Side 1. Møteinnkalling til Komite for utvikling. Møtedato: Møtetid: 10:00 Møtested: Hadsel rådhus, formannskapssalen

Transkript

1 Møteinnkalling til Komite for utvikling Møtedato: Møtetid: 10:00 Møtested: Hadsel rådhus, formannskapssalen Forfall meldes på telefon eller Behov for habilitetsvurdering meldes skriftlig til politisk sekretariat. Vararepresentanter møter kun ved spesiell innkalling. Trude Lind utvalgsleder Kari Ingvaldsen formannskapssekretær Side 1

2 Saksliste: Saksnr Innhold PS 1/2015 Godkjenning av innkalling PS 2/2015 Godkjenning av sakskart PS 3/2015 Styringsdokument Budsjett 2016 PS 4/2015 Vedr. godkjenning av reguleringsendring SM38 Handelsbygg eiendom AS, jf. sak 133/2015 PS 5/2015 Revisjon av kommunedelplan for trafikksikkerhet - 1.gangsbehandling, utlegging til offentlig ettersyn PS 6/2015 Reguleringsplan MB50, boligområde ved Torodden på Melbu - endelig behandling. PS 7/2015 GBnr 65/855 - Tomannsboliger i Tegerbærveien PS 8/2015 Utbedring driftsbygning -Teknisk drift VVA, Børøya PS 9/2015 Retningslinjer for anleggelse av fartshumper i Hadsel kommune PS 10/2015 Hadsel flerbrukshall - søknad om garanti PS 11/2015 Døgnåpen Hadsel kommune PS 12/2015 Tildeling frie kulturmidler 2015 PS 13/2015 Kulturprisen Unntatt offentlighet 26 Side 2

3 PS 1/2015 Godkjenning av innkalling PS 2/2015 Godkjenning av sakskart Side 3

4 Styringsdokument Budsjett 2016 Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnummer: Komite for helse /2015 Komite for oppvekst Komite for utvikling /2015 Partssammensatt utvalg Arbeidsmiljøutvalget Formannskapet Kommunestyret Eldrerådet Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Saksbehandler: Ivar Ellingsen Saksmappe: 2015/2001 Forslag til vedtak og politisk behandling Rådmannens forslag til vedtak: 1. kommunestyret vedtar det fremlagte Styringsdokument for med de mål, rammer og tiltak som fremkommer for den enkelte sektor. 2. Styringsdokumentet utgjør kommunens handlingsplan og økonomiplan og skal være bindende for den videre planlegging i kommunen. 3. Styringsdokumentets første år utgjør kommunens årsbudsjett for 2016 og vedtas med en netto inntektsramme på kr ,- som fordeles på sektornivå slik: Regnskap Opr. Bud Reg. bud Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett ( 1000 kr. ) Stab og støtte inkl rådmannen Sektor Oppvekst Sektor Helse og omsorg NAV Hadsel Kultur Teknisk sektor Netto ramme fordelt kommunestyret vedtar en investeringsramme for 2016 på kr ,- som skal finansieres med kr av nye låneopptak, kr ,- av tidligere låneopptak, kr ,- av tilskudd/salgsinntekter, kr ,- av MVA-kompensasjon og kr ,- av egenkapital. Side 4

5 5. Kommunestyret vedtar i henhold til Eiendomsskattelovens 3 og 4 at det skrives ut eiendomsskatt i 2016 på alle eiendommer i hele kommunen med 6,5 0/00 av takstgrunnlaget på boligeiendommer og 7 0/00 av takstgrunnlaget på verker og bruk. Skatteetatens formuesgrunnlag skal benyttes som skattegrunnlag for boligeiendommer. Kommunestyret vedtar et bunnfradrag på kr ,- for boligeiendommer og fritidsboliger. 6. Kommunestyret vedtar en marginalavsetning i skatteregnskapet på 12% i Kommunestyret vedtar at driftstilskuddet til Hadsel Asvo AS for 2016 fastsettes til kr ,-. 8. Kommunestyret vedtar at driftstilskuddet til Hadsel Kirkelige Fellesråd for 2016 fastsettes til kr ,-. 9. Kommunestyret vedtar rammer for kontroll- og tilsynsområdet for 2016 slik: - Kontrollutvalg kr ,- - Sekretariatstjeneste kr ,- - Revisjon kr ,- 10. Kommunestyret vedtar rammer for tilskudd for 2016 til Vesterålen interkommunale sammenslutninger slik: Regionrådet kr ,- Kulturutvalget kr ,- Musam kr ,- Friluftsrådet kr ,- Reiseliv kr ,- Turistinfo kr ,- RKK kr ,- Skog- og kulturbruk kr ,- Regional veterinærtj. Kr ,- 11. Kommunestyret vedtar at tilskudd til PPD for Vesterålen og Lødingen for 2016 fastsettes til kr , Til finansiering av ikke-kommunale barnehager fastsetter kommunestyret følgende satser for 2016 pr. heldagsplass: Barn 0 2 år kr ,- Barn 3 5 år kr ,- Satser for kapitaltilskudd til private ordinære barnehager Byggeår Tilskuddssats per plass Til og med De ikke-kommunale barnehagene mottar 100 % av de fastsatte satser. Side 5

6 13. Kommunestyret vedtar at betalingssatsene for kommunale tjenester økes med 3 % for Nye satser og gebyrer innarbeides i gjeldende regulativer. Det gjøres unntak for: - Gebyrer på tekniske tjenester som økes med 15% - Forbruksavgift for vann som reduseres med 20%. - Gebyr for avløp økes med 6 %. - Gebyr for slam som økes med 10 % - Slamgebyret tillegges et administrasjonsgebyr på 5%. 14. Kommunestyret vedtar følgende satser innenfor helse og omsorg. Gebyr for hjemmehjelp og praktisk bistand Nettoinntekt Maks antall timer Sats 2016 Inntil 2 G pr. mnd.(etter gjeldende forskrift) 2-3 G pr. mnd. 3-4 G pr. mnd. 4-5 G pr. mnd. Over 5 G pr. mnd. Selvkost enkelttime 317 pr. time Husleie Riarhaugen bosenter Husleie stor leilighet inkl. strøm 5632 mnd. Husleie liten leilighet inkl. strøm 4864 mnd. Abonnement kabel tv inkluderes i husleie 237,23 Riarhaugen bosenter Husleie Innlandet alderssenter Husleie stor leilighet inkl. strøm 6068 pr. mnd. Husleie liten leilighet inkl. strøm 5322 pr. mnd. Betalingssatser for kost Innlandet alderssenter Middag Pr. porsjon 101 Frokost Pr. porsjon kr pr. mnd. Aftens Pr. porsjon kr pr. mnd. Kaffe 317 pr. mnd. Full kost 6138 pr. mnd. Betalingssatser øvrige tjenester Middag Pr. porsjon inkl. Kr. 90 (matombringing) levering Transport pr. levering Vask av tøy 226 pr mnd. Trygghetsalarm Gebyr 132 pr. mnd. Leasing 81 pr. mnd. Egenandel aktivitetsplasser 175 pr. gang Dag- eller nattopphold 77 pr. dag/natt (etter gjeldende forskrift) korttidsopphold 147 pr. døgn (etter gjeldende forskrift) Side 6

7 Langtidsopphold Etter gjeldende forskrift Trygghetsalarmer leveres til selvkost. Månedlig gebyr er på kr. 125,- pr. bruker. For nye avtaler som leases gjennom eksternt firma tilkommer kr. 80,- pr. mnd. i leasingkostnader Betalingssats i kommunale barnehager settes til gjeldende makspris. - SFO-satser økes med 10 %. 17. Kommunestyret vedtar med hjemmel i Forurensningslovens 34 gebyrregulativ for renovasjon slik: - Gebyrer for husholdningsavfall økes med 2,5 %. Reno Vest IKS innkrever og overfører til Hadsel kommune et påslag på 3% til administrasjons- og miljøgebyr på husholdnings-renovasjon. 18. Kommunestyret vedtar at det opptas et likviditetslån (kassekreditt) på inntil 30 mill. kroner i Side 7

8 Sakens bakgrunn I henhold til kommunelovens 44 og 45 skal kommunen hvert år vedta en rullerende økonomiplan som skal omfatte minst de 4 neste budsjettår. Første år i økonomiplanen er kommende årsbudsjett. Videre stiller kommuneloven 2 spesifikke krav til de kommunale budsjetter: - Budsjettet skal være i balanse - Budsjettet skal være realistisk Balansekravet innebærer at budsjetterte inntekter minst må dekke budsjetterte utgifter mens realismekravet betyr at budsjettet skal bygge på realistiske anslag over inntekter og utgifter. Begge krav må være oppfylt for hvert enkelt år i økonomiplanperioden. Rådmannen legger med dette fram forslag til budsjett, økonomiplan diverse overføringer og betalingssatser/gebyrer i én og samme sak. Bakgrunnen for dette er at samtlige punkter i vedtaket er innenfor kommunestyrets handlingsrom og således bør ses i sammenheng. Fakta i saken Styringsdokumentet som legges frem inneholder en kortsiktig del årsbudsjettet for 2016 og en langsiktig del økonomiplan for perioden Grunnlaget for budsjettforslaget for 2016 er et konsekvensjustert budsjett + nye tiltak. Med et konsekvensjustert budsjett menes dagens (2015) driftsnivå inkludert lokale/statlige føringer eller konsekvenser av andre forhold som ikke er med i vedtatt budsjett for Nye tiltak som er medtatt i budsjettforslaget er redegjort for fra de enkelte sektorer i styringsdokumentet. Budsjettforslaget er utarbeidet som et rammebudsjett i henhold til vedtatt økonomireglement og er balansert med en brutto inntekt/utgift på 661 mill. kr. og en nettoramme på 459,3 mill. kr. som er fordelt på de enkelte sektorer. På investeringssiden foreslås en samlet ramme i planperioden på 591 mill. kr. fordelt med 236,7 mill. kr. i 2016, 132,1 mill. kr. i 2017, 77,8 mill. kr. i 2018 og 144,4 mill. kr. i Investeringene forutsetter et samlet låneopptak på 308,4 mill. kr. Lånegjelden vil øke med 171,5 mill. kr., fra 457,8 mill. kr. i 2015 til 629,6 mill. kr. i De største investeringene gjelder utbygging av Melbu skole, kommunens andel av vernebygg over M/S Finnmarken, og prosjekt Stokmarknes skole. Leasingavtalene på bilene i hjemmetjenesten går ut i 2016, og Hadsel kommune må ut på nytt anbud. Samlet er det snakk om 28 biler. Som følge av lave rentekostnader, samt vår erfaring med leasing, anbefaler rådmannen at vi kjøper bilene selv neste år. I budsjettet ligger leasingkostnader inne i driftsbudsjettet, slik at investeringen i så måte allerede er finansiert. Formelt sett må likevel kommunestyret vedta investeringen. Rådmannen har i forslag til vedtak lagt til 6 millioner i investeringsrammen sammenliknet med styringsdokumentet. Investeringen er finansiert med ubrukte lånemidler. Vurderinger Det vises til styringsdokumentet. Rådmannen legger ved forslag til driftstiltak som ikke er foreslått gjennomført, men hvor de økonomiske konsekvensene er beregnet. Videre vedlegges en tekstdel for investeringene som er foreslått. Side 8

9 Det vedlegges også et notat vedrørende eiendomsskatt, og en samlet beregning over gebyrnivået for en standard husstand i Hadsel. Til sist vedlegges ulike gebyrregulativer. Finansieringen av «ikke-kommunale barnehager» ble i statsbudsjettet vedtatt endret. Det foreligger nå nye nasjonale satser for kapitaltilskudd, samtidig som rådmannen har beregnet effekten på driftstilskuddet. For Hadsel kommune medfører forskriftsendringen at satsene øker slik sammenliknet med gammel forskrift: Gammel forskrift Ny forskrift Sats små barn Sats store barn Sats kapitaltilskudd Gitt samme barnetall i de private barnehagene, vil kostnadene øke med millionbeløp for Hadsel kommune. Rådmannen har ikke fått innarbeidet dette i budsjettet, og vil komme tilbake dette i budsjettkontroller etter hvert som barnetallet utover året blir kjent. Konklusjon Rådmannen anbefaler kommunestyret å vedta styringsdokumentet i tråd med innstillingen. Side 9

10 «Legoklosser» Legge ned ungdomsklubb på Melbu- besparelse husleie på kr Konsekvenser vil være at ungdommene må komme til Stokmarknes til en felles klubb. Dette kan gjøre det vanskeligere tilgjengelig for ungdommene. Legge ned Kultursamarbeidet besparelse Kultursamarbeidet med alle sine samarbeidstiltak er en suksess i Vesterålen og har vært et flaggskip for det regionale samarbeidet. Får ikke utnyttet synergieffekter på felles prosjekt, og brukt kompetansen på tvers av kommunene som vi gjør i dag. Legge ned Reiseliv besparelse kr Vi vil miste en felles profilering og samarbeid med en voksende næring i Vesterålen. Dette er et samarbeid mellom næringslivsaktørene i bransjen og det offentlige med kommunene i Vesterålen. Det er utarbeidet og brukt mye ressurser på masterplan og felles strategi og markedsføring for å tilrettelegge for reiselivet. Dette samarbeidet vil falle bort. Utmelding Vesterålen regionråd besparelse kr Regionrådet ivaretar pr i dag en rekke regionale oppgaver, bl.a. saksutredes en rekke høringsuttalelser og liknende på vegne av Hadsel kommune og de øvrige kommunene i Vesterålen. Det antas at vi med en utmelding fortsatt vil måtte skaffe oss saksbehandlerkapasitet for å håndtere noen av disse oppgavene. Derfor estimeres netto besparelse til ca ,-. Rådmannen vil ikke anbefale utmelding av RKK (regionalt kompetansekontor), da dette gir veldig store ringvirkninger. Drift av ett legekontor i Hadsel kommune besparelse opp mot 1,7 millioner kroner. Per i dag drifter Hadsel kommune to legekontor på fulltid, samt legekontor på Innlandet 2 dager i måneden. I det følgende vil vi kort redegjøre hvordan drift av kun ett legekontor i kommunen kan la seg gjøre, samt noen konsekvenser dersom dette skulle bli en realitet. Økonomi Det å slå sammen driften av legetjenesten i kommunen, til ett legekontor vil føre til sparte kostnader, tilsvarende dagens kostnader som er direkte knyttet til det enkelte legekontor på Melbu og Hennes. I hovedsak gjelder dette husleie, strøm og renhold. I tillegg er det beregnet en synergieffekt på hjelpepersonell-stillinger, slik at en sammenslåing av kontorer vil medføre en direkte reduksjon på minst 1,5 stillinger (helsesekretærer). Samlet er det beregnet mulige innsparinger på 1,7 millioner kroner årlig. Side 10

11 I tillegg vil en videre drift av legetjenesten på Hennes medføre en ombyggingskostnad på om lag ,- i henhold til krav om universell utforming. Dersom dette skulle bli en realitet i fremtiden, vil ikke de lokalene som i dag brukes til legekontor på Stokmarknes, være egnet til ett stort legekontor. En vil derfor måtte påregne seg noe økte husleiekostnader i det at man må leie større lokaler enn i dag. Det er likevel relevant å anta at kostnadsnivået vil bli lavere, totalt sett, enn det er pr i dag. Det bemerkes at vi har løpende husleieavtaler som vi eventuelt må reforhandles, slik at dette ikke kan gjøres på veldig kort varsel. Kvalitet/faglighet Sommeren 2015 måtte vi, av bemanningsmessige årsaker, slå sammen driften av legekontorene i Hadsel. Måten dette ble løst på, var at vi flyttet over all tjeneste fra Melbu legekontor til Stokmarknes, inklusive personell. På tross av uro i befolkningen i forkant av dette, ble erfaringen i ettertid at dette var et meget vellykket prosjekt. Vi mottok ingen klager fra pasienter, hverken fra Melbu eller Stokmarknes. Leger og hjelpepersonell var meget fornøyd med et robust og sikkert arbeidsmiljø, der kvaliteten i levert arbeid var meget høy, på tross av ferieavvikling på 50% av de ansatte. Vi ser at en sammenslåing av legekontorene kan gi et mer robust fagmiljø, da det er flere leger og hjelpepersonell tilstede til enhver tid. Dette fører igjen til mindre sårbarhet ved fravær og sannsynlig mindre behov for innleie. Når det gjelder drift av Innlandet legekontor er dette en tjeneste som bærer preg av noe ineffektiv drift. I dette menes at legen må bruke en del av arbeidsdagen til transport til og fra Hennes. På grunn av rutetider hurtigbåt vil legen være tilstede fra ca kl 10 til ca 14.30, noe som betyr en effektiv arbeidsdag på 4,5 timer x 2 pr måned. I tillegg øker sårbarheten på Stokmarknes, da legen er borte hele dagen. Det som også er noe urovekkende er at pasienter på Innlandet avventer legedagen på Hennes før de tar kontakt med lege. I mange tilfeller kan dette føre til at pasienter på Innlandet ikke får nødvendig medisinsk oppfølging for medisinske tilstander. Faglig sett kan det derfor være fornuftig å ikke fortsette dagens ordning med bare 9 timer legetjeneste på Innlandet pr måned. Alternativet til å avvikle dagens tjeneste på Innlandet, vil da måtte være å øke denne til et nivå som vil ivareta befolkningens behov bedre enn i dag. Konsekvenser for befolkningen En sammenslåing av legetjenesten i Hadsel vil naturlig nok føre til at pasientene i større grad enn i dag vil måtte ta seg til Stokmarknes for å oppsøke legetjenester. I dag er det relativt mange personer på Melbu som har fastlege på Stokmarknes, og vice versa. Det samme gjelder på Innlandet, hvor mange i tillegg har sin fastlege på Sortland. Nå er det imidlertid rimelig greit å ta seg frem mellom Melbu og Stokmarknes, samt mellom Innlandet og Stokmarknes. Flytte ungdomstrinn og mellomtrinn fra Strønstad skole til Melbu skole f.o.m Økonomisk effekt 2016 : ,- Økonomisk effekt 2017 : ,- Reduksjon antall årsverk : 2,5 årsverk. Denne økonomiske effekten legger til grunn at det frigjøres 1,5 årsverk pedagogstilling ved å flytte ungdomstrinnet fra Strønstad skole til Melbu skole samt 1 årsverk pedagogstilling i tillegg ved å flytte også mellomtrinnet. I summen er ikke innlagt følgereduksjoner av slik flytting: Side 11

12 Reduksjon lederstilling (rektorstilling) Reduksjon reinholdsstilling Reduksjon vaktmesterstilling Reduksjon strømutgifter Flytting av elever fra Strønstad skole til Melbu skole utløser ikke noen ny gruppedeling ved Melbu skole elevene fra Strønstad skole går inn i eksisterende grupper (klasser) ved Melbu skole. Flytte fire årskull fra Sandnes skole til Stokmarknes skole (neste års 9., 8., 7., og 6. årskull) f.o.m : Økonomisk effekt 2016 : ,- Økonomisk effekt 2017 : ,- Reduksjon antall årsverk : 5 årsverk. Denne økonomiske effekten legger til grunn at det frigjøres 1,5 årsverk pedagogstilling pr. årskull ved å flytte neste års 9. og 8. årskull fra Sandnes skole til Stokmarknes skole samt 1 årsverk pedagogstilling pr. årskull i tillegg ved å flytte også neste års 7. og 6. årskull fra Sandnes. I summen er ikke innlagt mulige følgereduksjoner av slik flytting: Reduksjon lederstillinger (rektorstilling og undervisningsinspektør) Reduksjon i reinholdsstillinger Reduksjon i vedlikehold og drift av skolebygget (vaktmesterressurs, strøm o.l.) Neste års 9. klasse sammenslått fra Sandnes og Innlandet på Stokmarknes skole vil basert på dagens kjente tall utgjøre 61 elever. De øvrige årskullene vil for skoleåret 2016/17 ligge under dette delingstallet. Det vises i denne sammenheng til tabell inntatt i rådmannens styringsdokument. Si opp avtale om næringsarbeid økonomisk effekt ,-. Formannskapet vedtok i oktober 2012 en avtale om at Hadsel Vekst AS skulle utføre næringsarbeid på vegne av Hadsel kommune, prissatt til ,- årlig. Dette er et arbeid som har blitt ivaretatt siden I forbindelse med at Hadsel Vekst AS har fusjonert med Fiskeriparken AS, vurderes det at forutsetningene er såpass endret at avtalen kan sies opp. I utgangspunktet er det et års oppsigelse. I fremtidig næringsarbeid vil hele kommuneorganisasjonen være aktører, med politisk ledelse i fremste rekke. Avtalen handler om en administrativ håndtering og koordinering, i tillegg til en førstelinjetjeneste. Dette kan håndteres administrativt innenfor egen organisasjon. Uten noe styrking av dette, vil tjenestetilbudet naturlig nok bli noe svekket. Nedklassifisering kommunale veier økonomisk effekt ,-. Nedklassifisering av kommunale veger til private veger etter retningslinjer som vil bli utarbeidet og foreslått vedtatt før høring blir gjort. Retningslinjer kan være at kommunale veger skal være:! veger til kommunale anlegg, skoler, omsorgsboliger, lekeplasser mm! veger som er samleveger! veger som har allmenn interesse for samfunnet! veger som er adkomst til industri Side 12

13 ! Veger som ikke fyller vedtatte kriterier kan bli nedklassifisert til private veger eller overtatt av veglag. Nedleggelse bassenget på Innlandet økonomisk effekt ,-. Bassenget krever mye strøm til oppvarming, samt øvrige kostnader til drift og vedlikehold. Revidering av brannordning -nedleggelse brannkorps på Melbu og Innlandet økonomisk effekt ,- En revidering av brannordningen i Hadsel kommune vil kunne medføre at kommunen kan redusere dimensjoneringen av brannberedskapen i kommunen. Minimumskravet er i utgangspunktet ivaretatt ved hovedbrannstasjonen, vår bemanning utover dette i kommunen har sin bakgrunn i eksisterende ROS-analyse. Det understrekes at tiltaket krever at det utarbeides en ny ROS-analyse, som eventuelt kan konkludere med at tiltaket er forsvarlig. Det vil dermed ikke kunne få effekt før tidligst fra Side 13

14 EIENDOMSSKATT Næringseiendommene ble i fjor retaksert, og har som tidligere 7 promille i eiendomsskatt. Disse har ikke rett på bunnfradrag. Skatteetaten har taksert ca 3100 boliger som grunnlag for eiendomsskatt, mens Hadsel kommune har taksert ca 1500 boliger og fritidshus. Snittverdien fra skatteetaten er på ca ,-, mens snittverdien fra Hadsel kommune er på ca ,-. I sum gir dette en snittverdi som grunnlag for eiendomsskatt på ca 1 million kroner. Det innebærer at snitt eiendomsskatt i 2015 utgjorde ca 4.000,- kroner pr bolig/eiendom. Det totale inntektsanslaget for Hadsel med eiendomsskatt er nå stipulert å være ca 38 millioner kroner, med dagens taksering. Rådmannen foreslår en økning av promillesats til 6,5 promille, samtidig som en øker bunnfradraget til ,-. Det innebærer en enda mer sosial profil, og de aller billigste boligene vil få noe lavere skatt. Den nevnte snitteiendommen verdsatt til 1 million kroner, vil få økt sin årlige skatt fra 4.000,- til 5.500,-. Om lag 55 % av eiendommene er verdsatt lavere enn 1 million og vil få lavere økning enn dette. Side 14

15 Fordelingen av boligmassen etter verdi ser slik ut: Rådmannen har forsøkt å beregne hvordan ulike kombinasjoner av bunnfradrag og promillesats vil gi utslag for totalinntekten til Hadsel kommune. Det understrekes at det fortsatt må tas noen forbehold. Klagebehandlingen for 2015 er i hovedsak avsluttet, men Skatteetaten har ikke avsluttet all klagebehandling, og her har vi heller ikke oversikt over hvor mange det dreier seg om. Videre er vi særlig usikre på hva neste års verdi fra Skatteetaten vil bli (hentes fra likningen for 2014). Dette er i skrivende stund ikke mottatt av oss. Rådmannen har i tabellen under antatt en generell boligprisvekst på 3 %. Kombinasjoner av bunnfradrag og promillesats Promillesats 4,5 5 5,5 6 6,5 7 Bunnfradrag Totale kommunale avgifter for 2016 Det som oftest er interessant for innbyggeren, er den totale belastningen de kommunale avgiftene utgjør. Rådmannen har derfor samlet dette i en tabell, og tatt utgangspunkt i en standard bolig slik også tallene til SSB rapporteres. Vann, avløp, renovasjon og feiing er basert på selvkostkalkyler. Det innebærer at inntektene tilsvarer kostnadene til tjenestene. En ekstern gjennomgang av våre selvkosttall konkluderer med at vi ligger Side 15

16 noe høyt på vann-avgiften, og rådmannen foreslår derfor en reduksjon av denne for For øvrig viser rådmannen til ståstedsanalysen, som viste at vi ligger lavt på gebyrer og betalingssatser. Samlet for vann, avløp, renovasjon og feiing lå vi ca 2.000,- kroner lavere enn kostragruppe 11. Priser standard bolig* Endring Vann abonnement % Vann bruk % Avløp abonnement % Avløp bruk % Renovasjon ,50 % Feiing % Eiendomsskatt % Sum ,8 % *120 m2 - grunnlag for eiendomsskatt 1 million Det innebærer en økning ut over lønns- og prisstigning på ca 1.100,- kroner. Side 16

17 RÅDMANNEN SEKTOR OPPVEKST NOTAT Saksnummer: Saksbehandler: Dato: 2015/2046 Tove Fredheim Hansen, Forslag til betalingssatser 2016 for SFO Hadsel kommunestyre vedtok i møte at betalingssatsene for 2016 for kommunal skolefritidsordning fastsettes med en gjennomsnittlig økning av egenbetalingen med 10 %. Økningen vil bli iverksatt slik at plassene med kortest oppholdstid vil få den prosentvise største økningen, og plassene med lengst oppholdstid en noe mindre prosentvis økning. På denne bakgrunn fastsettes følgende betalingssatser for 2016: Sats pr mnd 2016 Sats 2015 Økning 10% Økning 8% Økning SFO 0-6 t/u SFO 6-10 t/u SFO t/u SFO t/u SFO t/u Satser for SFO-ordninger som følger skoleåret; 80 % av satsene i tabellen ovenfor. 2. Det inngås avtaler om faste tilbud innenfor disse satsene. 3. Utvidet tilbud kan kjøpes ved tilfeldig behov - ikke som fast ordning - for følgende satser: Timer pr. uke Betalingssats pr gang/dag 2016 Halv ekstradag inntil skoledagens slutt 94 Hel ekstradag Det må betales for opphold for hele måneder ved oppstart august og september. 5. Leksehjelp fradrag pr måned pr time: kr 90 Det gis fradrag for leksehjelp som gis innenfor avtalt oppholdstid. 6. Hadsel kommune kan belaste fakturagebyr for å dekke administrasjonskostnad til utsending av papirfaktura. 7. Rådmannen igangsetter prosess med sikte på reduksjon og forenkling av antall tilbud i SFO. Kommunestyret får til behandling fastsetting av nye satser gjeldende fra nytt skoleår når slik prosess er gjennomført. Oppvekstsjefen Postadresse: Rådhusgata 5, 8450 Stokmarknes Telefon: Bankgiro: Besøksadresse: Telefaks: E-postadresse: postmottak@hadsel.kommune.no Org. nr.: Skatt: Side 17

18 RÅDMANNEN SEKTOR OPPVEKST NOTAT Saksnummer: Saksbehandler: Dato: 2015/2046 Tove Fredheim Hansen, Forslag til betalingssatser for kommunale barnehager 2016 Stortinget har fastsatt maksimalprisen for en heltidsplass til kroner per måned og kroner per år. Dette gjelder fra januar Hadsel kommunestyre gjorde i møte vedtak om at betalingssats i kommunale barnehager settes til gjeldende makspris. Sats for enkeltdag økt med 6%, kr 10 pr dag. På denne bakgrunn fastsettes følgende betalingssatser for 2015: Tilbud Timer pr. uke Betalingssats pr mnd Hel plass 5 dg pr uke 45 t/u dager pr uke 27 t/u Halv plass (5 dg over 2 uker) 22,5 t/u To dager pr uke 18 t/u for barn med kontantstøtte Enkeltdag 160! Deltidstilbud beregnes med timesats - månedspris for 1 uketime - kr 57,30! For deltidsopphold gjøres det skriftlig avtale om bruk av plassen med barnehagens styrer i samsvar med bestemmelser i barnehagenes vedtekter.! På grunnlag av vedtatte satser gis det 30 % søskenmoderasjon for andre barn og 50 % søskenmoderasjon for 3. og øvrige barn i barnehagen! Kostpenger kr 300,- pr mnd for heltidstilbud, og beregnes forholdsvis for deltidsplasser.! Kostpenger kommer i tillegg til ovennevnte satser for foreldrebetaling og gjennomføres til selvkost.barna får all daglig kost i barnehagen, dvs minimum brødmat, frukt/grønt, drikke og ett varmt måltid pr. uke.! Vedtak om redusert foreldrebetaling og/eller gratis kjernetid for familier med lav inntekt i tråd med Stortingets vedtak gjennomføres på grunnlag av overnevnte satser.! Hadsel kommune kan belaste fakturagebyr for å dekke administrasjonskostnad til utsending av papirfaktura. Oppvekstsjefen Postadresse: Rådhusgata 5, 8450 Stokmarknes Telefon: Bankgiro: Besøksadresse: Telefaks: E-postadresse: postmottak@hadsel.kommune.no Org. nr.: Skatt: Side 18

19 RÅDMANNEN SEKTOR OPPVEKST NOTAT Saksnummer: Saksbehandler: Dato: 2015/2046 Tove Fredheim Hansen, Forslag til betalingssats 2016 Hadsel voksenopplæring - norskopplæring for personer uten rett til slik undervisning Kommunestyret vedtok i møte , i PS../2015,..: Kommunestyret vedtar at betalingssatsene for kommunale tjenester økes tilsvarende den kommunale deflatoren, 3 %, for Nye satser og gebyrer innarbeides i gjeldende regulativer. På denne bakgrunn fastsettes følgende betalingssatser for 2016: Hadsel voksenopplæring: Timesats for egenbetaling for elever uten lovfestet rett til norskopplæring kr Hadsel kommune kan belaste fakturagebyr for å dekke administrasjonskostnad til utsending av papirfaktura. Oppvekstsjefen Postadresse: Rådhusgata 5, 8450 Stokmarknes Telefon: Bankgiro: Besøksadresse: Telefaks: E-postadresse: postmottak@hadsel.kommune.no Org. nr.: Skatt: Side 19

20 Side 20

21 Side 21

22 Side 22

23 Side 23

24 Investeringer Tiltak I EDB-anlegg iht plan Beskrivelse av tiltaket 1. Årlige rulleringer av pc er 2. Nye ESX serverere 3. Utbygging av wireless bridget LAN 4. Årlig utbedring og vedlikehold nettverk infrastruktur/kabling bygninger Hadsel kommune. Hva skal gjennomføres 1. Større rulleringer av PC er som følge av endrede krav og/eller utgått levetid. Utgjør mellom 50 og 100 PC er hvert år. 2. Innkjøp nye kraftige ESX hoved servere for å gjøre Hadsel kommunes IKT systemer mer robust, fremtidsrettet og tilgjengelige, samt gjøre bruk av migrerings verktøy for å flytte produksjon fra dagens 5-6 år gamle servere uten produksjons avbrudd. Muliggjør bruk av andre datarom. 3. Gjøre bruk av moderne trådløs teknologi for å kostnadseffektivt forsyne enheter i nærområdet med nettverk fra Rådhuset eller skolebygg hvor tilgangen til Gigabit er tilstede. Kostnadene på faste nettverksforbindelser vil reduseres betydelig. 4. Starte utbedring og bytte av kablete nettverk for å få en tidsriktig kvalitet på nettverk til IKT og telefoni. Rådhus og Helse og omsorg enheter/bygg prioriteres. Tidslinjal for investeringen 1. Årlig. 2. Forventes gjennomført i løpet av q Planlegging og tiltak startes jan 2016, utbygges etter behov. 4. Årlig. Utredning starter januar 2016, innhenting av tilbud og første utbedring antas være ferdig i Q2. Tiltak 2 Startlån Beskrivelse av tiltaket På vegne av Husbanken tildele og utbetale lån for å bidra til at husstander med boligetableringsproblemer skal få mulighet til å etablere seg og bli boende i nøkterne og gode boliger. Rådmannen foreslår å låne 10 mill. hvert år i økonomiplanperioden. Tiltak 3 Egenkapitalinnskudd KLP Beskrivelse av tiltaket Hadsel kommune har gjennom sitt eierskap i KLP et ansvar for at selskapet til enhver tid fyller gitte krav til størrelse på egenkapitalen. Selskapets organisasjonsform betinger at dette skjer gjennom innbetalinger fra eierne og at det må beregnes som en årlig kostnad. Størrelsen på innskuddet er beregnet dels ut fra kommunens premiereserve og dels ut fra pensjonsgrunnlaget pr. årsskifte. Kostnaden til egenkapitalinnskuddet er å betrakte som en investering men kan ikke finansieres med eksterne lån. Tiltak 4 Oppgradering av programvare personal/saksbehandl. Beskrivelse av tiltaket: Oppgradering av saksbehandlersystemet ephorte. Hva skal gjennomføres: Kommunen bruker i dag ephorte fra Evry som saksbehandlersystem som fullelektronisk arkiv. For å kunne utnytte ny funksjonalitet og nye arkivstandarder må saksbehandlersystemet oppgraderes. Etter oppgradering vil det bl.a. kunne avholdes Side 24

25 elektroniske møter i de politiske utvalgene integrert i saksbehandlersystemet. Kommunens arkivsystem vil oppdateres til ny standard NOARK 5 evt. NOARK 6. ephorte er navet i kommunens elektroniske systemer og vil tidvis måtte oppgraderes for å kunne ha en effektiv og arkivtrygg forvaltning. Tidslinjal for investeringen: Tiltaket gjennomføres i Tiltak 5 Døgnåpen kommune Beskrivelse av tiltaket: Tiltak 6 Melbu skole nybygg Beskrivelse av tiltaket Melbu skole leier pr. i dag arealer i HV-bygget for å kunne drive forsvarlig undervisning. I tillegg er det stort behov for å erstatte den såkalte Rødskolen og den fjernede Grønnskolen (bl.a. lokalene for sløydundervisningen) med et nybygg som er i tråd med dagens krav m.h.t. inneklima, arbeidsmiljø m.m. Kommunestyret har gjort flere vedtak vedrørende bygging av ny skole på Melbu. I denne sammenhengen viser rådmannen til vedtaket som ble gjort i kommunestyrets møte : Hadsel kommunestyre ber rådmannen ferdigstille anbudsdokumenter i henhold til kommunestyrets/formannskapets justeringer for prosjekt Melbu skole og snarest mulig lyse ut anbudet. Tiltaket ble lagt ut igjen på anbud vinter kontrakt inngåelse våren og oppstart sommer Hva skal gjennomføres Tiltaket består i å sanere eldre bygningsmasse Rødskolen og Grønnskolen og erstatte og komplettere arealene som her mistes med et nybygg. Nybygget er planlagt lokalisert i området mellom dagens SFO i vest og resterende skolebygg i sør. Prosjektet ble lagt ut på anbud våren 2014 og bygging ble startet opp i juli. Ferdigstillelse planlegges til skolestart I prosjektet inngår også riving av Rødskolen. Dette forutsettes gjennomført sommer 2016,eller umiddelbart etter at nybygget er tatt i bruk. Tidslinjal for investeringen Rådmannen har til sammen lagt inn 118,0 mill. kr i økonomiplanperioden. Bevilgningen er fordelt med 40,0 mill. kr i 2014, 50,0 mill. kr i 2015 og 28,0 mill. kr i Arbeidet er kommet i gang. Ferdigstillelse bygg vinter/vår Sannsynlig oppstart i nye skolelokaler høsten Tiltak 7 IKT i oppvekst - kunnskapsløftet Beskrivelse av tiltaket Det har innenfor oppvekstsektoren pågått en planbasert satsing med å styrke det digitale læringsmiljøet i barnehager og skoler og voksenopplæring siden Målene er satt i strategisk ikt-plan sektor oppvekst, Både barnehagene, grunnskolene og Side 25

26 voksenopplæringa i Hadsel bruker IKT i opplæring og undervisning for å skape fremtidsrettede læringsarenaer. Sentrale mål har vært og er fremdeles:! etablere god infrastruktur dv stabil trådløs nettilgang, god programvare og vedlikeholds- struktur for maskinpark og programvare.! styrke tilgang til pc til barn/elever! investere i og ta i bruk digitale læremidler primært Smartboard.! etablere og styrke bruken av LMS Itslearning! etablere fagadministrativt system (Visma Flyt Skole)! ta i bruk digitale læringsressurser! tilrettelegge for foreldrepålogging i LMS og administrasjonssystem.! kompetanseheving i personalet Hva skal gjennomføres. Fremdeles er det et godt stykke fram til tilfredsstillende dekning av pc er, smartboard og øvrige digitale læringsressurser. Første generasjons elev-pc må etter hvert fases ut. Det er behov for å erstatte kasserte maskiner og øke elevtetthet spesielt på mellom- og småtrinn i grunnskolene. Innkjøp av interaktive tavler til alle klasserom er også prioritert tiltak som må gjennomføres etter plan over flere år. Det må også settes av særskilte ressurser for kompetanseheving til de som skal bruke det innkjøpte utstyret. Tidslinjal for investeringen Det er i økonomiplanen satt av 0,9 mill. kr til IKT tiltak for oppvekstsektoren. Tiltak 8 : Strønstad skole mellombygg/ventilasjon Beskrivelse av tiltaket Tiltaket har sin bakgrunn i vedtak av kommunedelplan skolebygg. Hva skal gjennomføres Skolebyggene ved Strønstad skole og Strandlandet barnehage bygges sammen med et eget overbygg/mellombygg for å sikre universell utforming ved enheten. Elevene vil kunne bevege seg mellom eksisterende bygg uten å måtte ta på uteklær/sko. I tillegg vil ventilasjonsbygg komme på plass for begge bygg. I dag har deler av bygningsmassen ved Strønstad skole og Strandlandet barnehage klart utilfredsstillende forhold på dette området. Tidslinjal for investeringen Tiltaket er planlagt gjennomført i 2016 innenfor en kostnadsramme på 3,0 mill. kr. Tiltak 9 : Stokmarknes Skole Beskrivelse av tiltaket Skolebyggene ved Stokmarknes skole trenger rehabilitering. F- og H-blokk har nedslitte tak og fasader. Musikk og personalrom må erstattes med nye bygg. Bassenget er stengt, gymsal over basseng holdes åpen inntil videre. Hva skal gjennomføres Det gjennomføres tilstandsrapport for å avklare tilstanden til byggene. Når dette er gjennomført kan prosjektering starte for rehabilitering/rivning av skolebyggene. Side 26

27 Tidslinjal for investeringen Tilstandsrapport gjennomføres i løpet av første halvår 2016 innenfor en kostnadsramme på 0,5 mill. Investeringer sektor helse og omsorg Tiltak 10 Rehabilitering sykehjem og omsorgsboliger Beskrivelse av tiltaket: Det vil kommende år være behov for å gjøre en del mindre investeringer på begge sykehjemmene. Dette er investeringer som er helt nødvendige for å kunne drive avdelingene og for å ivareta HMS og arbeidsmiljølov. En del av disse vil også medføre nokså store summer. De viktigste er:! Konveksjonsovner til avdelingene i forbindelse med overgang til kok/kjøl.! Ombygging for å få på plass tilstrekkelig kjøle- og frysekapasitet på Stokmarknes sykehjem for lagring av mat. Ved Hadsel sykehjem er det allerede kjøle- og fryserom i forbindelse med hovedkjøkkenet.! Avtrekksvifter til medisinrommene.! Renovering og oppussing av fysioterapirom i kjelleren på Hadsel sykehjem for å få et møte- og pauserom til personalet. I dag finnes ikke noe slikt.! Montering av elektronisk lås på flere dører blant annet på Hadsel sykehjem for å ivareta sikkerheten til beboerne.! Flytting av vegg/åpning ut mot foaje ved arbeidsstuen på Stokmarknes sykehjem for å øke kapasiteten og få flere aktivitetsplasser.! Diverse IKT-utstyr og programvare.! Bedring av lysforholdene ved sykehjemsavdelingene, samt utskifting av armaturer og lamper som ikke lenger er i orden eller som gir for dårlig lys.! Innkjøp av personløftere med seil.! Spiserom Hadsel sykehjem! Bygging av rampe eller evakueringsstrømpe Ekren! Kontroll og utskifting elektriske kurser og stikk Ekren! Tidsbrytere på ovner o.l. Ekren! Sikring av tilførsel vann, strøm og EKOM Ekren! Sikring av tilførsel vann, strøm og EKOM Stokmarknes! Kontroll og utskifting elektriske kurser og stikk Stokmarknes! Utbedring/skifting vinduer Stokmarknes! Nye utslagsvasker kjøkken Stokmarknes! Nye senger begge institusjonene 5 x 2! Nye nattbord 5 x 2! Utbedre og tilrettelegge garderober Ekren! Utbedre og tilrettelegge garderober Stokmarknes! Ombygging varmeanlegg Stokmarknes sykehjem tilpasses Nordlandsykehuset nye sjøvarmepumpe, anslagsvis kr 600,000,- I tillegg vil det være behov for at det settes av midler til reparasjoner av eksisterende utstyr og innkjøp av nytt. Det vil også være behov for både utvendig og innvendig maling og rehabilitering av byggene Stokmarknes sykehjem, Hadsel sykehjem og Riarhaugen omsorgsboliger. Tidslinjal for investeringen: Gjennomføres i 2015, 2016 og Tiltak 11 Rådhuskvartalet inkl. carport hjemmesykepleien Side 27

28 Beskrivelse av tiltaket Det skal bygges overbygde parkeringsplasser ved rådhuset for bilene til hjemmesykepleien. Parkeringsplassene skal utstyres med uttak for motorvarmer. Hva skal gjennomføres I forbindelse med relokalisering av hjemmetjenesten til nye lokaler i rådhuset må det opparbeides et tilstrekkelig antall parkeringsplasser for tjenestens biler. For å effektivisere tidsbruk for hjemmetjenesten foreslås det å opparbeide overbygde parkeringsplasser. Tidslinjal for investeringen Prosjekteres og bygges i Side 28

29 Tiltak I-12: Sone 12A Grytting Beskrivelse av tiltaket Tilrettelegge for rensing av avløp fra boligområde på Grytting. Avløpet pumpes i dag urenset ut i Sortlandssundet. Hva skal gjennomføres Bygging av slamavskilleranlegg ved pumpestasjon ved Gryttingselva. Tidslinjal for investeringen Gjennomføring utsettes til høsten Tiltak I-13: PS 3 Melbu rehabilitering Beskrivelse av tiltaket Utskifting av pumper, ledninger, styring i avløpspumpestasjon PS 3 (ved Rema). Hva skal gjennomføres Pumpestasjonen PS3 er den eldste og største avløpspumpestasjon på Melbu. Pumpene og og evakueringssystem for luft er i dag utslitt og store kostnader brukes til feilretting. Teknikken er foreldet og utskifting er påkrevd snarest. Pumpestasjonen pumper avløpsvann ut på utslippsledning ved Gulstadøya fra et stort område fra sentrum til grense mot Gulstad. Tidslinjal for investeringen Fullføres Tiltak I-14: Sone 6 overføring til sone 5 Beskrivelse av tiltaket Avløpsvann fra sone 6, Søndre, skal overføres til sone 5, Sykehusbukta, og videreføres til renseanlegg på Børøya. Hva skal gjennomføres Bygging av avløpspumpestasjon på Søndre samt nytt ledningsanlegg fram til Verkstedgata. Tidslinjal for investeringen Planlegging og anbudskonkurranse primo Anleggsutførelse 4.kvartal Tiltak I-15 Børøya renseanlegg Tiltak gjennomført i Tiltak I-16: Sone 7 B-D, Børøya sør Beskrivelse av tiltaket Utbedring av avløpsforholdene i avløpssone 7, Børøya sør i hht hovedplan avløp. Hva skal gjennomføres Bygging av pumpestasjon og overføringsledning fra sone 7b til sone 7c. Tidslinjal for investeringen Gjennomføres Tiltak I-176: Sone 11 B-C Sandnes Beskrivelse av tiltaket Bygging av avløpsrenseanlegg på utslippene på Sandnes. I dag slippes alt avløpsvann på Sandnes fra fellesanleggene urenset i Langøysundet. Side 29

30 Hva skal gjennomføres 11 A - Etablering av renseanlegg/slamavskiller, RA8, for utslipp ved småbåthavna samt forlengelse av utslippsledning. Kommunal overtakelse av avløpsanlegget er en forutsetning. 11 B sanering av to utslipp, et fra skoleområdet og et fra boligområdet øst for Sjyveien. Utslippene avskjæres og føres til en felles slamavskiller og det etableres en ny utslippsledning. Tidslinjal for investeringen Planlegging og anbudskonkurranse høsten Anleggsstart høst 2016 med ferdigstillelse Tiltak I-18: Sone 12B Gjerstad slamavskiller RA10 Beskrivelse av tiltaket Bygging av slamavskiller for utslipp av avløpsvann på Gjerstad. Utslippet i dag går urenset ut i Langøysundet. Hva skal gjennomføres Det etableres slamavskiller, RA10, ved eksisterende utslipp. Tidslinjal for investeringen Utføres Tiltak I-19: Sone RA 6 Siløya renseanlegg, Melbu Beskrivelse av tiltaket Bygging av renseanlegg, for avløpssone 8, Hersandvollen og avløpssone 9,Melbu vest. Bygges for å rense avløpsvann for hovedutslipp for Melbu sentrum Haug. Utslippet går i dag urenset ut i Hadselfjorden vest for Siløya. Hva skal gjennomføres Bygging renseanlegg dimensjonert for å kunne oppnå en rensing tilsvarende primærrensing, dvs. fjerning av 50 % suspendert stoff (SS) og 20 % organisk stoff. Rensemetode er siling. Tidslinjal for investeringen Planlegging og anbudskonkurranse høst 2016 og anleggsutførelse Tiltak I-20: Sone 10 RA 7 Gulstadøya renseanlegg, Melbu Beskrivelse av tiltaket Bygging av renseanlegg, RA7, for avløpssone 10 Melbu øst. Bygges for å rense avløpsvann for hovedutslipp for Melbu sentrum Gulstad. Utslippet går i dag urenset ut i Hadselfjorden sørøst for Gulstadøya. Hva skal gjennomføres Bygging renseanlegg dimensjonert for å kunne oppnå en rensing tilsvarende primærrensing, dvs. fjerning av 50 % suspendert stoff (SS) og 20 % organisk stoff. Rensemetode er siling. Tidslinjal for investeringen Planlegging og anbudskonkurranse høst 2017 og anleggsutførelse Tiltak I-21: Børøya overføring fra sone 7c til RA3 Beskrivelse av tiltaket Overføring av avløp fra sone 7c (Børøya boligområde/børøya sør/måkeveien). Anlegg av pumpeledning fra utslipp i sone 7c til Børøya renseanlegg. Side 30

31 Utslippet går i dag urenset ut i Børøysundet. Hva skal gjennomføres Bygging av pumpestasjon og ca 1000 m pumpeledning. Alternativsvurderinger om sjøledning, ledning på land eller egen rensing vil bli vurdert i planleggingen. Tidslinjal for investeringen Planlegging og anbudskonkurranse høst 2017 og anleggsutførelse Tiltak I-22: Hovedplan avløp Beskrivelse av tiltaket Hadsel kommune har en eksisterende hovedplan avløp vedtatt i Denne planen har i stor grad lagt føringer for kommunens investeringer og drift av avløpssektoren de siste årene. Hva skal gjennomføres Mange av tiltakene er gjennomført og ny hovedplan må utarbeides for å lage nye mål for avløpssektoren, nytt tidsperspektiv på 20 år og ny handlingsplan med konkrete tiltak. Tidslinjal for investeringen Investeringen vil bli gjennomført i 2016 Tiltak I-23: Div. avløpsprosjekter Beskrivelse av tiltaket Tiltak som vil komme inn i slutten av perioden med bakgrunn i ny hovedplan avløp som skal utarbeides jfr. tiltak I-22. Hva skal gjennomføres Avløpstiltak i hht ny hovedplan avløp. Tidslinjal for investeringen Utføres Tiltak I-24: Vannledning Melbu Stokmarknes Beskrivelse av tiltaket Bygging av trykkøkingsstasjon på Vangen. For å utnytte kapasiteten og sikre beredskapen på vannforsyning begge veier. Hva skal gjennomføres Bygging av en større trykkøkningsstasjon som kan øke vannmengdene i overføringslinjen mellom Melbu og Stokmarknes. Kan pumpe i valgfri retning etter hvor behovet er størst. Tidslinjal for investeringen Utføres høst 2015/vår Tiltak I-25: Vannverk Fiskebøl Beskrivelse av tiltaket Utbygging av nytt vannverk for Fiskebøl-området. Tiltaket gjennomføres med bakgrunn i økt behov for godt og trygt vann, samt vannbehov til utbygd industriområde og framtidig etablering i området. Hva skal gjennomføres Side 31

32 Bygging av ledning fra Storvatnet, vannbehandlingsanlegg og distribusjonsnett. Dette er 1.trinn i en trinnvis utbygging der vannbehandlingsanlegg og høydebasseng kan bygges seinere dersom vannbehovet blir større i framtiden. Søknad er inne til behandling NVE. Tidslinjal for investeringen Planlegging og prosjektering Utbygging Tiltak I-26: Utskifting hovedvannledning, Stokmarknes vannverk-bitterstad Beskrivelse av tiltaket Utskifting hovedvannledning Bitterstad, Stokmarknes vannverk. Hva skal gjennomføres Utskifting av ca 900 m hovedvannledning fra 1973 pga av underdimensjonert trykkklasse. Sårbar mht leveringssikkerhet. Flere brudd de siste årene. Tidslinjal for investeringen Utføres ultimo 2015/primo Tiltak I-27: Ny vannledning Melbu vannverk, Ongstad-Ånstad Beskrivelse av tiltaket Utbygging av Melbu vannverk fra Ongstad mot Ånstad. Bygges ut med bakgrunn dårlig vannforsyning på strekningen, både mht kvalitet og mengde. Søknad fra beboere på strekningen foreligger. Hva skal gjennomføres Legging av ny hovedvannledning fra Ongstad mot Ånstad, ca 2,0-2,2 km. Tidslinjal for investeringen Utføres Tiltak I-28: Nytt UV-anlegg - Røyrdalen vannbehandlingsanlegg Beskrivelse av tiltaket Utskifting av UV-anlegg i Røyrdalen VB-anlegg. Gammelt anlegg fra 1986, som det ikke lenger produseres reservedeler til. Hva skal gjennomføres Utskifting av gammelt UV-anlegg. Nytt anlegg monteres med bedre sikkerhet for god vannkvalitet. Tidslinjal for investeringen Vinter Tiltak I-29: Ny vannledning Stokmarknes vannverk, Bergvik Flatset Beskrivelse av tiltaket Behov for utvidelse av dimensjon og forlengelse av vannledning på strekningen Bergvik Flatset. Bakgrunnen er at Indre Bergvik vannverk ble tilkoplet i 2012 og flere tilknytninger på Flatset er kommet til. Dagens vannforsyning er mangelfull mht trykk og kapasitet. Hva skal gjennomføres Erstatte dagens sjøledning på strekningen og utvide kapasiteten. Tidslinjal for investeringen Utføres sommer/høst Side 32

33 Tiltak I-30: Ny vannledning Stokmarknes vannverk, Bitterstad Hov Beskrivelse av tiltaket Utbygging av nytt hovedvannledning fra Bitterstad til Hov. Strekningen har i dag ikke offentlig vannforsyning. Utbygging vil også medføre en sikrere vannforsyning til Sandnes, som i dag er forsynt med en sjøledning fra Børøya. Vil også gi brannvannsdekning på strekningen. Hva skal gjennomføres Bygging av hovedvannledning fra Bitterstad til Hov for tilkopling til hovedvannledning på Sandnes. Tidslinjal for investeringen Utbygging Tiltak I-31: Utskifting hovedvannledning, Melbu vannverk, Melbu VB kote 133 Beskrivelse av tiltaket Utskifting hovedvannledning fra Vaktdalsvatnet (cote 133) til Melbu vannbehandlingsanlegg. Gammel ledning(1973) som må byttes ut for å bedre trykklassen og sikre vannforsyningen mot ledningsbrudd. Hva skal gjennomføres Utskifting av ca 1200 m hovedvannledning fra 1973 pga av underdimensjonert trykkklasse. Sårbar mht leveringssikkerhet. Flere brudd de siste årene. Tidslinjal for investeringen Utføres medio Tiltak I-32: Hovedplan vann Beskrivelse av tiltaket Hadsel kommune har en eksisterende hovedplan vann vedtatt i Denne planen har i stor grad lagt føringer for kommunens investeringer og drift av vannforsyningssektoren de siste årene. Hva skal gjennomføres Mange av tiltakene er gjennomført og ny hovedplan må utarbeides for å lage nye mål for vannforsyningssektoren, nytt tidsperspektiv på 20 år og ny handlingsplan med konkrete tiltak. Tidslinjal for investeringen Investeringen vil bli gjennomført i 2016 Tiltak I-33: Div. vannprosjekter Beskrivelse av tiltaket Tiltak som vil komme inn i slutten av perioden med bakgrunn i ny hovedplan vann som skal utarbeides jfr. tiltak I-22. Hva skal gjennomføres Avløpstiltak i hht ny hovedplan vann. Tidslinjal for investeringen Utføres Tiltak I-34: VVA-anlegg Vestbakken, Stokmarknes Beskrivelse av tiltaket Side 33

34 Utbedring av et svært dårlig veiparti på Stokmarknes hvor også VA-nettet må skiftes. Har hatt flere vannledningsbrudd på strekningen. Hva skal gjennomføres Utskifting av ca. 200 m VA-ledninger og oppbygging av vegen på samme strekning. Tidslinjal for investeringen Prosjektert primo Utbygging gjennomført høsten Tiltak I-35: VVA-anlegg Fjellveien, Melbu Beskrivelse av tiltaket Utbedring av et veg parti på Melbu hvor VA-nettet er underdimensjonert i forhold til overvannproblemer i området. Oppnår å unngå tilbakeslag i avløpsnettet i omkringliggende sidegater. Hva skal gjennomføres Utskifting av ca 250 m VA-ledninger og oppbygging av vegen på samme strekning. Tidslinjal for investeringen Utbygging Tiltak I-36: Dr. Thodes gt. Tiltak gjennomført i Tiltak I-37: Ivar Bergsmos gt. Tiltak gjennomført i Tiltak I-38: VVA-anlegg P.A.Kvaals gate, Melbu Beskrivelse av tiltaket Utbedring av ei sentrumsgate på Melbu hvor VA-nettet ikke er separert og trenger utbedring. Svært gammelt ledningsnett. Hva skal gjennomføres Utskifting av ca 250 m VA-ledninger og oppbygging av vegen på samme strekning. Fortaubygging i samarbeid med grunneiere. Tidslinjal for investeringen Utbygging Tiltak I-39: VVA anlegg Markedsgata, Stokmarknes Beskrivelse av tiltaket Utbedring av del av Markedsgata fra V.D.Hals gt til Nessko. Ny etappe i utbedringsarbeidene med ledningsnettet i gata. Strekningen har gammelt ledningsnett og mangler overvannsledning. Hva skal gjennomføres Utskifting av ca 165 m hovedledningsnett, (vann, overvann og spillvann). Dette gjøres sammen med Miljøgata Stokmarknes. Tidslinjal for investeringen Utføres Tiltak I-40: VVA-anlegg Ringveien, Melbu Beskrivelse av tiltaket Side 34