Eiganestunnelen med to T9,5 tverrsnitt syd for fjellpåhugget i nord, slik det er vist i

Transkript

1 4 Konsekvenser 4.1 Generelt I denne rapporten er det kun gjennomført overordnede konsekvensvurderinger av prissatte og ikkeprissatte konsekvenser. De prissatte konsekvensene er begrenset til anleggskostnader. Det er ikke beregnet prissatt nytte, selv om det også kan være forskjeller på løsningene her. Det er utført en begrenset analyse for de ikke-prissatte konsekvensene. Denne er basert på kartlegging av verdier i planområdet Videre er det fokusert på om det finnes eller er potensial for at områder eller objekter av stor verdi kan bli påvirket. I så fall omfanget av aktuelle løsninger vurdert og det er sett på om det er mulig å justere variantene for å redusere negative eller øke positive virkninger. 4.2 Kostnader Kostnadene er i denne rapporten beregnet på en enkel og forholdsvis grov måte. Beregningene er i all hovedsak basert på løpemeterkostnader for tunneler med ulike tverrsnitt, kostnader for byggegrop og konstruksjoner som er beregnet separat ved at de konkrete løsningene er skissert. Mengder er beregnet samt kostnader for veg i dagsonene som er tatt med på basis av løpemeter- eller kvadratmeterkostnader. Vi har benyttet følgende enhetspriser inkl. teknisk anlegg som er basert på beregning etter Anslagsmetoden for Ryfast november 2006 ( i 1000 kr.): Tunnel T13 74 Tunnel T9,5 65 Tunnel T7, felts veg i dagen 21 2-felts veg i dagen 12 1-felts-rampe 9 Totale kostnader er beregnet etter følgende modell som tilpasset beregning etter Anslagsmetoden for Ryfast november 2006: + Hovedprosess 1 (Rigg) 17 % = Sum Hovedprosess % + uspesifisert 10 % = Entreprisekosnad 129 % + MVA 7 % = Byggekostnad 138 % + Byggherrekostnader 9 % Fase 1: Verifikasjon av løsninger = Prosjektkostnad 150 % + Administrative kostnader 7,7 % = Totale kostnader 162 % Kostnadene omfatter følgende: Alle endringer av den eksisterende Byhaugtunnelen inkludert ny avrampe i sør. Eiganestunnelen med to T9,5 tverrsnitt syd for fjellpåhugget i nord, slik det er vist i kommunedelplanens løsning, er forutsatt medtatt i kostnadsoverslaget for Eigenestunnelen og er ikke tatt med her. Alle tillegg eller fradrag i forhold til T9,5 tverrsnitt, som det enkelte variant krever syd for dette punktet, er tatt med. Alt nyanlegg nord for nordre portal for den eksisterende Byhaugtunnelen fram til ca. 500 m nord for rundkjøringen ved Smiene. I tillegg til beregnet kostnad for kommunedelplanens løsning med 2 gjennomgående felt på E39, er det tatt med kostnader for å oppgradere dette til 4 felt gjennomgående. Kostnad for forbikjøringsfelt i variant Se er tatt med. Det er ikke tatt med kostnader for: Omlegging av eksisterende kabler og ledninger Arkeologiske undersøkelser Tiltak ved eventuell grunnforurensing Tiltak på lokalvegsystemet utenfor selve veganlegget Grunnerverv og erstatninger For variant Se er ikke betonglokk over E39 utenfor Eiganestunnelen tatt med som nevnt tidligere. Kostnaden for lokket utgjør ca. 50 mill. NOK i totale kostnader. Totale kostnader for de ulike varianter og varianter er oppsummert i tabell For beskrivelse av de enkelte varianter, se kap. 3. Variant Beskrivelse Totale kostnader i mill. NOK Sa Kommunedelplanens løsning 175 Sb Lokalveg vest 165 Sc Lokalveg øst 240 Sd Lokalveg i forlenget tunnel, over Eiganestunnel Se Lokalveg i forlenget tunnel, under Eiganestunnel Sf Forlenget Eiganestunnel uten betonglokk over E Tabell 6.2.1: Totale kostnader i mill. NOK 37

2 ((LJDQHVÃQRUGà à à )DVHÃÃ9HULILNDVMRQÃDYÃO VQLQJHUà à à Ã,NNHSULVVDWWHNRQVHNYHQVHU De ikke-prissatte konsekvensene er vurdert på grunnlag av tidligere arbeider og rapporter, samt befaring av områdene. I denne fasen har det vært fokusert på å kartlegge lokaliteter med stor verdi. Dette medfører at man nødvendigvis må ta stilling til områdenes verdi. Foreliggende skisseforslag brukes for å vurdere sannsynlig omfang av og konsekvens av variantene. Denne vurderingen brukes videre for å: sile ut varianter som bør utgå identifisere elementer som det er mulig å forbedre i den videre planleggingen à 0HWRGH Prinsippene i Statens vegvesens håndbok 140 om konsekvensanalyser er lagt til grunn for dette kapitlet. Metoden er beskrevet i detalj på under fanen Fagstoff og Håndbøker. Kort fortalt går metoden ut på at man vurderer enhetlige områders verdi på skalaen liten-middels-stor verdi og omfanget av forventede virkninger av tiltaket på skalaen fra stort negativt til stort positivt omfang. Kombinasjonen av verdi og omfang gir så konsekvens. Skalaene for verdi og omfang er definert ut fra faglige kriterier. à /DQGVNDSVELOGH 'DJHQVVLWXDVMRQYHUGLHU Stokkavatnene utgjør en del av et stort sammenhengende grøntområde. Landskapet ved Tasta, Store og Lille Stokkavatn framstår som et stort åpent landskapsrom hvor Byhaugen avslutter rommet. Store Stokkavatns vannflate framstår som gulvet i rommet. Landskapet varierer mellom dyrket mark, barskog, løvskog og bratte bergknauser. I sørvest er området preget av gammelt beitelandskap med gårdstun og steingarder. Beitelandskapet er i ferd med å gro igjen grunnet reduksjon av antall beitedyr i området. Fra Ytre Ringvei Vest (dagens E39) er det utsikt mot Store Stokkavatn først når man passerer Tasta skole. Landskapet nordøst for Ytre Ringvei Vest (dagens E39) er preget av tett boligbebyggelse av terrasserte hus, rekkehus og eneboliger. $OWHUQDWLY Alle sammenligninger gjøres i forhold til alternativ 0. Alternativ 0 er en situasjon der ingen ting gjøres med dagens veg i analyseperioden. Trafikk og utbyggingsprosjekter forutsettes å utvikle seg på samme måte som i variantene med ny veg, men trafikken er altså henvist til å bruke dagens vegnett. )LJXU 'DJHQVNU\VVSn6PLHQH %ORP$6$ )LJXU 3DUWLDYJDPPHOEHLWHPDUNPHGVWHLQJMHUGHU

3 Ã Ã )DVHÃÃ9HULILNDVMRQÃDYÃO VQLQJHUÃ )LJXU 8WV\QRYHUEROLJRPUnGHIUDJDQJEUXRYHU<WUH5LQJYHL9HVWGDJHQV( )LJXU<WUH5LQJYHL9HVWGDJHQV(OLJJHULHQVMDNWLODQGVNDSHW Ytre Ringvei Vest (dagens E39) er i dag en barriere mellom boligområdene i øst og grøntarealene i vest. Vegen har allikevel en funksjon som skille mellom byggeområde i nord og LNF-område i sør. Landskapsområdet vest for Ytre Ringvei Vest (dagens E39) vurderes å ha vanlig gode visuelle kvaliteter som er representative og typiske for regionen. Verdi: middels Området øst for Ytre Ringvei Vest (dagens E39) preges av tett boligbebyggelse, hvor innslaget av grønt er beskjedent. Området er likevel typisk for boligbebyggelse i randsone av by. Verdi: liten mot middels Variant Sb Lokalveg vest Løsningen beslaglegger mer areal enn variant Sa. En del av det gamle beitearealet i vest, inkludert steingjerder vil forsvinne. Den nye E39 vil ligge 12 meter lavere enn Ytre Ringvei Vest (dagens E39) ved tunnelmunningen og 6 meter under ved krysset på Smiene. Ytre Ringvei Vest (dagens E39)legges om sør for, og 6-14 meter høyere enn E39. Der armen føres inn på rundkjøringen blir det opp til 13 m skjæring. For tema landskap vil tiltaket bryte markert inn i landskapsrommet mellom E39 og Stokkavatn. Ny rundkjøring over E39 vil ligge på samme høyde som dagens Randabergveg. Y. Overgangen mellom kulturlandskapet og planlagt veganlegg må bearbeides og kan kreve ytterligere areal. Samlet sett bedømmes omfanget til å være middels negativt, noe som gir middels negativ konsekvens. 2PIDQJRJNRQVHNYHQV Variant Sa Kommunedelplanens løsning Løsningen beslaglegger mer areal enn Ytre Ringvei Vest (dagens E39). En del av det gamle beitearealet i ves vil forsvinne. Den nye E39 vil ligge 2 meter lavere enn dagens E39 ved rundkjøringen på Smiene. Hele anlegget er forskjøvet noe sørover i forhold til dagens veg og gir en opp til 10 m høy skjæring mot kollen og beiteområdet i sør. Rundkjøringen er godt forankret mot terrenget rundt, men skjæringene må bearbeides. E39 vil ligge i en dypere og videre sjakt enn dagens veg. Dette medfører en visuell større barriere enn i dag. Samlet sett bedømmes omfanget til å være i underkant av middels negativt, noe som gir liten til middels negativ konsekvens. Variant Sc Lokalveg øst Ved å legge ny Ytre Ringvei Vest på østsiden av framtidig E39 vil boligområdene få en ytterligere nærføring av veg, Den nye lokalvegen vil ligge omtrent likt som dagens veg. Ny rundkjøring vil ligge på samme høyde som dagens Randabergveg. På sørsiden av rundkjøringen vil det bli en 13 meter høy skjæring mot kollen. Variant Sc er litt bedre landskapsmessig enn Sa. Samlet sett bedømmes omfanget til å være i underkant av middels negativt, noe som gir liten til middels negativ konsekvens.

4 ((LJDQHVÃQRUGÃ Ã Ã )DVHÃÃ9HULILNDVMRQÃDYÃO VQLQJHUÃ Ã Ã Variant Sd Lokalveg i lang tunnel, over Eiganestunnel Av hensyn til tema landskapsbilde antas det at føring av lokalveg i tunnel vil gi en bedre landskapsopplevelse utenfra enn varianter hvor både E39 og lokalveg ligger i dagen. Ny E39 ligger 10 i en sjakt opp til 10 meter lavere enn dagens veg fra tunnelpåhugget. Varianten vurderes å ha lite mot middels negativt omfang, noe som gir liten negativ konsekvens. Avbøtende tiltak kan være å skyve tunnelpåhugget for Ytre Ringvei Vest (dagens E39) mot rundkjøringen. Dette vil gi mindre inngrep i kollen, og bedre tiltaket mht landskapstema. Det er mulig at geometri- og siktkrav hindrer et slik tiltak. Variant Se Lokalveg i lang tunnel, under Eiganestunnel Av hensyn til tema landskapsbilde antas det at føring av lokalveg i tunnel vil gi en bedre landskapsopplevelse utenfra enn varianter hvor både E39 og lokalveg ligger i dagen. Varianten vurderes å ha lite negativt omfang, noe som gir ubetydelig til liten negativ konsekvens. Avbøtende tiltak kan være å skyve tunnelpåhugget for Ytre Ringvei Vest (dagens E39) mot rundkjøringen. Dette vil gi mindre inngrep i kollen, og bedre tiltaket mht landskapstema. Det er mulig at geometri- og siktkrav hindrer et slik tiltak. Variant Sf Forlenget Eiganestunnel Ved å legge E39 i lang tunnel vil opplevelsen av de to definerte områdene i det aktuelle landskapet bli mer et hele. Tiltakets dimensjoner øst for krysset vil kunne stå i et mer harmonisk forhold til landskapet enn dagens veg. Inngrepet med påkjøringsrampe fra nordvest og tunnelpåhugg for ny E39 vil gi noen fyllinger sør for rampen, og skjæringer ved tunnelen. Tiltaket vurderes allikevel å ha et mindre negativt omfang enn de andre variantene. Variant Sf vurderes å ha intet til lite positivt omfang, noe som gir ubetydelig konsekvens. Avbøtende tiltak kan være å skyve tunnelpåhugget for ramper fra ny E39 mot rundkjøringen. Dette vil gi mindre inngrep i kollen, og bedre tiltaket mht landskapstema. )LJXU 6NUnIRWRRYHUSODQRPUnGHW6WRUH6WRNNDYDWQVHHVPLGWLELOGHWRJRYHUJDQJHQPHOORP EROLJRPUnGHWRJJU QWGUDJHWNRPPHUW\GHOLJIUDP9DULDQWHQHHUORNDOLVHUWODQJVYHJHQSnWYHUVL ELOGHWXQGHU 7LOSDVQLQJHULYLGHUHSODQDUEHLG I den videre planleggingen bør en tilstrebe å tilpasse veganlegget til eksisterende landskap. Hensynet til høyder, skjæringer og utforming av støyskjermingstiltak vil bli viktig. Særlig blir tilpasning av rundkjøringen på Smiene mot kollen på vestsiden viktig. Atkomst til boliger i Nordalssvingene må løses. 6PLHQH

5 Ã Ã )DVHÃÃ9HULILNDVMRQÃDYÃO VQLQJHUÃ Ã 1 UPLOM RJIULOXIWVOLY 'DJHQVVLWXDVMRQYHUGLHU Beskrivelse av dagens situasjon Sør-sørvest for E39 ligger grøntområdene ved Lille og Store Stokkavatn. Her er også 7 boliger og et nedlagt gartneri i Nordalssvingene, samt noen få boliger i Myrveien, hvorav en ligger innefor område avsatt til ny E39 kommunedelplanen. Lille Stokkavatn ligger ca. 2 km vest for Stavanger sentrum, og utgjør sammen med områdene rundt Store Stokkavatn et sammenhengende grøntområde. Nord for Litle Stokkavatn er det en del berg i dagen med lauvskog, beitemark og gamle enger innimellom. På øst- og sørsiden er det jordbrukslandskap med gamle gårdstun, steingarder og eikelunder. Det er rikt fugleliv, spesielt i våtmarksområdene. Det er turveg med lys på nordsiden av Litle Stokkavatn. Turvegen har forgreininger mot Store Stokkavatn og Tasta. Det er mulighet for parkering ved enden av Stokkaeidet (mellom Store og Litle Stokkavatn). Østre del av Lille Stokkavatn og atkomsten fra nedre Stokkavei er belastet med støy fra E39. Direkte sikt til trafikken reduserer også opplevelsen. Store Stokkavatnet ligger ca. 4 km vest for Stavanger Sentrum og er kommunens største ferskvann. Området har et rikt dyre- og fugleliv. Landskapet varierer mellom dyrka mark, barskog, lauvskog, myr, langgrunne sandstrender, bratte bergknauser og lune viker. Fiskekort selges for fiske av ørret og røye fra kommunal grunn. Rundt vannet er det en svært mye brukt turveg med god kvalitet og belysning. Lengde er ca. 8 km rundt vannet. Det er turvegforbindelse i flere retninger, bl.a. til Litle Stokkavatn og mot Tasta. I planområdet er det parkeringsmuligheter ved avkjørsel fra E39 til Nordalssvingene, ved Mississippiparken. Øst-nordøst for E39 fra er det tett boligbebyggelse fra krysset (rundkjøring) med Eskelandsveien (ved Tasta skole) Byhaugtunnelen og sørover. Bebyggelsen er hovedsakelig småhusbebyggelse, med noen eneboliger og lavblokker innimellom. Like ovenfor Byhaugtunnelens utløp ligger det et område med terrasseblokker. )LJXU)UD0LVVLVVLSSLSDUNHQPHOORP(RJ6WRUH6WRNNDYDWQ Det er planskilte kryssinger av E39 ved avkjørselen til Nordalssvingene/Mississippiparken (gangveg i kulvert) og ved Myrveien (bru). Dagens veg gir betydelig støybelastning. I 0-alternativet vil 567 boenheter ligge i guls støysone (Lden db) og 61 boenheter i rød støysone (Lden >65 db) Hovedsykkeltraseen blir ikke berørt av tiltaket, se figuren under. )LJXU'HWHUWHWWEHE\JJHOVHODQJVGDJHQV(%LOGHWHUWDWWV URYHUPRW%\KDXJWXQQHOHQ )LJXU 6\NNHONDUWRYHUSODQRPUnGHW.LOGH6WDWHQVYHJYHVHQRJ6WDYDQJHUNRPPXQHV V\NNHONDUW

6 ((LJDQHVÃQRUGÃ Ã Ã )DVHÃÃ9HULILNDVMRQÃDYÃO VQLQJHUÃ Ã Ã )LJXU 2PUnGHWPHOORP/LWOH6WRNNDYDWQRJ(L6PLHQH7DVWDRPUnGHW %ORP$6$ )LJXU.DUWXWVQLWWVRPYLVHUJU QQVWUXNWXUHQLSODQRPUnGHW'HQO\VHVWHJU QQIDUJHQHUG\UNHW PDUNHOOHUSOHQPHOORPIDUJHQHUEHLWHRJP UNHVWHHUVNRJ.DUW6WDYDQJHUNRPPXQH Verdivurdering Friområdene rundt Lille og Store Stokkavatn er i fylkesdelplan (FINK) vurdert å ha regional betydning som friluftsområder, og er svært mye brukt. Disse områdene har stor verdi. Boligområdene øst/nordøst for E39 er et sammenhengende utbygd boligområde med høy tetthet og mange servicefunksjoner, og har stor verdi. Boliger i Myrveien og Nordalssvingene har E39 som en betydelig barriere mot øvrig bebyggelse, og det er få boliger med lav tetthet her. Disse vurderes derfor å ha liten verdi som boligområde (markedsverdi er en annen sak). 2PIDQJRJNRQVHNYHQV )LJXU7XUYHJIUD0\UYHLHQPRW9 OVWDGYHLHQRJ/LOOH6WRNNDYDWQ Variant Sa Kommunedelplanens løsning Lokket som etableres i forlengelsen av eksisterende Byhaugtunnel, og over ny E39 vil gi en støymessig forbedring for blokkene i Rødknapplia. Siden deler av blokkene ligger høyt over dagens veg, og fremdeles vil ha fri sikt til E39 nord for kulverten, er det begrenset hvor stor forbedring som oppnås, jf. støysonekartene. Tilgjengeligheten fra boligområdene i øst mot friluftsområdene vest for E39 er god over dagens Byhaugtunnel, og lokket gir marginal forbedring i forhold til barriereeffekt. Vegutvidelsen vil kreve at det gjøres støytiltak (voll/skjerm) mot bebyggelsen langs østsiden av E39 (primært i Rødknappveien, Rødknappsvingen og Kornblomstveien). Disse vil utgjøre en betydelig

7 Ã Ã )DVHÃÃ9HULILNDVMRQÃDYÃO VQLQJHUÃ visuell barriere. Vegen vil gradvis senkes fra tunnelmunningen fram til ny rundkjøring ved Smiene, hvor den vil ligge om lag to meter under dagens veg, og dette vil bidra til å redusere støybelastningen fra selve veglinjen noe. Rundkjøring ved Smiene med tilhørende ramper vil imidlertid ligge om lag 5 meter over dagens terreng, og dette vil være støymessig negativt. Forutsatt langsgående skjerming av vegen vil antall boenheter i gul støysone reduseres fra 567 i 0-alternativet til 350 i alternativ Sa. Tilsvarende vil antall boenheter i rød sone reduseres fra 61 til 33. Vest for E39 blir det inngrep i friluftsområdene. Turvegen som går her vil bli liggende nær ny veg, og bør legges om. Bolighuset på den gamle plassen i Myrveien som ligger nær dagens E39 vil måtte innløses (gjelder alle varianter). Lokkløsningen og en liten senking av veglinjen gir støymessige forbedringer og noe redusert barriere, og dette opphever deler av de negative konsekvensene av inngrepet som den nye vegen og ny rundkjøring innebærer. Konsekvensen vurderes som ubetydelig til liten negativ. Variant Sb Lokalveg vest I variant Sb vil Ytre Ringveg Vest går på separat parallell veg i dagen vest for E39 fram til rundkjøringen ved Smiene. Løsningen vil ikke gi vesentlige inngrep nærmere bebyggelsen enn det som er dagens situasjon. Lokalvegen vil ligge lengst unna bebyggelsen øst for dagens E39, og ny E39, som har størst trafikk, vil ligge nærmest. I forhold til kommunedelplanens løsning vil antall kjørefelter i dagen øke fra fire til seks (ekskl. ramper), men trafikkmengdene vil være om lag de samme. Høydemessig vil ny E39 ligge mer enn 10 meter under dagens veg ved tunnelmunningen og om lag 6 meter under dagens veg ved ny rundkjøring ved Smiene. Selve rundkjøringen med tilhørende ramper vil ligge omtrent i høyde med dagens veg. Refleksjon av støy fra fjellskjæringer vil redusere noe av gevinsten av å senke vegen. Lokalvegen vil ligge om lag i høyde med dagens veg, og vil fremdeles gi betydelig støy. Totalt sett vil antall boenheter i gul støysone reduseres fra 567 i 0-alternativet til 173 i alternativ Sb (forutsetter langsgående skjerming av E39). Tilsvarende vil antall boenheter i rød sone reduseres fra 61 til 36 Trafikken i 2030 er beregnet til om lag ÅDT på E39 nord for rundkjøringen ved Smiene, og i overkant av sør for Smiene. Trafikken på lokalvegen (dagens E39, til/fra Byhaugtunnelen) vil være ca ÅDT, mens ÅDT inn mot Tasta vil være i overkant av For friluftsområdene vil lokalvegen medføre inngrep, og som for variant Sa vil turvegen som går her vil bli liggende nær ny veg, og bør legges om. Forskjellene i forhold til regulert løsning er små i forhold til friluftslivet, da varianten hovedsakelig vil ligge innenfor regulert areal. En bredere vegkorridor med betydelig større terrenginngrep innebærer en større visuell barriere, men funksjonelt sett er også dagens E39 en absolutt barriere utenom de tilrettelagte kryssingene. De støymessige forbedringene er vesentlige, og vurderes å være større enn de negative virkningene. Variant Sb vurderes å ha ubetydelig til liten positiv konsekvens.. Variant Sc Lokalveg øst I variant Sc vil Ytre Ringveg Vest går på separat parallell veg i dagen øst for E39 fram til rundkjøringen ved Smiene. Løsningen vil ikke gi vesentlige inngrep nærmere bebyggelsen enn det som er dagens situasjon. Lokalvegen vil ligge nærmest bebyggelsen, og E39 vil ligge lengst unna. Trafikken vil trolig blir rundt i ÅDT på begge lenkene, siden trafikk som skal til/fra Tasta er ført over på lokalvegen før rundkjøringen. Ny E39 vil ligge om lag på dagens terreng ved tunnelmunningen, før den gradvis senkes til om lag 5 meter under dagens nivå ved rundkjøringen ved Smiene. Selve rundkjøringen med tilhørende ramper vil ligge omtrent i høyde med dagens veg. Løsningen gir en bredere vegkorridor som er vanskeligere å skjerme enn dagens veg. Det oppnås lite støymessig, da trafikken i hovedsak ligger i dagens terrengnivå. Inngrepene blir større, og dette øker den visuelle barrierevirkningen. Variant Sc vurderes å ha liten negativ konsekvens. Variant Sd Lokalveg i lang tunnel, over Eiganestunnel I variant Sd vil Ytre Ringveg Vest gå på separat parallell veg i tunnel vest for E39 fram til rundkjøringen ved Smiene. E39 er senket tilsvarende som i variant Sb og går i fjelltunnel til ca. 100 m nord for påhugget for dagens Byhaugtunnel. Antall felter i dagen vil her være som i regulert løsning, men deler av trafikken vil gå i tunnel. Løsningen vil som variant Sb medføre dype fjellskjæringer. Refleksjoner fra disse vil bidra til å redusere gevinsten av å senke vegen noe. Lokalvegen vil imidlertid fjernes som støykilde fram til rundkjøringen, og dette bidrar positivt. Støybelastningen i alternativ Sd er ikke beregnet, men vil trolig være litt lavere enn i Sb.. Sd gir betydelig større terrenginngrep enn dagens situasjon, og vegen vil dermed bli en større visuell barriere, men funksjonelt sett er også dagens E39 en absolutt barriere utenom de tilrettelagte kryssingene. Sammenliknet med Sb, er vegkorridorens bredde mindre, siden lokalvegen går i tunnel. Inngrepene vest for dagens E39 er om lag som i regulert løsning (Sa). Samlet sett vurderes variant Sd å ha liten positiv konsekvens. Variant Se Lokalveg i lang tunnel, under Eiganestunnel I variant Se vil Ytre Ringveg Vest gå på separat parallell veg i tunnel vest for E39 fram til rundkjøringen ved Smiene. E39 går omtrent i terrenget og går i fjelltunnel til ca. samme sted som påhugget for dagens Byhaugtunnel. Antall felter i dagen vil her være som i regulert løsning, men deler av trafikken (ca 1/3) vil gå i tunnel. Dette reduserer støyen noe. Ny E39 vil også gå noe lavere enn terrenget/dagens veg, fra et par meter under dagens E39 ved tunnelmunningen til om lag fem meter under dagens veg ved rundkjøringen ved Smiene. Selve rundkjøringen med tilhørende ramper vil ligge i høyde med dagens veg. Støymessig vil senkingen av veglinjen gi en liten positiv effekt, selv om vegen ikke senkes så mye som i Sb og Sd. På den annen side vil det ikke være lokk i sør, slik som i Sa. Samlet sett vil trolig støybelastningen være på nivå med alt. Sa. I Se unngås de store inngrepene med høye fjellskjæringer, og dermed vil refleksjonsproblematikken bli mindre enn i Sb og Sd. Samtidig vil den visuelle barrieren være mindre enn i alle variantene Sa til Sd, men større enn i dagens situasjon. Løsningen gir en moderat utvidelse av dagens vegkorridor, men reduserer miljøbelastningen gjennom redusert trafikk i dagen og redusert støy. Variant Se vurderes å ha ubetydelig til liten positiv konsekvens. Variant Sf Forlenget Eiganestunnel I variant Sf vil Ytre Ringveg Vest gå som i dag på veg i dagen fram til rundkjøringen ved Smiene. Tunnelen for E39 forlenges til nord for Smiene og kommer ut ved gartneriet. Dette vil trolig gjøre det hensiktsmessig å innløse boligene i Nordalssvingene. Dette er et betydelig negativt inngrep for beboerne her, men boligområdets beliggenhet på motsatt side av E39 i forhold til øvrig bebyggelse og få boliger gjør at der er vurdert å ha liten verdi. Området kan føyes til et friluftsområde med stor verdi. For bebyggelsen langs østsiden av dagens veg vil trafikkmengden som går i dagen reduseres med 2/3 i forhold til 0-alternativet. Dette vil gi en betydelig støyreduksjon (minimum 4-5 db). Sammenliknet med de andre løsningene er også Sf den varianten hvor vegsystemet har minst visuell barrierevirkning. Den funksjonelle barrierevirkningen vil være om lag som i dagens situasjon, da Ytre ringveg vil ligge i dagens E39-trase. Varianten vil ikke gi inngrep i friluftsområdene vest for dagens veg, utover ved området for tunnelpåhugg, hvor det i dag er gartneri (nedlagt) og boliger.

8 ((LJDQHVÃQRUGÃ Ã Ã )DVHÃÃ9HULILNDVMRQÃDYÃO VQLQJHUÃ Ã Ã For bebyggelsen langs østsiden av dagens veg gir variant Sf en god løsning, men inngrep/nærføring i bebyggelsen i Nordalssvingene trekker noe ned. Varianten vurderes å ha liten positiv konsekvens. Sammenliknet med Sd, som er gitt samme konsekvensgrad, gir Sf bedre avlastning for boligene på østsiden av E39, og dette gjør at den rangeres så vidt foran Sd 7LOSDVQLQJHULYLGHUHSODQDUEHLG Høydemessig plassering av vegen og utforming av støytiltak vil ha stor betydning for bebyggelsen. Alle løsninger hvor veglinjen(e) senkes kan gi betydelig støymessig effekt, og bedre muligheter for skjerming. Rundkjøringen ved Smiene, som ligger høyt i terrenget, kan være kritisk støymessig i forhold til nærmeste omkringliggende bebyggelse. Mulighetene for skjerming av kryssområdet bør vurderes. Atkomst til boliger i Nordalssvingene må løses. Ã.XOWXUPLOM 'DJHQVVLWXDVMRQYHUGLHU Det er ikke registrert fornminner innenfor planområdet. Gårdsbebyggelsen i Myrveien 36 er i kulturminneplanen for Stavanger vist som et kulturminne fra nyere tid. Bolighuset er fra slutten av 1800-talet og er flyttet dit fra Tungenes. Uthuset er fra tidlig på 1900-talet. Tunet inngår i Grønn plan for Stavanger. Verdien av kulturmiljøet vurderes som liten. )LJXU 0\UYHLHQ )LJXU 8WVQLWWDY6WDYDQJHUNRPPXQHVNXOWXUPLQQHSODQ2EMHNWHUJnUGVEHE\JJHOVHQL 0\UYHLHQ )LJXU 0\UYHLHQRJ

9 Ã Ã )DVHÃÃ9HULILNDVMRQÃDYÃO VQLQJHUÃ 2PIDQJRJNRQVHNYHQV Variant Sa Kommunedelplanens løsning Ingen registrerte kulturminner berøres direkte av planlagt veganlegg. Imidlertid vil tiltaket sannsynligvis berøre en del av eiendommen Myrveien 36 som vist som verneverdig i kulturminneplanen for Stavanger. Bygningene i Myrveien 24 er i kommuneplanen forutsatt revet. Også ved variant Sb vil ny vei gå gjennom bygningene, mens det for de andre variantene vil bli så stor reduksjon av tomta at eiendommen forutsettes innløst. Eiendommen med et nyere veksthusanlegg nord for Smiene ved Nordalssvingene blir også redusert. Konsekvensen for kulturmiljø blir ubetydelig til liten negativ (0/-). Variant Sb Lokalveg vest Vurderingene for kulturminner blir som for variant Sa. Variant Sc Lokalveg øst Vurderingene for kulturminner blir som for variant Sa. Variant Sd Lokalveg i lang tunnel, over Eiganestunnel Myrveien 24 kan stå og konsekvensene for kulturminner reduseres. Totalvurderingen blir da ubetydelig konsekvens (0). Variant Se Lokalveg i lang tunnel, under Eiganestunnel Vurderingene for kulturminner blir som for variant Sd. Variant Sf Forlenget Eiganestunnel Myrveien 24 kan stå og konsekvensene for kulturminner reduseres. Det tidligere gartneriet må rives. Dette miljøet vurderes med svært liten lokal verdi. Siden minnene bare har lokal verdi, endres ikke totalvurderingen på den grove skalaen som benyttes. Totalvurderingen blir da ubetydelig konsekvens (0). Ã 1DWXUPLOM 'DJHQVVLWXDVMRQYHUGLHU Ytre Ringvei Vest (dagens E39) danner i dag mer eller mindre grensen mellom den bymessige bebyggelsen i øst og de mer åpne naturområdene rundt Stokkavatna i vest. Ned mot Sokkavatnet er det noen dyrkete arealer og beiter. Bruken av beitene er ikke kjent, men de bærer preg av å være i ferd med å gro igjen. Hele området har trolig vært beite eller slåttemark tidligere. Det er turveger i området, og det benyttes mye av befolkningen. I Direktoratet for naturforvaltning sin Naturbase er det registrert flere lokaliteter langs Ytre Ringvei Vest (dagens E39) mellom Byhaugtunnelen og Myrveien, se tabell Mellom Myrveien og Smiene er det ingen registrerte naturtyper. Begge Stokkavatna er også registret som svært viktige, men disse ligger utenfor planområdet. 7DEHOO5HJLVWUHUWHQDWXUW\SHUYHG)UDQDWXUEDVHQ (UURU5HIHUHQFHVRXUFHQRWIRXQG 1DYQ 7\SH %HVNULYHOVH 9HUGLÃ 9 OVWDG YHLHQ² 0\UYHLHQ %\KDXJ WXQQHOHQ QRUG 9 OVWD YHLHQ 9 OVWDGY GDP 0\UYHLHQ V U (VNHODQGVV NRJHQ.\VWIXUXVNRJ %ODQGLQJVVNRJVWHUNWJMHQJURHQGHO\QJKHLWUROLJSJDRSSK UDY EHLWLQJWUDGLVMRQHOOEUXN3nEDNNHWRSSHUPHGJUXQQOHQGWPDUN GRPLQHUHUU VVO\QJRJEOnE UGDDVWRU %M UNHVNRJ PHG K JVWDXGHU 8QJVNRJPHGXOLNHODXYWU UEM UNGRPLQHUHU9LNWLJRPUnGHIRU YLOWGDD 9LNWLJ /RNDOWYLNWLJ.\VWO\QJKHL *MHQJURHQGHO\QJKHLGDD /RNDOWYLNWLJ 'DP 'DP6Y UWYHUGLIXOOHQDWXUNYDOLWHWHU/RNDOLWHWIRUWUXHWDUW VDODPDQGHU'DPPHQEOHEUXNWVRPGULNNHYDQQVNLOGHWLON\U LQQWLOVOXWWHQDYnUD 1DWXU EHLWHPDUN %HLWHPDUNV UIRU0\UYHLHQPRW9 OVWDGYHLHQ1RHEHLWHVDYKHVW LGDJHOOHUVJMHQJURLQJ'HODYKHOKHWOLJNXOWXUODQGVNDS6NM WVHO RJKHQV\Q)RUWVDWWEHLWHRJWLGYLVNUDWWU\GQLQJIRUnKROGH RPUnGHQHnSQH 6Y UWYLNWLJ /RNDOWYLNWLJ.\VWIXUXVNRJ )XUXVNRJVRPEODHUYLNWLJRPUnGHIRUYLOW /RNDOWYLNWLJ 7LOSDVQLQJHULYLGHUHSODQDUEHLG Det er ikke avklart hvordan atkomsten til Nordalssvingene skal ordnes. Dette vil kunne medføre inngrep i kulturmiljøer. Soppdatabasen har en rødlisteregistrering i sørvestre ende av Store Stokkavatn, storkjuke 0HULSLOXV JLJDQWHXV (DC). Lavdatabasen og Mosedatabasen har ingen registreringer i nærheten av inngrepet. De registrerte naturtypene gis middels verdi. Beiter og annen skog i området gis liten verdi, mens bebyggelsen har ingen verdi for tema naturmiljø.

10 ((LJDQHVÃQRUGÃ Ã Ã )DVHÃÃ9HULILNDVMRQÃDYÃO VQLQJHUÃ Ã Ã 2PIDQJRJNRQVHNYHQV Variant Sa Kommunedelplanens løsning Løsningen som er vist i kommunedelplanen tar areal langs dagens veg i kystfuruskogen. Lokaliteten er allerede sterkt påvirket av menneskelig aktivitet ved asfalterte/gruslagte stier, hogst, boliger og dagens veg. Arealbeslaget fører til en reduksjon i lokalitetens størrelse, noe som gjør den mer sårbar. Det er en betydelig trafikkstøy i området i dag, og det dyrelivet som er i området er tilpasset et vist støynivå. En ev. økning av støybelastningen bedømmes derfor ikke å være negativt. Ny veg krever støyskjerming, slik at det er mulig at den totale støybelastningen avtar. Ytre Ringvei er en kraftig barriere i dette området i dag sammen med bebyggelsen. Ved å legge E39 her i tillegg vil barrieren bli absolutt for de fleste landlevende dyr. De har imidlertid gode muligheter til å krysse vegen lengre sørøst der den er lagt i tunnel. Her er det også sammenhengende grøntdrag. Kulverten som danner en forlengelse av Eiganestunnelen og Byhaugtunnelen har ingen betydning for dyrelivet. Hvis dyr krysser E39 over den foreslåtte kulverten vil de havne rett inn i boligområdet. Samlet sett bedømmes omfanget å være lite til middels negativt, mens konsekvensen er liten negativ. Variant Sb Lokalveg vest Ved å legge lokalvegen på vestsiden vil arealbeslaget i kystfuruskogen bli noe større enn i kommunedelplanløsningen. Forskjellen er imidlertid så liten at den ikke gir seg utslag i vurderingene. Samlet sett bedømmes omfanget å være lite til middels negativt, mens konsekvensen er liten negativ. )LJXU 'DPPHQL9 OVWDGYHLHQ Variant Sc Lokalveg øst Ved å legge lokalvegen på østsiden vil det samlede arealbeslaget i de registrerte naturtypene bli noe mindre enn de foregående variantene, men forskjellen er så liten at den ikke gir utsalg i vurderingene. Samlet sett bedømmes omfanget å være lite til middels negativt, mens konsekvensen er liten negativ. Variant Sd Lokalveg i lang tunnel, over Eiganestunnel Ved å legge Ytre Ringvei Vest (dagens E39) i tunnel vil arealbeslaget i naturtyper bli mindre enn de foregående varianter. Det gjør at det negative omfanget reduseres. Samlet sett bedømmes omfanget å være lite negativt, mens konsekvensen er ubetydelig til liten negativ. )LJXU)UD'LUHNWRUDWHWIRUQDWXUIRUYDOWQLQJVLQQDWXUEDVH2PUnGHUPHGKHOJU QQVWUHNUXQGW HUYXUGHUWVRPUHJLRQDOWHOOHUQDVMRQDOWYLNWLJHPHQVRPUnGHUPHGVWLSOHWVWUHNHUYXUGHUWVRPORNDOW YLNWLJH

11 Ã Ã )DVHÃÃ9HULILNDVMRQÃDYÃO VQLQJHUÃ Variant Se Lokalveg i lang tunnel, under Eiganestunnel I forhold til naturmiljø har det ingen betydning om Ytre Ringvei Vest (dagens E39) legges over (Sd) eller under (Se) Eiganestunnelen. Vurderingene blir som for variant Sd. Samlet sett bedømmes omfanget å være lite negativt, mens konsekvensen er ubetydelig til liten negativ. Variant Sf Forlenget Eiganestunnel Ved å legge E39 i lang tunnel påvirkes ingen av de registrerte lokalitetene. Ramper legges i et område med ubetydelig verdi for naturmiljøet. Varianten har intet omfang og ubetydelig konsekvens. 7LOSDVQLQJHULYLGHUHSODQDUEHLG I den videre planleggingen bør en tilstrebe å ta så lite areal på sørsiden av Ytre Ringvei Vest (dagens E39) som mulig. Det må rettes oppmerksomhet mot faren for drenering av dammen i Vølstadveien 87 ved valg av vegføringer som graver seg ned i forhold til dagens nivå. Atkomst til boliger i Nordalssvingene må løses. Ã 1DWXUUHVVXUVHU 'DJHQVVLWXDVMRQYHUGLHU Det er flere gårdsbruk rundt Stokkavatnet med dyrket mark. Området langs Ytre Ringvei Vest (dagens E39) mellom Byhaugtunnelen og Smiene består av skog og et beite. Skogsområdet har høy bonitet, men beliggenhet gjør at det ikke er viktig ressursmessig. Den er registrert som en viktig naturtype og området benyttes mye som turområde. Det betyr at det må tas store hensyn i skogsdriften, og at ressursen dermed ikke kan utnyttes fullt ut. Den benyttes imidlertid til vedhogst, se figur Videre mot Smiene ligger det et beite ved Ytre Ringvei Vest (dagens E39). Vi kjenner ikke til om det er i bruk i dag, men det er uansett en ressurs. Området ligger i nedbørsfeltet til Store Stokkavatnet som er krisevannforsyning for Stavanger. Det er ingen geologiske ressurser i området. Området mellom Byhaugtunnelen og Smiene gis liten verdi for tema naturressurser. Store Stokkavatnet gis middels til stor verdi siden det er reservedrikkevannsforsyning. )LJXU(LNLQQHQQDWXUW\SHQ N\VWIXUXVNRJ YHG<WUH5LQJYHL9HVWGDJHQV( )LJXU9HGKRJVW

12 ((LJDQHVÃQRUGÃ Ã Ã )DVHÃÃ9HULILNDVMRQÃDYÃO VQLQJHUÃ Ã Ã Variant Sc Lokalveg øst I forhold til naturressurser har det ingen betydning om lokalvegen legges på østsida. Omfanget bedømmes å være lite negativt. Konsekvensen er ubetydelig til liten negativ. Variant Sd Lokalveg i lang tunnel, over Eiganestunnel Ved å legge Ytre Ringvei Vest (dagens E39) i tunnel begrenses det samlede arealbeslaget noe. I forhold til den skalaen som benyttes her har det ingen betydning for vurderingene. Omfanget bedømmes å være lite negativt. Konsekvensen er ubetydelig til liten negativ. Variant Se Lokalveg i lang tunnel, under Eiganestunnel I forhold til naturressurser har det ingen betydning om Ytre Ringvei Vest (dagens E39) legges over eller under Eiganestunnelen. Omfanget bedømmes å være lite negativt. Konsekvensen er ubetydelig til liten negativ. Variant Sf Forlenget Eiganestunnel Ved å legge E39 i lang tunnel blir det ikke beslag i skog i området. Det vil imidlertid fortsatt bli arealbeslag i gamle beitemarker. Omfanget bedømmes å være lite negativt. Konsekvensen er ubetydelig til liten negativ. )LJXU*DPPHOEHLWHPDUN 2PIDQJRJNRQVHNYHQV 7LOSDVQLQJHULYLGHUHSODQDUEHLG Atkomst til boliger i Nordalssvingene må løses. Denne kan komme i konflikt med beite. Variant Sa Kommunedelplanens løsning Kommunedelplanens løsning har arealbeslag i skog og beite. Dette er områder som ikke har særlig betydning for landbruksvirksomheten i området i dag. Stokkavatnet berøres ikke. Omfanget bedømmes å være lite negativt. Konsekvensen er ubetydelig til liten negativ. Variant Sb Lokalveg vest I forhold til naturressurser har det liten betydning om lokalvegen legges på vestsida. Arealbeslaget blir noe større, men det har ingen betydning for vurderingene. Omfanget bedømmes å være lite negativt. Konsekvensen er ubetydelig til liten negativ. Ã 2SSVXPPHULQJDYLNNHSULVVDWWHNRQVHNYHQVHU Nedenfor er de ikke-prissatte konsekvensen oppsummert. Vurderingene er basert på grovkartlegging med fokus på å lokalisere områder eller objekter med stor verdi. Vurderingene viser at det er moderate konsekvenser for ikke-prissatte tema. I en nasjonal sammenheng vil det ikke være riktig å vektlegge dette, men lokale forhold og mål kan stille det annerledes i denne saken. 7DEHOO 6DPPHQVWLOOLQJRJUDQJHULQJDYLNNHSULVVDWWHNRQVHNYHQVHU 'HORPUnGHRJYDULDQW /DQGVNDSVELOGH 1 UPLOM RJIULOXIWVOLY.XOWXUPLOM 1DWXUPLOM 1DWXUUHVXUVHU 6DPOHW.RQV 5DQJ.RQV 5DQJ.RQV 5DQJ.RQV 5DQJ.RQV 5DQJ.RQV 5DQJ 6PLHQH 6D².RPPXQHGHOSODQHQVO VQLQJ ²²² ² ² ² ² 1HJDWLY 6E²/RNDOYHJYHVW ²² ² ² ² 1HJDWLY 6F²/RNDOYHJ VW ²²² ² ² ² ² 1HJDWLY 6G²/RNDOYHJLODQJWXQQHORYHU(LJDQHVWXQQHO ² ² ² 1 UQXOO 6H²/RNDOYHJLODQJWXQQHOXQGHU(LJDQHVWXQQHO ² ² ² 1 UQXOO 6I²)RUOHQJHW(LJDQHVWXQQHO ² 1 UQXOO

13 Ã Ã )DVHÃÃ9HULILNDVMRQÃDYÃO VQLQJHUÃ $UHDOEUXN Forskjellene på løsningene som er vurdert i denne rapporten er så små at det snarere er varianter av et alternativ enn ulike alternativer. I en regional utviklingssammenheng er løsningene å betrakte som like. Lokalt er det forskjell på løsningene, særlig sett på bakgrunn av Stavanger kommunes sterke fokus på å opprettholde hver kvadratmeter av friluftsområdet mot Store Stokkavatn. Prinsippene for arealbruk er fastlagt i overordnete planer og gjengitt i kommuneplanen. E 39 ligger i overgangssonen mellom grønne områder i vest og boligområder i øst. Grøntområdene vest for E 39 skal i samsvar med kommuneplanen, vernes som friområde og kulturlandskap. Boligområdene øst for E 39 er for det meste ferdig utbygd. Boligbebyggelsen ligger tett inn mot vegen på store deler av strekningen. Kommuneplanen legger vekt på Rikspolitiske retningslinjer for barn og unge, og gjengir disse som retningsgivende:.uhyhudwghwlq UPLOM HWVNDOILQQHVDUHDOHUKYRUEDUQNDQXWIROGHVHJRJVNDSHVLWWHJHWOHNHPLOM 6WLOOHUNUDYRPHUVWDWQLQJVDUHDOHUGHUVRPHJQHGHOHNHDUHDOHURPGLVSRQHUHV Planlagt utvidelse av E 39 vil legge beslag på noe ubebygd areal som i kommuneplanen er disponert til friluftsområde, og et begrenset areal som er disponert til LNF-område (gartneriet). Størrelse på berørt areal vil avhenge av hvilket løsningsprinsipp man velger for utvidelsen av E39 og eksakt berørt areal vil bli fastlagt i reguleringsprosessen. Foreløpig beregning av arealbeslag for løsningene ser slik ut: Ã $OWHUQDWLYYDULDQWÃ $UHDOEHVODJÃGDDÃ (QGULQJÃ 0 Dagens trafikkareal 35 0 Sa Kommunedelplanens løsning med 4 felt Sb Lokalveg vest Sc Lokalveg øst Sd Lokalveg i lang tunnel, over Eiganestunnel Se Lokalveg i lang tunnel, under Eiganestunnel Sf Forlenget Eiganestunnel Tabellen oppgir permanente arealbeslag. Det er ikke tatt hensyn til midlertidige arealbeslag i anleggsperioden eller vurdert forskjeller i egnethet til andre formål på restarealer som blir liggende rett inntil anlegget. Forskjellene er små. For å få det fulle bildet er man nødt til å se på hvordan bebyggelsen i Nordalssvingene skal støyskjermes, hvordan atkomsten hit skal ordnes, hvordan parkeringen ved Mississippiparken skal løses og om ønsker om omlegging av den regionale sykkeltraseen gir behov for endringer. Dette må vurderes i reguleringsplanen.

14 E39Eiganes Nord Fase 1: Verifikasjon av løsninger 6 Sammenligning Sårbarhet Variant Sa skiller seg fra de andre variantene ved at E39 og Ytre Ringveg Vest (dagens E39) får en fellestrekning både i dagsone og tunnel. Dette medfører at begge veger kan bli stengt ved trafikkulykke eller vedlikehold i fellestrekningen. Dette er uheldig og bør unngås Trafikk Variant Sa gir et uoversiktlig trafikkbilde som medfører mye vekslinger både i og utenfor tunnel. Variant Sc har avkjøring inne i tunnelen og får i tillegg en påkjøring langs Ytre Ringveg Vest (dagens E39) fram mot rundkjøringen. Variant Sf har også både av og påkjøring inne i tunnel. Dette bør unngås dersom det finnes andre gode løsninger. Variant Sb, Sd og Se har et ryddig og enkelt trafikkbilde med et minimum av veksling mellom ulike trafikkstrømmer Veg For variant Sa og Sb er stigningsforholdene moderate. I variant Sd er stigningsforholdene i deler av den forlengede Byhaugtunnelen høyere enn maksimalt tillatt stigning i henhold til håndbok 021 Tunnelnormalene. Variant Se har tilsvarende planløsning som Sd, men stigningsforholdene er noe gunstigere sammenlignet med variant Sd. Løsningen har likevel høyere stigning enn det som maksimalt er tillatt i henhold til håndbok 021. Både variant Sd og Se har kort avstand mellom tunnelportal og rundkjøring som gir noe ugunstig siktforhold. I tillegg er linjeføringen dårlig p.g.a uheldig kombinasjon mellom horisontal og vertikalgeometri. Rampene i tunnel for variant Sf har stigning på omtrent 80 som overskrider maksimalt tillatt stigning i henhold til tunnelnormalene. Som det fremgår av avsnittet om geologi nedenfor, må tunnelene i variant Sd, Se og Sf senkes ytterligere noe på grunn av for liten fjelloverdekning. Dette forverrer stigningsforholdene ytterligere. Ingen av disse variantene har altså stigningsforhold som er akseptable. I variant Sc vil avkjøringsrampen i Eiganestunnelen få stigning 70 som tilfredsstiller kravet i tunnelnormalene Geologiske forhold I variant Sd får den forlengede Byhaugtunnelen svært liten fjelloverdekning ved profil 850. Her er det en salamanderdam som ikke må dreneres ut. I variant Se, som har samme planløsning, ligger tunnelen 4 m dypere samme sted. Variant Se bør foretrekkes framfor variant Sd fordi denne traseen vil gjøre det mulig å sørge for tilstrekkelig tett tunnel ved salamanderdammen, mens dette vil være mye mer krevende med variant Sd. Både variant Sd, Se og Sf vil ha for liten fjelloverdekning ved ca. profil 1125 i den forlengede Byhaugtunnelen. Utførte fjellkontrollboringer viser at løsningene er gjennomførbare med ordinære tiltak dersom tunnelen senkes noe i forhold til de lengdeprofiler som er utarbeidet, men det må utføres supplerende fjellkontrollboringer for å ha full kontroll med beliggenheten av fjelloverflaten. Et alternativ til å senke tunnelene i dette området er å bygge en del av tunnelen som betongtunnel i åpen byggegrop. Dette vil ha så store kostnadsmessige konsekvenser at det ansees som uaktuelt Ikke prissatte konsekvenser Forskjellen i arealbeslag er forholdsvis lite. Variant Sb beslaglegger imidlertid litt mer av områdene vest for Ytre Ringveg Vest (dagens E39) enn de andre løsningene. Særlig vil variant Sf være skånsom når det gjelder belastning av disse områdene, men også variant Sd og Se er gunstige. For variant Sd og Se kan det imidlertid være aktuelt å flytte portalen for Byhaugtunnelen noe lenger vekk fra rundkjøringen. Dette vil gå på bekostning av friområdet og således være ugunstig. Lengdeprofilet for ny E39 er omtrent det samme for variantene Sa, Sc og Se. For variant Sb og Sd vil ny E39 legges ca. 10 m dypere ved fjellpåhugget for Eiganestunnelen slik at forlengelsen av Byhaugtunnelen kan krysse over ny E39. Dette medfører at disse to variantene har mer fjellskjæringer enn de tre førstnevnte variantene. For variant Sb vil Ytre Ringveg Vest (dagens E39) gå i en ca. 13 m høy skjæring rett syd for rundkjøringen i krysset ved Smiene. På grunn av utvidelse for sikt og landskapsmessige forhold er det sannsynlig at fjellknausen mellom lokalvegen og E39 delvis sprenges ned, og det etableres et bearbeidet terreng ned mot E39. Dette gir en estetisk god løsning. Området vest for eksisterende E39 er et fint og variert turområde. I alle varianter forsvinner en del av det viktige høydedraget mot E39 og mye av eksisterende randvegetasjon. Vegens barrierevirkningen blir stor i alle varianter. For variantene Sa og Sb er det foretatt støyberegninger. I tillegg er støysituasjonen beregnet slik den vil bli hvis man legger beregnet årsdøgnstrafikk i år 2040 på dagens vegnett uten å gjøre nye støytiltak (alternativ 0). Antall støyutsatte boenheter i alternativ 0, variant Sa og variant Sb er vist i figur for rød sone (over 65 dba) og gul sone (55-65 dba). Med skjerming vil antall boenheter i rød sone være 33 og 36 for henholdsvis variant Sa og Sb. I gul sone er forskjellen vesentlig, med henholdsvis 350 og 173 boenheter for variant Sa og Sb. Variant Sb medfører altså en betydelig reduksjon i antall berørte boenheter. Dette skyldes at ny E39 ligger lavere i terrenget inn mot Eiganestunnelen og at det er færre boenheter i blokkene like ved som derfor blir berørt. For boligene i Norddalssvingene vil det være liten forskjell mellom variant Sa og Sb. Her vil det være behov for lokale tiltak. Støyskjerming av friområdet vest for E39 er ikke undersøkt ennå. Dette vil bli behandlet i det videre arbeidet med reguleringsplan og KU.

15 Antall støyutsatte boenheter Gul sone Rød sone alternativet Sa u/skjerm Sa m/skjerm Alternativ Sb u/skjerm Sb m/skjerm Fase 1: Verifikasjon av løsninger 51 Antall boenheter Figur 6.1.1: Grafisk framstilling av antallet boenheter i gul og rød sone ved alternativ 0, variant Sa og variant Sb på Smiene. Trafikktall for år Kostnader Kostnadene for veganlegget er beskrevet i kap Kostnadsoverslaget har stor usikkerhet. Prosjektkostnadene er satt opp for å kunne sammenlikne variantene. Sikkerhet i kostnadsoverslaget antas å være +/- 25 %. Kostnadene omfatter følgende: Alle endringer av den eksisterende Byhaugtunnelen. Eiganestunnelen med to T9,5 tverrsnitt syd for fjellpåhugget i nord, slik det er vist i kommunedelplanens løsning, er forutsatt medtatt i kostnadsoverslaget for Eigenestunnelen og er ikke tatt med her. Alle tillegg eller fradrag i forhold til T9,5 tverrsnitt, som den enkelte variant krever syd for dette punktet, er tatt med. Alt nyanlegg nord for nordre portal for den eksisterende Byhaugtunnelen fram til ca. 500 m nord for rundkjøringen ved Smiene. Det er ikke tatt med kostnader for: Omlegging av eksisterende kabler og ledninger Arkeologiske undersøkelser Tiltak ved eventuell grunnforurensing Tiltak på lokalvegsystemet utenfor selve veganlegget Grunnerverv og erstatninger Finansieringskostnader Prosjektkostnadene for de ulike varianter og varianter er oppsummert i tabell Tabell 6.1.1: Prosjektkostnader i mill.nok. Usikkerhet %. Variant Beskrivelse Prosjektkostnader i mill.nok Sa Kommunedelplanens løsning med 4 gjennomgående kjørefelt for E Sb Lokalveg vest 165 Sc Lokalveg øst 240 Sd Lokalveg i lang tunnel, over Eiganestunnel 215 Se Lokalveg i lang tunnel, under Eiganestunnel 210 Sf Forlenget Eiganestunnel 275 For variant Se er ikke 120 m betonglokk i enden av Eiganestunnelen inkludert i kostnadene. Dette lokket vil ha totalkostnad på ca. 50 mill. NOK som eventuelt kommer i tillegg til kostnadene angitt ovenfor. 6.2 Anbefaling Ut fra en vurdering av trafikksikkerhet og sårbarhet bør variant Sa, kommunedelplanens løsning, velges bort. Variant Sc, lokalveg øst, bør velges bort på grunn av dårlig vegløsning samt p.g.a. høye kostnader. Variant Sd, lokalveg i lang tunnel, over Eiganestunnel, bør velges bort fordi stigningen i forlenget Byhaugtunnel er for stor i forhold til maks. tilatt stigning i henhold til vegnormalene. I tillegg er avstanden mellom tunnelåpning og rundkjøring kortere enn anbefalt i vegnormalene. Dette gir noe uheldige siktforhold. Variant Se, lokalveg i lang tunnel, under Eiganestunnel, bør velges bort fordi stigningen i forlenget Byhaugtunnel overskrider maks. tillatt stigning i henhold til vegnormalene. I tillegg er avstanden mellom tunnelåpning og rundkjøring kortere enn anbefalt i vegnormalene. Dette gir noe uheldige siktforhold. I variant Sf, forlenget Eiganestunnel, flyttes på- og avkjøringstrafikk fra syd inn i Eiganestunnelen. I henhold til overordnet målsetting skal slike løsninger i tunnel unngås i størst mulig grad. I tillegg er løsningen kostbar. Da det finnes gode varianter med kryss i dagen anbefales ikke denne løsningen. Variant Sb har en god trafikal løsning, og gir moderate stigningsforhold på E39 og Ytre Ringveg Vest (dagens E39). Arealbruken er begrenset ved at lokalvegen legges så nær E39 som mulig. Det er et betydelig lavere antall boenheter som er berørt av støy over 55 dba i variant Sb enn i variant Sa. Varianten er den rimeligste av løsningene. Flere av variantene som ikke er i henhold til kravene i vegnormalene ( variantene Sc Sf ) berører et mindre areal av friluftsområdet mot Store Stokkavatn. Samlet sett anbefales at variant Sb legges til grunn for det videre arbeidet med konsekvensutredning og reguleringsplan.

16 E39Eiganes Nord Fase 1: Verifikasjon av løsninger 7 Referanser Følgende grunnlag vært lagt til grunn for denne rapporten: Oversiktstegninger Tunneltraseer og dagsoner: Oversiktsteikning B1500 Mulighetsstudie Schancheholen Rapport Mulighetsstudie, Tegninger variant D: Plan og lengdeprofil Trafikkrapport mulighetsstudie Oversendingsbrev til Stavanger kommune Reguleringsplaner dagsoner Hundvåg samt tunneltraseer A3 og B1 Tekniske forutsetninger og vurdering av varianter Tekniske forutsetninger, Notat Cowi Variantsvurderinger, Notat Cowi Geometri variant A3: C- og D-tegninger for tunnelgeometri og dagsone. Geometri variant B1: C- og D-tegninger for tunnelgeometri og dagsoner. Støyberegninger Notat: Støyvurdering Rv13 Ryfast Hundvåg Stavanger. Åpne dagstrekninger, Cowi mars 2006 Landskap: Oppsummering av analyser og vurderinger Variant A3 Skeie. Status landskap i dagsone, Østengen & Bergo, Variant A1 Krossen Buøy. Status landskap i dagsone, Østengen & Bergo, Utkast til regulering av dagsoner Hundvåg Dagsone Skeie: R1 Ryfast-Skeie.pdf Dagsone Buøy/Krossen: R1 Ryfast-Krossen.pdf Grunnforhold og geologi Seismikk og loddinger: Oversiktsteikning B2000.pdf Reguleringsplan for Eiganes sør Tegninger, dwg og PDF-filer Veggeometri, dwg-fil Eiganes nord Plan 118 K Kommunedelplan for E39 Kyststamvegen, Schancheholen - Eskelandsveien Konsekvensutredning for Transportkorridor Stavanger nord Tegninger, dwg og PDF-filer Veggeometri, dwg-fil Mulighetsstudie Schancheholen, Variant D Horisontal og vertikalkurvatur, dwg-filer 52 Reguleringsplaner dagsoner Hundvåg samt tunneltraseer A3 og B1 Trafikk Trafikkgrunnlag Ryfast, Norsam mai 2005 Samling av trafikknotater, Cowi, mars Kapasitetsvurderinger av rundkjøringer på Hundvåg Kapasitetsvurdering av kobling mellom ny E39 i tunnel og ny rv13 Ryfast Detalj og reguleringsplan Ryfast-Hundvåg. Vurdering av kapasitet i tunneler Tilleggsvurderinger Gangfelt på Buøy og kapasitet i rundkøyring på Hundvågkrossen Godkjent planprogram for Reguleringsplaner for dagsoner Hundvåg Forprosjekt konstruksjoner variant B1 Buøy Notat: Geotekniske notat forprosjekt betongtunnel: RIG 01 Rig 05, Multiconsult Vurdering av grunnvannssikring for rundkjøring på Buøy, Cowi mars 2006 Betongkulverter variant B1 Dagsone Buøy, Cowi mars 2006 Tegninger Geometri variant A3: dwg-filer Geometri variant B1: dwg-filer Vegmodeller variant A3 og B1 rv13 lokalveier i dagsoner Terrengmodeller, kartfiler og filer fra grunnundersøkelser Terrengmodell for hele planområdet med vektor-overflatekart, utførte loddinger, fjellnivå fra seismiske undersøkelser og fjellkontrollboringer for alt. A3 og alt. B1. Konsulenten kan velge å bygge opp ny terrengmodell eller bygge videre på terrengmodell for alt. A3 og B1 Sosi-kartfiler: delt kommunevis og temavis Grunnboringer, fjellnivå, kof-filer Seismiske undersøkingar, sosi-filer Rapport fra grunnundersøkelser, geologiske rapporter: Rapport nr. L241A, nr 2. Vegdirektoratet : Undersjøiske tunneler fra Stavanger til Solbakk Rv13. Geologiske undersøkelser Rapport nr. L241A, nr 3 Vegdirektoratet Undersjøiske tunneler fra Stavanger til Solbakk, geologiske undersøkelser Rapport Geomap AS, : Samlerapport for målinger utført i 2000, 2003 og Akustisk profilering, refraksjonsseismikk, seismisk tomografi Byfjorden, Hundvåg, Kistesundet, Horgefjorden, Hidlefjorden og Tau.

17 Rapport Geomap AS: Samlerapport for målinger utført i Akustisk profilering, refraksjonsseismikk, seismisk tomografi Vågen, Straumsteinsundet, Engøysundet, Pyntesundet, Lundsvågen, Kistesundet og på land ved Solbakk. Notat Multiconsult AS. Ryfast. Undersjøiske tunneler fra Stavanger til Solbakk. Rv13. Geologiske forhold, stabilitetssikring, innlekkasjer, injeksjon, vann-og frostsikring. Fase 1: Verifikasjon av løsninger 53

18 Transportmodell 54 Oversiktstegning over planområdet og foreliggende varianter 8 storsoner i Stavanger Figur kommuner på Nord-Jæren Arealdata for modellområdet er definert for grunnkretser. Data for grunnkretser er slått sammen i større områder. I videre analyse er modellområdet inndelt i : Transportmodellen beskriver arealbruk og transportsystem innenfor et modellområdet som omfatter Nord-Jæren med tilknytning til 3 eksterne soner Vedlegg 1. Trafikkberegninger E39Eiganes Nord Fase 1: Verifikasjon av løsninger Prognoseår Trendscenariet Forus - scenariet Arealgrunnlag En befolkningsøkning på ca , som tilsvarer en økning på 53% fra 2001 Ca nye arbeidsplasser, som tilsvarer en økning på 62% fra 2001 I prognosen for 2040 legges det opp til : Innen modellområdet forventes en sterk arealutvikling i de neste år Hoveddata 8.3 I videre transportanalyse for RYFAST-prosjeket legges prognose 2040 Trendscenariet til grunn. Fylkesdelplanscenariet I Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren er det utarbeidet prognoser for arealutviklingen i regionen fram mot år Allerede nå viser det seg at arealutviklingen avviker så mye fra prognosen i Fylkesdelplanen at Rogaland fylkeskommune, aktuelle kommuner på Nord-Jæren og Statens vegvesen har utarbeidet en revidert arealprognose for Prognosen foreligger i 3 varianter for om lag samme totale befolkning og arbeidsplasser Tidligere modellberegninger var knyttet til arealsituasjonen i 2020 som prognoseår med framskriving av biltrafikken fra 2020 til 2030 basert på Vegdirektoratets prognoser Transportmodellen ble etablert med dagens situasjon knyttet til arealdata for Arealutviklingen innen modellområdet har stort sett gått raskere enn antatt i de tidligste prognosene Beregningene antas å gi et godt bilde av trafikale hovedtrekk ved sammenligning av løsningsvarianter. Kapasiteten i vegnett er knyttet til veglenkene i modellen. Der er derfor nødvendig å foreta separate vurderinger av trafikkavviklingen i kryss, på ramper og på vekslingsstrekninger. I modellen inngår mange prognosedata for framtidige areal og transportsystemer. I alle slike data er knyttet usikkerhet. Til sammen vil dette gi noe usikkerhet i alle beregningsresultater. Fortolkningen av beregningsresultatene må derfor gjøres med forsiktighet, spesielt gjelder dette absolutte resultater fra modellen. I modellen analyseres døgntrafikk med beregningsresultater på et overordnet nivå. En datamodell vil ikke fullt ut kunne beskrive menneskelig adferd i et komplekst transportsystem.