SEMINARDAG 1 Overordnede problemstillinger, analyser og strategier Byform / bystruktur: kjennetegn ved bylandskapet vårt som resultat av 150 år med planer for vekst med kvalitet i Drammen Tematiske delproblemstillinger/strategiske analyser: kollektivtransport, næring, handel/senterstruktur, bolig (sykkelstrategi, uteromstrategi, kulturminner, uterom osv) Overordnet strategisk grep / scenariedrøfting
SEMINARDAG 2 Områdevise problemstillinger: Sentrum Næringsområder (?) Gulskogen Åssiden Konnerud Tangen/Åskollen Brakerøya/Lierstranda
Kvartalsplaner 150 ÅR MED PLANER FOR VEKST MED KVALITET I DRAMMEN (storgårdskvartaler) Modernisme, soneplaner og drabantbyer Tett-lav motreaksjon Sentrumsplanen - tilbake til bysentrum Som utgangspunkt for diskusjon av byform / bystruktur og hva vi kan gjøre med bybåndet
KVARTALSPLANENE E TTER 1 8 6 6
Bragernes stadig herjet av brann. Stor bybrann på Bragernes 1866 Del av Strømsø brant i 1870 5
KVARTALSPLANER ER EN GAMMEL OPPFINNELSE Romertidens og 1600-tallets norske byplaner (innenfor bymurer) har/er senter, mens1800-tallets (industrialismens) kvartalsplaner har farts- og vekstretning Bærende konsept: Rutenett av offentlige BYGATER
"De udvidede Gader i det Hele, og nevnlig de flere og bedre Tværgader; antages at ville i væsentlig grad bidrage til at fremme Udviklingen af Handel og Rørelse, og at ville, i Forbindelse med den Regelmæssighed og Skjønhed, den afbrændte Bydæl efter Gjenopførslen visslig vil faa, bidrage at i endnu høiere Grad end hidtil, at gjøre denne Deel af Byen til Midtpunktet for Handel og Omsætning" - Reguleringskommisjonens innstilling til formannskapet, 21/11-1866
HVA VILLE MAN - SITUASJON, PROBLEMSTILLINGER OG IDEALER Plan etter felles svensk-norsk bygningslov av 1845 (og senere 1870), sett av regler/løsninger knyttet til gatebredder: pragmatiske hensyn brann, fremkommelighet, Skape orden og forutsigbarhet som ramme for rask utbygging (private utbyggere, spekulasjon) og langsiktig vekst estetiske idealer representative gatefasader og byrom,, framstå som en moderne europeisk by geometrisk orden,gjennom regelmessighet og proporsjoner, Lange rette gater gir opplevelse av større rom, man ser hvor stor byen er, sosial kontroll subtilt hierarki av rom med gater, parker og plasser som også var et uttrykk for borgerskapets ambisjoner og selvforståelse Engene, Drammen 12,5m Thorvald Meyers gate, Oslo 18 m Thomas Heftyes gt, Oslo, 21 m
NYE INSTITUSJONER, NYE PLASSROM Bygningstype 1: Signal-/ monumentalbygg Plassering: viktige byrom (torg og plassrom) Form: symmetri, symbolbruk
Tilrettelagte rom og anlegg for byliv og bynært friluftsliv
Bygningstype 2: Forretningsgårder / murhus + 3 etg, tilbaketrukket 4. loftsetg Detaljering fasader
Bygningstype 3: Trehus inntil 5 m gesimshøyde, Drammenshuset
Eiendomsstrukturen med kort avstand mellom lange tomter Horisontal rytme med variasjon.
HVA 'KAN' DETTE SYSTEMET? KVALITETER, MULIGHETER OG BEGRENSINGER Fleksibelt i forhold til bruk og utnyttelse av både gater og kvartaler Funksjonsblanding, og funksjoner kan skifte over tid Transportblanding: alle må dele samme rom og ta hensyn til hverandre. Bygningene omslutter klart definerte, differensierte rom - offentlige gate- og plassrom og felles /oppdelte gårdsrom Sol-/skygge problematikk Orientering av kvartaler Størrelse på kvartaler
SONEPLANER, STORKVARTALPLANER OG FORSTADSVEKST (SMÅHUS) 1900-46
HAGEBYEN - RUNDT1900 " Drammen har alle betingelser for at bli en vakker by. Man tænke sig til eksempel hvilke vakre partier man vilde faa på strøket Brandpostløkken, Løkkebergene, Tomineborg, når disse blir underkastet en vel gjennomarbeidet, kunstforstandig regulering" - Stadskonduktør Skottevik i begrunnelsen til utlysningen av plankonkurranse om Drammen i 1916 Det beste fra land og by
Generalreguleringsplan 1920, 4 soner: Mur og rekkebebyggelse, tre og villabebyggelse, industri og park
Reguleringsplan for Strømsø, 1935
HVA 'KAN' DETTE SYSTEMET? KVALITETER, MULIGHETER OG BEGRENSINGER Videreutvikle kvartalsprinsipper for urbane byboligområder i utenkanten av den tette, funksjonsblandede sentrumskjernen Gir urbane, men grønne omgivelser Variasjon av rom - fra offentlig til privat, viktig for ulike typer bruk Romlig hierarki som gir lesbarhet! 'Ren' hageby forholdsvis lav tetthet ble for dyr og lite arealeffektiv for å løse boligutfordringen Storgårdskvartal - høyere tetthet kombinerer kvartalsstrukturens kvaliteter med større grønne, definerte utearealer
I DRAMMEN sammenfalt dette planidealet med en nedgang i bolig- og bybyggingen innenfor bygrensen. Det finnes derfor bare fragmenter av denne omgivelses-typen her. Øren 1920-30 1900: 28930 innbyggere 1946: 40429 innbyggere (boligvekst i all hovedsak ved småhus på Strømsgodset og Konnerud) Søberg 1918-20
MODERNISME, SONEPLANER OG DRABANTBYER FRA 1 9 3 0-80
Soneplanen 1946 53:
HVA VILLE MAN - SITUASJON, PROBLEMSTILLINGER OG IDEALER Bolignød, boligreising: Tilrettelegge for et moderne byliv karakterisert av mobilitet, lys, luft og sunnhet. Løfte bybefolkningen ut av byforurensing og opp i blokken Planfaglige idealer segregering av trafikk nye byområder uten tradisjonelle gater og plasser sonering av funksjoner: industriområder, boligområder orientert mot det grønne som buffer og rekreasjonskvalitet sanering av eksisterende byvev Estetiske idealer Nye bygningstyper og bebyggelsesmønstre - punkthuset, lamellen utformet for å gi tilgang på sol, lys, luft og utsikt, ikke for å omslutte rom standardisering av bygningsdeler og rom basert på tanker om funksjonalitet og effektivitet: synliggjøre moderne teknologisk effektivitet
MODERNISMEN, BOLIGREISING OG DRABANTBYENE " et punkthus for i størst mulig utstrekning å bevare det gamle hageanlegget som friareal. Punkthuset får en dominerende beliggenhet rett opp for havnen, med vid utsikt over byen med omgivelser. Som bakgrunn ligger det skogkledte Sankt Hansberget, som er utlagt til areal for friluftsmuseum. " - Byplansjef Per Pihl i saksinnstillingen til Sollihøgda borettslag fra slutten av 1950- tallet en ny by for det moderne, mobile menneske
GENERALPLAN 1969 30
I DRAMMEN er denne perioden preget av storstilt, sosial boligbygging, særlig i regi av DBBL. Store områder er derfor bygget ut etter disse prinsippene. År - innbyggere (nye boliger i perioden) 1930: 36808 innb. 1946: 40429 innb. 1951: 1970: 49634 innb. (+2493) 1980: 49651 innb. (+1073)
HVA 'KAN' DET? KVALITETER, MULIGHETER OG BEGRENSINGER Blokk i åpent landskap - mange boenheter i grønne omgivelser, lys, luft, utsikt. Lite fotavtrykk, mange boligenheter. Forutsetter tilstrekkelig åpent rom mellom blokkene: boligkvaliteten ved punkthus er eksklusiv/ekskluderende: utsikten forsvinner om man bygger mange! Mangel på hierarki og kompleksitet både i uteområdene og bebyggelsen Løst definerte, overvåkede uterom - alle er like viktige, eller like lite viktige! Typisk bygning på 'nøytral' grunn gjør lameller i kvartal til et utfordrende møte mellom systemer En lamell er ikke en lamell uten luft rundt.
Høye hus fra perioden med sterk offentlig styring av byform og boligutvikling: (1) Boligblokker som landemerke og monument over boligreisingen (2) Nye, moderne offentlig institusjoner / funksjoner (tinghus, sykehus, rådhus osv) (3) Landemerke/markering av byakse / brohodet på Strømsø som moderne motsvar til Bragernes
Generalplan 1969 Centrum Blokker / høyhus Bolig småhus Industri Friområder
MOTREAKSJONEN - TETT * LAV RUNDT 1 9 7 0
Generalplan 1974-85 Detaljert Beregnet boligbehov: 575 pr år som småhusfelt i tidligere grønt. Sentrum hvitt hull Derfor ikke stadfestet 20 år til neste kommuneplankart 30 år til Sentrumsplan
TETT*LAV PLANLAGTE SMÅHUSFELT FRA RUNDT1970 "Boligene som boligkooperasjonen bygget i årene 1946 og frem til begynnelsen av 1970årene har flere store mangler etter dagens standard. Bl.a. bygget man ut i form av drabantbyer eller urbaniserte bydeler der folk aldri har følt seg helt hjemme"" - tidl. formann i DBBL Arne Skog i 1986 Nye boligidealer: Ikke funksjonsblandet by og nett av offentlige gater og plasser Ikke bevegelsens landskap og fugleperspektiv fra drabantbyenes høyblokker Men naboskap, nærmiljø, bakkekontakt, private og fellesprivate uterom
REKKEHUS ER OGSÅ EN GAMMEL OPPFINNELSE Kartoffelrækkerne, Kbh, 1873-89
Tydelig lesbare ordensprinsipper: Hierarkiske og separerte trafikksystemer Bebyggelsen underordner seg landskapet Bebyggelse og boliggater tilpasses til terreng (omvendt for hovedveier) Fellesskapsideal: Enkeltelementer/boliger underordner seg husgrupper/grendenes mønster Hierarkisk system av uterom: helprivat, fellesprivat, halvoffentlig og offentlig Senere eneboligfeltutbygging i Drammen følger andre ordensprinsipper
TILBAKE TIL SENTRUM 1980 -
STRATEGIARBEID: HVOR VIL VI? HVA VIL VI VÆRE? Bydelsliv Drammen som boligby Drammen som brast Navet Drammen som logistikksenter
NATURBANIA -STRATEGIEN BYKVALITETER I FOKUS Utvikling av bykjernen og møteplassene Fysisk og kulturelt mangfold Utvikle høyskolemiljø Kompetansebasert næring Bymiljøet trekker nye mennesker til Drammen
SATSING PÅ SENTRUM + TO AKSER: GRØNLAND BRAGERNES STRØMSØ EN TYDELIG STRATEGI FOR UTVIKLING AV BYENS (NYE) FELLESROM / ARENAER
KOMMUNEDELPLAN ELVA VEDTATT 1991
GJENNOMFØRING Begynnelsen Innarbeiding av plan i: annet (regulerings)planarbeid, offentlig / privat rekkefølgebestemmelser utbyggingsavtaler byggesaksbehandling forvaltning kjøp og salg av grunn
BYAKSEN FYSISK AKSE OG STRATEGI FOR Å SE TILTAK I SAMMENHENG Tegning: Jan Gehl / Gehl Architects
Kommunedelplan Sentrum 2006 - en plan for utvikling og bevaring innenfor det sentrale kvartalsplanområdet (+ Grønland).
67
68
TRANSFORMASJON AV GRØNLAND: REGULERINGSPLAN FOR UNION BRYGGE 2002 ETAPPEVIS UTBYGGING
MYE BYGGEMODENT AREAL I DRAMMEN (AVRUNDET TIL NÆRMESTE 1000M2) Tomteareal: Næring (gulvflate m2) Bolig (gulvflate m2) Nå 323.000 m2 731.000 225.000 0-5 år 554.000 m2 987.000 118.000 Lengre enn 5 år 788.000m2 826.000 769.000 SUM 1.665.000 m2 2.544.000 1.112.000
45 Innkomne arealinnspill tegnet inn på gjeldende kommuneplankart
HVA ER NYTT OG HVA ER IKKE NYTT? Arbeidsmåter å videreføre Plan med sett av tydelige delstrategier gir forutsigbarhet Trinnvis utvikling gir kontroll Planverktøy med temakart og hefter (delstrategier) Fortsatt utvikling av byens fellesarenaer (ikke åpne for tiltetting) Hvilke utfordringer krever nye løsninger? Store transformasjonsområder: Langsiktighet / styringsmulighet Bolig / næring over tid Sentrumsnære byboligområder er noe annet enn sentrum Barnefamilier til sentrum / bybåndet