Kommunens ansvar Fagsamling NVE november Geir Henning Hollup Fylkesmannen i Østfold

Like dokumenter
Hvordan ta hensyn til risiko og sårbarhet i planlegginga?

ROS i kommunal plan den røde tråden i det kommunale plansystemet

Samfunnsplanlegging for rådmenn. Solastrand hotell 14.januar Guro Andersen Seniorrådgiver DSB

Samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging

Samfunnssikkerhet i kommunens planarbeid

Helhetlig ROS og areal-ros

Kommunenes ansvar. NVE Fagsamling på Scandic Hell september Jan-Åge Sneve Gundersen Kommunal- og justisavdelingen

Klimatilpasning og planlegging

Plansamling Troms. Tromsø, 14.november Guro Andersen Seniorrådgiver DSB

Kommunens ansvar for forebygging av naturskader. NVE fagsamling, Kongsberg 27. mars Jan W. Jensen Ruud

Ny pbl og samfunnssikkerhet

Kommunens ansvar for forebygging av skader

Klimatilpasset arealplanlegging

Samfunnssikkerhet og klimatilpasning i kommunal planlegging

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE Biri omsorgssenter, Gjøvik kommune Detaljregulering

Risiko- og sårbarhet klimaendringer og klimautfordringer

Klimatilpasning i samfunnssikkerhetsarbeidet. PBL og Sivilbeskyttelsesloven. Guro Andersen Trondheim 8.april 2015

Hans Kr Rønningen Fagansvarlig samfunnssikkerhet

Kommunens ansvar for forebygging av naturskader

Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) i kommunenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap

Samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging

Kommunens ansvar for forebygging av naturskade

SAMFUNNSSIKKERHET I AREALPLANLEGGINGEN

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv

Kommuneplan Hurdal kommune, ROS -analyse av nye arealinnspill

Fagseminar - Samfunnssikkerhet og beredskap i Østfold

Klimatilpasning i plan

Kommunen sitt ansvar og moglegheiter i lovverket

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning

ROS og håndtering av klimarisiko

Mål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann

Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen

Ny pbl og samfunnssikkerhet

Kvifor ROS-analyse? Molde Trygve Winter-Hjelm Fylkesmannen i Møre og Romsdal

TEMA RETNINGSLINJER FOR FYLKESMANNENS BRUK AV INNSIGELSE. For å ivareta samfunnssikkerhet i arealplanleggingen

Planlegging. Grunnlag for politisk styring. Samtidig planlegging

Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene

ROS-kart i ny kommuneplan for Oslo

Robuste byer i fremtidens klima. Elisabeth Longva, avdelingsleder Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB

Fra 2010 har kommunene hatt en lovpålagt kommunal beredskapsplikt. Etterlevelse av lov og forskrift er hovedtema for kommuneundersøkelsen.

Helhetlig ROS i kommunal beredskapsplikt

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Hva må vektlegges for å forebygge uønskede hendelser?

Hvordan planlegge for noe som kanskje skjer i morgen? Erling Kvernevik Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

Kommunenes forhold til flom og skredfare i arealplanleggingen Steinkjer kommune

Samfunnssikkerhet og beredskap Kommunal beredskapsplikt

Hva kan gå galt? Hvordan kan vi forebygge?

Kommunenes ansvar. Seniorrådgiver Asgeir Jordbru. Kommunal- og beredskapsavdelingen Fylkesmannen i Nordland

Klimaprosjekt Troms: Lokal tilpasning til et klima i endring gjennom planlegging

Planlegge for klimaendringer

Kommunen som aktør lokale utfordringer og løsninger

ROS-analyser i kommunane

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

Helhetlig Risiko- og sårbarhetsanalyse for Alstahaug kommune

Samfunnssikkerhet og ROS!

Klimatilpasning i samfunnssikkerhetsarbeidet og erfaringer fra Framtidens byer. Cathrine Andersen

Lovhjemmel for ROS i arealplanlegging

Hvordan planlegge for trygge og robuste lokalsamfunn?

Klimatilpasning- håndteringsstrategier for et klima i endring

Klimaendringer og kritisk infrastruktur.

FylkesROS Østfold Rammer for prosess

Formålet med kommunal beredskapsplikt Dette oppnås gjennom på tvers av sektorer i kommunen Redusere risiko helhetlig ROS

Norges vassdrags- og energidirektorat

Kommunens ansvar! Utfordringer med vann og vassdrag i byer og tettsteder.

Sjekkliste for kommunale areal- og reguleringsplaner

Nye statlige planretningslinjer om klima- og energiplanlegging og klimatilpasning

Enhetlighet og felles forståelse. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb

HAFJELL SØNDRE (HAFJELL PANORAMA)

Sjekkliste for kommunale areal- og reguleringsplaner

REGNFLOM I BY SCENARIOET. HVA NÅ? Live Johannessen Virksomhetsleder Vann og avløp, Drammen kommune

Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med. lov om kommunal beredskapsplikt

Risiko- og så rbårhetsånålyse

Dialogkonferanse. Overvann som samfunnsutfordring. - fra strategi til handling. 18. juni Guro Andersen seniorrådgiver

Detaljregulering. Massedeponi. Skipsfjord

VEDLEGG 01 ROS ANALYSE ROS-ANALYSE. PlanID

Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings- og bebyggelsesplaner

Vedlegg 3 Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings- og bebyggelsesplaner

Vedtatt av Kommunestyret 7. september 2015, sak 49/15

Samfunnssikkerhet og beredskap Hva prioriterer Fylkesmannen? Geir Henning Hollup

Ny retningslinje om klimatilpasning Arrangør: NKF

Arealbruk og tilpasning til klimaendringer

Ambisjoner for lokal og regional beredskap

Justert etter vedtak i hovedutvalget for overordnet planlegging KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER , ROS ANALYSE 1

Havnivåstigning og stormflo i arealplanlegging

Plan- og byggesakskonferansen Stig Tore Rennemo/ rådgiver

Totalforsvaret et samfunn i endring. Bodø 23. mai Per K. Brekke Ass.dir DSB

Forebygge naturskader - et kommunalt ansvar

Fortau Trolldalen Tangen, Fredrikstad kommune

Analysen viser at det er to hendelser som må tas hensyn til i planen gjennom forebyggende tiltak i planbestemmelser.

DSB: Samfunnssikkerhetsaktør, tilsynsmyndighet og konsesjonsgiver.

Naturfarer og vassdragsmiljø i arealplan Svein Arne Jerstad 25. august 2017

HAFJELL ALPINSENTER SERVERINGSSTED GAIALØYPA

Info-møte i Norheimsund 9. mars 2012 om interkommunal kommunegeolog. Krav og hjelp. ved fylkesberedskapssjef Arve Meidell

Jons Minde Eiendom AS Detaljregulering for sentrumsformål, Skibmannsvegen 1, plan 0588

Velkommen til Fagseminar om Klimatilpasning

Parkering Nordkapp bo- og servicesenter

Kommunens plikter i samfunnssikkerhetsarbeidet GIS som verktøy - kvalitetsheving

SAMFUNNSSIKKERHET I PLANLEGGING OG BYGGESAKSBEHANDLING]

ROS-ANALYSE DETALJREGULERING LYSEREN 7

Transkript:

Kommunens ansvar Fagsamling NVE 13.- 14. november 2018 Geir Henning Hollup Fylkesmannen i Østfold

Samfunnssikkerhetshjulet Læring etter hendelser og øvelser Oversikt Krisehåndtering Forebygging Beredskap

Klimaendringer inn i samfunnssikkerhetshjulet Oversikt: Klimaendringer? (Klimaprofiler og havnivåtall) Hvordan påvirker klimaendringene risiko for: Liv og helse Samfunnskritiske funksjoner Samfunnskritisk infrastruktur Materielle verdier Gjensidige avhengigheter Hvor sårbare er vi for klimaendringene? Planlegge og forebygge for klimaendringene Sikker og god arealdisponering gir mer robuste samfunn Klima og klimaendringer inn i alle kommunens planprosesser (Klimahjelperen og Havnivåveilederen) Ha beredskap for rest-risiko Lære av hendelser Flåm. Foto: Helge Mikalsen, VG Foto: Marit Hommedal / NTB scanpix Flåmsbanen.Foto:Jernbaneverket

Utfordring for både plan og beredskap Permanent endring havnivåstigning Hendelser med høy vannstand (stormflohendelser på toppen av det permanente ) Foto: Ole Petter Skallebakke Foto: DSB Fredrikstad (2008 el. 2009?): Tønsberg (2013): Høyde ca 1 års gjentaksintervall Høyde ca 5 års stormflo + + Havnivåstigning 2100: 53cm Havnivåstigning 2100: 56cm

Trygt nok? Gjennomføre overkommelige tiltak slik at uakseptabel risiko reduseres til akseptabel risiko

Kommunen som samfunnsutvikler Et grunnleggende ansvar for å ivareta befolkningens sikkerhet og trygghet innenfor sine geografiske områder Utvikle trygge og robuste lokalsamfunn Lokal myndighet og pådriver for helhetlig samfunnsplanlegging

Kommunen som lokal planmyndighet Grunnlaget for arbeidet med samfunnssikkerhet er risikoerkjennelse og målet om lavere risiko og sårbarhet. Kommunen må legge til rette for en planlegging som.. verne(r) seg mot og håndterer hendelser som truer grunnleggende verdier og funksjoner og setter liv og helse i fare. Slike hendelser kan være utløst av naturen, være et utslag av tekniske eller menneskelige feil eller bevisste handlinger» (Meld St. 10 (2016 2017) Risiko i et trygt samfunn).

Plansystemet som virkemiddel for å utvikle trygt og robust samfunn Hva er kommunens mål, strategier og tiltak for å redusere risiko og sårbarhet gjennom arealplanleggingen? Dette må innarbeides i Planstrategien utviklingstrekk og planbehov Kommuneplanens samfunnsdel - handlingsprogram Kommuneplanens arealdel

Helhetlig ROS-analyse Oversikt over follkehelsen Handlingsplan/ økonomiplan Budsjett/gjennomføring

Ansvar i et regionalt perspektiv Fylkesplanen i samarbeid med Østfold fylkeskommune innarbeidet føringer for samfunnssikkerhet Naturrisiko Klima- og energiplanlegging i kommunene FylkesROS 2017 med blant annet: Klima og klimatilpassing Kvikkleireskred

Retningslinjene gjelder for hele landet, og skal legges til grunn ved kommunal, regional og statlig planlegging etter plan- og bygningsloven, og i enkeltvedtak som kommunale, regionale og statlige organer treffer etter plan- og bygningsloven eller annen lovgivning, som sivilbeskyttelsesloven

Kommunen lokal samordner Kommunen har en viktig rolle som lokal samordner av samfunnssikkerhet og beredskap Følge opp kravet til samfunnssikkerhet i planlegging etter plan- og bygningsloven Følge opp krav til kommunal beredskapsplikt i sivilbeskyttelsesloven

Tilstrekkelig oversikt Krav om risiko- og sårbarhetsanalyser Sivilbeskyttelsesloven stiller krav til kommunen om helhetlig ROS. Dette gjelder hele kommunen og grunnlag for kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, også ved utarbeiding av planer etter plan- og bygningsloven Plan- og bygningsloven stiller krav til ROS-analyser ved arealplanlegging som gir et kunnskapsgrunnlag for å ivareta samfunnssikkerhet i planområdet

Krav til ROS-analyser Når det lages planer skal kommunen påse at plikten til å gjøre en ROS-analyse for planområdet ivaretas (PBL 4-3, 1. ledd) Analysen bør omfatte: Risiko- og sårbarhetsforhold som er vesentlig for å ivareta samfunnssikkerhet. Forhold i omkringliggende områder som kan få konsekvenser for planområdet. Endringer i risiko- og sårbarhetsforhold som følge av planlagt utbygging. Risiko- og sårbarhetsforhold i kombinasjon, herunder vurdering av endrede konsekvenser når det legges på klimapåslag for relevante naturforhold. Mulige konsekvenser av utbyggingen for omkringliggende områder. Vurderinger av om kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig for å vurdere risiko og sårbarhet, eller om ROS-analysen må følges opp gjennom nærmere kartlegginger.

Kvalitetskrav til ROS-analysen Skal gi et godt beslutningsgrunnlag og et gjennomgående krav er at alle kilder, forutsetninger og resonnementer bak konklusjonene skal være dokumenterte og etterprøvbare Kartleggingen omfatter også vurdering mot sikkerhetskrav i TEK 10 ROS-analysen er ikke et mål i seg selv. Analysen er et viktig kunnskapsgrunnlag for å unngå at arealdisponeringen skaper ny eller økt risiko og sårbarhet. Kunnskapen man skaffer seg gjennom ROS-analysen skal brukes både av kommunen og utbyggere/forslagsstillere for å ta gode beslutninger (DSBs veileder Samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging)

Risiko- og sårbarhetsforhold Naturgitte forhold Sterk vind Bølger/bølgehøyde Snø/is Frost/tele/sprengkulde Nedbørmangel Store nedbørmengder Stormflo Flom i sjø/vassdrag Urban flom/overvann Havnivåstigning Skred (kvikkleire, jord, stein, fjell, snø), inkludert sekundærvirkninger Erosjon Radon Skog- og lyngbrann

Risiko- og sårbarhetsforhold Kritiske samfunnsfunksjoner og kritiske infrastrukturer Samferdselsårer som vei, jernbane, luftfart og skipsfart. Infrastrukturer for forsyninger av vann, avløps- og overvannshåndtering, energi, gass og telekommunikasjon. Tjenester som skoler, barnehager, helseinstitusjoner, nød- og redningstjenester. Ivaretakelse av sårbare grupper.

Risiko- og sårbarhetsforhold Næringsvirksomhet Samlokalisering i næringsområder. Virksomheter som forvalter kritiske samfunnsfunksjoner og kritiske infrastrukturer. Virksomheter som håndterer farlige stoffer, eksplosiver og storulykkevirksomheter. Damanlegg.

Risiko- og sårbarhetsforhold Forhold ved utbyggingsformålet Om utbyggingen medfører nye risiko- og sårbarhetsforhold i planområdet. Forhold til omkringliggende områder Om det er risiko og sårbarhet i omkringliggende områder som kan påvirke utbyggingsformålet og planområdet. Om det er forhold ved utbyggingsformålet som kan påvirke omkringliggende områder.

Risiko- og sårbarhetsforhold Forhold som påvirker hverandre Om forholdene over påvirker hverandre, og medfører økt risiko og sårbarhet i planområdet. Naturgitte forhold og effekt av klimaendringer

Krav til sikkerhet mot naturpåkjenninger I ROS-analysen til kommuneplanens arealdel vurderes naturfarer på bakgrunn av risiko- og sårbarhetsforhold (se tabell 2). I ROS-analysen til reguleringsplanforslag legges det til grunn at absolutte sikkerhetskrav skal ivaretas direkte i planforslaget. Disse skal dermed ikke legges til grunn for identifisering av mulige uønskede hendelser. Byggteknisk forskrift (TEK 10) stiller absolutte sikkerhetskrav til at byggverk som har nasjonal eller regional betydning for beredskap og krisehåndtering, ikke skal plasseres i flom- og skredutsatte områder.

Oppfølging av ROS-analysen i planforslag ROS-analysen er et viktig grunnlag for å vurdere planforslagets virkning på samfunn og befolkning. ROS-analysen gir kommunen/utbygger/forslagsstiller oversikt over og kunnskap om forhold som er av betydning for samfunnssikkerhet. Analysen gir også oversikt over aktuelle tiltak for å redusere risiko og sårbarhet. ROS-analysen vil være av betydning for hvilke planverktøy som kan brukes for å følge opp ROS-analysen i planforslaget. ROS-analysen kan beskrive funn som gjør det nødvendig at planforslaget synliggjør håndtering av eventuell restrisiko. Dette kan eksempelvis være beredskapstiltak. Dersom de foreslåtte beredskapstiltakene likevel ikke er tilstrekkelig, må planforslaget avvises.

Oppfølging gjennom planverktøy For å styrke samfunnssikkerhetsarbeidet i arealplanleggingen inneholder PBL planverktøy som kommunene kan benytte. Eksempelvis kan kommunen: avvise planforslaget (PBL 12-11) angi arealformål (PBL 11-7 og 12-5) vise hensynssoner med tilhørende bestemmelser (PBL 11-8 og 12-6) gi bestemmelser (PBL 11-9, 11-10, 11-11 og 12-7).

Oppsummert ROS oversiktsnivå oversiktsanalyse : Hvilke farer har vi? Betydning for arealbruk? Kommuneplanens arealdel: Hensynssoner? Krav til sikkerhet? Krav til vurdering? (i reguleringsplanen) Bestemmelser Reguleringsplan: Vurdering av reell fare? Krav til sikkerhet? Krav til vurdering? (detaljanalyser) Bestemmelser Utbygging/byggesak: Dokumentere tilstrekkelig sikkerhet før byggestart Utforming av areal og bygg (skadereduserende tiltak som flomvern, skredsikring, drenering etc) Utrustning (deteksjon, aggregat m.m.)

Kommuneundersøkelsen 2018 Jobbes godt med samfunnssikkerhet i kommunene, men det er behov for å styrke arbeidet med å takle konsekvensene av klimaendringene. Viktig at planmiljøene og beredskapsmiljøene i kommunene samarbeider

Takk for oppmerksomheten! www.dsb.no