kommuneplanutvalg (vedlagt), som redegjør for bakgrunn, arbeidsprosess og utforming av forslag til planstrategi. Fakta: Formannskap/kommuneplanutvalg la 26.4.2016 ut forslag til planstrategi til offentlig ettersyn med frist for merknader 1. juni. Det vises til sakens vedlegg. Statens Vegvesen, Fylkesmannen og Gjøvik kommune har ingen merkander. Oppland fylkeskommune har merkander både til utfordringer og politikkområder. Lillehammer seniorråd sier i sin uttalelse at de støtter det pågående arbeidet med planstrategi. Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne foreslår at det igangsettes arbeid med en ny plan: Universell utforming i Lillehammer kommune, og etterlyser utbyggingsplan for boliger til utviklingshemmede på planoversikten. Vurdering: Rådmannen mener at de innkomne merknadene ikke tilsier behov for endringer i planstrategien. Universell utforming er i dag et overordnet prinsipp som skal ivaretas i all kommunal planlegging og saksbehandling. Det vises til kommuneplanens samfunnsdel og pågående arbeid med revidering av kommuneplanens arealdel. Når det gjelder merknadene fra Oppland fylkeskommune vil disse bli hensyntatt i planarbeidet der dette er relevant. Kulturminneplan er en del av arbeidet med å revidere kommuneplanens arealdel og byplanen, jfr. planprogrammet som behandles i kommunestyret 22. juni 2016. Konklusjon: Side 16
Sak 58/16 Rådmannen foreslår at planstrategien, slik den framgår av sakens vedlegg, vedtas som kommunens planstrategi for perioden 2016-2019. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G / V E D T A K : 1. Kommunal planstrategi for Lillehammer 2016-2019 vedtas som kommunens planstrategi for perioden. 2. Rådmannen gis fullmakt til å foreta redigeringsmessige endringer for å ferdigstille dokumentet. Lillehammer, 5. juni 2016 Tord Buer Olsen Rådmann Side 17
Sak 59/16 Sak 59/16 PLANPROGRAM - REVISJON AV KOMMUNEPLANENS AREALDEL OG BYPLANEN VEDTAK Saksbehandler: Gunhild Stugaard Arkiv: 141 &37 16/1762-52 Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 38/16 Utvalg for plan og samfunnsutvikling 09.06.2016 59/16 Formannskapet 14.06.2016 / Kommunestyret VEDLEGG 1. Planprogram for revisjon av kommuneplanens arealdel og kommunedelplan for det sentrale byområdet Byplanen, revidert 02.06.16 2. Oppsummering av høringsuttalelser SAMMENDRAG Forslag til samlet planprogram for revisjon av kommuneplanens arealdel og kommunedelplanen for det sentrale byområdet Byplanen er bearbeidet etter høring og offentlig ettersyn. Rådmannen anbefaler at revidert planprogram for arbeidet fastsettes. BAKGRUNN: Kommuneplanens arealdel uttrykker kommunens langsiktige arealstrategier. Den angir hovedtrekkene i hvordan arealene skal forvaltes og hvilke hensyn som må ivaretas ved disponeringen av arealene. Gjeldende arealdel ble vedtatt i 2012. Kommunedelplan for det sentrale byområdet Byplanen er gjeldende for sentrum og en stor del av den sentrale byggesonen. Den ble vedtatt i 2006. Sentrumsområdet er senere avløst av egen reguleringsplan. Revisjon av planene er signalisert gjennom behandlingen av kommuneplanens samfunnsdel 20.02.14 og vedtak i kommunestyret 24.09.15. Revisjonen av kommuneplanens arealdel begrunnes i behovet for oppdatering av plangrunnlaget, ny vurdering av næringsarealer, arealreserver for næringsutvikling, forsterket fokus på byfortetting, utbyggingsmønster og redusert transportbehov. I tillegg vil planlegging av store nasjonale samferdselstiltak i form av 4-felts E6 veg og dobbeltspor jernbane gjennom Lillehammer gi sentrale føringer inn i planarbeidet. Revisjonen av byplanen begrunnes i behovet for at plangrunnlaget må oppdateres med faglige og juridiske rammer for bypolitikken, byforvaltningen, plan- og byggesaksbehandlingen. Revisjonene legger til grunn nye statlige og regionale føringer. FAKTA Kommunestyret fattet vedtak 24.09.15 om revisjon av begge planer. Side 18
Sak 59/16 I henhold til plan- og bygningsloven 4-1 skal det ved revisjon av arealplaner utarbeides planprogram som grunnlag for planarbeidet. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet. Det skal legge rammer og premisser for hvordan planen skal gjennomføres, både når det gjelder prosess og temaer. Dette planprogrammet legger opp til en samordnet prosess for revisjonen av kommuneplanens arealdel 2011-2024 og kommunedelplanen for det sentrale byområdet Byplanen av 21.06.06. Planprogrammet skal avklare planprosessen og sentrale temaer i planarbeidet. Det omhandler følgende: Fokusområder med problemstillinger Kunnskapsbehov Organisering roller og ansvar Medvirkning Ressurser og økonomi Framdrift og milepæler I vedlegg finnes: Nasjonale, regionale og lokale forventninger og rammer Evaluering av dagens planer Konsekvensutredningstemaer Planprogrammet peker ut sentrale fokusområder og problemstillinger som grunnlag for revisjonen. Planprosess I tilknytning til utarbeiding av planprogrammet er det gjennomført et faglig erfaringsseminar med deltakelse fra sentrale kommunale sektorer, og et arbeidsseminar med Utvalg for plan og samfunnsutvikling. Det har vært kontakt med Lillehammer næringsforening om medvirkning i den videre planprosessen. Utkast til planprogram har vært drøftet i regionalt planforum 15.03.16. Det ble avholdt åpnet møte i Biblioteket 11.05.16. I tillegg har planprogrammet vært drøftet med enkelte politiske partier etter deres ønske. Forslag til planprogram ble sendt på høring og lagt ut til offentlig ettersyn i perioden 08.04.16-20.05.16. Samtidig ble det varslet planoppstart. Det ble avholdt et internt fagmøte i administrasjonen etter høringen den 24.05.16. Planprogrammet vedtas politisk av kommunestyret. Høringsuttalelser Det har vært et stort engasjement rundt dette planarbeidet og det er kommet inn 29 høringsuttalelser til planprogrammet (se vedlegg 2). I tillegg er det kommet 4 innspill til utbyggingsområder. Disse vil bli vurdert i planarbeidet, sammen med innspill som er innkommet tidligere. Uttalelsene er oppsummert og kort kommentert i eget vedlegg til saksframlegget. Generelt støtter uttalelsene opp under planprogrammet. Relevante endringer er tatt inn i planprogrammet som følge av høringen. Uttalelsene omhandler i hovedtrekk kommentarer til temaer og problemstillinger som vil bli fulgt opp og konkretisert i det kommende planarbeidet. Side 19
Sak 59/16 Enkelte merknader går på temaer som ikke er en del av planarbeidet og som eventuelt må følges opp av andre kommunale tjenesteområder, for eksempel skilting til parkeringshus, gjennomføring og finansiering av ulike tiltak. Andre temaer må følges opp av statlige planmyndigheter, for eksempel E6 og jernbane. Flere initierer at de ønsker å involveres med sin kompetanse i arbeidet. Alle som har meddelt interesse om deltakelse i planarbeidet vil få mulighet til dette gjennom åpne arbeidsprosesser og to høringer. Det er ikke arbeidet spesielt med visjonsutvikling i planprogrammet. Dette temaet vil bli nærmere omhandlet i det videre planarbeidet. Framdrift og milepæler er uendret i revidert planprogram. Administrasjonen vil bearbeide og detaljere dette i forbindelse med oppstart av planarbeidet i august. Når det gjelder ressursbehov vil administrasjonen foreta en gjennomgang og utarbeide en prioritert oversikt over hva som er nødvendig og realistisk å få gjennomført i planperioden. Omfang av konsulent- og tjenestekjøp knyttet til analyser og utredninger som må igangsettes i løpet av 2016 er foreløpig beregnet til kroner 800 000. Ytterligere ressursbehov må søkes innarbeidet i budsjettet for 2017. Følgende endringer er innarbeidet i revidert planprogram: 5.1 Visjon for arealpolitikken tillegg til følgende kulepunkt: En levende attraktiv by basert på handel og opplevelser. 5.1.1 Supplering til problemstilling med følgende kulepunkt: Prinsipp om at det ikke etableres næring utenfor sentrum som konkurrerer med varehandelen i sentrum videreføres. Supplering til tabell for kunnskapsbehov: Tabellen er supplert med tema landbruk og skogbruk, og kunnskapsbehovet er at dette må sees i sammenheng med landbruksplanen. 5.1.2 Supplering til problemstilling med følgende kulepunkt: Videreføre prinsippet om en båndby i aksen Søre Ål sentrum Nordre Ål/HIL med knutepunktutvikling i disse bydelene. Avklare et utbyggingsnivå som henger sammen med den reelle befolkningsveksten. I gjeldende samfunnsdel 2014-2027 er det fastsatt et mål om befolkningsvekst som stiger fra 1 % til 1,5 % i løpet av planperioden. Revurdere avsatte ikke regulerte, ikke utbygde arealer i gjeldende arealplan, og bruke konsekvensutredningen og «miljørevisjonen» som grunnlag for utsiling. 5.1.3 Presisering av følgende kulepunkt i problemstilling: Opprettholde «vedlikeholdsvekst» i grendene. Det betyr en vekst i tråd med den generelle befolkningsutviklingen. 5.1.4 Supplering til problemstilling med følgende kulepunkt: Definere bydeler og bydelssentre med utgangspunkt i knutepunktutvikling og kollektivakser (jf. punkt 5.1.2). 5.1.5 Supplering til tabell for kunnskapsbehov: Vurdere behov for en egen strandsoneplan som også omhandler bruk og vern av Mjøsa. Side 20
Sak 59/16 5.1.7 Supplering til tabell for kunnskapsbehov: Tabellen er supplert med tema mineralforekomster, og kunnskapsbehov er å vurdere temakart/ hensynssone for dette. 5.2 Visjon for bypolitikken - nytt kulepunkt: Byen som attraktiv reiselivsdestinasjon. 5.2.2 Supplering til problemstilling med følgende kulepunkt: Fokus på bakgårder og bygningsmiljøer, herunder bevaring og utvikling i bakgårdene 5.2.8 Supplering til tabell for kunnskapsbehov: Tabellen er supplert med tema flerbruk av gate- og vegnett, og kunnskapsbehovet er å utarbeide en gatebruksplan for sentrumsområdet 7.2 Aktører og arenaer: Bearbeidet etter innspill om ønsket involvering Vedlegg I: Nasjonale, regionale og lokale forventninger og rammer Vedlegget er supplert med flere relevante statlige og regionale føringer/rammer. Vedlegg III: Tema som vurderes i konsekvensutredningen Supplering til innledningen: Alle utbyggingsområder (ikke regulerte/ikke utbygde og nye) skal gjennomgås og gis en «miljørevisjon» basert på videreføring av prinsippene om kompakt byutvikling fra gjeldende kommuneplan. Konsekvensutredningen for de ulike utbyggingsområdene gir grunnlag for utsiling. Tillegg i tematisk tabell: Registrerte mineralressurser Annet: Omstrukturering av kapittelinndeling for fokusområder (kap.5). Mindre redaksjonelle justeringer. VURDERING Rådmannen mener at innspillene fra høringsperioden er grundig behandlet og kommentert i forhold til hvordan de skal følges opp. Planprogrammet er bearbeidet etter høring og framstår etter rådmannens vurdering som et godt grunnlag for det videre planarbeidet. Planprogrammet vil konkretiseres gjennom at det utarbeides arbeidsplaner for prosessene med kommuneplanens arealdel og Byplanen. Disse to arbeidsplanene vil konkretisere fokusområder, framdrift og milepæler, organisering og samarbeid, kunnskapsbehov og ressursbruk. Arbeidsplanene blir styringsdokumenter for gjennomføringen og for den politiske oppfølgingen av planarbeidet. I planprogrammet er det satt opp kunnskapsbehov under de enkelte fokusområder. Når det gjelder ressursbehov vil administrasjonen utarbeide en prioritert oversikt over hva som er nødvendig og realistisk å få gjennomført i planperioden. Omfang av kjøp av tjenester knyttet til analyser og utredninger som må igangsettes i løpet av 2016 er foreløpig beregnet til kroner 800 000. Ytterligere ressursbehov må søkes innarbeidet i budsjettet for 2017. Side 21
Sak 59/16 KONKLUSJON Det foreslås at revidert planprogram for arbeidet med kommuneplanens arealdel og kommunedelplan for det sentrale byområdet fastsettes. Rådmannen legger saken fram med slik forslag til I N N S T I L L I NG: 1. Planprogram for revisjon av kommuneplanens arealdel og kommunedelplan for det sentrale byområdet, revidert 01.06.16 fastsettes. Vedtaket gjøres med hjemmel i planog bygningslovens 4.1. 2. Det avsettes kroner 800.000 til arbeidet med planrevisjonene for 2016. Tjenesteområde Plan og miljø tilføres i 2016 0,8 mill.kr ved at den årlige driftsreserven reduseres fra 11,6 mill.kr til 10,8 mill.kr. Behovet utover dette i planperioden må søkes innarbeidet i budsjett 2017. Lillehammer, 02.06.16 Tord Buer Olsen Rådmann Lars Rudi Sektorleder Side 22
Sak 60/16 Sak 60/16 RULLERING - ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN 2016-2020. Saksbehandler: Mildrid Einbu Arkiv: U60 &30 16/1476-8 Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 11/16 Fagutvalg for helse og omsorg 08.06.2016 60/16 Formannskapet 14.06.2016 / Kommunestyret 22.06.2016 Vedlegg: 1. Alkoholpolitisk handlingsplan 2016-2020 - forslag til behandling. 2. Endringer i lovverk, SALUTT, forebyggende rusarbeid og innspill til alkoholpolitisk handlingsplan 2016-2020. Sammendrag: Rådmannen legger i denne saken fram forslag til rullering av alkoholpolitisk handlingsplan for ny periode 2016-2020. Bakgrunn: Gjeldende alkoholpolitiske handlingsplan utgår pr. 30.09.2016. Før fornying av salgs- og skjenkebevillinger, krever alkoholloven at ny alkoholpolitisk handlingsplan skal behandles av det nye kommunestyret. Planen skal inneholde kommunens politikk for tildeling og utøvelse av salgs- og skjenkebevillinger, og samtidig være førende for næringen mht. deres utøvelse og planlegging videre i ny bevillingsperiode. Den framlagte planen vil si noe om formålsparagrafen til alkoholloven, om nasjonal og lokal statistikk, samt kommunens bruk av ressurser til forebygging vedr. rus/psykiatri. I tillegg vil det i planen bli tatt hensyn til innspill fra politi, NAV, Lillehammer Hotell- og Restaurantgruppe, næringens representant i skjenkekontrollutvalget, samt erfaringer fra kommunens nye kontrollfirma Trygg 24 AS etter deres oppstart ved nyttår. Planen vil til slutt inneholde kommunens erfaringer mht. kompetanse, saksbehandling, veiledning, samarbeid med andre, og forslag om vegen videre i ny bevillingsperiode. Formannskapet behandlet den 08.03.2016 forslag til rullering av alkoholpolitisk handlingsplan 2016-2020, med endelig behandling i kommunestyret den 22.06.2016. Som grunnlag for rulleringen var det enighet om at tidligere erfaringer med gjeldende retningslinjer for salg og skjenking skulle vektlegges i tillegg til vedtatte endringer i alkoholloven pr. 01.01.2016. Dette gjelder alkohollovens 1-6 bevillingsperioden og alkoholforskriften kapittel 10 om inndragning av salgs- og skjenkebevillinger med innføring av prikkbelastningssystem. Salgs- og skjenkekontrollutvalget hadde møte den 07.04.2016 for drøfting av innhold i en alkoholpolitisk handlingsplan. Det ble til dette møtet lagt fram et drøftingsnotat med gjennomgang av de viktigste punktene, samt endringene i alkohollov og forskrift. Det var stor enighet om formannskapets syn vedr. rullering av planen. Side 23
Sak 60/16 Fakta: 1. Bakgrunn: Etter alkohollovens 1-7d er kommunen pålagt å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. Alkoholloven setter rammene for hvordan alkoholpolitikken skal forvaltes. Innenfor disse rammene er kommunene tillagt et betydelig ansvar og stor frihet til å utforme sin egen lokale alkoholpolitikk. Loven gir ingen direkte anvisninger om hva en plan skal inneholde, men den bør angi de alkoholpolitiske hoveddelmålene og de delmål kommunen legger til grunn for sin alkoholpolitikk, samt de virkemidlene som skal tas i bruk for å nå disse målene. For eksempel kan virkemidler som tak på antall salgs- og skjenkesteder, salgs- og skjenketider og kontrolltiltak nedfelles i planen. Planen bør konkretisere hvilke tiltak kommunen vil satse på for å nå den landsomfattende målsetningen om å redusere alkoholforbruket. Alkohollovens formålsparagraf vil være styrende for hvilken politikk eller hva kommunen bør velge å gjøre ut fra situasjonen i egen kommune. Bestemmelsen er gjengitt nedenfor; 1-1.Lovens formål. «Reguleringen av innførsel og omsetning av alkoholholdig drikk etter denne lov har som mål å begrense i størst mulig utstrekning de samfunnsmessige og individuelle skader som alkoholbruk kan innebære. Som et ledd i dette sikter loven på å begrense forbruket av alkoholholdige drikkevarer.» Formålsparagrafen er grunnlaget for at Norge har en restriktiv alkoholpolitikk sammenlignet med de fleste andre vestlige land. De viktigste virkemidlene er bevillingssystemet, vinmonopolordningen, reklameforbudet, aldersgrenser og avgiftspolitikken. Bevillingssystemet innebærer at salg, skjenking og tilvirkning av alkohol bare kan skje på grunnlag av bevilling slik det framkommer i alkoholloven. Det er den enkelte kommune som utsteder bevilling for salg og skjenking i egen kommune. Vinmonopolet har enerett på salg av vin og brennevin gruppe 2 og 3. Den gjeldende alkoholloven er fra 1989 med diverse mindre endringer i de påfølgende år (LOV 1989-06-02 nr 27) og gjelder for drikker med mer enn 2,5 volumprosent alkohol. Utgangspunktet for norsk alkoholpolitikk er at alkohol er en lovlig vare, men at det er nødvendig med ulike virkemidler for å begrense skadevirkningene av forbruket. 2. Tiltak for å regulere tilgjengeligheten av alkohol. Alkoholloven regulerer tilgjengeligheten av alkoholholdig drikk gjennom bevillingssystemet, ved fastsettelse av vilkår for hvordan salg og skjenking skal skje, samt kontroll med at vilkårene blir overholdt. Overtredelser av alkoholloven eller forskrifter kan medføre inndragning av bevillingen. Slike overtredelser kan også være straffbare. I alkoholloven søkes en rekke kryssende hensyn ivaretatt. På den ene siden ønsker myndighetene at alkohol skal være tilgjengelig, og på den annen side ønsker man å begrense de sosiale og helsemessige skadene alkohol medfører. Det er arbeidsplasser og inntekter knyttet til salg og skjenking av alkohol, samtidig som alkohol påfører samfunnet og enkeltmennesker betydelige lidelser. Side 24
Sak 60/16 Kommunen kan blant annet fastsette hvor mange salgs- og skjenkebevillinger den ønsker å ha, gi retningslinjer for hvilke typer arrangementer og aktiviteter som skal få bevilling, sette grenser for åpningstider, samt styre kontrollvirksomheten for å sikre at regelverket etterleves. Den kommunale rus- og bevillingspolitikken er derfor viktig for å regulere omsetningen av alkohol og begrense alkoholrelaterte problemer. 3. Nasjonale forhold holdninger til alkoholpolitikken (Sirus): I de senere år har det vært økt tilslutning til en restriktiv alkoholpolitikk i Norge. En mulig forklaring er at det er flere enn tidligere som tror det er mulig å begrense de alkoholrelaterte skadene gjennom prisregulering og begrensninger i tilgjengelighet. Årlige spørreskjemaundersøkelser i perioden 2005 til 2012 viser at det er stadig flere nordmenn som gir sin støtte til en restriktiv alkoholpolitikk. I 2005 var det eksempelvis 84prosent av de spurte som sa seg enige i at alkohol var for dyrt, mens den tilsvarende andelen i 2012 var sunket til 56 prosent. Statistikk salgs- og skjenkesteder (Sirus): 2000 2014 Landet Vinmonopolutsalg 140 297 Oppland «5 19 Lillehammer «1 1 Landet Salgssteder 4413 4233 Oppland «255 212 Lillehammer «16 17 Landet Skjenkesteder 6355 7482 Oppland «- 458 Lillehammer «- 48 4. Statistikk omsetning/antall steder - Lillehammer. Statistikken for Lillehammer viser stabile antall salgssteder, med en liten økning i 2015 til 19. For skjenking varierer antallet mellom 40 50 steder over samme tidsperiode, pr. d.d. 48 steder. Dette vil hele tiden variere med oppstart av nye steder, nedleggelse og konkurser i næringen. For Lillehammer viser omsetning av salg for gruppe 1 en svak nedgang siden 2010, fra 1.257.337 til 1.196.646 liter i 2015. For skjenking viser omsetning av gruppe 1 en nedgang siden 2010 fra 367.398 til 327.864 liter for gruppe 1 og fra 11.006 til 9.882 liter for gruppe 3. For gruppe 2 viser tallene for samme tidsrom en økning fra 55.802 til 63.188 liter. Side 25