Side1. Møteinnkalling til Partssammensatt utvalg. Møtedato: 02.12.2015 Møtetid: 13:00 Møtested: Hadsel rådhus, møterom 1

Møteinnkalling til Partssammensatt utvalg Møtedato: 02.12.2015 Møtetid: 13:00 Møtested: Hadsel rådhus, møterom 1 Forfall meldes på telefon 76 16 41 31 eller 916 60 328. Behov for habilitetsvurdering meldes skriftlig til politisk sekretariat. Vararepresentanter møter kun ved spesiell innkalling. Siv Dagny Aasvik leder partssammensatt utvalg ordfører Kari Ingvaldsen utvalgssekretær Side1

Saksliste: Saksnr Innhold PS 17/2015 Godkjenning av innkalling PS 18/2015 Godkjenning av sakskart PS 19/2015 Godkjenning av protokoll fra møte 11.06.15 PS 20/2015 Orientering sykefravær 2015-2. og 3.kvartal 2015 PS 21/2015 Rapportering til PU - tilsettinger og oppsigelser 2. og 3.kvartal 2015 PS 22/2015 Styringsdokument 2016-2019 - Budsjett 2016 Side2

PS17/2015Godkjenningavinnkalling PS18/2015Godkjenningavsakskart PS19/2015Godkjenningavprotokollframøte11.06.15 Side3

Orientering sykefravær 2015-2. og 3.kvartal 2015 Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnummer: Arbeidsmiljøutvalget 02.12.2015 25/2015 Partssammensatt utvalg 02.12.2015 20/2015 Saksbehandler: Lill-Rita Carstensen Saksmappe: 2015/477 Forslag til vedtak og politisk behandling Rådmannens forslag til vedtak: Partssammensatt utvalg og AMU tar orienteringen til etterretning. Side4

Sakens bakgrunn Rådmannen skal rapportere til AMU og PU for hvert kvartal i henhold til delegasjonsreglementet. Hadsel kommune har som mål å redusere sykefraværet. For 2014 var det satt et mål på 7 %. Ved utgangen av 2014 viste det legemeldt fraværet at vi lå på 8,7 %, mens samlet lege- og egenmeldt fravær var på totalt var på 9,8 %. Fraværet er relativt jevnt med 2013, som da i snitt (både legemeldt og egenmeldt) var 9,72 %. Fakta i saken Utvikling av sykefraværet Fra 2010 og fram til i dag har sykefraværet steget noe. Økningen ligger på omkring 1 %. Sett i forhold til årene 2006 2009 hvor gjennomsnittet lå på mellom 10 11 % har vi en nedgang. Likevel ansees sykefraværet totalt sett fortsatt å være høyt, i sammenligning med landet for øvrig og målet i IA avtalen, der sykefraværet skal ned til 5,6 %. I rapporteringen er det denne gangen kun brukt statistikker fra eget personalsystem. NAV har ingen statistikker for 2015 tilgjengelig, da det gjøres en omlegging i deres rapporteringssystem. Siste tilgjengelige statistikker fra NAV er 4.kvartal 2014. Planlagte, iverksatte eller gjennomførte tiltak siden sist rapportering 28.04.15 ble det gjennomført grunnkurs i sykefraværsoppfølging for ledere, tillitsvalgte og verneombud, arrangert av NAV arbeidslivssenter. Temasamling fire ganger i året for alle verneombud Løpende tilsetting i ledige stillinger i helse og omsorg Utarbeidelse av nye turnuser i noen av enhetene innen helse og omsorg Oversikt over legemeldt og egenmeldt sykefravær i Hadsel: Tabell - kommunenivå: 1. kv 2.kv 3. kv 4. kv 2010 9,0 8,6 7,7 8,4 2011 9,6 8,1 8,3 10,5 2012 10,9 8,8 6,8 8,7 2013 11,1 10,0 7,1 10,7 2014 10,5 9,4 7,6 11,5 2015 10,8 10,6 7,1 Side5

Grafisk snitt gjennomsnitt sykefravær pr.år: Tabell sektornivå STAB OG STØTTE 1. kv 2.kv 3. kv 4. kv 2013 9,5 6,0 4,1 9,2 2014 7,2 5,5 2,0 2,1 2015 7,2 7,7 5,9 10 8 6 4 2 2013 2014 2015 0 1. kv 2.kv 3. kv 4. kv Snitt for 2015: 6,93 % HELSE OG OMSORG 1. kv 2.kv 3. kv 4. kv 2013 11,8 10,4 8,9 10,8 Side6

2014 12,0 9,9 9,1 13,3 2015 12,6 12,4 8,3 14 12 10 8 6 4 2 0 1. kv 2.kv 3. kv 4. kv 2013 2014 2015 Snitt for 2015: 11,10 % OPPVEKST 1. kv 2.kv 3. kv 4. kv 2013 10,3 10,0 5,0 9,9 2014 9,3 9,6 6,3 11,3 2015 10,8 10,4 6,3 12 10 8 6 4 2 2013 2014 2015 0 1. kv 2.kv 3. kv 4. kv Snitt for 2015: 9,16 % Kultur 1. kv 2.kv 3. kv 4. kv 2014 4,3 2,1 3,7 5,0 2015 0,2 0,4 0 5 4 3 2 2014 2015 1 0 1. kv 2.kv 3. kv 4. kv Kultur var i 2013 underlagt Hurtigrutens Hus Hadsel KF. Det finnes ikke statistikk for fravær dette året. Snitt for 2015: 0,2 % Side7

TEKNISK 1. kv 2.kv 3. kv 4. kv 2013 13,9 12,2 8,8 14,9 2014 12,0 10,8 9,5 11,1 2015 4,2 5,0 4,6 16 14 12 10 8 6 4 2 0 1. kv 2.kv 3. kv 4. kv 2013 2014 2015 Snitt for 2014: 4,6 % I statistikken for teknisk sektor er det verdt å merke seg at vaktmestrene som ble overført til Hadsel Eiendom våren 2015 fortsatt rapporterer fravær i denne sektoren. I tidligere rapportering har vi lagt frem tall sykefraværstall (legemeldt) fordelt på diagnoser. I og med at vi ikke har disse tallene tilgjengelig trekkes frem to særtrekk som kan ses utfra tidligere rapporteringer. Over tid er det to fremtredende diagnoser som medfører legemeldt sykefravær. Disse er andre muskel/skjelettlidelser, altså ikke rygg, nakke- skuldre, samt psykiske lidelser (lettere psykiske lidelser) En annen udefinerbar diagnose kalt andre diagnoser viser også en stigning i sykefraværsprosent. Vurderinger Av tabellene over ser vi at de store sektorene helse- og omsorg, samt oppvekst har et relativt høyt sykefravær. Stab og støtte er en liten sektor og en til to langtidssykemeldinger gir et høyt utslag. Teknisk sektor er nede på et normalnivå. I sektor kultur et det et veldig lavt fravær. Det er ikke registrert legemeldt fravær i enheten, kun egenmeldt. Det antas derfor at det kan være et etterslep som ikke er registrert I sektor helse- og omsorg er det flere områder med høyt fravær. Hjemmetjenesten Miljøarbeidertjenesten Institusjonstjenesten Helsetjenesten I de små enhetene/avdelingene gir en eller to sykemeldinger en høy fraværsprosent fordi det er få ansatte. Sektor oppvekst har i snitt et noe lavere sykefravær enn helse -og omsorg. Det er barnehagene som har det høyeste fraværet i denne sektoren. Side8

Også innenfor sektor stab og støtte ser fraværsprosenten relativt høy ut. Langtidssykemeldinger og få ansatte gjør at det gir høyt utslag. Økonomiske konsekvenser NAV beregner at et tapt dagsverk i snitt har en kostnad på kr 2500,-. Dagsverk regnes ut på grunnlag av sykefraværet siste kvartal. Kostnaden på kr 2500,- pr.dagsverk kan synes noe høyt, men det er nok ikke så usannsynlig når en beregner de totale lønnskostnader fordelt på antall dager og årsverk. Det er ikke regnet spesifikt hva et årsverk i gjennomsnitt koster for Hadsel kommune. Legemeldt fravær 4.kvartal 2014 utgjør 3461 tapte dagsverk. I 2014 fikk Hadsel kommune ca. 19 millioner i sykepengerefusjon. Hva som er spesifikt knyttet opp mot fravær i 2014 er vanskelig å si, da NAV ofte har etterslep på refusjoner. Noe av denne refusjonen er sannsynligvis for fravær i 2013. Konklusjon Sykefraværet medfører store kostnader for Hadsel kommune og det er et stort behov for å få satt inn tiltak, der målet er å få redusert sykefraværet. I tillegg til kostnader medfører også fraværet at det i enkelte enheter medfører høyt forbruk av vikarer. I andre enheter der det ikke leies inn vikarer kan det medføre et høyere arbeidspress på de som er på jobb. Sykefraværsarbeid eller nærværsarbeid er både et tidkrevende og langsiktig arbeid og arbeidet må ses på i et langt tidsperspektiv. Anbefalte tiltak det bør jobbes videre med: Jevnlig sektorvis lederopplæring i forhold til sykefraværsarbeidet med fokus på oppfølging og tilrettelegging. Tidlig dialog mellom arbeidsgiver og arbeidstaker må få større fokus - lederopplæring Nødvendig fra arbeidsgiver å tilrettelegge i størst mulig grad for å holde den ansatte i arbeid, eventuelt i gradert sykemelding. Dialog mellom leder og ansatt. Personalavdeling kan bistå lederne ved behov. Arbeidstakere skal være kjent med at tilrettelegging ikke nødvendigvis bare kan skje i egen enhet, men i kommunen som helhet. Samarbeid med plasstillitsvalgte og verneombud informasjon i personalmøter. Det må settes et sterkere fokus på tilrettelegging/dialog mellom arbeidsgiver og arbeidstaker og eventuelt sykemelder i perioden mellom 8 uker og 26 ukers sykemelding for å få arbeidstaker tilbake i jobb. NAV har fra 01.05.15, iverksatt aktivitetskrav til sykemeldte arbeidstakere i 100 % etter 8 ukers fravær. Det krever mer oppfølging fra lederne, samt at sykemelder i større grad må begrunne en 100 % sykemelding. Fra arbeidsgiver er det behov for møter med leger/sykemelder veiledning i hvordan Hadsel kommune kan tilrettelegge for arbeidstaker. Ikke bare på egen arbeidsplass. Fokus på arbeidsmiljø og ansattes holdninger til fravær i avdelingene tema på personalmøter Tillitsvalgte oppfordres til å ha sykefravær som tema på medlemsmøter Side9

Samarbeidsmøter på arbeidsplassene mellom tillitsvalgte og verneombud med fokus på sykefravær/nærvær Side10

Rapportering til PU - tilsettinger og oppsigelser 2. og 3.kvartal 2015 Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnummer: Partssammensatt utvalg 02.12.2015 21/2015 Saksbehandler: Lill-Rita Carstensen Saksmappe: 2015/492 Forslag til vedtak og politisk behandling Rådmannens forslag til vedtak: Partssammensatt utvalg tar orienteringen til etterretning. Side11

Sakens bakgrunn Vedtak av 26.10.10 i Partssammensatt utvalg. Fakta i saken Personalavdelingen rapporterer jevnlig til Partssammensatt utvalg på aktivitet i form av tilsettinger, oppsigelser, permisjoner og pensjon. Rapportering gjøres kvartalsvis, i første møte etter avsluttet kvartal. Hadsel kommune har pr. 01.01.15: 783 ansatte, fordelt på 595 årsverk. Dette innebærer både faste og midlertidige stillinger. I tallene kan det nok også være slik at en stilling kan være rapportert inn både for fast ansatt og for vikar. Tilsettinger 2 og 3.kvartal 2015: Sektor Faste stillinger Midlertidige stillinger Antall personer Årsverk Antall personer Årsverk Helse-og omsorg 3 1,03 Oppvekst 10 7,0 30 13,0 Teknisk 3 0,3 1 0,5 Stab og støtte 1 0,65 NAV 1 1,0 Strategisk ledelse 1 1,0 Mange midlertidige tilsettinger i sektor oppvekst har sammenheng med tilsettinger i vikariater for ansatte i permisjon, annen stilling eller midlertidig ufør. Oppsigelser/permisjoner og pensjon 2 og 3.kvartal 2015 årsverk: Sektor Oppsigelse Perm u/lønn Uførep. Opphør Uføre Aldersp. Helse-og omsorg 2,28 1,0 4,5 1,3 2,0 Oppvekst 10,0 1,7 4,5 0,6 Teknisk 0,02 0,02 1,5 Stab og støtte NAV Strat.ledelse AFP Som tabellen viser har vi mange som har gått over i midlertidig uførepensjon i de to siste kvartal. Dette skjer nå arbeidstaker har vært sykemeldt ett år og fortsatt ikke er i helsemessig stand til å komme tilbake i arbeid. Noen har en gradert midlertidig uførepensjon. Tabellen viser summert antall årsverk i hver sektor. Tidligere rapportering i 2014 oppsigelser m.m. -årsverk: Årsak 1.kvartal 2.kvartal 3.kvartal 4.kvartal Oppsigelser 8,33 4,61 3 4,85 Perm u/lønn 1,9 1,0 5,9 0,4 Uførepensjon 1,5 1,45 0,5 2,6 Alderspensjon 0,8 2,45 4,5 AFP 1 1,25 Side12

Uførepensjon etter alder 2 og 3.kvartal 2015: Alder Antall Årsverk Under 30 år 30-39 år 1 0,5 40-49 år 2 1,5 50-59 år 5 3,02 Over 60 år 4 4,0 Statistikk fra KLP på uføreandel: Av statistikken over uføreandel ser vi at for sykepleiere har vi hatt en nedgang fra 2012, men ligger fortsatt høyt med 10,84 %. Nordland har 10,96 %, mens landet totalt har 7,92 %. For ansatte i fellesordningen har Hadsel 15,74 %, som er lavere enn Nordland med 17,21 %. Totalt i landet er det 13,26 %. Vi har ikke samme statistikk fra Statens pensjonskasse, som omfatter alle lærere. Side13

Lærlinger: Hadsel kommune har pr. 01.09.15 10 lærlinger i sektor helse -og omsorg. I tillegg er det 1 lærling på IKT. Sektor oppvekst har 2 lærlinger som finansieres gjennom NAV. Heltid/deltid: Statistikk fra KS over heltid/deltid viser at Hadsel kommune jobber godt med å få øket deltidsstillinger. Siste rapportering fra Hadsel kommune ble gjort i desember 2014. I pleie -og omsorgssektoren er det påbegynt et arbeid med å utarbeide nye turnuser, der det vektlegges å øke stillinger, samt å redusere små helge stillinger. I februar 2013 inngikk KS, Fagforbundet, Norsk Sykepleierforbund og Delta en erklæring om heltidskultur. Erklæringen slår fast at heltid skal være det normale i kommunesektoren, også i pleie- og omsorgssektoren. For å få dette til er partene enige om en rekke punkter som kan bidra til å utvikle en heltidskultur i sektoren. Noen av punktene fra erklæringen: Heltidsarbeid skal være hovedregelen, og det må utvikles en kommunal heltidskultur Ledige deltidsstillinger bør brukes i den grad det er mulig for å øke stillingsandelen til deltidsansatte Nyutdannede bør tilbys faste hele stillinger for at kommunesektoren skal være attraktiv i fremtiden. Fra 01.01.14 kom det en endring i arbeidsmiljøloven 14-3, som innebærer at deltidsansatte som de siste 12 måneder jevnlig har arbeidet utover avtalt arbeidstid, har rett til stilling tilsvarende faktisk arbeidstid. Denne endringen fikk virkning fra 01.01.15, og Hadsel kommune har fått krav fra 34 ansatte. De fleste kravene er innfridd. Det gjenstår kun 2 krav til behandling. Arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjoner er enige om å følge opp kravene ved ledighet i stillinger. Side14

Heltid/deltidskultur statistisk fra KS arbeidsgivermonitor : Hel Side15

Side16

Side17

Alderssammensetning pensjonsordning KLP: Utfordringer Kommunesektoren står overfor betydelige utfordringer med å skaffe tilstrekkelig arbeidskraft. Det er ikke mulig å dekke behovet bare ved nyrekruttering. Et sentralt tiltak for å dempe rekrutteringsbehovet fremover, vil være å utvikle og benytte den arbeidskraften sektoren allerede har, herunder å mobilisere og utvikle de ansattes kompetanse, utvikle en heltidskultur, øke avgangsalderen, samt redusere sykefraværet. Av statistikken fra KLP ser vi at Hadsel kommune bare i denne pensjonsordningen har en høy andel ansatte i aldersgruppen fra 55 70 år. Da har vi ikke sett på ansatte som er i Statens pensjonskasse. Beregning fra KS viser at det i årene fra 2012 2022 er forventet en befolkningsøkning på 12,6 %. Det er innenfor sektorene helse/sosial og omsorg, samt barnehagene det fremtidige arbeidskraftbehovet vil være størst. Begrunnet i at det er befolkningen 1-5 år og 65 + som vil ha sterkest vekst. Større stillinger og mer heltid i kommunesektoren vil føre til et vesentlig redusert rekrutteringsbehov i årene framover. Rekrutteringsmodellen viser at om Side18

stillingsstørrelsen til undervisningspersonell i skolen økes fra 88 prosent til 95 prosent, trenger man ikke å rekruttere flere innenfor denne faggruppen 10 år fremover i tid. For sykepleiere og fagarbeidere innen helse/pleie/omsorg må gjennomsnittlig stillingsstørrelse øke fra henholdsvis 78 til 90 og 72 til 83 prosent for at nyrekrutteringer ikke skal være nødvendig 10 år frem i tid. Vurderinger Den største arbeidsgiverutfordringen Hadsel kommune har fram mot 2020 er sykefravær. Deretter følger rekruttering av toppledere og den tredje største er rekruttering av fagpersonell. Hadsel kommune har også en utfordring i forhold til å øke avgangsalder for uttak av pensjon, samt å få redusert sykefravær med tilrettelegging for å unngå at arbeidstakere blir langtidssykemeldt for deretter å gå ut i uførepensjon. I de tre første kvartalene i 2015 er det 20,82 årsverk som har tatt ut pensjon, av dette er 12,12 årsverk uførepensjon. For noen er uførepensjon midlertidig på inntil ett år, mens for andre vil det kunne være en varig løsning fram til alderspensjon. Ved utgangen av september 2015 har vi 1,5 årsverk som er tilbake i arbeid etter midlertidig uførepensjon. Unge arbeidstakere som går ut i uførepensjon er kostnadsdrivende for Hadsel kommune, i og med at det betales pensjonskostnader for disse frem til avgangsalder for alderspensjon. Økonomiske konsekvenser Innskudd til KLP for hver enkelt ansatt ligger på ca. 21 %. Til Statens pensjonskasse betales det ca. 12,5 %. En arbeidstaker som går ut i uførepensjon oppebærer opptjening i pensjonskassen fram til ordinær pensjonsalder. Eksempelvis vil en ansatt med alder 40 år som blir ufør, fortsette opptjeningen av pensjonsrettigheter i KLP/SPK fram til ordinær pensjonsalder som er 65/67 år. Det vil derfor medføre en betydelig kostnad for Hadsel kommune, som må betale sin andel av dette. I tillegg får vi pensjonskostnader for nye ansatte inn i stillingene. Konklusjon Hadsel kommune bør fortsatt ha som fokus å få redusert antall personer som tar ut uførepensjon. Dette må sees i sammenheng med sykefraværsarbeidet i kommunen. Hadsel kommune må også ha fokus på å øke deltidsstillinger, samt øke avgangsalderen for å dempe arbeidskraftbehovet framover i tid. Hadsel kommune bør allerede nå påbegynne arbeid i forhold til å kunne rekruttere inn fagpersonell i fremtiden, særlig innenfor helse og omsorgssektoren. Side19

Styringsdokument 2016-2019 - Budsjett 2016 Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnummer: Komite for helse 01.12.2015 4/2015 Komite for oppvekst 02.12.2015 4/2015 Komite for utvikling 01.12.2015 3/2015 Partssammensatt utvalg 02.12.2015 22/2015 Arbeidsmiljøutvalget 02.12.2015 27/2015 Formannskapet Kommunestyret Eldrerådet Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Saksbehandler: Ivar Ellingsen Saksmappe: 2015/2001 Forslag til vedtak og politisk behandling Rådmannens forslag til vedtak: 1. kommunestyret vedtar det fremlagte Styringsdokument for 2016 2019 med de mål, rammer og tiltak som fremkommer for den enkelte sektor. 2. Styringsdokumentet utgjør kommunens handlingsplan og økonomiplan og skal være bindende for den videre planlegging i kommunen. 3. Styringsdokumentets første år utgjør kommunens årsbudsjett for 2016 og vedtas med en netto inntektsramme på kr. 459.329.000,- som fordeles på sektornivå slik: Regnskap Opr. Bud Reg. bud Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett ( 1000 kr. ) 2014 2015 2015 2016 2017 2018 2019 Stab og støtte inkl rådmannen 38 493 49 332 43 202 55 082 57 722 60 142 61 642 Sektor Oppvekst 155 809 149 180 153 405 152 016 149 450 148 850 148 022 Sektor Helse og omsorg 211 313 193 300 197 051 194 360 190 960 190 760 192 760 NAV Hadsel 18 602 15 500 17 552 14 135 14 135 14 135 14 135 Kultur 11 538 11 620 11 645 11 391 11 276 11 276 11 276 Teknisk sektor 38 088 29 850 30 252 32 345 32 345 32 345 32 345 Netto ramme fordelt 473 843 448 782 453 107 459 329 455 888 457 508 460 180 4. kommunestyret vedtar en investeringsramme for 2016 på kr. 242.700.000,- som skal finansieres med kr. 76.000.000 av nye låneopptak, kr. 71.400.000,- av tidligere låneopptak, kr. 55.800.000,- av tilskudd/salgsinntekter, kr. 10.000.000,- av MVA-kompensasjon og kr. 29.500.000,- av egenkapital. Side20

5. Kommunestyret vedtar i henhold til Eiendomsskattelovens 3 og 4 at det skrives ut eiendomsskatt i 2016 på alle eiendommer i hele kommunen med 6,5 0/00 av takstgrunnlaget på boligeiendommer og 7 0/00 av takstgrunnlaget på verker og bruk. Skatteetatens formuesgrunnlag skal benyttes som skattegrunnlag for boligeiendommer. Kommunestyret vedtar et bunnfradrag på kr. 150.000,- for boligeiendommer og fritidsboliger. 6. Kommunestyret vedtar en marginalavsetning i skatteregnskapet på 12% i 2016. 7. Kommunestyret vedtar at driftstilskuddet til Hadsel Asvo AS for 2016 fastsettes til kr. 920.000,-. 8. Kommunestyret vedtar at driftstilskuddet til Hadsel Kirkelige Fellesråd for 2016 fastsettes til kr. 3.650.000,-. 9. Kommunestyret vedtar rammer for kontroll- og tilsynsområdet for 2016 slik: - Kontrollutvalg kr. 220.000,- - Sekretariatstjeneste kr. 212.000,- - Revisjon kr. 905.000,- 10. Kommunestyret vedtar rammer for tilskudd for 2016 til Vesterålen interkommunale sammenslutninger slik: Regionrådet kr. 704.300,- Kulturutvalget kr. 368.000,- Musam kr. 50.600,- Friluftsrådet kr. 72.400,- Reiseliv kr. 632.200,- Turistinfo kr. 40.000,- RKK kr. 343.000,- Skog- og kulturbruk kr. 210.000,- Regional veterinærtj. Kr. 200.000,- 11. Kommunestyret vedtar at tilskudd til PPD for Vesterålen og Lødingen for 2016 fastsettes til kr. 2.000.000,-. 12. Til finansiering av ikke-kommunale barnehager fastsetter kommunestyret følgende satser for 2016 pr. heldagsplass: Barn 0 2 år kr. 185.745,- Barn 3 5 år kr. 88.829,- Satser for kapitaltilskudd til private ordinære barnehager Byggeår Til og med 2007 8 800 2008-2010 14 100 2011-2013 17 400 2014-2016 18 300 Tilskuddssats per plass De ikke-kommunale barnehagene mottar 100 % av de fastsatte satser. Side21

13. Kommunestyret vedtar at betalingssatsene for kommunale tjenester økes med 3 % for 2016. Nye satser og gebyrer innarbeides i gjeldende regulativer. Det gjøres unntak for: - Gebyrer på tekniske tjenester som økes med 15% - Forbruksavgift for vann som reduseres med 20%. - Gebyr for avløp økes med 6 %. - Gebyr for slam som økes med 10 % - Slamgebyret tillegges et administrasjonsgebyr på 5%. 14. Kommunestyret vedtar følgende satser innenfor helse og omsorg. Gebyr for hjemmehjelp og praktisk bistand Nettoinntekt Maks antall timer Sats 2016 Inntil 2 G - 186 pr. mnd.(etter gjeldende forskrift) 2-3 G 3 951 pr. mnd. 3-4 G 5 1585 pr. mnd. 4-5 G 7 2219 pr. mnd. Over 5 G 10 3170 pr. mnd. Selvkost enkelttime 317 pr. time Husleie Riarhaugen bosenter Husleie stor leilighet inkl. strøm 5632 mnd. Husleie liten leilighet inkl. strøm 4864 mnd. Abonnement kabel tv inkluderes i husleie 237,23 Riarhaugen bosenter Husleie Innlandet alderssenter Husleie stor leilighet inkl. strøm 6068 pr. mnd. Husleie liten leilighet inkl. strøm 5322 pr. mnd. Betalingssatser for kost Innlandet alderssenter Middag Pr. porsjon 101 Frokost Pr. porsjon kr. 47 1396 pr. mnd. Aftens Pr. porsjon kr. 47 1396 pr. mnd. Kaffe 317 pr. mnd. Full kost 6138 pr. mnd. Betalingssatser øvrige tjenester Middag Pr. porsjon inkl. Kr. 90 (matombringing) levering Transport pr. levering Vask av tøy 226 pr mnd. Trygghetsalarm Gebyr 132 pr. mnd. Leasing 81 pr. mnd. Egenandel aktivitetsplasser 175 pr. gang Dag- eller nattopphold 77 pr. dag/natt (etter gjeldende forskrift) korttidsopphold 147 pr. døgn (etter gjeldende forskrift) Side22

Langtidsopphold Etter gjeldende forskrift 15. - Trygghetsalarmer leveres til selvkost. Månedlig gebyr er på kr. 125,- pr. bruker. For nye avtaler som leases gjennom eksternt firma tilkommer kr. 80,- pr. mnd. i leasingkostnader. 16. - Betalingssats i kommunale barnehager settes til gjeldende makspris. - SFO-satser økes med 10 %. 17. Kommunestyret vedtar med hjemmel i Forurensningslovens 34 gebyrregulativ for renovasjon slik: - Gebyrer for husholdningsavfall økes med 2,5 %. Reno Vest IKS innkrever og overfører til Hadsel kommune et påslag på 3% til administrasjons- og miljøgebyr på husholdnings-renovasjon. 18. Kommunestyret vedtar at det opptas et likviditetslån (kassekreditt) på inntil 30 mill. kroner i 2016. Side23

Sakens bakgrunn I henhold til kommunelovens 44 og 45 skal kommunen hvert år vedta en rullerende økonomiplan som skal omfatte minst de 4 neste budsjettår. Første år i økonomiplanen er kommende årsbudsjett. Videre stiller kommuneloven 2 spesifikke krav til de kommunale budsjetter: - Budsjettet skal være i balanse - Budsjettet skal være realistisk Balansekravet innebærer at budsjetterte inntekter minst må dekke budsjetterte utgifter mens realismekravet betyr at budsjettet skal bygge på realistiske anslag over inntekter og utgifter. Begge krav må være oppfylt for hvert enkelt år i økonomiplanperioden. Rådmannen legger med dette fram forslag til budsjett, økonomiplan diverse overføringer og betalingssatser/gebyrer i én og samme sak. Bakgrunnen for dette er at samtlige punkter i vedtaket er innenfor kommunestyrets handlingsrom og således bør ses i sammenheng. Fakta i saken Styringsdokumentet som legges frem inneholder en kortsiktig del årsbudsjettet for 2016 og en langsiktig del økonomiplan for perioden 2016 2019. Grunnlaget for budsjettforslaget for 2016 er et konsekvensjustert budsjett + nye tiltak. Med et konsekvensjustert budsjett menes dagens (2015) driftsnivå inkludert lokale/statlige føringer eller konsekvenser av andre forhold som ikke er med i vedtatt budsjett for 2015. Nye tiltak som er medtatt i budsjettforslaget er redegjort for fra de enkelte sektorer i styringsdokumentet. Budsjettforslaget er utarbeidet som et rammebudsjett i henhold til vedtatt økonomireglement og er balansert med en brutto inntekt/utgift på 661 mill. kr. og en nettoramme på 459,3 mill. kr. som er fordelt på de enkelte sektorer. På investeringssiden foreslås en samlet ramme i planperioden på 591 mill. kr. fordelt med 236,7 mill. kr. i 2016, 132,1 mill. kr. i 2017, 77,8 mill. kr. i 2018 og 144,4 mill. kr. i 2019. Investeringene forutsetter et samlet låneopptak på 308,4 mill. kr. Lånegjelden vil øke med 171,5 mill. kr., fra 457,8 mill. kr. i 2015 til 629,6 mill. kr. i 2019. De største investeringene gjelder utbygging av Melbu skole, kommunens andel av vernebygg over M/S Finnmarken, og prosjekt Stokmarknes skole. Leasingavtalene på bilene i hjemmetjenesten går ut i 2016, og Hadsel kommune må ut på nytt anbud. Samlet er det snakk om 28 biler. Som følge av lave rentekostnader, samt vår erfaring med leasing, anbefaler rådmannen at vi kjøper bilene selv neste år. I budsjettet ligger leasingkostnader inne i driftsbudsjettet, slik at investeringen i så måte allerede er finansiert. Formelt sett må likevel kommunestyret vedta investeringen. Rådmannen har i forslag til vedtak lagt til 6 millioner i investeringsrammen sammenliknet med styringsdokumentet. Investeringen er finansiert med ubrukte lånemidler. Vurderinger Det vises til styringsdokumentet. Rådmannen legger ved forslag til driftstiltak som ikke er foreslått gjennomført, men hvor de økonomiske konsekvensene er beregnet. Videre vedlegges en tekstdel for investeringene som er foreslått. Side24

Det vedlegges også et notat vedrørende eiendomsskatt, og en samlet beregning over gebyrnivået for en standard husstand i Hadsel. Til sist vedlegges ulike gebyrregulativer. Finansieringen av «ikke-kommunale barnehager» ble i statsbudsjettet vedtatt endret. Det foreligger nå nye nasjonale satser for kapitaltilskudd, samtidig som rådmannen har beregnet effekten på driftstilskuddet. For Hadsel kommune medfører forskriftsendringen at satsene øker slik sammenliknet med gammel forskrift: Gammel forskrift Ny forskrift Sats små barn 182 361 185 745 Sats store barn 87 282 88 829 Sats kapitaltilskudd 4 696 8 800 Gitt samme barnetall i de private barnehagene, vil kostnadene øke med millionbeløp for Hadsel kommune. Rådmannen har ikke fått innarbeidet dette i budsjettet, og vil komme tilbake dette i budsjettkontroller etter hvert som barnetallet utover året blir kjent. Konklusjon Rådmannen anbefaler kommunestyret å vedta styringsdokumentet i tråd med innstillingen. Side25

«Legoklosser» Legge ned ungdomsklubb på Melbu- besparelse husleie på kr 100.000 Konsekvenser vil være at ungdommene må komme til Stokmarknes til en felles klubb. Dette kan gjøre det vanskeligere tilgjengelig for ungdommene. Legge ned Kultursamarbeidet besparelse 368.000. Kultursamarbeidet med alle sine samarbeidstiltak er en suksess i Vesterålen og har vært et flaggskip for det regionale samarbeidet. Får ikke utnyttet synergieffekter på felles prosjekt, og brukt kompetansen på tvers av kommunene som vi gjør i dag. Legge ned Reiseliv besparelse kr 632.000. Vi vil miste en felles profilering og samarbeid med en voksende næring i Vesterålen. Dette er et samarbeid mellom næringslivsaktørene i bransjen og det offentlige med kommunene i Vesterålen. Det er utarbeidet og brukt mye ressurser på masterplan og felles strategi og markedsføring for å tilrettelegge for reiselivet. Dette samarbeidet vil falle bort. Utmelding Vesterålen regionråd besparelse kr 200.000. Regionrådet ivaretar pr i dag en rekke regionale oppgaver, bl.a. saksutredes en rekke høringsuttalelser og liknende på vegne av Hadsel kommune og de øvrige kommunene i Vesterålen. Det antas at vi med en utmelding fortsatt vil måtte skaffe oss saksbehandlerkapasitet for å håndtere noen av disse oppgavene. Derfor estimeres netto besparelse til ca 200.000,-. Rådmannen vil ikke anbefale utmelding av RKK (regionalt kompetansekontor), da dette gir veldig store ringvirkninger. Drift av ett legekontor i Hadsel kommune besparelse opp mot 1,7 millioner kroner. Per i dag drifter Hadsel kommune to legekontor på fulltid, samt legekontor på Innlandet 2 dager i måneden. I det følgende vil vi kort redegjøre hvordan drift av kun ett legekontor i kommunen kan la seg gjøre, samt noen konsekvenser dersom dette skulle bli en realitet. Økonomi Det å slå sammen driften av legetjenesten i kommunen, til ett legekontor vil føre til sparte kostnader, tilsvarende dagens kostnader som er direkte knyttet til det enkelte legekontor på Melbu og Hennes. I hovedsak gjelder dette husleie, strøm og renhold. I tillegg er det beregnet en synergieffekt på hjelpepersonell-stillinger, slik at en sammenslåing av kontorer vil medføre en direkte reduksjon på minst 1,5 stillinger (helsesekretærer). Samlet er det beregnet mulige innsparinger på 1,7 millioner kroner årlig. Side26

I tillegg vil en videre drift av legetjenesten på Hennes medføre en ombyggingskostnad på om lag 300.000,- i henhold til krav om universell utforming. Dersom dette skulle bli en realitet i fremtiden, vil ikke de lokalene som i dag brukes til legekontor på Stokmarknes, være egnet til ett stort legekontor. En vil derfor måtte påregne seg noe økte husleiekostnader i det at man må leie større lokaler enn i dag. Det er likevel relevant å anta at kostnadsnivået vil bli lavere, totalt sett, enn det er pr i dag. Det bemerkes at vi har løpende husleieavtaler som vi eventuelt må reforhandles, slik at dette ikke kan gjøres på veldig kort varsel. Kvalitet/faglighet Sommeren 2015 måtte vi, av bemanningsmessige årsaker, slå sammen driften av legekontorene i Hadsel. Måten dette ble løst på, var at vi flyttet over all tjeneste fra Melbu legekontor til Stokmarknes, inklusive personell. På tross av uro i befolkningen i forkant av dette, ble erfaringen i ettertid at dette var et meget vellykket prosjekt. Vi mottok ingen klager fra pasienter, hverken fra Melbu eller Stokmarknes. Leger og hjelpepersonell var meget fornøyd med et robust og sikkert arbeidsmiljø, der kvaliteten i levert arbeid var meget høy, på tross av ferieavvikling på 50% av de ansatte. Vi ser at en sammenslåing av legekontorene kan gi et mer robust fagmiljø, da det er flere leger og hjelpepersonell tilstede til enhver tid. Dette fører igjen til mindre sårbarhet ved fravær og sannsynlig mindre behov for innleie. Når det gjelder drift av Innlandet legekontor er dette en tjeneste som bærer preg av noe ineffektiv drift. I dette menes at legen må bruke en del av arbeidsdagen til transport til og fra Hennes. På grunn av rutetider hurtigbåt vil legen være tilstede fra ca kl 10 til ca 14.30, noe som betyr en effektiv arbeidsdag på 4,5 timer x 2 pr måned. I tillegg øker sårbarheten på Stokmarknes, da legen er borte hele dagen. Det som også er noe urovekkende er at pasienter på Innlandet avventer legedagen på Hennes før de tar kontakt med lege. I mange tilfeller kan dette føre til at pasienter på Innlandet ikke får nødvendig medisinsk oppfølging for medisinske tilstander. Faglig sett kan det derfor være fornuftig å ikke fortsette dagens ordning med bare 9 timer legetjeneste på Innlandet pr måned. Alternativet til å avvikle dagens tjeneste på Innlandet, vil da måtte være å øke denne til et nivå som vil ivareta befolkningens behov bedre enn i dag. Konsekvenser for befolkningen En sammenslåing av legetjenesten i Hadsel vil naturlig nok føre til at pasientene i større grad enn i dag vil måtte ta seg til Stokmarknes for å oppsøke legetjenester. I dag er det relativt mange personer på Melbu som har fastlege på Stokmarknes, og vice versa. Det samme gjelder på Innlandet, hvor mange i tillegg har sin fastlege på Sortland. Nå er det imidlertid rimelig greit å ta seg frem mellom Melbu og Stokmarknes, samt mellom Innlandet og Stokmarknes. Flytte ungdomstrinn og mellomtrinn fra Strønstad skole til Melbu skole f.o.m. 01.08.2016 Økonomisk effekt 2016 : 670.000,- Økonomisk effekt 2017 : 1.600.000,- Reduksjon antall årsverk : 2,5 årsverk. Denne økonomiske effekten legger til grunn at det frigjøres 1,5 årsverk pedagogstilling ved å flytte ungdomstrinnet fra Strønstad skole til Melbu skole samt 1 årsverk pedagogstilling i tillegg ved å flytte også mellomtrinnet. I summen er ikke innlagt følgereduksjoner av slik flytting: Side27

Reduksjon lederstilling (rektorstilling) Reduksjon reinholdsstilling Reduksjon vaktmesterstilling Reduksjon strømutgifter Flytting av elever fra Strønstad skole til Melbu skole utløser ikke noen ny gruppedeling ved Melbu skole elevene fra Strønstad skole går inn i eksisterende grupper (klasser) ved Melbu skole. Flytte fire årskull fra Sandnes skole til Stokmarknes skole (neste års 9., 8., 7., og 6. årskull) f.o.m. 01.08.2016: Økonomisk effekt 2016 : 1.330.000,- Økonomisk effekt 2017 : 3.200.000,- Reduksjon antall årsverk : 5 årsverk. Denne økonomiske effekten legger til grunn at det frigjøres 1,5 årsverk pedagogstilling pr. årskull ved å flytte neste års 9. og 8. årskull fra Sandnes skole til Stokmarknes skole samt 1 årsverk pedagogstilling pr. årskull i tillegg ved å flytte også neste års 7. og 6. årskull fra Sandnes. I summen er ikke innlagt mulige følgereduksjoner av slik flytting: Reduksjon lederstillinger (rektorstilling og undervisningsinspektør) Reduksjon i reinholdsstillinger Reduksjon i vedlikehold og drift av skolebygget (vaktmesterressurs, strøm o.l.) Neste års 9. klasse sammenslått fra Sandnes og Innlandet på Stokmarknes skole vil basert på dagens kjente tall utgjøre 61 elever. De øvrige årskullene vil for skoleåret 2016/17 ligge under dette delingstallet. Det vises i denne sammenheng til tabell inntatt i rådmannens styringsdokument. Si opp avtale om næringsarbeid økonomisk effekt 450.000,-. Formannskapet vedtok i oktober 2012 en avtale om at Hadsel Vekst AS skulle utføre næringsarbeid på vegne av Hadsel kommune, prissatt til 450.000,- årlig. Dette er et arbeid som har blitt ivaretatt siden 01.01.2013. I forbindelse med at Hadsel Vekst AS har fusjonert med Fiskeriparken AS, vurderes det at forutsetningene er såpass endret at avtalen kan sies opp. I utgangspunktet er det et års oppsigelse. I fremtidig næringsarbeid vil hele kommuneorganisasjonen være aktører, med politisk ledelse i fremste rekke. Avtalen handler om en administrativ håndtering og koordinering, i tillegg til en førstelinjetjeneste. Dette kan håndteres administrativt innenfor egen organisasjon. Uten noe styrking av dette, vil tjenestetilbudet naturlig nok bli noe svekket. Nedklassifisering kommunale veier økonomisk effekt 300.000,-. Nedklassifisering av kommunale veger til private veger etter retningslinjer som vil bli utarbeidet og foreslått vedtatt før høring blir gjort. Retningslinjer kan være at kommunale veger skal være: veger til kommunale anlegg, skoler, omsorgsboliger, lekeplasser mm veger som er samleveger veger som har allmenn interesse for samfunnet veger som er adkomst til industri Side28

Veger som ikke fyller vedtatte kriterier kan bli nedklassifisert til private veger eller overtatt av veglag. Nedleggelse bassenget på Innlandet økonomisk effekt 200.000,-. Bassenget krever mye strøm til oppvarming, samt øvrige kostnader til drift og vedlikehold. Revidering av brannordning -nedleggelse brannkorps på Melbu og Innlandet økonomisk effekt 500.000,- En revidering av brannordningen i Hadsel kommune vil kunne medføre at kommunen kan redusere dimensjoneringen av brannberedskapen i kommunen. Minimumskravet er i utgangspunktet ivaretatt ved hovedbrannstasjonen, vår bemanning utover dette i kommunen har sin bakgrunn i eksisterende ROS-analyse. Det understrekes at tiltaket krever at det utarbeides en ny ROS-analyse, som eventuelt kan konkludere med at tiltaket er forsvarlig. Det vil dermed ikke kunne få effekt før tidligst fra 2017. Side29

EIENDOMSSKATT Næringseiendommene ble i fjor retaksert, og har som tidligere 7 promille i eiendomsskatt. Disse har ikke rett på bunnfradrag. Skatteetaten har taksert ca 3100 boliger som grunnlag for eiendomsskatt, mens Hadsel kommune har taksert ca 1500 boliger og fritidshus. Snittverdien fra skatteetaten er på ca 1.150.000,-, mens snittverdien fra Hadsel kommune er på ca 800.000,-. I sum gir dette en snittverdi som grunnlag for eiendomsskatt på ca 1 million kroner. Det innebærer at snitt eiendomsskatt i 2015 utgjorde ca 4.000,- kroner pr bolig/eiendom. Det totale inntektsanslaget for Hadsel med eiendomsskatt er nå stipulert å være ca 38 millioner kroner, med dagens taksering. Rådmannen foreslår en økning av promillesats til 6,5 promille, samtidig som en øker bunnfradraget til 150.000,-. Det innebærer en enda mer sosial profil, og de aller billigste boligene vil få noe lavere skatt. Den nevnte snitteiendommen verdsatt til 1 million kroner, vil få økt sin årlige skatt fra 4.000,- til 5.500,-. Om lag 55 % av eiendommene er verdsatt lavere enn 1 million og vil få lavere økning enn dette. Side30

Fordelingen av boligmassen etter verdi ser slik ut: Rådmannen har forsøkt å beregne hvordan ulike kombinasjoner av bunnfradrag og promillesats vil gi utslag for totalinntekten til Hadsel kommune. Det understrekes at det fortsatt må tas noen forbehold. Klagebehandlingen for 2015 er i hovedsak avsluttet, men Skatteetaten har ikke avsluttet all klagebehandling, og her har vi heller ikke oversikt over hvor mange det dreier seg om. Videre er vi særlig usikre på hva neste års verdi fra Skatteetaten vil bli (hentes fra likningen for 2014). Dette er i skrivende stund ikke mottatt av oss. Rådmannen har i tabellen under antatt en generell boligprisvekst på 3 %. Kombinasjoner av bunnfradrag og promillesats Promillesats 4,5 5 5,5 6 6,5 7 Bunnfradrag 26 494 671 28 699 974 30 905 284 33 110 588 35 315 895 37 601 789 50 000 25 497 311 27 591 798 29 686 288 31 780 775 33 875 264 36 015 758 100 000 24 507 609 26 492 130 28 476 652 30 461 173 32 445 695 34 430 216 150 000 23 503 001 25 375 899 27 248 797 29 121 696 30 994 595 32 867 493 200 000 22 512 839 24 275 719 26 038 600 27 801 480 29 564 361 31 327 242 250 000 21 537 358 23 191 852 24 846 346 26 500 840 28 155 334 29 809 827 300 000 20 581 057 22 129 294 23 677 532 25 225 770 26 774 008 28 322 246 350 000 19 646 301 21 090 677 22 535 054 23 979 430 25 423 807 26 868 183 400 000 18 732 388 20 075 552 21 418 416 22 761 278 24 104 142 25 447 006 Totale kommunale avgifter for 2016 Det som oftest er interessant for innbyggeren, er den totale belastningen de kommunale avgiftene utgjør. Rådmannen har derfor samlet dette i en tabell, og tatt utgangspunkt i en standard bolig slik også tallene til SSB rapporteres. Vann, avløp, renovasjon og feiing er basert på selvkostkalkyler. Det innebærer at inntektene tilsvarer kostnadene til tjenestene. En ekstern gjennomgang av våre selvkosttall konkluderer med at vi ligger Side31

noe høyt på vann-avgiften, og rådmannen foreslår derfor en reduksjon av denne for 2016. For øvrig viser rådmannen til ståstedsanalysen, som viste at vi ligger lavt på gebyrer og betalingssatser. Samlet for vann, avløp, renovasjon og feiing lå vi ca 2.000,- kroner lavere enn kostragruppe 11. Priser standard bolig* 2015 2016 Endring Vann abonnement 1 140 1 174 3 % Vann bruk 1 310 1 048-20 % Avløp abonnement 1 185 1 256 6 % Avløp bruk 1 212 1 285 6 % Renovasjon 3 288 3 370 2,50 % Feiing 375 386 3 % Eiendomsskatt 4 050 5 525 27 % Sum 12 560 14 044 11,8 % *120 m2 - grunnlag for eiendomsskatt 1 million Det innebærer en økning ut over lønns- og prisstigning på ca 1.100,- kroner. Side32

RÅDMANNEN SEKTOR OPPVEKST NOTAT Saksnummer: Saksbehandler: Dato: 2015/2046 Tove Fredheim Hansen, 76 16 41 25 18.11.2015 Forslag til betalingssatser 2016 for SFO Hadsel kommunestyre vedtok i møte 17.12.15 at betalingssatsene for 2016 for kommunal skolefritidsordning fastsettes med en gjennomsnittlig økning av egenbetalingen med 10 %. Økningen vil bli iverksatt slik at plassene med kortest oppholdstid vil få den prosentvise største økningen, og plassene med lengst oppholdstid en noe mindre prosentvis økning. På denne bakgrunn fastsettes følgende betalingssatser for 2016: Sats pr mnd 2016 Sats 2015 Økning 10% Økning 8% Økning SFO 0-6 t/u 652 717 65 SFO 6-10 t/u 1 089 1 198 109 SFO 10-15 t/u 1 632 1 795 163 SFO 15-20 t/u 2 178 2 352 174 SFO 20-23 t/u 2 277 2 459 182 1. Satser for SFO-ordninger som følger skoleåret; 80 % av satsene i tabellen ovenfor. 2. Det inngås avtaler om faste tilbud innenfor disse satsene. 3. Utvidet tilbud kan kjøpes ved tilfeldig behov - ikke som fast ordning - for følgende satser: Timer pr. uke Betalingssats pr gang/dag 2016 Halv ekstradag inntil skoledagens slutt 94 Hel ekstradag 241 4. Det må betales for opphold for hele måneder ved oppstart august og september. 5. Leksehjelp fradrag pr måned pr time: kr 90 Det gis fradrag for leksehjelp som gis innenfor avtalt oppholdstid. 6. Hadsel kommune kan belaste fakturagebyr for å dekke administrasjonskostnad til utsending av papirfaktura. 7. Rådmannen igangsetter prosess med sikte på reduksjon og forenkling av antall tilbud i SFO. Kommunestyret får til behandling fastsetting av nye satser gjeldende fra nytt skoleår når slik prosess er gjennomført. Oppvekstsjefen --------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Postadresse: Rådhusgata 5, 8450 Stokmarknes Telefon: 76 16 40 00 Bankgiro: 4560 07 00018 Besøksadresse: Telefaks: 76 16 40 01 8972 07 00930 E-postadresse: postmottak@hadsel.kommune.no Org. nr.: 958 501 420 Skatt: 6345 06 18669 Side33

RÅDMANNEN SEKTOR OPPVEKST NOTAT Saksnummer: Saksbehandler: Dato: 2015/2046 Tove Fredheim Hansen, 76 16 41 25 18.11.2015 Forslag til betalingssatser for kommunale barnehager 2016 Stortinget har fastsatt maksimalprisen for en heltidsplass til 2 655 kroner per måned og 29 205 kroner per år. Dette gjelder fra januar 2016. Hadsel kommunestyre gjorde i møte 17.12.15 vedtak om at betalingssats i kommunale barnehager settes til gjeldende makspris. Sats for enkeltdag økt med 6%, kr 10 pr dag. På denne bakgrunn fastsettes følgende betalingssatser for 2015: Tilbud Timer pr. uke Betalingssats pr mnd Hel plass 5 dg pr uke 45 t/u 2 655 3 dager pr uke 27 t/u 1 593 Halv plass (5 dg over 2 uker) 22,5 t/u 1 328 To dager pr uke 18 t/u 1 062 for barn med kontantstøtte Enkeltdag 160 Deltidstilbud beregnes med timesats - månedspris for 1 uketime - kr 57,30 For deltidsopphold gjøres det skriftlig avtale om bruk av plassen med barnehagens styrer i samsvar med bestemmelser i barnehagenes vedtekter. På grunnlag av vedtatte satser gis det 30 % søskenmoderasjon for andre barn og 50 % søskenmoderasjon for 3. og øvrige barn i barnehagen Kostpenger kr 300,- pr mnd for heltidstilbud, og beregnes forholdsvis for deltidsplasser. Kostpenger kommer i tillegg til ovennevnte satser for foreldrebetaling og gjennomføres til selvkost.barna får all daglig kost i barnehagen, dvs minimum brødmat, frukt/grønt, drikke og ett varmt måltid pr. uke. Vedtak om redusert foreldrebetaling og/eller gratis kjernetid for familier med lav inntekt i tråd med Stortingets vedtak gjennomføres på grunnlag av overnevnte satser. Hadsel kommune kan belaste fakturagebyr for å dekke administrasjonskostnad til utsending av papirfaktura. Oppvekstsjefen --------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Postadresse: Rådhusgata 5, 8450 Stokmarknes Telefon: 76 16 40 00 Bankgiro: 4560 07 00018 Besøksadresse: Telefaks: 76 16 40 01 8972 07 00930 E-postadresse: postmottak@hadsel.kommune.no Org. nr.: 958 501 420 Skatt: 6345 06 18669 Side34

RÅDMANNEN SEKTOR OPPVEKST NOTAT Saksnummer: Saksbehandler: Dato: 2015/2046 Tove Fredheim Hansen, 76 16 41 25 18.11.2015 Forslag til betalingssats 2016 Hadsel voksenopplæring - norskopplæring for personer uten rett til slik undervisning Kommunestyret vedtok i møte 17.12.15, i PS../2015,..: Kommunestyret vedtar at betalingssatsene for kommunale tjenester økes tilsvarende den kommunale deflatoren, 3 %, for 2016. Nye satser og gebyrer innarbeides i gjeldende regulativer. På denne bakgrunn fastsettes følgende betalingssatser for 2016: Hadsel voksenopplæring: Timesats for egenbetaling for elever uten lovfestet rett til norskopplæring kr 36.00 Hadsel kommune kan belaste fakturagebyr for å dekke administrasjonskostnad til utsending av papirfaktura. Oppvekstsjefen --------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Postadresse: Rådhusgata 5, 8450 Stokmarknes Telefon: 76 16 40 00 Bankgiro: 4560 07 00018 Besøksadresse: Telefaks: 76 16 40 01 8972 07 00930 E-postadresse: postmottak@hadsel.kommune.no Org. nr.: 958 501 420 Skatt: 6345 06 18669 Side35

Side36

Side37

Side38

Side39

Investeringer 2016-2019 Tiltak I EDB-anlegg iht plan 1. Årlige rulleringer av pc er 2. Nye ESX serverere 3. Utbygging av wireless bridget LAN 4. Årlig utbedring og vedlikehold nettverk infrastruktur/kabling bygninger Hadsel kommune. 1. Større rulleringer av PC er som følge av endrede krav og/eller utgått levetid. Utgjør mellom 50 og 100 PC er hvert år. 2. Innkjøp nye kraftige ESX hoved servere for å gjøre Hadsel kommunes IKT systemer mer robust, fremtidsrettet og tilgjengelige, samt gjøre bruk av migrerings verktøy for å flytte produksjon fra dagens 5-6 år gamle servere uten produksjons avbrudd. Muliggjør bruk av andre datarom. 3. Gjøre bruk av moderne trådløs teknologi for å kostnadseffektivt forsyne enheter i nærområdet med nettverk fra Rådhuset eller skolebygg hvor tilgangen til Gigabit er tilstede. Kostnadene på faste nettverksforbindelser vil reduseres betydelig. 4. Starte utbedring og bytte av kablete nettverk for å få en tidsriktig kvalitet på nettverk til IKT og telefoni. Rådhus og Helse og omsorg enheter/bygg prioriteres. 1. Årlig. 2. Forventes gjennomført i løpet av q2 2016. 3. Planlegging og tiltak startes jan 2016, utbygges etter behov. 4. Årlig. Utredning starter januar 2016, innhenting av tilbud og første utbedring antas være ferdig i Q2. Tiltak 2 Startlån På vegne av Husbanken tildele og utbetale lån for å bidra til at husstander med boligetableringsproblemer skal få mulighet til å etablere seg og bli boende i nøkterne og gode boliger. Rådmannen foreslår å låne 10 mill. hvert år i økonomiplanperioden. Tiltak 3 Egenkapitalinnskudd KLP Hadsel kommune har gjennom sitt eierskap i KLP et ansvar for at selskapet til enhver tid fyller gitte krav til størrelse på egenkapitalen. Selskapets organisasjonsform betinger at dette skjer gjennom innbetalinger fra eierne og at det må beregnes som en årlig kostnad. Størrelsen på innskuddet er beregnet dels ut fra kommunens premiereserve og dels ut fra pensjonsgrunnlaget pr. årsskifte. Kostnaden til egenkapitalinnskuddet er å betrakte som en investering men kan ikke finansieres med eksterne lån. Tiltak 4 Oppgradering av programvare personal/saksbehandl. : Oppgradering av saksbehandlersystemet ephorte. : Kommunen bruker i dag ephorte fra Evry som saksbehandlersystem som fullelektronisk arkiv. For å kunne utnytte ny funksjonalitet og nye arkivstandarder må saksbehandlersystemet oppgraderes. Etter oppgradering vil det bl.a. kunne avholdes Side40

elektroniske møter i de politiske utvalgene integrert i saksbehandlersystemet. Kommunens arkivsystem vil oppdateres til ny standard NOARK 5 evt. NOARK 6. ephorte er navet i kommunens elektroniske systemer og vil tidvis måtte oppgraderes for å kunne ha en effektiv og arkivtrygg forvaltning. : Tiltaket gjennomføres i 2016. Tiltak 5 Døgnåpen kommune : Tiltak 6 Melbu skole nybygg Melbu skole leier pr. i dag arealer i HV-bygget for å kunne drive forsvarlig undervisning. I tillegg er det stort behov for å erstatte den såkalte Rødskolen og den fjernede Grønnskolen (bl.a. lokalene for sløydundervisningen) med et nybygg som er i tråd med dagens krav m.h.t. inneklima, arbeidsmiljø m.m. Kommunestyret har gjort flere vedtak vedrørende bygging av ny skole på Melbu. I denne sammenhengen viser rådmannen til vedtaket som ble gjort i kommunestyrets møte 13.06.2013: Hadsel kommunestyre ber rådmannen ferdigstille anbudsdokumenter i henhold til kommunestyrets/formannskapets justeringer for prosjekt Melbu skole og snarest mulig lyse ut anbudet. Tiltaket ble lagt ut igjen på anbud vinter 2014. kontrakt inngåelse våren og oppstart sommer 2014. Tiltaket består i å sanere eldre bygningsmasse Rødskolen og Grønnskolen og erstatte og komplettere arealene som her mistes med et nybygg. Nybygget er planlagt lokalisert i området mellom dagens SFO i vest og resterende skolebygg i sør. Prosjektet ble lagt ut på anbud våren 2014 og bygging ble startet opp i juli. Ferdigstillelse planlegges til skolestart 2016. I prosjektet inngår også riving av Rødskolen. Dette forutsettes gjennomført sommer 2016,eller umiddelbart etter at nybygget er tatt i bruk. Rådmannen har til sammen lagt inn 118,0 mill. kr i økonomiplanperioden. Bevilgningen er fordelt med 40,0 mill. kr i 2014, 50,0 mill. kr i 2015 og 28,0 mill. kr i 2016. Arbeidet er kommet i gang. Ferdigstillelse bygg vinter/vår 2016. Sannsynlig oppstart i nye skolelokaler høsten 2016. Tiltak 7 IKT i oppvekst - kunnskapsløftet Det har innenfor oppvekstsektoren pågått en planbasert satsing med å styrke det digitale læringsmiljøet i barnehager og skoler og voksenopplæring siden 2009. Målene er satt i strategisk ikt-plan sektor oppvekst, 2013-17. Både barnehagene, grunnskolene og Side41

voksenopplæringa i Hadsel bruker IKT i opplæring og undervisning for å skape fremtidsrettede læringsarenaer. Sentrale mål har vært og er fremdeles: etablere god infrastruktur dv stabil trådløs nettilgang, god programvare og vedlikeholds- struktur for maskinpark og programvare. styrke tilgang til pc til barn/elever investere i og ta i bruk digitale læremidler primært Smartboard. etablere og styrke bruken av LMS Itslearning etablere fagadministrativt system (Visma Flyt Skole) ta i bruk digitale læringsressurser tilrettelegge for foreldrepålogging i LMS og administrasjonssystem. kompetanseheving i personalet. Fremdeles er det et godt stykke fram til tilfredsstillende dekning av pc er, smartboard og øvrige digitale læringsressurser. Første generasjons elev-pc må etter hvert fases ut. Det er behov for å erstatte kasserte maskiner og øke elevtetthet spesielt på mellom- og småtrinn i grunnskolene. Innkjøp av interaktive tavler til alle klasserom er også prioritert tiltak som må gjennomføres etter plan over flere år. Det må også settes av særskilte ressurser for kompetanseheving til de som skal bruke det innkjøpte utstyret. Det er i økonomiplanen 2016-2019 satt av 0,9 mill. kr til IKT tiltak for oppvekstsektoren. Tiltak 8 : Strønstad skole mellombygg/ventilasjon Tiltaket har sin bakgrunn i vedtak av 20.11.2008 kommunedelplan skolebygg. Skolebyggene ved Strønstad skole og Strandlandet barnehage bygges sammen med et eget overbygg/mellombygg for å sikre universell utforming ved enheten. Elevene vil kunne bevege seg mellom eksisterende bygg uten å måtte ta på uteklær/sko. I tillegg vil ventilasjonsbygg komme på plass for begge bygg. I dag har deler av bygningsmassen ved Strønstad skole og Strandlandet barnehage klart utilfredsstillende forhold på dette området. Tiltaket er planlagt gjennomført i 2016 innenfor en kostnadsramme på 3,0 mill. kr. Tiltak 9 : Stokmarknes Skole Skolebyggene ved Stokmarknes skole trenger rehabilitering. F- og H-blokk har nedslitte tak og fasader. Musikk og personalrom må erstattes med nye bygg. Bassenget er stengt, gymsal over basseng holdes åpen inntil videre. Det gjennomføres tilstandsrapport for å avklare tilstanden til byggene. Når dette er gjennomført kan prosjektering starte for rehabilitering/rivning av skolebyggene. Side42