Generelt 12 Forholdene omkring adkomst til Myrveien og Nordalssvingene er nærmere beskrevet i kap. 3.8. Variantene er illustrert på en enhetlig måte med håndtegnede skisser. Til grunn for disse ligger mer detaljerte vegtegninger, kommunedelplan og lignende. Skissene viser derfor tilnærmet korrekt geometri. Der det har vært nødvendig, er det helt eller delvis tegnet plan og lengdeprofiler for å verifisere at løsningene er gjennomførbare i henhold til kravene som er satt til veggeometri. Disse tegningene er vedlagt i kap. 9. Beskrivelse og illustrasjon av hver enkelt variant følger i de neste avsnittene. Sf) Forlenget Eiganestunnel Se) Lokalveg i forlenget tunnel under Eiganestunnel Sd) Lokalveg i forlenget tunnel over Eiganestunnel Sc) Lokalveg øst Sb) Lokalveg vest Sa) Kommunedelplanens løsning Følgende varianter er vurdert: Området som er berørt av de ulike variantene dekker området fra omtrent Byhaugtunnelens søndre portal i syd til ca. 4-500 m nord for selve krysset. Variantene utformes / optimaliseres med tanke på minst mulig bruk av areal særlig mot friområdet mot syd. Statens vegvesen har forutsatt at det skal planlegges for 4 gjennomgående kjørefelt på E39 ved Smiene. For de ulike variantene er veksling / fletting enten rett utenfor tunnelen eller i tunnelen en sentral problemstilling som er nærmere beskrevet nedenfor. Det er utarbeidet ulike varianter i tillegg til kommunedelplanens løsning. Disse er i hovedsak basert på en differensiert løsning der Ytre Ringveg Vest (dagens E39) er lokalveg som ikke har fellesstrekning med E39. Dermed kan lokalvegen fungere som omkjøringsveg i tilfeller med avvikssituasjoner og stenging av Eiganestunnelen også i sydgående retning. Noen av variantene tilfredsstiller ikke kravene i veg- og tunnelnormalene og disse lar seg derfor vanskelig gjennomføre. Løsningene er derfor presentert med ulik detaljeringsgrad. Det er foreløpig kun tatt ut data for de viktigste lenkene i det nye hovedvegnett innen planområdet og det er for tidlig å foreta sammenligninger med trafikkdata fra tidligere modellberegninger. I det videre arbeid vil det bli foretatt kvalitetssikring av foreliggende beregningsdata og gjort mer detaljerte analyser av trafikken i kritiske deler av vegnettet. Trafikkvolumet i vegnettet er beskrevet på grunnlag av foreløpige modellberegninger utført av Statens vegvesen. Beregningsresultatet legges til grunn for dimensjonering av E39. Kommunedelplanens løsning er basert på et prinsipp der Ytre Ringveg Vest (dagens E39) og ny E39 kobles sammen i en felles tunnelstrekning i sydgående retning. 3.1 3 Teknisk beskrivelse av varianter E39Eiganes Nord Generelt Variant Sa - Kommunedelplanens løsning Figur 3.2.1: Illustrasjon av prinsippløsning, variant Sa - Kommunedelplanens løsning (Rød farge viser ny E39, mens blå viser nye lokalveger og ramper) Det er utarbeidet tegninger og snitt som viser den modifisert løsningen, se kap. 9. Dette er kommunedelplanens løsning. Løsningen blander fjernvegtrafikk og lokaltrafikk i nordre ende av Eiganestunnelen. Kommunedelplanen er basert på at E39 har ett gjennomgående kjørefelt i hver retning i et fullt kryss ved Smiene, mens det etter vegvesenets syn er behov for to gjennomgående kjørefelt i hver retning. Denne rapporten baseres derfor på en modifisert utgave av kommunedelplanens løsning der E39 har to gjennomgående kjørefelt i hver retning. 3.2.1 3.2
Figuren nedenfor viser en perspektivtegning av denne løsningen. Synspunktet er oppe i lufta fra nord og sett mot rundkjøringa og med tunnelportalene i syd. Lokaltrafikken fra Smiene og sydover føres inn på E39 via et akselerasjonsfelt som avsluttes før tunnelportalen. Avrampe til Byhaugtunnelen tar av fra E39 inne i tunnelen ca. 350 m fra portalen. Denne sydgående avrampen føres inn på den eksisterende Byhaugtunnelen litt nord for tunnelens søndre portal. Nordgående løp i Eiganestunnelen vil ha fjellpåhugg samme sted som fjellpåhugget for den eksisterende Byhugtunnelen. Videre nordover vil dette løpet gå i en ca. 100 m lang betongtunnel. Ved utløpet av betongtunnelen starter retardasjonsfeltet for avkjøringsfeltet til Smiene. Denne trafikken spleises sammen med nordgående trafikk fra Byhaugtunnelen i en ca. 300 m lang vekslingsstrekning fram mot rundkjøringen. Nordgående trafikk på Ytre Ringveg Vest (dagens E39) vil gå gjennom den eksisterende Byhaugtunnelen som forlenges med en betongtunnel med ca. 125 m lengde mot nord. Sydgående lokaltrafikk må benytte E39 mellom toplanskrysset og avkjøringen til Byhaugtunnelen som anlegges inne i Eiganestunnelen. Figur 3.2.2: Variant Sa - Kommunedelplanens løsning Perpektiv. Illustrasjon: Sjur Moe 13
E39Eiganes Nord 3.2.2 Veg Krysset utformes som et ruterkryss med en stor rundkjøring og med ramper ned mot E39. E39 følger dagens vegnivå og rundkjøringen må derfor legges betydelig høyere for å oppnå tilfredsstillende fri høyde for E39 under krysset. Avkjøringen til Ytre Ringveg Vest (dagens E39) er lagt ca. 350 m innenfor tunnelmunningen. Kravet i vegnormalene er 180 m (Inngangssonen + overgangssonens lengde) til start retardasjonsfelt Vekslingsstrekningen mellom påkjørings- og avkjøringsrampen er omtrent minimum i forhold til vegnormalenes krav og burde vært lengre på grunn av trafikkmengde og hastighetsnivå. Løsningen har feltbalanse i avkjøringene til Byhaugtunnelen, d.v.s. ett avkjøringsfelt + ett felt videre sydover for E39. Adkomsten til Nordalssvingene er foreslått som en direkte av- og påkjøring fra E39. Dette gir en svært dårlig løsning vurdert på bakgrunn av trafikkmengde, hastighetsnivå og standard på E39. Alternative løsninger for denne adkomsten er omtalt i kap. 3.8. Myrvegen krysser over E39 omtrent i dagens trase. Denne må heves betydelig for å krysse over av- og påkjøringsrampene. På de neste to sidene er vist noen typiske tverrprofiler. Her også terrenget mot friområdet vest for E39 delvis tatt med. 14 Figur 3.2.2: Variant Sa - Kommunedelplanens løsning Mulig utforming ved Smiene
Figure 3.2.1 Oversikt alternativ Sa med påførte snitthenvisninger 15
16 E39Eiganes Nord Figur 3.2.3 Tverrprofiler variant Sa
3.2.3 Trafikk Trafikken i Eiganestunnelen og Byhaugtunnelen er beregnet til henholdsvis ÅDT 21 500 og ÅDT 10 500 i 2040. Løsningen gir vekslende trafikk (ÅDT ca. 7000) i både sør- og nordgående retning sør for krysset ved Smiene og delvis inn i nordre del av Eiganestunnelen. Trafikken på rampene i krysset varierer mellom ÅDT ca. 4 000 og ÅDT ca. 8 000. På 2-feltsstrekningen i kryssområdet ved Smiene er det ÅDT 11 000 på ett kjørefelt. Trafikkbelastningen i rundkjøringa tilsvarer ÅDT ca. 22 000 som kan reduseres til ÅDT ca. 13 000 ved å bygge filterfelter. Figur 3.2.3 Trafikkprognose 2040 ÅDT, variant Sa 3.2.4 Trafikksikkerhet På grunn av overgang mellom ulike lysforhold er tunnelmunningen ofte utsatt for trafikkulykker. Løsningen medfører vekslingstrekning innenfor tunnelmunningen og løsningen er derfor uheldig med hensyn på trafikksikkerhet. Trafikkuhell i denne overgangssonen vil kunne medføre blokkering av trafikken og dermed lamme sydgående trafikk på E39 og omkjøringsveien på Ytre Ringveg Vest (dagens E39). Dette vil forårsake vesentlige avviklingsproblemer. 3.2.5 Støy I uskjermet variant av Sa blir flere boliger liggende i rød sone (over 65 dba) enn i alternativ 0 (99 mot 61 boenheter), men på grunn av senkningen av E39 blir færre liggende i gul sone (55-65 dba) (453 mot 567 boenheter). Figure 3.2.4: Beregnede støysoner, variant Sa med antatt trafikk for år 2040, uten skjerming 17
E39Eiganes Nord Ved å legge 3 m høy skjerm opp fra dagens terreng gjennomgående langs nordsiden av E39, oppnås en reduksjon fra 99 til 33 boenheter i rød sone (over 65 dba) og fra 453 til 350 boenheter i gul sone (55-65 dba). Antallet boenheter i rød sone er imidlertid fortsatt høyt og ytterligere tiltak må gjennomføres. I denne figuren er vist en skjerm i et mindre område ved Norddalssvingene. Arbeidet med reguleringsplanen vil avklare støyforholdene. Skjerming av friområdet mot vest er enda ikke studert. Dette vil bli gjort i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan og KU. Figur 3.2.4: Beregnede støysoner, variant Sa med antatt trafikk for år 2040, med skjerming 18 3.2.6 Risiko og sårbarhet Det forutsettes at det gjennomføres en egen ROS-analyse for prosjektet og det vises til eventuell egen rapport om dette temaet. Det må imidlertid påpekes at denne løsningen innebærer at dersom nordre del av sydgående løp i Eiganestunnelen må stenges, vil det ikke være omkjøringsmuligheter i sydgående retning på Ytre Ringveg Vest (dagens E39). Ventilasjonsteknisk vil det være en uheldig løsning å koble nord og sydgående trafikk i samme løp i søndre del av Byhaugtunnelen ettersom ventilasjonen bør følge kjøreretningen i de to retningene. Dette kan en unngå ved å skille de to løpene med en midtvegg. 3.2.7 Trafikk Løsningen gir vekslende trafikk (ÅDT ca. 7000) i både sør- og nordgående retning sør for krysset ved Smiene og delvis inn i nordre del av Eiganestunnelen. Trafikken på rampene i krysset varierer mellom ÅDT ca. 4 000 og ÅDT ca. 8 000. På 2-feltsstrekningen i kryssområdet ved Smiene er det ÅDT 11 000 på ett kjørefelt. Trafikkbelastningen i rundkjøringa tilsvarer ÅDT ca. 22 000 som kan reduseres til ÅDT ca. 13 000 ved å bygge filterfelter. Det kan alternativt bygges 2 rundkjøringer og en bru over E39. 3.2.8 Geologi Påhugget for Eiganestunnelen blir ca. ved påhugget for dagens Byhaugtunnel 3.2.9 Anleggsgjennomføring For denne varianten kan trafikken gå på dagens vegnett mens mesteparten av ny E39 bygges vest for Ytre Ringveg Vest (dagens E39). Det vil være en utfordring å bygge den ca. 125 m lange betongtunnelen nord for den eksisterende Byhaugtunnelen. Dette må gjøres med enkelte lokale omlegginger. Det vil dessuten bli behov for mindre omlegginger når rampene mot ny E39 skal knyttes til rundkjøringen ved Smiene og ved bygging av ny E39 et stykke nord for krysset samt ved kobling mellom rampe fra nordgående Eiganestunnel til Ytre Ringveg Vest (dagens E39).