Praktisk lønnsforhandlingsarbeid og streikeforberedelser (Konfliktberedskapsarbeid => Streikeforberedelser ) Albert Bolstad, Tidl. forhandlingsleder Dnlf, Diakonshjemmet sykehus.
Disp. Bakgrunn Ulike lokale forhold Hva er viktigst for god resultat? Hvordan forberede seg til lokale forhandlinger? Hva kan vi lære av hverandre når det gjelder forhandlingstaktikk og eventuelle triks? Er det lurt å være superlur? Hvorfor streik og planlegge for streik?
Bakgrunn fra lokale og sentrale forhandlinger Viktige tema for legene; Faste stillinger Vaktfritak ved i siste trimester, Kalenderplaner, arbeidsplaner, kollektivt vern Vilkår for leger i vitenskapelige stillinger Pensjon Lønn Lønn og tekst i sammenheng.
Gode forberedelser er kanskje viktigere enn selve forhandlingene Oppgave/ summing: Hvilke forberedelser gjør dere før lokale forhandlinger?
Eksempel på opptakt frem til første forhandlingsdag Sentrale kurs og møter, Soria Moria, Tariffkurs på Danskebåten Samtale med tidligere deltakere i forhandlinger Møte med lokaletillitsvalgte ved sykehuset Enighet om forhandlingsdelegasjon, dvs. «Hvem har tid og mulighet til å delta i årets forhandlinger?» Enighet om viktigste prioriteringer Sonderingsmøte (forberedende møte) med arbeidsgiver ( formelt sett ikke forhandlinger, mm Nytt møte med de som skal delta forhandlingene fra legen Et siste formøte like før forhandlingstart.
Hva er viktig for arbeidsgiver Hvem møter vi i forhandlingene? Hva er viktig for de som deltar motsatt side? Hvem vil lede motpartens forhandlinger? Historikk, sterke og svake sider? Interessemotsetninger hos motparten?
Møte før forhandling Hvem deltar inne Hvem sitter på bakrommet Rollefordeling inne i forhandlingene Oppgavefordeling på bakrommet Kontaktperson i legeforeningen sentralt, tlf. og e-post
Siste møte forhandlingsdelegasjonen Hvor skal vi starte? Kampen om rekkefølge og agenda Ramme betingelser, hva er mulig å oppnå? Siste rollefordeling. Hvem observerer motparten? Hvem er mest utålmodig? Hvem tydeliggjør misnøye? Forhandlingsleder som en slags moderator og «good-cop», med autoritet.
Rammevilkår Sykehusets økonomi Sykehusets ønske om å være attraktiv arbeidsgiver Konkurranse om arbeidskraft Helse-Sør-øst har bevilget for gjennomsnittlig lønnsvekst på..., SSB forventer... Frontfagene... Men viktigst er sitasjonen her på sykehuset Innsparinger er nødvendig, men dyrt å miste de beste legene.
Hva kan vi lære av hverandre når det gjelder forhandlingstaktikk og eventuelle triks? Oppgave/summing: Hvor mange deltar? Rollefordeling avtalt på forhånd? Stygge triks fra arbeidsgiver? Egen taktikk og triks underveis?
Argumenter for bedre lønn/ Rimelighetsbetrakninger Omstilling og økte krav Stått på, veldig travelt på jobb og på vakt Produsert Lavt sykefravær Lojalitet Dyktige medarbeidere Forskingsinteresse og puplikajsoner Omdømme Sykehuset skal beholde de beste.
Forhandlingens gang Pauser Samtale på bakrommet Pep-talk Hva skjer Hvordan videre Hva mener legeforeningen sentralt
Rollefordeling inne i forhandlingen. Nyttig å være så mange som mulig Fra oss ofte: 1 forhandlingsleder, 1 fra yngere leger, 1 fra overlegene og 1 observatør ( jfr. opplæing ) Fra motparten ofte: 1 forhandlingsleder, 1 avdelingsleder, 1 med tenkinsk-økonomisk kompetanse, 1 fra HR under opplæring
Taktiske vurderinger underveis Start positivt, påpek det som er bra. Få frem nikk og ja hos motparten Vi er ikke presset på tid, vi er vant med lange vakter og har ingen andre planer for kvelden Fint om motparten kommer med tilbud vi skal vurdere Rollen som dommerpanel med ros og ris, greit forsøk, fin innsats, men dessverre - ikke bra nok Konkurrasedyktige vilkår ( inkl. lønn), er et konkurransefortinn. Hvor mye er det mulig å oppnå i år? Hva koster det egentlig for arbeidsgiver? En god tekst, viktigere enn desimaler? Protokoll-tilførsel? Ensidig protokoll-tilførsel er ok!!!
Strategiske vurderinger underveis Hvor langt kan vi gå i å presse motparten Tenke langsiktig, fremfor å være superlur på kort sikt Tenke på neste års forhandlinger Grunnlag for fremtidens leger Grunnlag for fremtidig arbeidsliv Virkesykehus som forbilder for andre Noen år oppnår vi lite, noen år oppnår vi mer Redelighet er viktigere enn kortsiktig resultat Motparten skal ha forstått resultatet av hva vi blir enige om
Greit resultat kan være Vi var godt forberedt Vi hadde god styring gjennom prosessen Vi hadde psykisk overtak alle fall i siste del av forhandlingene Motparten ble presset, måtte snakke med sjefen, og måtte minne om faren for brudd Det vi oppnådde kan være en start på noe som også andre sykehus kan ha nytte av.
Del 2
Erfaringer fra streikeforberedelser Virke HUK området 2016 Diakonhjemmet Sykehus høsten «innsats til ingen nytte?»
Bakgrunn for brudd i forhandlinger og mekling Brudd i forhandlingene i 2016 for Akademikerne- og UNIO-forbundene Enighet med LO- og YS-forbundene Hovedspørsmålet i meklingen var hvordan pensjon skulle reguleres i tariffavtalen. Arbeidsgivers adgang til å etablere hybridordning Presiseringer når det gjelder kompensasjonsordninger for de som taper på evt omlegging til hybridordning Brudd i forhandlinger i 2016, mekling med streik som potensielt utfall
Streik: Hvem, hva, hvordan, hvor? Diakonhjemmet Sykehus: Tillitsvalgte og sykehusledelse med begrenset streikeerfaring Sykehuset Flere yrkesgrupper under Virke HUK området Fagforeningene sentralt har kompetanse og erfaring, men helt avhengig av lokalkunnskap for å planlegge streikeuttak Hva må gjøres, hva kan vente? Hvordan best håndtere situasjonen og forvalte informasjonen Streikende, andre ansatte, motparten, publikum
Prosessen fram mot mekling og streik Kurs i konfliktberedskapsarbeid 25. oktober Utsendelse av Questback til alle medlemmer om konfliktberedskapforberedelser 03. november frist 06. november Arbeid med uttak (1A) 08.-14. november. Liste uttak (1B) klar til å kunne bli brukt under mekling 17.-19.11 Oppstart av streik 21. november Møter i KBU, for tillitsvalgte og med sykehusledelsen
Lokalt konfliktberedskapsutvalg - KBU Bindeledd mellom de streikende, andre ansatte, arbeidsgiver og foreningene Kjenner lokale forhold ved arbeidsplassen Settes sammen av liten gruppe som skal koordinere planlegging og gjennomføring KBU må bestå av personer som kan tas ut i streik, eller er i posisjon til å bistå i stor grad
Arbeidsgiver Kommuniserte klart at de ikke ønsket konflikt Satt med sentral posisjon inn i meklingen Planla for daglige møter med alle avdelingsledere gjennom streiken Må håndtere driften på en forsvarlig måte Arbeidsgiversiden ønsker å definere og kontrollere følgene av streiken
Hensikten med streik og streikeforberedelser Sette makt bak kravene våre Legge press mot arbeidsgiver (skape ubehag, uforutsigbarhet og stress) Ubehaget hos arbeidsgiver må kanaliseres videre til de som sitter ved forhandlingsbordet Skape dynamikk i forhandlingene Gode forberedelser skaper troverdighet og kan bidra til god løsning slik at streik unngås
Suksessfaktorer Støtte sentralt Rimelig bred støtte fra våre medlemmer Støtte fra andre fagforeninger Solidaritets-streik Viktige prinsipper ( sette begrensinger på arbeidsgivers ubegrensede styringsrett om forhold som er viktige for oss) Dette dreier om prinsipper, ikke om penger Erobre og beholde mest mulig definisjonsmakt i prosessen, f.eks. - hva er streikebryteri, konfliktetikk (-kreft, barn, psykisk helse, - forsvarlighet;- ferieavvikling er jo ikke uforsvarlig)
Virkninger av streikeforberedelser/muligheten for streik Økt samhold mellom ulike forbund, ut over akademikerne Økt støtte og interesse blant våre medlemmer Arbeidsgiver blir mer opptatt av samarbeid
- Innsats til ingen nytte?
Streikevåpenet er viktig Kanskje det viktigste vi har Gode forberedelser kan hindre alvorlig konflikt Streikevåpenet kan bidra til bedre maktbalanse, bedre samarbeid og et bedre arbeidsliv
Forhandlinger kan være det morsomste ved å være hovedtillitsvalgt Forhandlinger er viktig, selv ved oppholdende strid Endelig er sitasjonen i prinsippet jevnbyrdig Vi tar sikte på psykologisk overtak Vi tar sikte på etisk overtak Vi tar sikte på seire, ofte små, men viktig skritt i riktig retning Et godt resultat er bra for begge parter
Lykke til!