Verdiskaping og innovasjon i Vestfold Utviklingstrekk og status 2013

Verdiskaping og innovasjon i Vestfold Utviklingstrekk og status 2013

Forord Dokumentet Verdiskaping og innovasjon i Vestfold. Utviklingstrekk og status 2013 inngår i kunnskapsgrunnlaget for Regional plan for verdiskaping og innovasjon i Vestfold. Planarbeidet gjennomføres i 2014, med sikte på vedtak av fylkestinget i første halvår 2015. Verdiskaping og innovasjon i Vestfold dokumenter et utvalg kjennetegn og utviklingstrekk ved Vestfold-samfunnet som forutsettes å ha relevans for fylkets egne forutsetninger for verdiskaping og innovasjon. Faktagrunnlaget strekker seg om lag 10 år tilbake, og legger gjennomgående vekt på å sammenlikne Vestfold-samfunnets utviklingstrekk med andre fylker i Oslofjord-området og med andre regioner i Europa. Tønsberg, 11. desember 2013 Vestfold fylkeskommune Regionalsektoren 2

Innhold Forord... 2 Innhold... 3 Befolkning... 4 Befolkningsutvikling... 4 Flyttetilvekst... 8 Befolkningsframskriving... 10 Verdiskaping og arbeidsliv... 13 Konkurranseevne og eksport... 13 Brutto nasjonalprodukt regionalisert... 14 Næringsstruktur... 19 Næringsklynger... 21 Nyetableringer og overlevelse... 22 Arbeidsmarkedet... 26 Arbeidsstyrkens generelle kompetansenivå... 31 Arbeidsreiser og pendling... 33 Utdanning... 35 Videregående opplæring... 35 Voksenopplæring... 39 Høyere utdanning... 39 Befolkningens generelle utdanningsnivå... 41 Forskning, utvikling og innovasjon... 44 Forskningsmiljøer... 44 FoU-aktiviteter... 44 Finansiering... 45 Sysselsetting i kunnskapsintensiv virksomhet... 47 Infrastruktur og kommunikasjon... 50 Vei... 50 Jernbane... 56 Havn... 57 Lufthavn... 57 Telekommunikasjon... 58 3

Befolkning Befolkningsutvikling Fortsatt positiv befolkningsvekst i Vestfold, men etter 2010 har veksttakten vært noe svakere enn i Østfold og Buskerud. Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 06913: Folkemengde 1. januar og endringer i kalenderåret (K,F) Mens Østfold, Buskerud og Vestfold har hatt jevn befolkningsvekst gjennom hele perioden, har Akershus og Oslo hatt en akselererende vekst. Telemark har hatt en svakere befolkningsutvikling enn de øvrige fylkene gjennom hele perioden. 4

Om lag 74 % av Vestfolds befolkning bor i fylkets fem største kommuner Sandefjord, Larvik, Tønsberg, Horten og Nøtterøy. Andelen har vært relativt stabil siste 20 år. Larvik har svekket sin andel av fylkets befolkning, mens Tønsberg har styrket sin andel. 1) Horten før 2002 = Borre 2) Re før 2002 = Våle + Ramnes Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 06913: Folkemengde 1. januar og endringer i kalenderåret (K,F) Samlet folketall i de fem største kommunene utgjør 74 prosent av folketallet i fylket i 2013 som i 1990. De enkelte kommunenes andel av fylkets folketall er også i hovedsak stabile, bortsett fra at Tønsberg har styrket sin andel med ett prosentpoeng, mens Larvik har svekket sin andel med like mye. I de øvrige kommunene har veksten kommet noe i bølger. Av de øvrige kommunene har Stokke, Sande og Andebu gjennomgående hatt den relativt sterkeste veksten. 5

Befolkningsutvikling i nordiske kommuner 2009-2010 Kilde: Nordregio (2010:60)(kartutsnitt) I nordisk sammenheng var Oslofjord-området, sammen med Stockholms-området, en av de landsdeler som hadde størst befolkningsvekst fra 2009-2010. Av Vestfold-kommunene var det bare Hof og Sande som hadde lavere befolkningsvekst enn 0,5 prosent (lys blått på kartet) (Nordregio 2010:60). 6

Befolkningsendring i EUs NUTS3-regioner 2005-2009 Kilde: Nordregio (2010:55). Også i europeisk sammenheng er den sterke befolkningsveksten i Kattegat-Skagerrak-området bemerkelsesverdig. Store deler av Russland, de nye EU-landene og Tyskland har hatt gjennomsnittlig, årlig befolkningsnedgang mellom 2005 og 2009, mens Oslofjord-området, Sør-Vestlandet og Vest-Sverige har hatt en forholdsvis sterk årlig vekst. 7

Flyttetilvekst Vestfolds nettoinnflytting (flyttetilvekst) er fortsatt relativt høy, men har etter 2007 vært stabil eller svakt fallende. Flyttetilveksten har siden 2009 vært klart høyere i Østfold og Buskerud. Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 06913: Folkemengde 1. januar og endringer i kalenderåret (K,F) Naturlig tilvekst (fødselsoverskudd) betyr forholdsvis lite for Oslofjord-fylkene. Det er først og fremst nettoinnflytting som bidrar til befolkningsveksten. Nettoinnflytting har økende betydning for folketilveksten i Akershus, Buskerud og Vestfold, mens det forklarer en avtakende del av folketilveksten i Østfold og Oslo. I disse to fylkene gir naturlig tilvekst et noe større bidrag til veksten. 8

Nettoinnflytting har bidratt til folketilvekst for de aller fleste av Vestfold-kommunene i de fleste av årene etter 2000. Størst har vekstbidraget gjennomgående vært i Tønsberg, Sandefjord, Horten, Larvik og Stokke. 1) Horten før 2002 = Borre 2) Re før 2002 = Våle + Ramnes Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 06913: Folkemengde 1. januar og endringer i kalenderåret (K,F) 9

Kilde: Fylkesprognoser.no (2013) Fylkeskommunenes prognose- og analysefellesskap (PANDA) har i 2013 dokumentert utviklingstrekk og utviklet prognosegrunnlag i Fylkesprognoser.no. Her er det vist hvordan flyttestrømmene mellom Vestfold og landsdelene har utviklet seg 2000. Materialet viser at nettoflytting fra Oslo og Akershus i stadig mindre grad bidrar til befolkningsvekst i Vestfold. Dette kjennetegner særlig utviklingen etter 2002. Vestfold hadde tvert imot netto utflytting til Oslo og Akershus i både 2004, 2005, 2006 og 2009. Bidraget til befolkningsvekst har i de siste årene i økende grad kommet ved nettoflytting fra andre landsdeler enn Østlandet, og da særlig Nord-Norge og Midt-Norge. Befolkningsframskriving Befolkningsframskrivinger vil særlig kunne forutse den utvikling som skyldes naturlig tilvekst og innenlands flytting, og i mindre grad den innflytting fra utlandet (innvandring) som skyldes svekkede livsvilkår og sosial uro i andre land. SSBs moderate framskrivingsalternativ forutser en befolkningsvekst i Vestfold på om lag 65 000 innbygger innen 2040. Det meste av veksten i Oslofjord-området vil fortsatt komme i Oslo og Akershus, med en viss forskyvning mot Buskerud. 10

Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 09482: Framskrevet folkemengde etter kjønn og alder, i 9 alternativer (K, F). Publisert 18.6.2012. SSBs framskrivingsalternativ MMMM (middels nasjonal vekst) forutser at folketallet i Vestfold fra 2013 vil vokse med omlag 65 000 til vel 304 000 innbyggere i 2040. Alternativet forutser fortsatt sterk befolkningsvekst for alle Oslofjord-fylkene, bortsett fra Telemark. For Oslo og Akershus forutses det en vekst på henholdsvis 21 og 18 prosent fra 2010 til 2020, men svakere vekst i det påfølgende tiåret og da særlig i Oslo. Det forutses en noe sterkere vekst for Buskerud enn for Østfold og Vestfold, der de to sistnevnte fylkene forutses å følge samme veksttakt. Den sterke veksten i Buskerud vil innebære at fylket i 2040 blir jevnstort med Østfold. 11

Blant Vestfold-kommune vil nær halvparten av veksten vil komme i Tønsberg og Sandefjord, og i noe mindre grad i Larvik, Stokke og Horten. 1) SSB framskrivingsalternativ MMMM=Middels fruktbarhet, levealder, innenlands flytting og innvandring Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 09482: Framskrevet folkemengde etter kjønn og alder, i 9 alternativer (K, F). Publisert 18.6.2012. Om lag 72 prosent av den forventede befolkningsveksten i Vestfold vil komme i de fem største kommunene. Blant de øvrige kommunene forventes om lag 8 prosent av veksten å komme i Stokke, mens det for Tjøme og Lardal forventes ubetydelig vekst i folketallet. 12

Verdiskaping og arbeidsliv Konkurranseevne og eksport Utviklingen i fylkesfordelt eksport av tradisjonelle varer kan være ett mål på fylkenes internasjonale konkurranseevne. Av Oslofjord-fylkene er det bare Vestfold som har hatt gjennomgående vekst i sin vareeksport i perioden 2000-2012. Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 08820: Fastlandseksport, etter produksjonsfylke og varegruppe (SITCbasert) (mill. kr) (F) Av Oslofjord-fylkene er det bare Vestfold som har hatt gjennomgående vekst i sin vareeksport i perioden 2000-2012. Eksportveksten i Vestfold er jevnt fordelt over hele perioden, mens utviklingen har vært mer ujevn i de øvrige fylkene. På landsbasis var Vestfold både i 2012 og 2013 blant de fem fylkene med høyest fastlandseksport, rangert etter Hordaland, Rogaland, Møre og Romsdal og Nordland 1. Om lag halvparten av Vestfold-eksporten består av brenselsstoffer, der produkter fra Essoraffineriet på Slagentangen utgjør brorparten. Bearbeidede varer, unntatt næringsmidler, står for den andre halvparten. I de øvrige Oslofjord-fylkene er det bearbeidede varer, unntatt næringsmidler, som står for det meste av eksporten. Østfold og Buskerud har også en betydelig eksportandel knyttet til råvarer, unntatt brenselsstoffer. 1 Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 08817: Fastlandseksport, etter produksjonsfylke og varegruppe (SITC-basert) (mill. kr) (F) 13

Klassifisering av regional utvikling i Norden (kartutsnitt) Kilde: Nordregio (2010:86)(kartutsnitt) Nordregio klassifiserer alle Oslofjord-fylkene blant nordiske regioner med befolkningsvekst, men bare Oslo og Akershus tilordnes kategorien høy sysselsetting, kombinert med høy BNPR per capita. Østfold, Buskerud og Vestfold tilordnes kategorien høy sysselsetting kombinert med lav BNPR, mens Telemark kategoriseres som en region med de samme verdier, men der fylket i 2009 var risikerte netto utflytting. Sammenliknet med de svenske og danske Kattegat-Skagerrak-regionene hadde Vestfold høy eller høyere befolkningsvekst og sysselsetting, men lavere BNPR per capita. Brutto nasjonalprodukt regionalisert Brutto nasjonalprodukt regionalisert (BNPR) er et viktig mål for sammenligning av verdiskaping i EU/EØS-området. For Norge defineres BNPR som summen av alle næringers bruttoprodukt for ett fylke, tillagt netto produktskatter og fratrukket netto formuesinntekter i banker og andre finansinstitusjoner (FISIM). BNPR vil i hovedsak være sammenfallende med fylkesfordelt nasjonalprodukt (Statistisk sentralbyrå 2001:8-9). Lokalisering av virksomhet og bransjetilordning kan i noen tilfeller representere avgrensningsutfordringer for beregning av BNPR, men er likevel et anerkjent mål på verdiskaping i en region. 14

BNPR per sysselsatt gir i hovedsak et bedre mål på verdiskapingen enn BNPR per innbygger i områder hvor noen fylker har stor innpendling, slik som for Oslo og Akershus. Variasjoner i bruttoproduktet har blant annet sammenheng med graden av kapitalintensiv produksjon, slik at høy kapitalintensitet gir høyt bruttoprodukt. Alle Oslofjord-fylkene reduserte sitt bruttoprodukt per sysselsatt fra 2009 til 2010. Vestfold hadde i 2010 det nest laveste bruttoproduktet per sysselsatt av Oslofjord-fylkene, nest etter Østfold. Kilde: Statistisk sentralbyrå, delvis Statistikkbanken. Tabell 09391: Hovedtall fylkesfordelt nasjonalregnskap (F) Vestfold hadde i 2010 et bruttoprodukt på 610 956 kroner per sysselsatt, som utgjorde 88 % av BNP per sysselsatt på landsnivå, eksklusive kontinentalsokkel og Svalbard. Av Oslofjord-fylkene var det bare Østfold som hadde en lavere andel av BNP per sysselsatt, med 85 %. Bruttoregionprodukt per capita målt i lokal kjøpekraft (GDP per capita in PPS) er en europeisk standard for internasjonale sammenlikninger av nasjonal og regional verdiskaping (Nordregio 2010:66). 15

Bruttoregionprodukt per capita målt i lokal kjøpekraft i Kattegat-Skagerrak-området. Index EU27=100. 2007 NUTS 1) Sverige 120 Halland 103 3 Västra Götaland 122 3 Norge 2) 176 Østfold 101 3 Akershus 121 3 Oslo 258 3 Buskerud 114 3 Vestfold 104 3 Telemark 114 3 Aust-Agder 100 3 Vest-Agder 128 3 Danmark 117 Region Nordjylland - Nordjylland 110 2+3 Region Midtjylland - Østjylland 113 3 Region Midtjylland - Vestjylland 120 3 1) NUTS=Eurostats standard for inndeling av europeiske regioner. 2) For Norge eksklusive offshore-virksomhet Kilde: Nordregio (2010:126-159). I 2007 tilsvarte samlet, kjøpekraftjustert verdiskaping i Vestfold en indeksverdi på 104, der gjennomsnittet for EU-landene var basisverdi 100. Blant de 13 regionene i Kattegat-Skagerrak-området inntok Vestfold rang 10, tett fulgt av Halland, Østfold og Aust-Agder. 16

Kilde: Nordregio (2013): Growth Domestic Product (GDP) per capita in Purchasing Power Standards (PPS) for 2009 at the regional level in the Nordic Countries 17

Bruttoregionprodukt målt i lokal kjøpekraft per capita og per sysselsatt i Europa i 2007. Index EU27=100 Kilde: Nordregio (2010:69). 18

Det var få områder i Europa som hadde høyere BNPR per sysselsatt enn Skandinavia og Island i 2007. Østfold og Vestfold hadde noe lavere BNPR enn de øvrige Oslofjord-fylkene. Næringsstruktur Fra 2007 ble alle landets virksomheter i privat og offentlig sektor tildelt nye næringskoder, basert på ny standard for næringsgruppering (SN2007) og EUs standard NACE Rev.2. Sysselsettingen ble redusert i de fleste av Vestfolds næringssektorer fra 2008 til 2010, men viser igjen vekst i alle sektorer bortsett fra primærnæringene fra 2011. Bedriftene i Vestfold er i hovedsak små og mellomstore. Blant de 10 største bedriftene i 2010, målt etter driftsinntekter, har bare Scandinavian Bunkering AS og Jotun AS hovedkontor i fylket. Fotnote: Norsk standard for næringsgruppering (SN2007) bygger på EU s tilsvarende standard (NACE 2-siffernivå) Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 07984: Sysselsatte per 4. kvartal, etter bosted, arbeidssted, kjønn, alder og næring (SN2007) (K) Blant Oslofjord-fylkene hadde Vestfold i 2012 en næringsstruktur som har flere likhetstrekk med Buskerud enn med de øvrige fylkene. I begge fylker er offentlig-dominert sektor stor (administrasjon, undervisning, helse og sosial), men ikke stadig økende. Dessuten er tertiærsektoren (varehandel, transport, overnatting og informasjon) i begge fylker noe større enn sekundærsektoren (bergverk, industri, el, bygg og anlegg). Østfold og Telemark har flere av de samme trekkene, men 19

har begge en stadig økende offentlig sektor, samt en sekundærsektor som er jevnstor med tertiærsektoren. Primærsektoren (jordbruk, skogbruk, fiske) er en beskjeden og i hovedsak avtakende sysselsettingsfaktor i alle de seks Oslofjord-fylkene. Sekundærnæringen står for i underkant av 25 prosent av sysselsettingen i Østfold, Buskerud, Vestfold og Telemark, men andelen er klart fallende i Østfold og Telemark fra 2008, stigende i Buskerud og relativt stabil i Vestfold. Sammenliknet med Østfold, Buskerud og Telemark, har Vestfold en ganske stor tertiærsektor, men andelen sysselsatte i denne sektoren er likevel betydelig lavere enn i Oslo og Akershus. Alle de seks fylkene har dessuten en fallende andel sysselsatte i denne sektoren. Av Oslofjord-fylkene har Vestfold den største offentlige sektoren, nest etter Telemark og Østfold. Mens offentlig sektors andel fortsetter å vokse i Telemark og Østfold, er andelen stabilisert i Vestfold fra 2010. Sysselsettingen ble redusert i de fleste av Vestfolds næringssektorer fra 2008 til 2010, men viser igjen vekst i alle sektorer bortsett fra primærnæringene fra 2011. Offentlig dominert sektor hadde markert vekst fra 2008 til 2010, men er stabilisert på om lag 39 prosent av de sysselsatte fra 2011. Fotnote: Norsk standard for næringsgruppering (SN2007) og bygger på EU s tilsvarende standard (NACE 2- siffernivå) Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 07984: Sysselsatte per 4. kvartal, etter bosted, arbeidssted, kjønn, alder og næring (SN2007) (K) 20

Offentlig-dominert sektor var største sysselsettingsfaktor i Vestfolds fem største kommuner 2008-2012, men andelen var stadig økende bare i Tønsberg og Nøtterøy. Størst var andelen i Nøtterøy med 49 prosent i 2012. I Horten, Sandefjord og Larvik nådde sektoren sine foreløpige topp i årene 2010-2011. Sekundærnæringenes andel av de sysselsatte var synkende i alle fem kommuner, bortsett fra Sandefjord der andelen økte noe fra 2008 til 2012. Dette hadde sammenheng med vekst innen bygge- og anleggsvirksomhet siden 2009. Tertiærnæringenes andel var fallende i Tønsberg og særlig i Sandefjord, mens disse næringene hadde en viss vekst i Larvik. Reduksjonen i Sandefjord var særlig knyttet til andelen sysselsatte i varehandel og transport, eller om lag 800 sysselsatte i perioden 2008-2012. En oversikt over Vestfolds største bedrifter gir en indikasjon næringslivets sammensetning med hensyn til fordeling på store, mellomstore og små bedrifter. Oversikten omfatter kun virksomheter med hovedkontor i Vestfold. Største bedrifter med hovedkontor i Vestfold 2012 (1000 kr) Nr Navn Poststed Driftsinntekter Driftsresultat 1 Scandinavian Bunkering AS TØNSBERG 14 308 089 31 035 2 Jotun A/S SANDEFJORD 11 690 330 1 125 811 3 Gambro Norge (2011) VEAR 7 786 000 4 Kongsberg Maritime AS KONGSBERG 5 389 675 545 957 5 Komplett AS (2011) SANDEFJORD 6 ASKO Vestfold Telemark AS LARVIK 3 815 978 98 631 7 Skjeggerød AS SANDEFJORD 3 324 326-4 8 Hydro Aluminium Rolled Products AS HOLMESTRAND 3 047 079 31 336 9 Bong Norge AS TØNSBERG 2 976 460 16 534 10 Also AS SANDEFJORD 2 042 750 35 367 11 Nokas AS TØNSBERG 2 029 223-1 579 12 Telefast AS SANDEFJORD 1 739 099 80 789 13 Treschow-Fritzøe AS LARVIK 1 617 690 85 094 14 Agility Group AS SANDEFJORD 1 561 514 28 947 15 Carlsen Fritzøe AS SANDEFJORD 1 320 583 39 254 16 Ge Vingmed UltrASound AS HORTEN 1 217 590 92 402 17 J. C. Broch AS HORTEN 1 158 801 66 864 18 Bergene Holm AS LARVIK 1 110 684 88 564 19 AS PG Kjøp TØNSBERG 925 834-1 465 20 NASTA AS LARVIK 769 531 58 413 Kilde: Proff Forvalt via Enst & Young AS Bedriftene i Vestfold er i hovedsak små og mellomstore. Blant de 10 største bedriftene i 2010, målt etter driftsinntekter, har bare Scandinavian Bunkering AS og Jotun AS hovedkontor i fylket. Næringsklynger Spørsmål om verdiskaping, innovasjon og sysselsetting knyttes ofte til identifisering og utvikling av såkalte næringsklynger. Begrepet ble utviklet av Michael E. Porter i 1990, og defineres som en kritisk masse av samlokaliserte bedrifter som konkurrerer internasjonalt. En næringsklynge vil typisk ha bedrifter innen alle ledd av verdikjeden eller verdinettverket. Tilgangen på spesialisert kompetanse og kompetent risikokapital er høy (Torger Reve i NOU [2000:21]:825). 21

Klyngen Micro- and Nanotchnology ble utpekt som Norwegian Centre of Expertise fra 2006 CWN Clear Water Norway - Vannklyngen ble utpekt som Arenaprosjekt fra 2011 Med finansiering fra Forskningsrådets program VRI Virkemidler for Regional Innovasjon er det i Vestfold definert tre næringsklynger: 1. Micro- and Nanotchnology 2. CWN Clear Water Norway - Vannklyngen 3. Engineering Coast Vestfolds mikro- og nanoteknologi-klynge er definert som en av Norges tolv næringsklynger, gjennom programmet NCE Norwegian Centres of Expertise. CWN Clear Water Norway Vannklyngen ble 14. juni 2011 utpekt som Arenaprosjekt. Nyetableringer og overlevelse De nyetablerte foretakenes sjanse til å overleve første virksomhetsår var gjennomgående større i Østfold, Buskerud, Vestfold og Telemark enn i Akershus og Oslo. Antallet nyetablerte foretak i Vestfold har i hele perioden 2003-2010 vært nær det faktiske antallet i Østfold og Buskerud, og vesentlig høyere enn i Telemark. Siden 2003 er om lag 2 000 foretak etablert årlig i Vestfold. Fram mot 2006 var etableringstakten økende, mens den har vært noe fallende fram mot 2010. Av de nyetablerte Vestfold-foretakene overlever om lag halvparten det første virksomhetsåret. Overlevelsessjansene er noe mer stabile fra år til år i de største kommunene enn i de minste. I overkant av 30 prosent av foretakene som ble etablert i perioden 2003-2006 overlevde de fem første årene i Østfold, Buskerud, Vestfold og Telemark. Sjansene til å overleve var gjennomgående noe svakere for foretak etablert i 2006 enn i 2003. 22

Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 06681: Nyetablerte foretak, etter overlevelse (K) De nyetablerte foretakenes sjanse til å overleve første virksomhetsår var gjennomgående større i Østfold, Buskerud, Vestfold og Telemark enn i Akershus og Oslo. Sjansene til å overleve har vært forholdsvis like i Østfold, Buskerud, Vestfold og Telemark. Telemark avviker likevel noe ved at andelen overlevende foretak har vært jevnt fallende siden 2007, mens den har vært stabil eller svakt stigende i de tre andre fylkene. Etableringstakten har derimot vært vesentlig høyere i Oslo og Akershus enn i de øvrige Oslofjordfylkene. I 2010 ble det etablert 15 466 foretak i Oslo og Akershus, mot 8 227 foretak i de fire andre fylkene til sammen. Dessuten har antallet nyetablerte foretak i Vestfold i hele perioden 2003-2010 vært nær det faktiske antallet i Østfold og Buskerud, og vesentlig høyere enn i Telemark. I Vestfold ble det i 2010 etablert 2 107 nye foretak, mot 2 337 i Østfold, 2 479 i Buskerud og 1 304 i Telemark. 23

Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 06681: Nyetablerte foretak, etter overlevelse (K) Siden 2003 er om lag 2 000 foretak etablert årlig i Vestfold. Fram mot 2006 var etableringstakten økende, mens den har vært noe fallende fram mot 2010. Av de nyetablerte Vestfold-foretakene overlever om lag halvparten det første virksomhetsåret. Overlevelsessjansene er noe mer stabile fra år til år i de største kommunene enn i de minste. Ellers er det få systematiske forskjeller i overlevelsessjanser mellom de største og minste kommunene i fylket. Tjøme og Lardal er de to kommunene der foretakene har hatt henholdsvis lavest og høyest sjanse til å overleve det første virksomhetsåret. Gjennomgående var sjansene for å overleve det første virksomhetsåret større i 2003 enn i 2010 for alle kommunene, unntatt Tjøme og Lardal. 24

Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 06681: Nyetablerte foretak, etter overlevelse (K) De nyetablerte foretakenes evne til å overleve de første fem virksomhetsårene har vært forholdsvis lik i Østfold, Buskerud, Vestfold og Telemark. Noe i overkant av 30 prosent av foretakene som ble etablert i perioden 2003-2006 overlevde de fem første årene. Sjansene til å overleve var gjennomgående noe svakere for foretak etablert i 2006 enn i 2003. Overlevelsessjansene var noe lavere i Akershus, og vesentlig lavere i Oslo. Derimot var antallet foretak etablert i 2006 som overlevde de fem første virksomhetsårene 17 503 i de to sistnevnte fylkene, mot 8 802 foretak i de øvrige fylkene. 25

Arbeidsmarkedet Arbeidsstyrken utgjør etter Statistisk sentralbyrås definisjon summen av alle sysselsatte og arbeidsledige personer i aldersspennet 15-74 år 2. Vestfolds arbeidsstyrke vokser mindre enn i Oslo og Akershus, er på linje med veksten i Østfold, men vokser mer enn i Buskerud og Telemark. Sysselsatte menns andel av den mannlige arbeidsstyrken er redusert noe fra 1996 til 2010 i Oslo og Vestfold, mens de sysselsatte kvinnene øker sin andel i alle fylker unntatt Østfold. Vestfold sammen med Oslo de to eneste Oslofjord-fylkene der antallet uføretrygdede er redusert fra 2001 til 2008 Arbeidsstyrken og sysselsatte 15-74 år, etter region, kjønn, arbeidsstyrkestatus og tid. Personer (1000). 1996 2005 2010 1996-2010 Personer Andel Personer Andel Personer Andel Personer Endring Østfold Menn Arbeidsstyrken 66 70 75 9 13,6 % Sysselsatte 63 95,5 % 66 94,3 % 72 96,0 % 9 Kvinner Arbeidsstyrken 54 62 66 12 22,2 % Sysselsatte 52 96,3 % 59 95,2 % 63 95,5 % 11 Akershus Menn Arbeidsstyrken 125 139 157 32 25,6 % Sysselsatte 121 96,8 % 134 96,4 % 151 96,2 % 30 Kvinner Arbeidsstyrken 111 126 141 30 27,0 % Sysselsatte 107 96,4 % 121 96,0 % 136 96,5 % 29 Oslo Menn Arbeidsstyrken 120 158 180 60 50,0 % Sysselsatte 114 95,0 % 148 93,7 % 170 94,4 % 56 Kvinner Arbeidsstyrken 116 142 162 46 39,7 % Sysselsatte 111 95,7 % 135 95,1 % 156 96,3 % 45 Buskerud Menn Arbeidsstyrken 66 67 71 5 7,6 % Sysselsatte 63 95,5 % 64 95,5 % 68 95,8 % 5 Kvinner Arbeidsstyrken 54 63 65 11 20,4 % Sysselsatte 51 94,4 % 60 95,2 % 64 98,5 % 13 Vestfold Menn Arbeidsstyrken 53 58 64 11 20,8 % Sysselsatte 51 96,2 % 55 94,8 % 61 95,3 % 10 Kvinner Arbeidsstyrken 49 53 57 8 16,3 % Sysselsatte 47 95,9 % 51 96,2 % 55 96,5 % 8 Telemark Menn Arbeidsstyrken 42 44 46 4 9,5 % Sysselsatte 40 95,2 % 41 93,2 % 44 95,7 % 4 Kvinner Arbeidsstyrken 37 40 40 3 8,1 % Sysselsatte 35 94,6 % 38 95,0 % 38 95,0 % 3 Fotnote: Endring av AKU fra 2006 (nå inkl 15 år) Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 05613: Arbeidsstyrken og sysselsatte, etter kjønn (F). Bearbeidet. Arbeidsstyrken (personer 15-74 år) har vokst fra 1996 til 2010 i alle Oslofjord-fylkene, men veksten har vært klart størst i Oslo og klart minst i Telemark. Den mannlige arbeidsstyrken har vokst forholdsvis mest i Oslo og Vestfold, mens veksten i den kvinnelige arbeidsstyrken er forholdsvis størst i Buskerud og Østfold. De sysselsattes andel av arbeidsstyrken varierer lite mellom fylkene, kjønnene og de tre målingstidspunktene. Vestfold og Oslo er de eneste to fylkene hvor sysselsatte menn utgjør en mindre 2 Fra 2006 ble aldersgrensen senket fra 16 til 15. 26

andel av den mannlige arbeidsstyrken i 2010 enn i 1996. De sysselsatte kvinnene utgjør en større andel av den kvinnelige arbeidsstyrken i 2010 enn i 1996 i alle fylker unntatt Østfold. Sysselsatte etter arbeidssted i Vestfold pr. 4.kvartal 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2000-2010 Arbeidstakere 81 524 83 321 81 489 84 668 90 500 89 681 10,0 % Selvstendige 12 084 11 927 13 815 15 251 14 829 13 625 12,8 % Sysselsatte 93 608 95 248 95 304 99 919 105 329 103 306 10,4 % Kilde: NAV Vestfold Mens antall sysselsatte i Vestfold økte med 10,4 prosent fra 2000 til 2010, var veksten 11,3 prosent på landsbasis. Vestfold hadde dermed en noe lavere andel av antallet arbeidsplasser i landet i 2010 enn i 2000. Antallet selvstendige næringsdrivende har hatt en sterkere utvikling enn antallet arbeidstakere i Vestfold i perioden. Balansen mellom tilbud og etterspørsel i arbeidsmarkedet er en indikator på samfunnets tilpasningsevne under endrede konkurransevilkår. Sysselsatte og bruttoledige med bosted i Vestfold pr. 4.kvartal 2000 2002 2004 2006 2008 2010 Arbeidstakere 91 286 92 628 90 882 94 194 100 648 99 871 Selvstendige 13 059 13 112 14 246 15 991 15 778 14 548 Sysselsatte 104 345 105 740 105 128 110 185 116 426 114 419 Brutto ledige 1) 3 070 4 043 4 628 3 018 3 171 4 672 Brutto ledige i % av arb.styrken 2,9 % 3,7 % 4,2 % 2,7 % 2,7 % 3,9 % Arbeidsstyrken 107 000 110 000 110 000 113 000 120 000 119 000 Personer i yrkesaktiv alder 2) 141 999 144 944 147 564 150 258 154 890 158 530 Yrkesfrekvens 3) 75,6 % 75,7 % 74,4 % 75,3 % 77,2 % 75,1 % Netto utpendling 10 737 10 492 9 824 10 266 11 097 11 113 1) Består av helt ledige pluss ordinære tiltaksdeltakere (gj.sn. 4.kv.) 2) 15-66 år 3) Arbeidsstyrken i prosent av antall personer i yrkesaktiv alder Kilde: NAV Vestfold Differansen mellom sysselsatte med bosted i fylket og sysselsatte med arbeidssted i fylket utgjør netto utpendling. I alt har antall sysselsatte med bosted i fylket økt med 9,4 prosent i den siste tiårsperioden. Nettoutpendlingen har kun økt med 3,5 prosent fra år 2000 fram til nå. De siste 3 årene har nettoutpendlingen stabilisert seg på omlag 11 100. Ledige stillinger i Vestfold og andel av ledige stillinger på landsbasis 2000 2002 2004 2006 2008 2010 Antall 23 346 12 558 8 702 14 154 12 807 8 664 Andel 3,9 % 4,2 % 3,5 % 3,6 % 3,3 % 3,4 % Kilde: NAV Vestfold Det har vært en sterk reduksjon i antall ledige stillinger det siste tiåret. For perioden 2000-03 var det stor reduksjon i tilgangen på ledige stillinger, men dette tok seg opp igjen fram til 2007. Etter den tid har antall ledige stillinger nesten blitt halvert. Også Vestfolds andel av ledige stillinger for landet samlet er redusert i perioden 2000-2010. De siste årene har fylket hatt en andel på 3,4 pro- 27

sent av stillingstilgangen i riket. Det er lavere enn fylkets andel av sysselsettingen i riket, som utgjør 4,1 prosent. Bruttoledighet er definert som summen av antall personer helt ledige og personer på ordinære tiltak. Gjennomsnittlig bruttoledighet i Vestfold i prosent av arbeidsstyrken Aldersgruppe 2000 2002 2004 2006 2008 2010 < 19 3,2 3,4 4,2 3,2 2,6 4,1 20-24 4,8 5,7 7,7 5,2 3,9 8,1 25-29 4,5 5,5 7,2 4,6 3,5 6,7 30-39 3,4 3,8 5,2 3,6 2,6 4,9 40-49 2,0 2,3 3,4 2,2 1,6 3,3 50-59 1,9 1,9 2,7 1,7 1,3 2,3 60-66 3,7 3,6 3,5 3,0 2,0 3,0 Vestfold 1) 3,0 3,3 4,5 3,0 2,2 4,2 1) Differansen mellom tallene ovenfor og tabellen «Sysselsatte og bruttoledige med bosted i Vestfold pr. 4.kvartal» skyldes at oversikten ovenfor viser gjennomsnitt for hele året. Kilde: NAV Vestfold Bruttoledigheten økte en del fram til 2003. Deretter viste bruttoledigheten reduksjon fram til 2007. Dette året var bruttoledigheten på bunn innenfor ovennevnte periode. Fra 2009 har bruttoledigheten vært omlag 4 prosent. Ledigheten i Vestfold er ujevnt fordelt på aldersgrupper. Generelt har ledigheten for personer mellom 20-29 år vært vesentlig høyere enn øvrige grupper. Bruttoledigheten synker deretter for hver aldersgruppe fram til 50-59 år, som hadde den laveste ledigheten i fylket. Det har vært større svingninger i bruttoledigheten for 20-29 år enn det er for øvrige grupper. Gjennomsnittlig bruttoledighet i Oslofjord-fylkene i prosent av arbeidsstyrken 2000 2002 2004 2006 2008 2010 Østfold 3,3 3,6 4,9 3,5 2,4 4,2 Akershus 1,5 2,1 3,2 2,3 1,5 3,0 Oslo 3,1 4,5 6,0 3,7 2,6 4,6 Buskerud 2,5 3,0 4,3 2,9 2,0 3,6 Vestfold 3,0 3,3 4,5 3,0 2,2 4,2 Telemark 3,6 3,9 5,1 3,3 2,5 4,2 Kilde: NAV Vestfold Blant Oslofjord-fylkene har Vestfold i perioden 2000-2010 hatt en bruttoledighet som har vært høyere enn i Akershus og Buskerud, men lavere enn i Østfold, Oslo og Telemark. I 2010 var bruttoledigheten imidlertid like høy i Østfold, Vestfold og Telemark. 28

Registrerte arbeidsledige, årsgjennomsnitt, etter registrert bostedskommune/region, kjønn og tid 1990 1995 2000 2005 2010 2000-2010 2005-2010 Horten Menn 340 321 191 264 331 73,3 % 25,4 % Kvinner 211 260 149 220 193 29,5 % -12,3 % Holmestrand Menn 108 125 50 87 84 68,0 % -3,4 % Kvinner 67 118 44 80 54 22,7 % -32,5 % Tønsberg Menn 452 451 269 398 405 50,6 % 1,8 % Kvinner 281 313 210 321 240 14,3 % -25,2 % Sandefjord Menn 506 518 356 467 534 50,0 % 14,3 % Kvinner 312 491 313 424 363 16,0 % -14,4 % Larvik Menn 421 482 278 325 434 56,1 % 33,5 % Kvinner 288 479 230 295 276 20,0 % -6,4 % Svelvik Menn 79 103 33 45 63 90,9 % 40,0 % Kvinner 62 85 26 42 36 38,5 % -14,3 % Sande Menn 62 75 29 51 70 141,4 % 37,3 % Kvinner 48 79 24 50 46 91,7 % -8,0 % Hof Menn 32 24 16 19 26 62,5 % 36,8 % Kvinner 16 29 11 18 15 36,4 % -16,7 % Re 1) Menn 71 72 36 54 86 138,9 % 59,3 % Kvinner 37 52 26 53 56 115,4 % 5,7 % Andebu Menn 40 38 25 24 40 60,0 % 66,7 % Kvinner 23 32 12 26 26 116,7 % 0,0 % Stokke Menn 108 101 59 81 96 62,7 % 18,5 % Kvinner 69 88 45 65 57 26,7 % -12,3 % Nøtterøy Menn 220 229 143 170 158 10,5 % -7,1 % Kvinner 160 169 106 146 104-1,9 % -28,8 % Tjøme Menn 47 55 34 44 44 29,4 % 0,0 % Kvinner 28 45 27 35 28 3,7 % -20,0 % Lardal Menn 24 21 10 16 21 110,0 % 31,3 % Kvinner 20 20 12 16 9-25,0 % -43,8 % Vestfold Menn 2 510 2 615 1 529 2 045 2 392 56,4 % 17,0 % Kvinner 1 622 2 260 1 235 1 791 1 503 21,7 % -16,1 % Østfold Menn 3 023 3 250 1 813 2 498 2 938 62,1 % 17,6 % Kvinner 2 088 2 777 1 709 2 357 1 971 15,3 % -16,4 % Akershus Menn 4 051 4 010 1 902 3 792 4 368 129,7 % 15,2 % Kvinner 2 502 3 592 1 617 3 396 2 857 76,7 % -15,9 % Oslo Menn 6 523 7 653 4 415 7 400 7 531 70,6 % 1,8 % Kvinner 3 162 4 830 2 850 5 623 4 995 75,3 % -11,2 % Buskerud Menn 2 515 2 615 1 505 2 025 2 302 53,0 % 13,7 % Kvinner 1 458 2 214 1 193 1 792 1 534 28,6 % -14,4 % Telemark Menn 2 528 2 756 1 505 1 687 1 851 23,0 % 9,7 % Kvinner 1 297 1 812 936 1 350 1 031 10,1 % -23,6 % 1) Re før 2002 = Våle + Ramnes Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 01603: Registrerte arbeidsledige, etter kjønn. Årsgjennomsnitt (K). Bearbeidet. Alle de seks Oslofjord-fylkene hadde stor vekst i antallet registrerte arbeidsledige fra 2000 til 2010, og størst var veksten i Akershus. Antallet arbeidsledige økte like mye i Vestfold som i Østfold og Buskerud, og vesentlig mer enn i Telemark. Også fra 2005 til 2010 hadde alle fylker unntatt Oslo markant vekst i antallet arbeidsledige menn, mens antallet arbeidsledige kvinner her avtok i alle 29

seks fylker, og mest i Telemark. Utviklingen i Vestfold har vært på linje med Østfold og Buskerud også i perioden 2005 til 2010. Blant Vestfold-kommunene har veksten i antall registrerte arbeidsledige fra 2000 til 2010 vært størst i Re og Sande, men også betydelig i Andebu, Svelvik og Horten. Veksten var også stor i Lardal, men her bare for mannlige arbeidsledige. Blant de fem største kommunene avvek Nøtterøy, med kun en moderat vekst i antallet arbeidsledige i denne perioden. Kommunene Andebu, Re, Svelvik hadde vekst i antallet mannlige arbeidsledige også fra 2005 til 2010. I denne perioden har antallet mannlige arbeidsledige også økt betydelig i Larvik. Ingen av kommunene hadde vesentlig vekst i antallet kvinnelige arbeidsledige fra 2005 til 2010. I de fleste av kommunene avtok antallet kvinnelige arbeidsledige, og forholdsvis mest i Lardal, Holmestrand, Nøtterøy og Tønsberg. Trygdede har forlatt arbeidsstyrken enten ved oppnådd pensjonsalder eller på grunn av varig arbeidsuførhet. Trygdemottakere etter kommune/region, tid og trygdeart. 2001 2005 2008 2001-2008 Alder Uførhet Alder Uførhet Alder Uførhet Alder Uførhet Horten 3 374 2 097 3 364 2 188 3 501 2 074 3,8 % -1,1 % Holmestrand 1 332 871 1 362 927 1 409 912 5,8 % 4,7 % Tønsberg 5 331 2 558 5 393 2 598 5 522 2 483 3,6 % -2,9 % Sandefjord 5 706 2 918 5 880 2 967 6 059 2 834 6,2 % -2,9 % Larvik 6 112 3 260 6 236 3 390 6 284 3 276 2,8 % 0,5 % Svelvik 690 482 744 498 766 499 11,0 % 3,5 % Sande 929 506 965 521 979 530 5,4 % 4,7 % Hof 384 244 380 280 388 240 1,0 % -1,6 % Re 1) 885 646 893 658 911 587 2,9 % -9,1 % Andebu 603 428 623 446 597 428-1,0 % 0,0 % Stokke 995 726 1 065 760 1 124 735 13,0 % 1,2 % Nøtterøy 2 826 1 286 2 948 1 270 2 999 1 181 6,1 % -8,2 % Tjøme 601 322 617 324 673 346 12,0 % 7,5 % Lardal 402 201 392 205 369 199-8,2 % -1,0 % Vestfold 30 170 16 545 30 862 17 032 31 581 16 324 4,7 % -1,3 % Østfold 36 392 19 562 36 632 20 767 37 317 21 481 2,5 % 9,8 % Akershus 53 075 22 354 56 251 24 387 59 645 24 211 12,4 % 8,3 % Oslo 64 616 26 820 59 806 26 021 58 207 24 427-9,9 % -8,9 % Buskerud 33 104 14 127 33 008 14 388 33 655 14 272 1,7 % 1,0 % Telemark 25 217 12 679 24 540 13 214 24 377 13 406-3,3 % 5,7 % 1) Re før 2002 = Våle + Ramnes Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 03384: Trygdemottakere (K). Bearbeidet. Antallet alderstrygdede i Vestfold viser en svak vekst fra 2001 til 2008, men veksten tilsvarer bare en tredel av veksten i Akershus. I Oslo er antallet alderstrygdede redusert i denne perioden. Vestfold er sammen med Oslo de eneste Oslofjord-fylkene der antallet uføretrygdede er redusert fra 2001 til 2008. Blant Vestfold-kommunene er veksten i antall alderstrygdede klart størst Stokke, Tjøme og Svelvik. Lardal og Andebu er de eneste kommunene hvor antallet alderstrygdede er redusert fra 2001 til 2008. I halvparten av kommunene er antallet uføretrygdede redusert i denne perioden. Størst er 30

reduksjonen i Re og Nøtterøy. Antallet uføretrygdede øker derimot mest i Tjøme, Holmestrand og Sande. Arbeidsstyrkens generelle kompetansenivå Statistisk sentralbyrå har vist at sysselsetting av personer med kun grunnskoleutdanning nasjonalt har falt fra 30 prosent i 1986 til 11 prosent 2004. Det anslås at denne andelen vil falle ytterligere til 3,5 prosent i 2025. Etterspørselen etter personer med høyere utdanning øker parallelt, særlig for de med kortere universitets- og høgskoleutdanning (St.meld. 44 [2008-09]:13) Antall og andel personer 20-66 år med grunnskole som høyeste utdanningsnivå, gir trolig en god indikasjon på arbeidsstyrkens kompetansenivå og omstillingsevne. I Østfold, Buskerud og Vestfold er andelen personer med grunnskole som høyeste utdanningsnivå bare unntaksvis under 20 prosent i alderskohortene mellom 20 og 66 år. Andelen med kun grunnskole er gjennomgående høyest i alderskohorten 20-24 år. Her har andelen dessuten økt i alle tre fylkene i perioden 2000-2012, bortsett fra i Buskerud og Vestfold fra 2010 til 2012. Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell: 08921: Personer 16 år og over, etter kjønn, alder og utdanningsnivå. Absolutte tall og prosent (F) I Østfold, Buskerud og Vestfold er andelen personer med grunnskole som høyeste utdanningsnivå bare unntaksvis under 20 prosent i alderskohortene mellom 20 og 66 år. Andelene er gjennomgående høyere i Østfold enn i Buskerud og Vestfold. Både i Østfold, Buskerud og Vestfold er andelen med kun grunnskole gjennomgående høyest i alderskohorten 20-24 år. Her har andelen dessuten økt i alle tre fylkene i perioden 2000-2012, bortsett fra i Buskerud og Vestfold fra 2010 til 2012. For denne kohorten gjelder ungdomsrett til 31

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 videregående opplæring fram til fylte 25 år, men 27-37 prosent av kohorten i de tre fylkene har ennå ikke benyttet seg av denne retten. Andelen personer med kun grunnskole er noe lavere i alderskohorten 25-29 år, men også her er andelen klart økende i alle tre fylkene fra 2000 til 2012. I alle tre fylkene synker andelen i kohortene 30-39, 40-49 og 60-66 år, mens andelen er relativt stabil i kohorten 50-59 år. I offentlig sektor i Norge hadde om lag 53 prosent av de ansatte høyere utdanning i 2010, mens andelen i privat sektor var om lag 25 prosent. I Vestfold var utdanningsnivået lavere enn det nasjonale nivået både i privat og offentlig sektor. Andel av arbeidsplasser med høyere utdanning i privat og offentlig sektor 2000-2010 60 50 40 30 Vestfold andel offentlig Norge andel offentlig Vestfold andel privat Norge andel privat 20 10 0 Kilde: Telemarksforsking (2011:20) I offentlig sektor i Norge hadde om lag 53 prosent av de ansatte høyere utdanning i 2010. Det var spesielt i staten at utdanningsnivået var høyt. I privat sektor var andelen med høyere utdanning om lag 25 prosent. Utdanningsnivået har økt jevnt, både i privat og offentlig sektor siden 2000. I Vestfold var utdanningsnivået lavere enn det nasjonale nivået, både i privat og offentlig sektor. Nivået i offentlig sektor var bare litt under nivået på landsbasis, men har utviklet seg svakere relativt til resten av landet. Nivået for utdanning i privat sektor var klart under nivået på landsbasis (Telemarksforsking 2011:20). 32

304 277 230 208 193 185 128 121 51 30 29 28 17 9 Utdanningsnivå i næringslivet i kommunene i Vestfold 2010. Horten 26,0 Nøtterøy Sandefjord Tønsberg Andebu Tjøme Larvik Holmestrand Svelvik Sande Re Stokke Lardal Hof 22,9 21,2 20,8 20,6 18,3 15,0 14,9 13,1 13,0 12,6 12,2 11,1 10,5 0 5 10 15 20 25 30 Fotnote: Rangeringsnummer blant de 430 kommune i landet til venstre. Kilde: Telemarksforsking (2011:21) Horten hadde i 2010 det klart høyeste utdanningsnivået i næringslivet av kommunene i Vestfold. I alt 26 prosent av arbeidsplassene i næringslivet i Horten er arbeidstakere med høyere utdanning. Dette plasserer Horten blant de ti kommunene i landet med høyest kompetansenivå. Nøtterøy, Sandefjord, Tønsberg og Andebu var også blant de 50 kommunene i landet med høyest kompetansenivå i næringslivet. Stokke, Lardal og Hof er eneste kommuner hvor kompetansenivået i næringslivet er under middels (Telemarksforsking 2011:21). Arbeidsreiser og pendling Pendling defineres ofte som grensekryssende arbeidsreiser, som oftest over en kommunegrense eller en fylkesgrense. Begrepet avhenger derfor av kommune- og fylkesstruktur, og i hvilken grad disse grensene deler eller sammenføyer definert bo- og arbeidsmarkedsregioner. Vestfold har høy og økende netto utpendling, og pendlingen er i større grad enn for andre Oslofjord-fylker knyttet til menns arbeidsreiser og da særlig menns utpendling. Tønsberg er fortsatt fylkets eneste kommune med netto innpendling, men nivået er avtakende på grunn av økende utpendling blant mannlige sysselsatte. Netto utpendling fra Larvik er økende, og i noe høyere grad menns utpendling enn ellers i Vestfold. 33

Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 03333: Sysselsatte per 4. kvartal, etter bosted, arbeidssted, inn- og utpendling og kjønn (K) I fjerde kvartal 2012 pendlet 19 455 kvinner og menn ut av Vestfold til arbeid i et annet fylke. Siden innpendlingen også økte noe, holdt netto innpendling seg relativt stabilt på -11 858 personer i 2012. Blant de seks Oslofjord-fylkene er det fortsatt Akershus som i størst grad er avhengig av et arbeidsmarked utenfor sine grenser, uttrykt ved stor netto utpendling i perioden 2005-2012. I alle fylkene er det fortsatt menn som sto for de største pendlerstrømmene, bortsett fra i Akershus som har tilnærmet kjønnsbalanse blant pendlerne. Oslos høye netto innpendlingstall er i hovedsak svekket gjennom hele perioden, og særlig for kvinner. Både i Østfold og Vestfold har netto utpendling blant menn økt noe fra 2005 til 2012. 34

Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 03333: Sysselsatte per 4. kvartal, etter bosted, arbeidssted, inn- og utpendling og kjønn (K) Blant fylkets fem største kommuner, skiller Tønsberg seg ut som den eneste med betydelig netto innpendling gjennom hele perioden 2005-2012. Mens netto innpendling blant kvinner har vært svakt stigende gjennom perioden, har økende utpendling ført klart til betydelig reduksjon i netto innpendling blant menn. Fra 2010 til 2011 økte antallet mannlige utpendlere fra Tønsberg med mer enn 400 personer. Nøtterøy og Larvik har fortsatt størst netto utpendling. Mens netto utpendling for Nøtterøy er noe svekket for både menn og kvinner, har situasjonen utviklet seg motsatt for Larvik. Fra 2005 økte antallet mannlige utpendlere fra Larvik med 600, mens antallet kvinnelige utpendlere økte med nær 500. Sandefjord hadde i denne perioden nær balanse mellom inn- og utpendling, både for kvinner og menn. Utdanning Videregående opplæring I alle seks Oslofjord-fylkene gjennomførte om lag 70 prosent av elevene i årskullene mellom 1997 og 2007 videregående opplæring på normer tid. Fullføringsandelen var i studieforberedende program var jevnt over stigende alle Oslofjordfylker unntatt Østfold, men fortsatt var andelen mer enn dobbelt så høy i studieforberedende program som i yrkesfaglige program. I yrkesfaglige program var fullføringsandelen økende i Oslo og Akershus, fallende i Østfold og Buskerud, og til dels fallende i Vestfold. 35

Elevenes egne preferanser ved valg av utdanningsprogram ved oppstart på videregående opplæring gir indikasjoner på formålet med utdanningen. Valg av program for elever VG1 i 2010 Studieforb Yrkesfaglig Østfold 41,5 % 58,5 % Akershus 51,5 % 48,5 % Oslo 65,6 % 34,4 % Buskerud 49,1 % 50,9 % Vestfold 49,0 % 51,0 % Telemark 46,6 % 53,4 % Kilde: Statistisk sentralbyrå Blant Oslofjord-fylkene var søkningen til studieforberedende utdanningsprogram i 2010 klart høyest i Oslo, mens Akershus, Buskerud og Vestfold var omtrent på linje, mens andelen var klart lavest i Østfold. Gjennomstrømningen i videregående opplæring måles gjerne ved den andel elever av et årskull som har fullført opplæringsprogrammet innen fem år etter påbegynt grunnkurs. Ny GIV er et tre-årig prosjekt i regi av Kunnskapsdepartementet, med formål om å etablere et varig samarbeid mellom stat, fylkeskommuner og kommuner for å bedre elevenes forutsetninger for å fullføre og bestå videregående opplæring. Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 05139: Gjennomstrømning i videregående opplæring, etter kjønn, studieretning og fullføringsgrad (F). 36

Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 05139: Gjennomstrømning i videregående opplæring, etter kjønn, studieretning og fullføringsgrad (F). Gjennomføringsgraden i videregående opplæring, basert på normert tid, viser få vedvarende utviklingstrekk i Oslofjord-fylkene for årskullene fra 1997 til 2007. Fortsatt er gjennomføringsgraden nær dobbelt så høy i studieforberedende program som i yrkesfaglige program. På studieforberedende program gjennomfører ytterligere 5-10 % av elevene innenfor 5 år etter skolestart, men tilsvarende andel for yrkesfaglige program er 15-20 %. For studieforberedende program hadde Vestfold en utviklingsprofil nær Buskerud og Telemark, mens Vestfold for yrkesfaglige program jevnt over har hatt en høyere gjennomføringsgrad enn de andre Oslofjord-fylkene. Nasjonale tall for 2005-kullet viser at 98 prosent av elever med 55 grunnskolepoeng eller mer, gjennomfører videregående opplæring innen fem år. For elever med færre enn 25 grunnskolepoeng, gjennomfører 8 prosent av elevene innen fem år. Sammenhengen mellom grunnskolepoeng og fullføringsgrad er svært sterk også når det kontrolleres for kjønn og program (Statistisk sentralbyrå 2010). Statistisk sentralbyrå har også påvist sterk sammenheng mellom fullført videregående opplæring og stabil tilhørighet til arbeidsmarkedet (St.meld. 44 [2008-09]:13-15). 37

Standpunktkarakter i norsk hovedmål er her valgt som et mål på læringsutbytte og resultater, som et fellesfag på tvers av utdanningsprogram. Standpunktkarakter i norsk hovedmål i videregående opplæring offentlig og privat, etter region, program og tid. Gjennomsnitt. 2008-2009 2009-2010 Program Karakter Karakter Østfold Studieforb 3,6 3,5 Yrkesfaglig 3,2 3,3 Akershus Studieforb 3,7 3,7 Yrkesfaglig 3,4 3,4 Oslo Studieforb 3,9 3,8 Yrkesfaglig 3,5 3,5 Buskerud Studieforb 3,7 3,8 Yrkesfaglig 3,2 3,3 Vestfold Studieforb 3,6 3,6 Yrkesfaglig 3,4 3,4 Telemark Studieforb 3,7 3,8 Yrkesfaglig 3,3 3,4 Kilde: Utdanningsdirektoratet, Skoleporten. Videregående opplæring. Standpunkt fellesfag. Norsk hovedmål. Bearbeidet. Gjennomsnittlig standpunktkarakter i norsk hovedmål er for alle seks Oslofjord-fylker høyere på studieforberedende program enn på yrkesfaglige program. Oslo har høyest karakternivå for begge utdanningsprogram, mens de øvrige fylkenes nivå varierer etter program. På studieforberedende program inntok både Buskerud, Telemark og Akershus et høyere nivå enn Vestfold, mens Vestfold, Akershus og Telemark inntok karakternivået nær etter Oslo for yrkesfaglige program. Tilbudene i fag- og yrkesopplæringen styres i stor grad av elevenes ønsker, slik at det oppstår avvik mellom disse ønskene, antall læreplasser og arbeidskraftbehovet. Utfordringen for fag- og yrkesopplæringen er å sikre søkning til de fag som har stor etterspørsel etter arbeidskraft. Nå gjelder dette malerfaget, blikkenslagerfaget og deler av restaurant- og matfaget. For frisørfaget, IKT-faget og enkelte andre fag, varierer etterspørselen forholdsvis mye. 38

Voksenopplæring Personer eldre enn 25 år har rett til å fullføre videregående opplæring, hvis de ikke har fullført en slik opplæring tidligere. Rett til voksenopplæring ble innført i 2000, og utvidet fra 2008. I alle Oslofjord-fylkene bortsett fra Oslo har antallet voksne i videregående opplæring falt i perioden 2009-2011. Kilde: Vox, Statistikkbanken. Videregående opplæring: Alle deltakere, fordelt på bostedsfylke og utdanningsprogram. I alle Oslofjord-fylkene bortsett fra Oslo har antallet voksne i videregående opplæring falt i perioden 2009-2011. Klart størst er reduksjonen i Østfold, mens reduksjonen har vært forholdvis minst i Vestfold. I alt deltok 957 voksne i videregående opplæring i Vestfold i 2011, mot 1 086 voksen i 2009. Antallet voksne i videregående opplæring kan sammenholdes med den høye andelen personer 20-66 år med grunnskole som høyeste utdanning i disse fylkene (se avsnittet om arbeidsstyrkens generell kompetansenivå). Høyere utdanning Høgskolen i Vestfold (HiVe) hadde størst vekst i antall studenter med avlagte studiepoeng blant statlige høgskoler i Oslofjord-fylkene fra 2005 til 2010, med hadde en mer beskjeden vekst fra 2010 til 2011 Høgskolene i Buskerud og Vestfold slås sammen til Høgskolen i Buskerud og Vestfold fra 1. januar 2014. En samarbeidsallianse er etablert mellom Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås og de statlige høgskolene i Østfold, Buskerud og Vestfold (Oslofjordalliansen). 39

1) Før 1.8.2011: Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Akershus Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell: 08945: StatRes. Universiteter og høgskoler. Resultater. Studiepoeng og avlagte grader, etter lærested. Kalenderåret HiVe har klart størst vekst i antall studenter med avlagte studiepoeng fra 2005 til 2010 blant de seks statlige høgskolene i Oslofjord-fylkene. Høgskolen hadde i denne perioden passert høgskolene i Buskerud og Akershus i størrelse, målt etter avlagte studiepoeng. Høsten 2007 ble Oslofjordalliansen (OFA) stiftet av Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) på Ås og de statlige høgskolene i Østfold, Buskerud og Vestfold. Alliansen er et utdannings- og forskningssamarbeid som har til formål å styrke studentrekruttering, forskning og kunnskapsbasert innovasjon. I juni 2009 vedtok styrene for de statlige høgskolene i Østfold, Buskerud og Vestfold å sette i gang en utredning av mulighetene for et forpliktende samarbeid og en eventuell fusjon av de tre høgskolene. Fra 2012 ble arbeidet videreført med sikte på fusjon mellom høgskolene i Buskerud og Vestfold, som blir én institusjon fra 1. januar 2014. Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV) blir landets største statlige høgskole, nest etter Høgskolen i Oslo og Akershus. Høgskolen får mer enn 8 000 studenter og i underkant av 800 ansatte fordelt på de fire studiestedene Drammen, Horten, Kongsberg og Ringerike. 40

Befolkningens generelle utdanningsnivå Nest etter Oslo og Akershus har Vestfold høyest utdanningsnivå blant Oslofjord-fylkene. 1) Lang universitets- og høgskoleutdanning = mer enn fire år (hovedfag, master, forskerutdanning) 2) Tallene for grunnskolenivå omfatter også 16-, 17- og 18-åringer, som ennå har ikke avsluttet videregående opplæring etter normert utdanningsløp. Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 09429: Personer 16 år og over, etter kjønn og utdanningsnivå. Absolutte tall og prosent (K). Alle Oslofjord-fylkene kan siden 2000 vise til en betydelig vekst i andelen personer 16 år og eldre med høyere utdanning (kort og lang). I Oslo og Akershus var andelen høyt utdannede personer i 2012 henholdsvis 43,4 og 33,3 %. Blant de øvrige Oslofjord-fylkene hadde Vestfold det høyeste utdanningsnivået i 2012, med en andel på 26,1 % høyt utdannede personer. Vestfold har befestet sin posisjon i forhold til de tre øvrige Oslofjord-fylkene i løpet av perioden, og er nærmere Akershus i 2012 enn i 2000. For de fleste Oslofjord-fylkene er det de kortere, mer yrkesrettede, høyere utdanningene som øker sin andel mest. Dette gjelder ikke for Oslo, hvor det er størst vekst i andelen lang høy utdanning. 41

Utdanningsnivået varierer mye blant Vestfold-kommunene, men nivået er høyest i Tønsberg, Nøtterøy og Tjøme. 1) Lang universitets- og høgskoleutdanning = mer enn fire år (hovedfag, master, forskerutdanning) 2) Tallene for grunnskolenivå omfatter også 16-, 17- og 18-åringer, som ennå har ikke avsluttet videregående opplæring etter normert utdanningsløp. Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 09429: Personer 16 år og over, etter kjønn og utdanningsnivå. Absolutte tall og prosent (K) Utdanningsnivået varierer mye blant Vestfolds kommuner. Blant fylkets fem største kommuner Sandefjord, Larvik, Tønsberg, Horten og Nøtterøy, er det de tre sistnevnte som skiller seg ut. I 2012 var andelen med høyere utdanning størst på Nøtterøy (32,8 %), mens andelen var lavest i Sandefjord og Larvik (henholdsvis 25,0 og 23,4 %). Blant fylkets øvrige kommuner var andelen høyest på Tjøme (28,0 %) og lavest i Lardal og Andebu (henholdsvis 17,03 og 16,3 %). For alle Vestfold-kommuner er det de kortere, mer yrkesrettede, høyere utdanningene som øker sin andel mest. 42

Andel personer med høyere utdanning av befolkningen i Europa 25-64 år. Kilde: Nordregio (2010:82). Utdanningsnivået i Østfold, Buskerud, Vestfold og Telemark er høyere enn i de fleste av de europeiske regioner som har ett eller flere universitet. 43

Forskning, utvikling og innovasjon Forskningsmiljøer FoU-aktivitetene i Vestfold er i stor grad knyttet til næringslivssektoren. Forskning i Vestfold er konsentrert om teknisk-naturvitenskapelige fagområder i næringsklyngene Micro- and Nanotechnology og Clear Water Norway Vannklyngen, og i et antall bedriftsmiljøer, der Jotun AS og FFI Horten er størst. Forskning i universitets- og høgskolesektoren har i Vestfold vært begrenset til Høgskolen i Vestfold. Høgskolen har utviklet seg sterkt de siste tiårene, og tilbyr når flere doktorgradsutdanninger (Ph.D). Vestfold har ingen rene forskningsinstitutter. FoU-aktiviteter Oslo og Akershus stor nær halvparten av landets FoU-innsats i 2011, der næringslivet var dominerende aktør i Akershus, mens universitets- og høgskolesektoren var viktigste aktør i Oslo. Vestfold hadde den sterkeste veksten i FoU-utgifter fra 2001 til 2011, ikke bare blant Oslofjordfylkene, men også av fylkene nasjonalt. 1 Tallene for 2007 er korrigert i forhold til tidligere publiseringer, som følge av nye opplysninger fra viktige FoU-aktører i næringslivet. Kilde: Norges forskningsråd (2011:169 og 2013:211) Nær halvparten all landets FoU-innsats skjer i Oslo og Akershus. Også de to øvrige fylkene med lange universitetstradisjoner, Hordaland og Sør-Trøndelag, har betydelig FoU-aktivitet. Samlet står 44

disse fem fylkene for om lag 75 prosent av landets FoU-innsats. Norges forskningsråd har påvist økende sentralisering av landets FoU-innsats til Oslo og Akershus de siste fem årene. Av landets fylker var det Vestfold som hadde størst relativ vekst i FoU-utgifter i perioden 2001-2011, med en årlig realvekst på 4,5 prosent. Fylkets andel av landets samlede FoU-utgifter utgjør imidlertid fortsatt bare 2,5 prosent. Buskerud hadde i samme periode nullvekst i sine FoU-utgifter, mens Østfold hadde realnedgang (Norges forskningsråd 2013: 135, 166-167). Kilde: Norges forskningsråd (2013:211) Mens det var universitets- og høgskolesektoren som sto for den største delen av FoU-innsatsen i Oslo, sto næringslivet i 2011 for mer er enn halvparten av FoU-innsatsen i de øvrige fire Oslofjordfylkene. Andelen var særlig høy i Buskerud med 93 prosent, og i Vestfold med 81 prosent (Norges forskningsråd 2013:211). Finansiering Geografisk inndeling av Forskningsrådets støtte baserer seg på lokaliseringen til hovedkontraktspartner. Det kan gi et noe fortegnet bilde i store prosjekter hvor det er mange deltakere med ulik lokalisering. Forskningsrådets bevilgninger tilfaller i stor og økende grad fylkene med de eldste breddeuniversitetene. Buskerud og Vestfold er de fylkene som mottar minst av Forskningsrådets bevilgninger, sammenliknet med fylkenes andel av landets FoU-aktivitet. 45

Kilde: Norges forskningsråd (2013:154-168) Fra Forskningsrådet mottok Vestfold i 2012 i alt 32 mill. kroner, som utgjorde kun 0,5 prosent av rådets samlede bevilgninger. Vestfolds samlede FoU-utgifter utgjorde i 2011 samtidig 2,8 prosent av landets samlede FoU-utgifter (Norges forskningsråd 2013:145 og 166). Vestfold-deltakelse i Forskningsrådets prosjekter etter sektor og oppstartsår 2006-2010. 2006 2007 2008 2009 2010 UoH 4 5 3 2 Institutt 1 Næringsliv 4 1 4 13 14 Andre 1 1 2 8 6 5 18 18 Fotnote: Næringsliv omfatter også offentlig forvaltning og helseforetak Kilde: Norges forskningsråd (upublisert datasett) Veksten i Vestfolds engasjement var særlig FoU-aktivitetene i næringsliv og offentlig forvaltning. Næringslivet finansierte 66 prosent av FoU-aktiviteten i fylket i 2009 (42 prosent på landsbasis). Utenlandske kilder finansierte 12 prosent av FoU-utgiftene (8 prosent på landsbasis). Bare Østfold og Akershus hadde høyere andel fra utlandet (Norges forskningsråd 2011:169). Regionale forskningsfond ble etablert fra 2010, som resultat av Forvaltningsreformen. Vestfold fylkeskommune etablerte Oslofjordfondet sammen med Buskerud, Telemark og Østfold, med årlig 46

forvaltningskapital på 30 millioner kroner. Vestfold fylkeskommune er vertsfylke for fondet. Oslofjordfondets arbeid er i gang, og fylkeskommunen støtter sekretariatets arbeid. Programmet Virkemidler for regional FoU og innovasjon (VRI) ble etablert i 2008, og er Forskningsrådets særskilte satsing på forskning og innovasjon i norske regioner. VRI skal bidra til økt innovasjon og verdiskaping i regionalt næringsliv. VRI Vestfold søkte og fikk tildeling for ny periode 2011-2013. VRI-prosjektet består av et samhandlingsprosjekt og et forskerprosjekt. Sentrale satsingsområder i samhandlingsprosjektet er klyngene knyttet til Elektronikk og mikro-nanoteknologi, Maritim næring med olje og gassindustri, og vannrensing. Sysselsetting i kunnskapsintensiv virksomhet FoU-innsatsen per sysselsatt i Vestfolds næringsliv er på samme nivå som i Oslo, Buskerud og Telemark, men lavere enn i Akershus. Andelen FoU-personale med doktorgrad i næringslivet er lavere i Vestfold enn ellers i landet. Veksten i antall FoU-årsverk fra 1999 til 2009 var høyest i landet, nest etter Hedmark. Forskningsrådets indikatorrapport 2013 viste at FoU-innsatsen i næringslivet i Vestfold var på 34 000 kroner per sysselsatt i 2011, som er betydelig høyere enn i Østfold, men noe lavere enn i de øvrige Oslofjord-fylkene (27 000 på landsbasis). I Vestfold var det samme år ansatt 10 forskere/ faglig personale per 1 000 sysselsatte, som er på linje med Telemark, flere enn i Østfold og Buskerud, men lavere enn Akershus og særlig lavere enn Oslo. 47

Kilde: Norges forskningsråd (2013:151) Både antall forskere/faglig personale per 1 000 sysselsatte og andel forskere/faglig personale med doktorgrad var lav. Noe kan tilskrives næringslivets dominans i fylket, der andelen FoU-personale med doktorgrad var 10 prosent mot 40 prosent i høgskolesektoren. Andelen sysselsatte med lang høyere utdanning var 4,5 prosent i Vestfold (Norges forskningsråd 2011:169). 48

Kilde: Norges forskningsråd (2013:141) Andel Vestfold-bedrifter med innovasjonsaktivitet var på 27 prosent i 2010, mot 29 prosent i 2008. (landsnivå hhv 25 prosent og 27 prosent). De øvrige Oslofjord-fylkene hadde også nedgang i andel innovasjonsaktive bedrifter fra 2008 til 2010, og da med enda større utslag enn i Vestfold. I 2010 hadde Vestfold dermed den høyeste andelen innovasjonsaktive bedrifter blant Oslofjord-fylkene, nest etter Oslo (Norges forskningsråd 2013:141). I 2010 ble det utført 1 250 FoU-årsverk i Vestfold, mot 969 forskerårsverk i 2009. Utenom de fire fylkene med tradisjonelle breddeuniversitet, var det vare Akershus og Rogaland som hadde et høyere antall FoU-årsverk (Norges forskningsråd 2013:151). 49

Infrastruktur og kommunikasjon Vei Omfattende utbygging av E18 som firefelts motorvei gjennom fylket siden 1999, der siste parsell vil stå ferdig i 2016. Nye parseller delfinansieres i økende grad ved brukerbetaling. Stor utvidelse av fylkesveinettet, som følge av nedklassifisering av tidligere E18-parseller og fylkeskommunalt eieransvar for tidligere riksveier fra 2010. Stor utvidelse av gang- og sykkelveinettet, blant annet som følge av prosjektet Sykkelbyen Tønsberg/ Nøtterøy (1987-1998). Prosjektet Sykkelbyen Sandefjord fra 2006. Omfattende, brukerfinansiert veiprosjekt for å bedre trafikkavvikling og avlaste sentrum for biltrafikk i Tønsberg (Tønsbergpakken). Reisevaneundersøkelsene i 2005 og 2009 viste at bil fortsatt er det dominerende transportmiddel for personreiser i Vestfold. Kollektivandelen i Vestfold-byene varierte mellom 3 og 8 prosent (bussreiser). Trafikkutviklingen har gitt de største kapasitetsmessige utfordringene i og rundt byområdene Horten, Tønsberg, Sandefjord og Larvik Antall registrerte personskadeulykker er redusert fra 314 i 1990 til 211 ulykker i 2010. Antallet hardt skadde og drepte har vist samme tendens, og i 2010 ble målsettingen om ingen drepte i trafikken nådd for første gang. Utslippet av klimagasser i Vestfold økte med 8 prosent fra 1999 og 2010, og de tunge kjøretøyene sto for 40 prosent av dette utslippet. Veinettet utvides og oppgradering for å bedre framkommelighet, trafikksikkerhet og miljøbelastninger som følge av veitrafikk i Vestfold. Fra 1. januar 2010 overtok fylkeskommunen eierskapet for 517 km tidligere riksvei i Vestfold. Fylkeskommunen har etter dette ansvar for 1 218 km fylkesvei. Veinett kilometer 2010 Riksveier Andre veier I alt Østfold 924 2 765 3 689 Akershus 1 089 3 572 4 661 Oslo 209 1 104 1 313 Buskerud 1 181 2 930 4 111 Vestfold 664 2 028 2 692 Telemark 1 232 2 895 4 127 Kilde: Nordic Transportpolitical Network (2011:9) Veinettet av gang-, sykkel- og turstier har økt fra 22 km pr 10 000 innbygger i 2002, til 32 km pr 10 000 innbygger i 2009. Trafikkutviklingen på veinettet er et uttrykk for transportbrukernes vurdering av framkommelighet og sikkerhet. På E18 Vestfold ble det målt en vekst i årsdøgntrafikk på mer enn 20 % fra 2003 til 2012. Ved registreringspunktet Hanekleiv syd ble det i samme periode målt en trafikkvekst på 29 %. 50

1) Vassbonn brua fra 2012 (ny firefeltsvei E18) Kilde: Statens Vegvesen (2013): Trafikkregistreringer Statens vegvesen registrerer årsdøgntrafikk (ÅDT) og månedsdøgntrafikk kontinuerlig over faste tellepunkter i Vestfold. På trafikkregistreringspunktet E18 Hanekleiv syd ble det i perioden 2003-2012 målt en vekst i årsdøgntrafikk på 29 %, mot en vekst på 26 % på E18 Skoger lenger nord og en vekst på 20 % på E18 Solum/ Vassbonn lenger syd. På registreringspunktet Hanekleiv syd utgjorde tungtrafikk i 2012 en andel på 14,8 %, mens andelen var på 12,3 og 17,9 % ved henholdsvis Skoger og Vassbonn brua. Punktet E18 Skoger er fortsatt det registreringspunkt i Vestfold med høyest trafikkvolum, med 27 974 passeringer per årsdøgn i 2012. Til sammenlikning hadde punktet E18 Fusdal, rett syd for Asker sentrum, 62 785 passeringer per årsdøgn. På landsbasis har antallet persontransportreiser årlig økt med om lag 1,6 prosent de siste 20 år. De korte reisene utgjør over 90 prosent av samlet antall reiser. De lange reisene står derimot for om lag 30 prosent av transportarbeidet målt i antall kilometer. 51

Reisemåter i Vestfoldbyen. Antall personreiser fordelt på transportmiddel 2005. Kilde: SINTEF 2007:19 Reisevaneundersøkelsen i 2005 viste at hver person i Vestfoldbyen i gjennomsnitt foretok 3,41 turer pr dag. Hver tur var 9,9 km lang, og samlet 34 km. Antall reiser pr dag har vært stabilt over tid, men gjennomsnittslengden pr reise øker stadig (SINTEF 2007:15). 52

Transportmiddelfordeling på enkeltreiser i utvalgte Oslofjord-kommuner 2009 Antall intervju Antall reiser Til fots Sykkel MC/ moped Bilfører Bilpass Kollektivt Annet Drammen 796 2455 24 % 3 %.. 48 % 13 % 10 % 1 % 99 % Kongsberg 362 17071 24 % 10 % 1 % 44 % 16 % 5 %.. 100 % Øvre Eiker 225 682 17 % 4 % 1 % 63 % 10 % 5 %.. 100 % Nedre Eiker 302 965 18 % 4 % 1 % 59 % 12 % 7 %.. 101 % Lier 320 984 17 % 4 % 1 % 55 % 14 % 9 % 1 % 101 % Horten 499 1604 20 % 8 % 1 % 52 % 11 % 6 % 1 % 99 % Holmestrand 502 1498 18 % 3 % 1 % 60 % 13 % 5 % 1 % 101 % Tønsberg 797 2502 21 % 11 % 1 % 48 % 10 % 8 % 1 % 100 % Sandefjord 491 1699 17 % 8 % 1 % 57 % 14 % 3 % 1 % 101 % Larvik 499 1615 16 % 5 % 2 % 59 % 13 % 4 % 1 % 100 % Stokke 209 718 13 % 3 %.. 66 % 9 % 7 % 1 % 99 % Nøtterøy 426 1353 17 % 7 % 1 % 55 % 12 % 6 % 2 % 100 % Tjøme 87 265 17 % 2 % 1 % 56 % 17 % 7 %.. 100 % Porsgrunn 526 1673 17 % 7 %.. 57 % 13 % 5 %.. 99 % Skien 736 2472 18 % 5 % 2 % 56 % 14 % 4 % 1 % 100 % Siljan 46 163 13 % 11 %.. 59 % 13 % 4 %.. 100 % Bamble 206 646 16 % 2 % 1 % 58 % 16 % 5 % 1 % 99 % Kilde: TØI 2011. Reisevaneundersøkelsen fra 2009 viste at bruk av personbil (bilfører eller passasjer) fortsatt ble foretrukket av om lag 70 prosent av de reisende i de utvalgte Vestfold-kommunene. Mens kollektivandelen utgjorde 10 prosent i Drammen, varierte den mellom 8 prosent i Tønsberg og 3 prosent i Sandefjord. Kollektivtrafikkens andel av personreisene er omtrent uendret, men faktisk antall kollektivreisende er i vekst. Rollen som fotgjenger var den foretrukne reisemåten for 21 prosent i Tønsberg og 13 prosent i Stokke. Hver person reiste gjennomsnittlig 3,4 reiser per dag, og reiselengden var økende. Undersøkelsen viser også at ungdomsgruppene i mindre grad enn tidligere bruker sykkel som transportmiddel (TØI 2011). Sum Antall påstigninger på rutebussreiser i Vestfold 2000-2009. 1 000 passasjerer. Kilde: Vestviken Kollektivtrafikk AS 53

Antall passasjerer (påstigninger) på rutebussreiser i Vestfold økte fra 6,5 millioner i 2000 til om lag 8,6 millioner i 2009. Busstjenesten i Vestfold ble levert av Vestviken Kollektivtrafikk AS på oppdrag fra Vestfold fylkeskommune. Bussruteproduksjon i Vestfold 2000-2009. Millioner kilometer. Kilde: Vestviken Kollektivtrafikk AS Samlet produksjon av busstjenester i Vestfold økte fra 7,3 millioner kilometer i 2000 til om lag 9,3 millioner kilometer i 2009. Trafikksikkerhet ble gitt høy prioritet i Nasjonal transportplan 2002-2011. Planen formulerte blant annet en visjon om å avverge drepte eller varig skadde i trafikken («Nullvisjonen»). 54

Antall drepte og hardt skadde på fylkesveinettet i Vestfold 1990-2010 Antall drepte Hardt skadde 70 60 50 40 30 20 10 0 Kilde: Statens Vegvesen, Ulykkesregisteret Straks Antallet registrerte personskadeulykker på de nåværende fylkesveiene i Vestfold var i 1990 314, med 393 skadde og 14 drepte personer. Ti år senere hadde antallet registrerte ulykker økt til 320, med 426 skadde (59 hardt skadde) og 15 drepte personer. I 2010 ble det registrert 211 personskadeulykker, med 297 skadde (15 hardt skadde) og ingen drepte i disse ulykkene. Av de hardt skadde og drepte mellom 2000 og 2010 var 57 prosent av tilfellene knyttet til møte- og utforkjøringsulykker, mens 23 prosent av ulykkene involverte gående eller syklende. Miljøbelastning som følge av veitrafikk knyttes til støy (helseskadelig over 65 dba), utslipp av klimagasser (CO 2 og NOX), generering av svevestøv ved piggdekkbruk og bruk av veisalt i vintervedlikeholdet. I 1998 benyttet 70 prosent av de lette kjøretøyene piggdekk på vinterføre, mens andelen i 2000 ble redusert til 56 prosent. For tunge kjøretøyer ble andelen redusert fra 28 til 16 prosent i denne perioden (Statens vegvesen Region Sør). I 1990 ble om lag 58 km av fylkesveinettet på 157 km saltet. Totalt forbruk av salt var i 1990 ca. 900 tonn, som økte til 3433 tonn i 2000. I 2010 var forbruket av salt på det nye fylkesveinettet i Vestfold ca. 11 000 tonn (Statens vegvesen Region Sør). Drift og vedlikehold av veinettet ble fra slutten av 1980-tallet i økende grad fokusert på å oppnå trafikksikkerhetsgevinster, med innsats på ulykkesbelastede punkter og strekninger. I løpet av det siste tiåret erkjennes det nå allment at midler til drift og vedlikehold av veinettet har vært underprioritert. Dette har medført et økende vedlikeholdsetterslep. Klimaendringene har dessuten gitt nye utfordringer, idet økt risiko for ras, vindfall, flom, intensiv nedbør i form av regn og snø og økt nedbrytning av vei stiller større krav til både vedlikehold og forebyggende tiltak. Den økende 55

trafikkbelastningen har i tillegg ført til økt påkjenning for veikonstruksjonene (Statens vegvesen Region Sør). Jernbane Gjennomført, pågående og planlagt modernisering av Vestfoldbanen vil gi 62,4 km dobbeltspor innen 2017, som tilsvarer om lag halvparten av banens hovedspor i dag. Nøkkeltall for Vestfoldbanen fra Drammen til Eidanger pr januar 2011: o 138 km bane hovedspor o 25 km dobbeltspor (4 km Skoger ferdig 1995, 13 km Sande-Holm ferdig 2001, 8 km Barkåker- Tønsberg ferdig 2011) o 1 krysningsspor > 600 m (Nykirke, ferdig 2002) o 99 bruer o 16 tunneler o 121 planoverganger o 12 stasjoner Kilde: Jernbaneverket (2013) Utvikling i reisetid for persontog på Vestfoldbanen (Oslo- Skien) 1990-2008. Raskeste reise. År Reisetid 1990 2,49 timer 1995 2,33 timer 2000 2,42 timer 2005 2,33 timer 2008 2,42 timer Kilde: Jernbaneverket (2009:15) Moderniseringen av Vestfoldbanen ble påbegynt i 1993, og skal gi kortere reisetid, flere togavganger, færre forsinkelser og bedre sikkerhet. I Nasjonal transportplan 2010-2019 ble det planlagt bygging av tre parseller på Vestfoldbanen i følgende utbyggingsrekkefølge: 1. Holm Nykirke (14,1 km; 5,7 mrd kroner; oppstart 2010; ferdig 2016) 2. Farriseidet Porsgrunn (23,5 km; 5,3 mrd kroner; oppstart 2012; ferdig 2017?) Jernbaneverkets konseptvalgutredning og Nasjonal transportplan 2014 2023 vil avklare framdrift for arbeidet med de gjenstående parsellene Drammen - Skoger, Nykirke - Barkåker og Tønsberg Larvik. Når hele Vestfoldbanen er modernisert vil reisetiden mellom Tønsberg og Oslo være om lag 1 time, mot dagens 1,5 time. Plattform Vestfold ble etablert i 2007 som et partnerskapsbasert, jernbanepolitisk samarbeid mellom Vestfold og Telemark. Formålet med samarbeidet er å være pådriver for modernisering av Vestfoldbanen. En evaluering fra 2011 vurderte samarbeidet som i hovedsak vellykket, der Vestfoldsamfunnet har samlet seg om prioriteringer, og der samme budskap er kommunisert til nasjonale myndigheter (Vista Analyse 2011:34). 56

Havn Økende aktivitet ved raffineriet på Slagentangen bidro til at Tønsberg havn i 2009 var Oslofjordområdets største trafikkhavn, målt i omsatt godsmengde. Omsetningen over Larvik havn er også økende, men med en mer sammensatt godsmengde. Godsomsetning i Oslofjord-havnene 2002-2009, 1 000 tonn. 2002 2005 2009 2002- Ferger og ro-ro Container Samlet Ferger og ro-ro Container Samlet Ferger og ro-ro Container Samlet 2009 Samlet Halden Havnevesen - 299 677 297 125 714 294 91 876 29,4 % Moss Havnevesen KF - 198 1 030-266 1 162-241 334-67,6 % Oslo Havn KF 1 291 1 088 6 064 1 213 1 088 5 978 753 1 172 5 264-13,2 % Drammensreg IK Havn 106-1 275 102-3 159 64-2 285 79,2 % Tønsberg Havnevesen - - 9 201 - - 9 884 - - 10 761 17,0 % Sandefjord Havnevesen 529-914 298-298 243-243 -73,4 % Larvik Havn KF 296 248 1 407 455 449 1 744 521 622 1 572 11,7 % Grenland Havn IKS 257 287 9 439 560 308 9 805 251 167 7 957-15,7 % Kilde: Nordic Transportpolitical Network (2011:18-20) Tønsberg havn er Oslofjord-områdets største havn målt etter tonn godsmengde, og denne posisjonen er styrket fra 2002 til 2009. Aktiviteten er i stor grad knyttet til omsetning av petroleumsprodukter ved raffineriet på Slagentangen. Larvik havn er også en betydelig trafikk- og fergehavn i Oslofjord-området, mens Sandefjord havn først og fremst er en fergehavn. Det er imidlertid Drammen havn som har størst vekst i omsatt godsmengde fra 2002 til 2009. Lufthavn Etter sterk vekst i passasjertrafikk på Sandefjord Lufthavn Torp fra 1990 til 2000, har Moss lufthavn Rygge nå overtatt rollen som Oslofjord-fylkenes nest største lufthavn. Passasjerer etter lufthavn, trafikktype, trafikk og tid. 2009M06 2011M06 2009-2011 Oslo Gardermoen Passasjerflygning i rutetrafikk Innenlandske flygn 826 311 913 904 10,6 % Utenlandske flygn 822 972 942 010 14,5 % Passasjerflygning ikke i rutetrafikk Innenlandske flygn 720 2 642 266,9 % Utenlandske flygn 131 512 154 452 17,4 % Moss Rygge Passasjerflygning i rutetrafikk Innenlandske flygn 28 500 15 132-46,9 % Utenlandske flygn 17 817 151 099 748,1 % Passasjerflygning ikke i rutetrafikk Innenlandske flygn - - - Utenlandske flygn 1 342 459-65,8 % Sandefjord Torp Passasjerflygning i rutetrafikk Innenlandske flygn 31 515 31 221-0,9 % Utenlandske flygn 132 378 93 857-29,1 % Passasjerflygning ikke i rutetrafikk Innenlandske flygn 890 2-99,8 % Utenlandske flygn 9 346 8 015-14,2 % Skien Geitryggen Passasjerflygning i rutetrafikk Innenlandske flygn 3 613 4 365 20,8 % Utenlandske flygn - - - Passasjerflygning ikke i rutetrafikk Innenlandske flygn - - - Utenlandske flygn - - - Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 08507: Lufttransport. Passasjerer, etter lufthavn, trafikktype og innenlands-/utenlandsflygninger. Bearbeidet. 57

Moss lufthavn Rygge ble åpnet for sivil rutetrafikk fra høsten 2007, og målt etter passasjertrafikk fra juni 2006 til juni 2011er Rygge nå Oslofjord-fylkenes nest største lufthavn, etter Oslo lufthavn Gardermoen. Sandefjord lufthavn Torp har opprettholdt antallet passasjerer på innenriksflyvninger, men har hatt en reduksjon i antall passasjerer på utenriksflygninger som er større enn veksten for tilsvarende passasjergruppe på Rygge. Telekommunikasjon Grunnleggende bredbånd defineres som minimum 640 kbit/s nedstrøms og 128 kbit/s oppstrøms hastighet. Vestfold, Østfold, Akershus og Oslo har full dekning for grunnleggende bredbånd. For hastigheter fra 4 til 50 Mbit/s nedstrøms er dekningsgraden i Vestfold nest høyest etter Oslo, og fra 50 Mbit/s nedstrøms er dekningsgraden høyest i Vestfold. Bredbåndsdekningen varierer noe mellom Vestfold-kommune for trådbundet og mobilt bredbånd, og fra hastigheter 4 Mbit/s og høyere nedstrøms. Bredbåndsdekning per kommune/ region fordelt etter fylke per 30.06.2011 Dekning >640/128 kbit/s Dekning høyere kapasitet, alle teknologier 1) Total Trådbundet Radio Mobil >1/0,25 >4/0,5 >12/0,8 >25/1 >50/10 >50/50 >100/100 Horten 100 % 98 % 100 % 100 % 100 % 95 % 91 % 85 % Holmestrand 100 % 97 % 100 % 100 % 100 % 100 % 88 % 81 % Tønsberg 100 % 98 % 100 % 100 % 100 % 96 % 91 % 85 % Sandefjord 100 % 98 % 100 % 100 % 100 % 100 % 94 % 93 % Larvik 100 % 97 % 100 % 99 % 100 % 100 % 81 % 71 % Svelvik 100 % 98 % 100 % 100 % 100 % 97 % 84 % 72 % Sande 100 % 92 % 100 % 100 % 100 % 97 % 64 % 48 % Hof 100 % 92 % 100 % 100 % 100 % 100 % 50 % 19 % Re 100 % 92 % 100 % 98 % 100 % 100 % 53 % 37 % Andebu 100 % 94 % 100 % 88 % 100 % 100 % 58 % 39 % Stokke 100 % 94 % 100 % 95 % 100 % 100 % 64 % 52 % Nøtterøy 100 % 99 % 100 % 99 % 100 % 100 % 81 % 75 % Tjøme 100 % 96 % 100 % 99 % 100 % 100 % 47 % 37 % Lardal 100 % 80 % 100 % 80 % 100 % 100 % 39 % 15 % Vestfold 100,0 % 96,9 % 100,0 % 98,9 % 100 % 98 % 82 % 75 % 43 % 42 % 36 % Østfold 100,0 % 95,0 % 100,0 % 99,2 % 100 % 99 % 79 % 65 % 40 % 18 % 14 % Akershus 100,0 % 97,0 % 100,0 % 99,3 % 100 % 98 % 83 % 73 % 38 % 9 % 5 % Oslo 100,0 % 99,3 % 100,0 % 100,0 % 100 % 100 % 97 % 95 % 77 % 18 % 11 % Buskerud 99,8 % 96,2 % 99,4 % 97,8 % 99 % 92 % 78 % 60 % 52 % 36 % 32 % Telemark 99,6 % 93,5 % 98,8 % 95,4 % 98 % 93 % 80 % 70 % 37 % 37 % 34 % 1) Båndbredde Mbit/s nedstrøm/oppstrøm Kilde: Nexia (2011) Bortsett fra Buskerud og Telemark, har alle Oslofjord-fylkene nå full dekning av grunnleggende bredbåndstjenester. Vestfold har noe lavere dekning for trådbundet og mobilt bredbånd enn Oslo og Akershus. For hastigheter mellom 4 og 50 Mbit/s nedstrøms er det i hovedsak bare Oslo som har høyere dekningsgrad, mens Vestfold har høyest dekningsgrad av alle Oslofjord-fylkene for hastigheter fra 50 Mbit/s og høyere nedstrøms. 58

Dekningsgraden varierer noe mellom Vestfold-kommunene, der dekningen for både trådbundet og mobilt bredbånd er 80 prosent i Lardal. Det er også stor variasjon blant kommunene når det gjelder bredbåndshastigheter fra 12 Mbit/s nedstrøms og høyere. For hastighet 25 Mbit/s nedstrøms varierer dekningsgraden fra 93 prosent i Sandefjord til 15 prosent i Lardal. 59