Kan karforebyggende behandling forebygge kognitiv svikt? Hege Ihle-Hansen Lege, PhD Vestre Viken, Bærum Sykehus GerIt 16.

Like dokumenter
Naturlige hjerne forandringer. Hjerneforandringer. Kognitiv svikt. Strukturelle endringer i hjernen

Milde kognitive endringer (MCI); risikofaktorer, diagnostikk og potensielle forebyggende tiltak

Mental svikt etter hjerneslag. Hege Ihle-Hansen Overlege, PhD Vestre Viken, Bærum Sykehus Medisinsk avdeling

Er det mulig å forebygge demens? Overlege Arnhild Valen-Sendstad Klinikk for medisin v/ Lovisenberg Diakonale Sykehus

Kan demens forebygges. Knut Engedal, prof. em. dr.med

Demens. Knut Engedal, prof. Aldring og helse Oslo universitetssykehus, Ullevål

Kognitiv svikt etter hjerneslag

Successful ageing eller vellykket aldring. Psykologspesialist Ingunn Bosnes, Psykiatrisk klinikk, Sykehuset Namsos,

Kognitiv svikt etter hjerneslag

Demens en u)ordring i alderdommen. Knut Engedal, prof. em. dr. med.

Primærforebygging av hjerte- og karsykdom. Emnekurs i kardiologi februar 2014 Rogaland legeforening Egil Vaage

Demens skyldes at hjerneceller blir skadet og dør slik at hjernens funksjon svekkes

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre

Diagnostiske biomarkører ved demens

Hjerneslag. Disposisjon. Hjernens lapper KROSS 2014 Kompetanse om Rehabilitering Om Syn og Slag. KFAmthor 1

Akuttbehandling av hjerneslag. Guri Hagberg og Hege Ihle-Hansen Slagenheten, OUS, Ullevål

Er det farlig å være tynn når man er gammel?

Alzheimer og demens - valg eller skjebne? Middagsseminar 6. februar 2018, Mysen Alexander Rose Jensen, lege

Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie

Er kolesterol- og blodtrykkssenkende behandling det viktigste ved type 2 diabetes? Diabetesforum Siri Carlsen

Hanna Dis Margeirsdottir Barnelege, ph.d. Barne- og ungdomsklinikken, Ahus

ÅBa. Diabetesoppfølging på fastlegekontoret. Status i dag ROSA 4. Åsne Bakke. Stipendiat og endokrinolog

Vibeke Juliebø Delirium. - Forebygging og behandling

Koronarsykdommens epidemiologi

Kari Midtbø Kristiansen Daglig leder Aldring og helse. ABC-seminar Arendal september 2016

Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen

Helse, fysisk aktivitet og ernæring hva sier forskningen?

Ve rrdarl n 1. Diabetes og det metabolske syndrom - belyst med eksempler fra Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag

Hjertehelse- kjenn din risiko Karianne Svendsen PhD Student, Ernæring

Hvordan behandles diabetes i norsk allmennpraksis. Tor Claudi Medisinsk klinikk Nordlandssykehuset Bodø

Hyperkolesterolemi/hyperlipidemi. Leif Erik Vinge, overlege, dr. med. Medisinsk avdeling, Diakonhjemmet sykehus

Intensiv trening ved spondyloartritt

Medikamentell behandling av demens Behandling av Alzheimers sykdom

Tidlige senkomplikasjoner hos barn med diabetes

Hjerneslag og diabetes

Modul 13 Biologiske forhold ved depresjon hos eldre

Koronarsykdommens epidemiologi

Depresjoner ved demens. Sanderud PhD og Overlege Tom Borza Alderspsykiatrisk avdeling, Sanderud, Sykehuset Innlandet.

Homocysteinnivå og volumetrifunn ved MR-undersøkelse av hjernen hos gamle med MCI stratifisert på demensutbredelse i familien

Nasjonal faglig retningslinje: Forebygging av hjerteog. Steinar Madsen Statens legemiddelverk og Helse Sør-Øst. Faggruppen

Dement eller bare litt glemsk?

Demens utfordrer både velferden og folkehelsen

Demens Status presens

Cognitive impairment and depressive symptoms in stroke rehabilitation patients: Frequency, risk factors, and relation to outcome

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås

Fastlegen, Edderkoppen.. Legens mulige påvirkning av pasientenes livsstil inkludert fysisk aktivitet. Toppen av isfjellet?

Hvilke medisinske behov har vi løst om 10 år?

Den akutt syke hjernen og en ambulanse med CT

State of the art Norsk Indremedisinsk Forening - Høstmøtet Dyslipidemi nye europeiske retningslinjer sett i lys av NORRISK (SHDIR 2009)

Frukt, grønt og forebygging what s in it for me?

Vektøkning som en av våre største helseutfordringer - og hva vi kan gjøre med det

Hjerte- og karsykdom i fortid og fremtid: Trender for dødelighet, sykelighet og risikofaktorer

Vil et lavkarbokosthold redusere forekomsten av hjerte- og karsykdommer?

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad

Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom.

Hypertensjon og risiko for kardiovaskulær sykdom

Overvekt og fedme- et økende problem i Innlandet og i Norge?

Sansesvikt og demens - i et klinisk perspektiv

Sjømat og helse hos eldre

Livsstilsbehandling ved sykelig overvekt. Randi Wangen Skyrud Sykehuset Innlandet HF Kongsvinger overvektspoliklinikken

Obesity, Lifestyle and Cardiovascular Risk in Down syndrome, Prader-Willi syndrome and Williams syndrome

Trenger vi nye kostholdsråd? (ja)

Fettstoffer og kolesterol

Sjømat er sunt og trygt å spise. Dr Lisbeth Dahl Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES)

Diabetes epidemiologi Hvordan fange opp risikopasientene? DIABETESSEMINAR Lillestrøm 31. oktober 2014

Overvektsrelaterte komplikasjoner Svangerskap/Fødsel. 20% av 30 årige kvinner i Norge har fedme. BMI kg/m 2

Hypertensjon utredning og behandling torsdag Lasse Gøransson Medisinsk avdeling Nefrologisk seksjon

Særtrekk ved eldres depresjon forskjellig fra den hos yngre voksne?

Prevalens av demens-alle typer I Norge i dag ca personer demente. I 2040 vil det være nesten !

Diabetes i allmennpraksis behandlingsmål og erfaringer av en praksisregistrering

Lavkarbo-effekterog - bivirkninger

Hvordan og hvorfor finne dem som har diabetes uten å vite det? HbA1c og diabetes diagnose

Type 2-diabetes og kardiovaskulær sykdom hvilke hensyn bør man ta?

DIABETES MELLITUS TYPE II. og eldre pasienter

Mann 50 år ringer legekontoret

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

gamle som trenger akuttinnleggelse på sykehus?

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Forebygging av koronar hjertesykdom ved barnefedme

Kaloriforgiftning og metabolsk syndrom

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme

Familiær hyperkolesterolemi (FH)

Nefropati og diabetes Trond Jenssen MD, PhD Overlege/ professor II

Fysisk trening og demens. Elisabeth Wiken Telenius Fysioterapeut, Phd

Ulikheter i ikke smittsomme sykdommer (NCD) mellom land og innad i land. Øyvind Næss, 14.mars 2014

Fysisk funksjon hos de med kognitiv svikt- Rehabilitering?

Delirium når r den gamles mentale evner plutselig blir mye verre

Jan Jacobsen, Yrkestrafikkforbundet (YTF)

Antidepressiva Virker de mot depresjon hos pasienter med demens?

Demens med Lewylegemer

Demensdiagnoser: Hvorfor? og Hvordan?? Dag Årsland SESAM

Vitamin D mangel hos eldre. Avdelingsoverlege Ole K Grønli Ph.D. stipendiat Alderspsykiatrisk avdeling UNN-Tromsø

Bariatric Surgery versus Lifestyle Interventions for Morbid Obesity: 5-Year Changes in Body Weight, Risk Factors and Comorbidities

Diabe koronarsykdom hjertesykdom hjertesvikt hjerneslag

Hvilken dokumentasjon finnes på fisk som kan brukes til helsepåstander?

Diabetes nefropati, del 2

Familiær hyperkolesterolemi (FH)

Transkript:

Kan karforebyggende behandling forebygge kognitiv svikt? Hege Ihle-Hansen Lege, PhD Vestre Viken, Bærum Sykehus GerIt 16.april 2013

Kan karforebyggende behandling forebygge kognitiv svikt? Hvordan påvirker karsykdom hjernen Normal hjerne Sårbar hjerne Hjerne med kognitiv svikt Karrisiko og Vaskulær sykdom Hjerneslag Hjertesykdom Sameksistens karsykdom og degenerativ sykdom Årsaker og mulige patofysiologiske mekanismer Effekt av forebyggende tiltak

Normal hjernealdring 0,5 1 % endring i volum av kortex/år Økning av ventrikkelsystem Fjell, J.Neurosci 2009

Hjernereserver Reserver som beskytter mot hjernepatologi Kompenserer ved bruk av nervecellenettverk Mer fleksibel bruk av hjernen Individuelle forskjeller Utvikler seg gjennom livet Bygges gjennom utdanning, yrke, fysisk aktivitet og aktivt, sosialt og nysgjerrig liv Lager er beskyttelse mot demens Tucker 2011, Stern 2003

I have no special talents. I am only passionately curious. - Albert Einstein

Hjernens sårbarhet Gener Søvnmangel Alkohol Stress Sårbar hjerne Slag mot hodet Annen sykdom Medikamenter Mangel på stimulering Karsykdom

Sperling, Alzheimer s & Dementia 2011

Stadier i utviklingen av kognitiv svikt Kivipleto, Neurology 2009

Kar og hjernen Risiko for karsykdom Kroniske sirkulasjonsforandringer Vaskulær sykdom Hjerneslag Hjertesykdom

Hypertensjon Association of hypertension with prevalence of vascular dementia Sharp, Int J Geriatri Psychiatry 2011

Kivipelto, M. et al. Arch Neurol 2005

Kivipelto, Lancet Neurol 2006

Mid-life dementia risk score Older age Lower education Male gender Late-life dementia risk index Older age Low Modified Mini-Mental State score Low Digit Symbol Substitution Test score High BMI (>30 kg/m2) Low body mass index (<18.5 kg/m2) Mid-life hypertension (systolic BP > 140 mm Hg) 1 APOE e4 allele Mid-life hypercholesterolemia (>6.5 mmol/l) Physical inactivity MRI white matter disease MRI enlarged ventricles Internal carotid artery thickening ( 2.2 mm) 1 APOE e4 allele Coronary artery bypass surgery Slow physical performance (time to put on and button shirt > 45 s) Lack of alcohol consumption Barnes D, Future Neurol 2009 Barnes, Neurology 2009

Hvit substansforandringer Fazekas, AJR 1987

Hjerneslag 10% har demens før slaget 10 % utvikler demens rett etter slaget 30% utvikler demens ved residiv slag Alder, arv, utdanning, atrofi av mediale temporallapp og hvit substansforandringer Redusert kognitiv reserve og avhengighet før slaget Slaget (lesjon størrelse, flere lesjoner, gjentatte slag) Komplikasjoner (delirium, kramper, hypotensjon, system sykdom, inkontinens Optimal slagbehandling og sekundærprofylakse kan redusere risiko for demens Pendlebury, Int J Stroke 2012

Subklassifikasjon VaD AD Mixed Demens 14 (13.3%) 2 (1.9%) 20 (19.0) MCI 20 (19.0%) 12 (11.4%) 37 (35.2%) Totalt 34 (32.4%) 14 (13.3%) 57 (54.3%) Ihle-Hansen, Dement Geriatric Cogn Disord 2011

Risikofaktorer for hjerneslag Variabel Tilskrivbar risiko Hypertensjon 35% Fysisk aktivitet 29 % Midje/hofte-ratio 27 % Apolipoprotein B/A1 25% Røyk 19% Diett-risikoskår 19 % Hjertesykdom 7% Diabetes 5% Stress 5% Depresjon 5% Alkohol 4 % Alle 90% O,Donnel, Lancet 2010

Hjernen og Koronar By-Pass Selnes, N Engl J Med 2012

Obduksjonsfunn Karsykdom like hyppig som forandringer ved Alzheimers sykdom Personer med karforandringer utviklet oftere demens Karsykdom er med på å synliggjøre og påvirke alvorlighetsgraden av symptomene ved Alzheimers sykdom White, Ann NY Acand Sci 2002, Snowdon, JAMA 1997

Endringer i forholdet kognitiv svikt og cerebrovaskulær sykdom Moorhouse, Lancet Neurol 2008

Hvit substansforandringer Sykdom i karvegg Hypoperfusjon Endotel dysfunksjon Blodhjernebarriere Celledød og gliose Maillard, Lancet Neurology 2012, Iadecola, Acta 2010, Sagare, CSH Perspectives 2012

Dannelsen av beta-amyloid initieres av karsykdom Kalaria, Nutrition Reviws 2010

Patofysiologiske mekanismer Sperling, Alzheimers Dement 2011

Risikofaktor Høyt blodtrykk <140/90 Behandlingsmål Lipider Homocystein Røyking Total-kolesterol 5 mmol/l, LDL-kolesterol 3 mmol/l 15 µmol/l Røykestopp Diabetes HbA1c 7,0 % Fysisk aktivitet Overvekt Alkohol Kost 30 minutter minst 3 ganger pr uke BMI 25 Ikke overdrevent forbruk Mer frukt, grønt og fisk, mindre mettet fett

Plassman 2010, Annals of International Medicine 2010

Karforebyggende behandling og effekt på kognisjon Hillmann, Nature 2008, Laks Neuropsychobiology 2009, Wen, Lancet 2011

Sharp, Int J Geriatri Psychiatry 2011

Kan karforebyggende behandling forebygge kognitiv svikt? Vaskulære risikofaktorer og forandringer knyttet til plakkdannelsen påvirker hjernens struktur og funksjon Vaskulære forandringer og hypoperfusjon er involvert tidlig i sykdomsprosessen og i videre sykdomsutvikling Viktig med tidlig identifikasjon av vaskulære risikofaktorer AHH Simple 7 Ikke røyk Fysisk aktivitet Unngå overvekt Sunn kolesterolverdi Normalt blodtrykk Godt regulert blodsukker Sunn kost BRAIN