KVALIØS Å komme sammen er begynnelsen. Å holde sammen er fremskritt. Å arbeide sammen er suksess. Henry Ford
Samfunnsmandatet i skolen: Utvikle gangs menneske. Målet for opplæringa er å ruste barn, unge og vaksne til å møte livsens oppgåver og meistre utfordringar saman med andre. Ho skal gi kvar elev kompetanse til å ta hand om seg sjølv og sitt liv, og samtidig overskott og vilje til å vere andre til hjelp. (Generell del av læreplanen) Sluttmålet for opplæringa er å eggje den einskilde til å realisere seg sjølv på måtar som kjem fellesskapet til gode - å fostre til menneskelegdom for eit samfunn i utvikling. (generell del av læreplanen)
Fra forskrift til Opplæringsloven (forskriftenes 2-1 og 2-2) TYDELIG KRAV TIL SKOLEEIER Skolen skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigaren har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter førestenadene. (Forskriftene til opplæringsloven 2-1) Skoleeigaren skal medverke til å etablere administrative system og å innhente statistiske og andre opplysningar som trengst for å vurdere tilstanden og utviklinga innanfor opplæringa. (Forskriftene til opplæringsloven 2-2)
Litt om bakgrunn i våre kommuner: Høy drop-out Gjennomgående svake resultater på målinger Store lokale variasjoner. Det er en sterk sammenheng mellom utdanningsnivå og psykisk og fysisk helse. Forskjell i levealder mellom de med høyt og lavt utdanningsnivå er i dag 7 år. Utdanning fungerer som en beskyttelsesfaktor mot rusproblemer og kriminalitet. Det er også en sammenheng mellom å lykkes i utdanningssystemet og etablering og opprettholdelse av stabile familier.
Hvorfor KVALIØS?
Bakgrunn fase 1: Utgangspunkt i Lærende regioner (2013) Utarbeidelse av rapport med 10 punkter til videre arbeid. Erfaringer og videre arbeid. Fase 2: Restart av KVALIØS (2015) Avtale med SEPU (Høgskolen i Hedmark) Tre dimensjoner: Skoleeier, skoleleder, pedagog Nøkkelord: pedagogisk analyse, forskningsbaserte tiltak, resultatfokus
KVALIØS Kvalitet i Indre Østfoldskolen
HOVEDMÅL Den enkelte kommune skal forbedre arbeid med resultater, målt ved lokale og nasjonale kartlegginger Prosjektet skal understøtte arbeidet med å løfte resultatene i grunnleggende skolefag. Prosjektet skal løfte resultatene til landsgjennomsnitt målt ved nasjonale prøver. Prosjektet skal utvikle styringssystemer og undervisningspraksis som støtter opp om målsettingene
Delmål Styrke KVALIØS som et kompetansefellesskap, og fremstå mer samlet og enhetlig som utdanningsregion i Indre Østfold. Utvikle kvalitetsarbeidet ved bruk kvalitetssystemer og ulike analyseverktøy Prosjektet skal bidra til å se på mulig fag- og kompetansemobilisering på tvers i regionen, som f. eks interkommunale sentre. Prosjektet må ivareta helhetstenking i lokalsamfunnet for barn og unge 0-18 år. Sørge for å etablere gode samarbeidsformer og arenaer mellom politikere, foreldre og skole. Prosjektet skal knytte seg til en utdanningsinstitusjon som samarbeidspartner og dermed en forskningsbasert tilnærming til kvalitetsutvikling i grunnskolen.
KVALIØS- hva ønsker vi med dette? KVALIØS ønsker å utvikle felles kvalitetsstandarder innen læring, læringsmiljø, lærerkompetanse og ledelse. Kvalitetsstandardene skal være utgangspunkt til å utvikle lærende og bevisste organisasjoner. Bidra til god læring på alle nivåer i organisasjonen.
KVALIØS Strukturkvalitet økonomi, formell lærerkompetanse, skolebygninger, læreplan, lovverk. Disse strukturene danner de ytre rammene for kjernevirksomheten i skolen. Prosesskvalitet ledelse, samarbeid, nettverk, undervisning og læringsmiljøet i den enkelte skole og klasse. Kvalitetene på disse prosessene og aktivitetene avgjør i stor grad resultatkvalitet Resultatkvalitet På et overordnet plan er dette et faglig og sosialt læringsutbytte som er maksimalt ut fra elevenes forutsetninger. Dette kan knyttes til resultater på nasjonale prøver, andre tester, elevundersøkelsen, grunnskolepoeng, eksamensresultater og lignende
KVALIØS hvor er dere?
Andel av 24-åringer på trygde- og stønadsordninger
Grunnskolepoeng har stor betydning for gjennomføring i videregående opplæring
Generelle utfordringer i grunnskolen Mange elever går ut av grunnskolen uten å realisert sitt potensial for læring. Det er stor variasjon mellom kommuner, mellom skoler og i skoler. Gutter kommer klart dårligere ut enn jenter gjennom hele utdanningsløpet. Foreldrenes utdanningsnivå betyr for mye for hvordan det går med deg i skolen.
Bruk av data og kartleggingsundersøkelser
Bruk av ressurser
Ressurser spesialundervisning
Utdanningsnivå andel (prosent) av befolkningen over 16 år
Andel av elevene som har oppnådd yrkes- eller studiekompetanse i løpet av en 5-års periode etter at elevene startet Vg1 første gang
Grunnskolepoeng - fylkesvis 48,0 Grunnskolepoeng 2014-2015 46,0 47,0 44,0 42,0 40,0 38,0 40,8 39,8 41,8 41,4 41,2 41,1 40,9 40,8 40,7 40,7 40,6 40,6 40,5 40,5 40,4 40,3 40,2 40,0 39,7 39,2 36,0 34,0
Grunnskolepoeng 2014-2015 Indre Østfold 42 41 41,1 41,1 41,5 41,2 40,8 40 39,7 39,8 39,8 39,3 39 38,7 38,2 38 37,4 37 36 35 Aremark Askim Eidsberg Hobøl Marker Rakkestad Rømskog Skiptvet Spydeberg Trøgstad Indre ØstfoldØstfold Nasjonalt
Sosial bakgrunn og grunnskolepoeng (SSB)
510 490 480 503 497 497 493 494 494 491 483 490 483 480 493 494 489 489 483 493 490 490 491 487 486 470 466 460 450 440 Aremark Askim Eidsberg Hobøl Marker Rakkestad Rømskog Skiptvet Spydeberg Trøgstad Indre Østfold Østfold Nasjonalt Engelsk Lesing Regning
WHAT DOESN T WORK IN EDUCATION: THE POLITICS OF DISTRACTION (Hattie, 2015) 1. Hvis det bare var mindre klasser 2. Hvis vi bare hadde en annen læreplan, andre skolebygninger og mindre rapportering 3. Hvis det var en bedre økonomi 4. Hvis vi bare hadde mer autonomi som lærere 5. Hvis vi bare hadde andre elever og andre foreldre
Nasjonale prøver, lesing, 5. trinn, snitt 2009-2013 Lesing Nasjonalt Østfold Indre Østfold 491 493 Trøgstad Spydeberg 489 494 Skiptvet Rømskog Rakkestad 480 Marker Hobøl 494 Eidsberg Askim 503 Aremark 460 470 480 490 510 520 530 540
Nasjonale prøver, 8. trinn, snitt de to siste årene Lesing Nasjonalt Østfold Indre Østfold 490 489 Trøgstad 485 Spydeberg 475 Skiptvet 490 Rømskog Rakkestad 490 Marker 475 Hobøl Eidsberg 490 Askim Aremark 495 440 460 480 520 540 560
Nasjonale prøver, regning, 5. trinn, snitt 2009-2013 Regning Nasjonalt Østfold Indre Østfold 486 487 Trøgstad 466 Spydeberg 489 Skiptvet Rømskog Rakkestad 483 Marker Hobøl 494 Eidsberg 491 Askim 497 Aremark 460 470 480 490 510 520 530 540
Nasjonale prøver, 8. trinn, snitt de to siste årene Regning Nasjonalt Østfold Indre Østfold 484 490 Trøgstad Spydeberg Skiptvet Rømskog Rakkestad Marker Hobøl Eidsberg Askim Aremark 465 470 475 480 485 490 490 495 505 440 460 480 520 540 560
Pedagogiske strategier som fremmer inkluderende undervisning (Mitchell, 2014) Tydelige ledelse av klasser og undervisningsforløp Språklig og faglig klarhet og struktur i undervisningen Gode og støttende relasjoner mellom elev og lærer Høye og realistiske forventinger til alle elever En variert og sammenholdt undervisning
Elevundersøkelsen, 7. trinn, snitt de to siste årene Læringskultur Nasjonalt Østfold Indre Østfold 483 Trøgstad Spydeberg Skiptvet Rømskog Rakkestad Marker Hobøl Eidsberg Askim Aremark 444 462 483 487 487 494 506 513 525 420 440 460 480 520 540 560 580
Elevundersøkelsen, 10. trinn, snitt de to siste årene Læringskultur Nasjonalt Østfold Indre Østfold 499 Trøgstad Spydeberg Skiptvet Rømskog 471 476 506 Rakkestad Marker Hobøl Eidsberg Askim Aremark 459 524 518 512 524 420 440 460 480 520 540 560 580
Elevundersøkelsen, 7. trinn, snitt de to siste årene Trivsel Nasjonalt Østfold Indre Østfold Trøgstad Spydeberg 479 479 Skiptvet 471 Rømskog 507 Rakkestad 521 Marker 479 Hobøl Eidsberg 479 Askim 521 Aremark 420 440 460 480 520 540 560 580
Elevundersøkelsen, 10. trinn, snitt de to siste årene Trivsel Nasjonalt Østfold Indre Østfold 489 Trøgstad Spydeberg 488 Skiptvet 465 Rømskog Rakkestad 518 Marker Hobøl 465 Eidsberg 482 Askim 518 Aremark 471 420 440 460 480 520 540 560 580
Hva ser vi (SePU) ut av resultatene? Det er relativt gode resultater innen områder som grunnskolepoeng, og enkeltområder i elevundersøkelsen. På grunnskolepoeng ser det ut til at kommunene er relativt gode til å løfte barn av foreldre med lavt utdanningsnivå. De nasjonale prøvene viser at det gode muligheter for å forbedre elevenes læringsutbytte. Variasjonen i resultater mellom kommunene må betraktes som stor. Det ser ut til at det i liten grad er tilstrekkelig kvalitetssystem tilknyttet grunnskolen i kommunene. Det ser ut til å være utfordringer tilknyttet de ansatte sin kompetanse.
Krav til skoleeier 13.10 Ansvarsomfang Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 har ansvaret for at krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte, under dette å stille til disposisjon dei ressursane som er nødvendige for at krava skal kunne oppfyllast. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i 14-4.
Kvalitetsvurdering og kvalitetsarbeid er nødvendig Alle inngår som ansvarlige og medskapende deltakere i kvalitetsarbeidet Klassisk regelorientert hierarki med tradisjonelle skiller mellom nivåene Kvalitetsvurdering skaper spenninger og øker avstanden mellom nivåene Kvalitetsvurdering stimulerer samhandlingsdynamikken mellom politikk, adm., profesjon, elever og foreldre.
Tilstandsrapport Tilstandsrapporten er skoleeiers viktigste kilde til systematisk kunnskap om skolene i egen kommune Arbeidet med Tilstandsrapporten er et av skoleeiers viktigste virkemidler til å lykkes med en systemisk tilnærming til kvalitetsutvikling i skolene Årshjul Samhandlingsarenaer Metodikk Verktøy
Hva er en god årlig tilstandsrapport? For å fungere som grunnlag for læring og kvalitetsutvikling Forutsetter det at kommunen utarbeider lokale mål Vurderer resultater Utformer relevante tiltak «Setter inn konkrete tiltak som samsvarer med de faktiske problemene i stedet for bare å gjenta intensjonene» Tiltakene må være forankret og gjennomføres i lys av lokale forhold og forutsetninger Må inneholde beskrivelser av: Hva som skal gjøres for å nå målene som er satt Hvorfor dette er nødvendig Hvordan det skal gjennomføres Hvem som har ansvar for å gjennomføre og lede arbeidet
Hva kjennetegner systemisk arbeid? Etterspør kvalitet på en måte som innebærer at kvalitative og virksomhetsbaserte vurderingsmåter blir sett på som like viktige som kvantitative og eksterne vurderingsmåter Opptatt av å etablere dialog og samhandling på tvers av hierarkiske nivå for å etablere kunnskapsutviklende prosesser Skape lærende kvalitetsarbeid gjennom å utvikle komplementære møtearenaer Oppnår dypere intensjonsnivå når en etterprøver grunnleggende verdier og sentrale trekk i organisasjonen Metareflekterer over sitt eget kvalitetsvurderingsarbeid
Utvikling årsverk 7282 7331 7534 7882 8126 8304 8268 5875 5541 5681 5961 6279 6170 6177 1702 1696 1374 1406 1336 1297 1063 708 707 740 786 898 924 947 344 416 447 585 550 432 395 2009-2010 2010-2011 2011-2012 2012-2013 2013-2014 2014-2015 2015-2016 Undervisning spesialundervisning Andre årstimer Ordinær undervisning Språkopplæring
Utvikling årsverk Spesialundervisning/ Særskilt språkopplæring 1702 1696 1374 1406 1336 1297 1063 585 550 344 416 447 432 395 2009-2010 2010-2011 2011-2012 2012-2013 2013-2014 2014-2015 2015-2016 spesialundervisning Særskilt språkopplæring
Klasseledelse Læringsledelse Støttende læringsmiljø 8,2 % 4,8 % 1.-4.trinn 8,3 % 5.-7.trinn 11,8 % 8.-10.trinn 20,7 % av totale årstimer Spesialundervisning
Hva jobber vi med videre: Pedagogisk analyse- kartlegge de opprettholdende faktorene Forskningsbasert tilnærming på tiltak. Måle effekt innput og output Mål hva ønsker vi for skolene våre?