Hvordan har vegpakke Drammen bidratt til bedre bymiljø? Ingvill Hoftun Miljøseksjon i Vegdirektoratet

Transkript

1 Hvordan har vegpakke Drammen bidratt til bedre bymiljø? Ingvill Hoftun Miljøseksjon i Vegdirektoratet

2 Drammens historie på 5 minutter Drammenselva Bragernes Strømsø- Tangen

3 Tvillingbyene I 1715 fikk Strømsø og Bragernes hver for seg kjøpstadsrettigheter Seilskuter og handel med hollendere To mektige menn: Bragernes var Hannibal Sehesteds lille kongerike. I 1650 eide han hele 597 gårder i og rundt Drammen. Daniel Knoff ( ) «Kongen av Strømsø», sjef for tollvesenet og skipsmålingen og forretningsmann

4 Drammen blir Drammen i 1811 Bragernes+ Strømsø-Tangen= Drammen Bybrua fra 1813 forener de to ladestedene Dampsagene preger byen 28 brennerier og etablering av fabrikker Fabrikkeiere og «Plankebaroner» som bygger paléer og lystgårder Økende arbeiderklasse og små trehus i utkantområder

5 3 store bybranner og ny byplan Bybrannen i 1866 ga grunnlaget for rutenettplan på Bragenes: Langgater parallelt med elva, Branngater på tvers med trær, Bragernes torg med rådhus, kirke og børs Bydelen Strømsø ble planlagt deretter med Strømsø torg og gatenett i stjernemønster Generalplanen for Drammen 1920

6 Papirbredden i Drammen

7 Kommunikasjonsknutepunkt Sølvveien, Norges første kjøreveg, ble forlenget til Bragernes i 1665 Etablering av Randsfjordsbanen i 1868, Drammensbanen i 1872 og Sørlandsbanen i 1900 Ny bybru åpnet i 1936 Holmebruene bygget i 1967 (trafikken sørover ble ledet utenom bysentrum) Motorvegbrua åpnet i 1975

8 Harrybyen Drammen Forurensing av elva fra kloakk og (papir)fabrikkene Tiltakende gjennomfartstrafikk gjennom byen (E18, E134) og støy- og luftforurensing Dårlig omdømme (referanseby for alt som var stygt, forurenset og trafikkbelastet)

9 Tiltak: Miljøpakke Drammen 1. «Kloakkrammeplan for elva - ren elv og ren fjord» Kommunedelplan for Drammens elva inkl bevaringsplan, vedtatt «TP-10» 1989, bl.a fokus på bedre kollektivtrafikken (buss) og sykkel, omlegging av hovedvegsystemet

10 Kjeldstadbommen Åpnet i 1975, avviklet nyttårsaften 2001

11 Vegpakke Drammen Hovedvei for sykkel Gjennomførings- og finansieringsavtale vedtatt i 1991, revidert i 2000

12 Mål for Vegpakke Drammen Et effektivt, miljømessig og trafikk-sikkert riksvegnett for region- og bytrafikk Et effektivt stamvegsystem for region- og fjerntrafikk Et hovedvegsystem for sykkeltrafikk Etterbrukstiltak på veger som blir avlastet for gjennomfartstrafikk

13 Samhandlingsplakat mellom vegvesenet og Drammen kommune Avklaring av roller og ansvar Felles mål som er respektert Slagordet: Ta byen tilbake Jevnlige møter på overordnet nivå Ideseminarer Tett samarbeide mellom SVV og administrasjonen i kommunen + utholdenhet

14 Hvordan har vegpakke Drammen bidratt til bedre bymiljø?

15 1. Etablering av kapasitet sterk hovedgate (sentrumsringen) som avlaster sentrum for gjennomgangstrafikk 2. Estetiske rammer for vegpakke Drammen 3. Arkitektkonkurranse 4. Etterbrukstiltak 5. Miljørevisjon av gamle planer 6. Verdi- og sårbarhetsanalyse for nye veger/gater + konsekvensutredning

16 Estetiske rammer for vegpakke Drammen Hovedmålsetning: Vegpakke Drammen skal som helhet bidra til en heving av den estetiske kvaliteten på bybildet Delmål Trafikkanleggene skal utformes under hensyn til landskapet Trafikkanleggene skal utføres under hensyn til områder og bydelers karakter og målestokk Trafikkanleggene skal utformes under hensyn til Drammens bybilde og identitet Nye trafikkanlegg skal bidra til byreperasjon og heving av estetisk kvalitet langs trafikkårene Det skal være høy kvalitet på trafikkanleggenes utforming og materialbruk Den reisendes utsikt skal være en positiv opplevelse, og gi en god markedsføring av byen Trafikkanleggene skal gi et oversiktlig inntrykk og lett orientering for den reisende Det skal tilrettelegges spesielt for myke trafikkanters opplevelse og trivsel

17 Etterbruk Bragernes Oppgradering av det gatenettet som avlastes Masse fra Bragernestunnelen brukt til å anlegge turveg langs elva

18 Bragernestunnelen

19 Strandvegen før og nå

20

21

22 Detaljering og materialebruk

23 Motorvegbrua To bruer som visuelt framstår som en bru Ble valgt i stedet for dyr tunnel under elva

24 Miljørevisjon av vedtatte planer Hensikten er å sikre miljøkvalitet i eldre vedtatte planer og gjøre en vurdering om planen bør revideres Planene for Kreftingsgate og Øvre Sund bru ble miljørevidert fordi de var mer enn 10 år gamle og blant annet ikke tilfredsstilte nye miljøkrav

25 Verdi og sårbarhetsanalyser Hensikt: Kartlegge verdifulle områder for ulike miljøtemaer før veglinjen ble lagt Gir et godt grunnlag for å tegne bedre veglinjer

26 Kreftingsgate og Øvre sund bru Nye gater i sentrumsringen

27 Kreftings gate Fra motorveg til gate

28 Arkitektkonkurranse om Øvre Sund bru Vinner: «Bøy» BFS arkitekter i samarbeide med Multiconsult

29 Øvre Sund bru

30 Kulvert over gata Grønland

31 Øvre Sund bru

32 Takk for meg